LA-1998-412
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-12-10 |
| Publisert: | LA-1998-00412 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kristiansand byrett nr: 97-01870 - Agder lagmannsrett LA-1998-00412 M. |
| Parter: | Ankende part: A (v/Advokat Kjell Myrland). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (v/ Statsadvokat Kjell Boye). |
| Forfatter: | Førstelagmann Arne Christiansen, Ekstraord. lagdommer John Årseth, Kst. sorenskriver Rune Høgberg |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §60, Straffeprosessloven (1981) §436 |
Statsadvokaten i Agder har 3. november 1997 satt nederlandsk statsborger A under tiltale ved Kristiansand byrett for forbrytelse mot
"Straffeloven §162, første og tredje ledd 1. punktum, jf 5. ledd for ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, og overtredelsen gjelder et meget betydelig betydelig kvantum, eller medvirket til dette, jf. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30.06.78 og Helsedirektørens narkotikaliste, hvoretter bl.a. cannabis (hasjisj) skal regnes som narkotika.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
I perioden fredag 21. februar - fredag 11. april 1997, innførte han fra Nederland til Norge ca 173 kilo hasjisj eller en vesentlig del av dette kvantum, således:
1. Natt til fredag 21. februar 1997 over Svinesund, ca 40 kilo hasjisj.
2. Fredag 11. april 1997 ca kl. 22.45 med ferge fra Fredrikshavn til Kristiansand 132,6 kilo hasjis."
Det er i tiltalebeslutningen opplyst at tiltalen er uttatt etter Riksadvokatens ordre.
Kristiansand byrett avsa dom i saken 13. februar 1998 med slik domsslutning:
"A født xx.xx.1950 dømmes for:
En overtredelse av straffeloven §162, første og tredje ledd, 1. pkt., jfr. femte ledd til fengsel i 7 år og 6 måneder - syv år og - seks- måneder. Til fradrag i straffen kommer 309 dager for utholdt varetektsfengsel til og med i dag." Nærmere om sakens faktiske bakgrunn og tiltaltes personlige forhold fremgår av byrettens dom.
Tiltalte har påanket byrettens dom til Agder lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen under skyldspørsmålet og straffutmålingen. Ved lagmannsrettens beslutning 16. mars 1998 ble anken henvist til ankeforhandling. Ankeforhandling ble holdt i Kristiansand 7. - 10. desember 1998.
Lagretten er forelagt et spørsmålsskrift med ett hovedspørsmål og ett tilleggsspørsmål. Spørsmålskriftet er i samsvar med tiltalebeslutningen. Spørsmålsskriftet bygger på den forutsetningen at de to punkter i tiltalen utgjør ett fortsatt straffbart forhold. I tilleggsspørsmålet spørres om saken gjelder et meget betydelig kvantum, jfr. straffelovens §162 tredje ledd 1. punktum. Lagretten har besvart begge spørsmål med ja. Retten har lagt lagrettens kjennelse til grunn. Tiltalte blir etter dette å dømme etter tiltalen.
Lagmannsretten legger ved straffutmålingen i hovedsak til grunn det samme faktiske forhold som fremgår av byrettens dom, således at tiltalte ved to anledninger har innført hasjisj fra Nederland til Norge, første gang ca 40 kg og annen gang 132,6 kilo. Transporten har begge ganger foregått med lastebil, som var fylt opp med tomemballasje der hasjisjen var skjult. Tiltalte hadde oppgaven som kurer, og var ikke på annen måte involvert i opplegget, f.eks ved planlegging, salg, oppgjør for partiene m.v.
Det er ulike oppfatninger blant rettens medlemmer om hvilken straff som bør utmåles.
Rettens flertall - førstelagmann Christiansen, ekstraordinær lagdommer Årseth, konstituert sorenskriver Høgberg og lagrettemedlemmene Rostvåg og Håverstad, er kommet til at straffen bør settes til ubetinget fengsel i 7 år. Flertallet legger til grunn at tiltalte ikke har visst nøyaktig hvor store mengder hasjisj han fraktet. Under første tur så han imidlertid at mottagerne fjernet to kartonger fra lasten, og måtte på denne bakgrunn forstå at han i hvert fall ved den annen tur ville komme opp i et samlet kvantum som i lovens forstand er å anse som en meget betydelig mengde.
Tiltalte la straks alle kort på bordet da han ble pågrepet ved ilandkjøring fra danskefergen i Kristiansand ved den annen tur. Han forklarte seg da også om den første tur, som politiet ikke hadde kjennskap til fra før. Han har oppgitt hvem som var hans oppdragsgivere i Nederland, og etter pågripelsen gjennomførte han sammen med politiet den planlagte tur videre for at mottagerne av partiet kunne bli tatt. Hans tilståelse og medvirkning med sikte på ytterligere oppklaring av saken, skal godskrives ham i straffutmålingsmessig sammenheng. At politiet i Nederland ikke har reagert på på hans opplysninger og det, antagelig på grunn av misforståelse med hensyn til møtested, ikke lyktes å pågripe mottagerne av partiet fra den annen tur, medfører ikke at det kan ses bort fra tiltaltes medvirkning for å oppklare saken.
Tiltaltes motiv for å påta seg oppgaven med å frakte partiene til Norge synes å være sammensatt. Han har forklart at han hadde lånt 6.000 gylden av en av oppdragsgiverne i Nederland og at han noen tid etter ble stilt overfor valget mellom straks å tilbakebetale lånet eller å foreta den første kjøreturen til Norge. Han ble fortalt at det var "store gutter" som sto bak opplegget og at man visste hvordan man skulle få tak i tiltaltes den gang 10 år gamle datter. Tiltalte kunne ikke betale tilbake lånet, og på grunn av trusselen mot datteren utførte han kjøreturen. Han fikk en godtgjørelse for dette på 10.000 gylden, hvorav 6.000 gikk med til å dekke den tidligere gjeld. Noe senere ble han på ny oppsøkt av samme oppdragsgivere som fremsatte trusler som gjaldt både hans datter og hans samboers 3 år gamle sønn, for å få ham til å ta foreta en ny tur til Norge. Også denne gang var godtgjørelsen 10.000 gylden. I en viss formildende retning legges vekt på at tiltalte var utsatt for grove trusler som han oppfattet som alvorlig ment. I noen grad svekkes denne formildende omstendighet ved at også den betaling tiltalte skulle få, kan ha virket motiverende. Det samlede beløp på 20.000 gylden - hvilket svarer til ca 80.000 kroner - må ses i sammenheng med tiltaltes inntekter, som bestod av uføretrygd utbetalt med 16-1700 gylden pr. måned.
Tiltaltes helsetilstand er meget problematisk. Han har gjennomgått 4 ryggoperasjoner i Nederland på grunn av skiveprolaps, og er arbeidsufør på grunn av dette. Han har fått et tilbakefall etter pågripelsen, og har for en stor del vært sengeliggende det siste år. Han har gjennomført ankeforhandlingen i lagmannsretten liggende til sengs. Han har konstante smerter som må lindres med smertestillende midler. Han har etter pågripelsen videre pådratt seg hjerteproblemer med rytmeforstyrrelse og et mulig infarkt. Hjerteproblemene er nå under kontroll ved hjelp av medikamenter. Kirurgisk avdeling ved Vest-Agder sentralsykehus har foreløpig stilt saken i bero når det gjelder tiltaltes helseproblemer og uttalt at den beste løsning synes å være at tiltalte utredes i Nederland av de leger som kjenner tiltalte fra tidligere operasjoner der.
Personlige forhold, herunder tiltaltes helse, kan som utgangspunkt ikke tillegges vesentlig vekt ved utmålingen av straff i saker som den foreliggende. Flertallet finner imidlertid at slike inngripende og massive medisinske problemer det her er tale om må få en viss betydning for straffutmålingen. Avsoningen må for tiltalte fremstille seg vesentlig mer byrdefull enn for innsatte normalt og også i forhold til de fleste andre innsatte med medisinske problemer. Det legges i denne forbindelse til grunn at det vil ta lang tid før tiltaltes rygglidelse kan avhjelpes ved operativt inngrep.
Lagrettemedlem Furre kan i det vesentlige slutte seg til flertallets premisser, men er kommet til at de formildende omstendigheter, særlig tiltaltes helseproblemer, må tillegges større vekt enn hva flertallet er blitt stående ved. Hun mener at straffen bør settes til ubetinget fengsel i 6 år og 6 måneder.
Lagrettemedlem Flåt er kommet til at straffen bør settes til ubetinget fengsel i 7 år og 6 måneder slik byrettens dom går ut på. Hans oppfatning har særlig sin bakgrunn i at han mener at tiltaltes helseproblemer ikke kan tillegges stor vekt i formildende retning. Tiltaltes rygglidelser er den samme som rammer en rekke mennesker og som her til lands først kan behandles etter lang ventetid. At tiltalte er undergitt de samme lidelser som rammer også andre med de samme problemer, bør ikke ha noen nevneverdig innflytelse på straffens størrelse.
Den samlede rett bemerker at det gjøres fradrag for varetektsfengsel med 609 dager, jfr. straffelovens §60.
Erstatning for saksomkostninger er ikke påstått og den samlede rett er kommet til at slik erstatning ikke blir idømt, jfr. straffeprosesslovens §436 annet ledd.
Domsslutning:
A, født xx.xx.1950, dømmes for forbrytelse mot straffelovens §162 første ledd og tredje ledd 1. punktum jfr. femte ledd til en straff av fengsel i 7 - syv - år. I straffen fragår 609 dager for varetektsfengsel.