LA-1998-477
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-08-19 |
| Publisert: | LA-1998-00477 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sandefjord forhørsrett - Agder lagmannsrett LA-1998-00477 M |
| Parter: | Ankende part: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politifullm. Alf Martin Evensen). Ankemotpart: A (Forsvarer: Advokat Kjell Bjørn Hoffstad) |
| Forfatter: | Lagdommer Trude Sæbø, Lagdommer Tore-Jarl Christensen, Byrettsdommer Vibeke Bull-Hansen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §270, §166 |
Ved Sandefjord forhørsretts dom 4 mars 1998 ble A dømt til fengsel i 30 dager, som ble gjort betinget med en prøvetid på to år, for overtredelse av straffeloven §270 første ledd nr 1 jf annet ledd, og straffeloven §166 første ledd.
Tiltalen i saken lyder slik:
"1. Straffeloven §270 første ledd nr. 1, jf. annet ledd, for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å fremkalle, styrke eller utnytte en villfarelse, rettsstridig å ha forledet noen til en handling som voldte tap eller fare for tap for ham eller den han handlet for, eller medvirket til dette.
Ved, at han i perioden 10. juni - 1. desember 1996 i X i uberettiget vinnings hensikt innga egenerklæringer inneholdende uriktige opplysninger til X arbeidskontor, slik at han forledet ansatte ved arbeidskontoret til å anvise for utbetaling gjennom X trygdekontor, til seg i alt kr 50942,- mer enn han var berettiget til i arbeidsledighetstrygd, utbetalinger som voldte tap eller fare for tap for X trygdekontor.
II. Straffeloven §166 første ledd, for å ha avgitt falsk forklaring til noen offentlig myndighet i tilfellet hvor forklaringen var bestemt å avgi bevis, ved at han hver 14. dag i tidsrommet som nevnt i post I i X innga til X arbeidskontor, skriftlige egenerklæringer hvor han unnlot å opplyse om alle sine inntekter fra arbeidsforhold annetsteds, og dermed avga falsk forklaring for offentlig myndighet."
Ved domfellelsen ble det lagt til grunn at domfelte fikk utbetalt av arbeidskontoret kr 46522,- i arbeidsledighetstrygd, ikke kr 50942,- slik tiltalen lyder. For øvrig er dommen i samsvar med tiltalen. Om enkelthetene i saksforholdet for øvrig og domfeltes personlige forhold, vises til forhørsrettens dom.
Påtalemyndigheten har anket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder straffutmålingen, og er ved lagmannsrettens beslutning 27. mars 1998 henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset i Tønsberg 17. august 1998. Tiltalte møtte sammen med sin forsvarer og ga forklaring.
Påtalemyndigheten har anført at den utmålte straffen burde ha vært gjort ubetinget, hensett til Høyesteretts praksis på området. Forsvareren har anført at det i dette tilfelle samlet sett foreligger slike særlige grunner som etter denne praksis gir adgang til dom på samfunnstjeneste eller betinget fengsel.
Lagmannsretten er enig med påtalemyndigheten i at det i dette tilfelle må reageres med straff på ubetinget fengsel. Etter Høyesteretts praksis blir slik straff å anvende der det urettmessig tilegnede beløp overstiger omlag kr 30000,- og det ikke har gått meget lang tid fra forholdet ble avdekket til pådømmelse skjer eller foreligger særlig tungtveiende personlige hensyn, jf bl a Rt-1995-945.
I dette tilfelle ble forholdet avdekket primo desember 1996, og saken ble pådømt av forhørsretten 4. mars 1998. Nærværende dom avsies vel ett år og åtte måneder etter at forholdet ble avdekket. Lagmannsretten ser det slik at tidsforløpet i saken ikke er av en slik lengde som etter rettspraksis kan føre til unntak fra hovedregelen om ubetinget fengselsstraff. Heller ikke er det opplyst å foreligge slike tungtveiende personlige hensyn som kan komme i betraktning.
Ved utmålingen av den ubetingede fengselsstraffen tar lagmannsretten noe hensyn til at A - som tidligere er ustraffet - frivillig betalte beløpet tilbake og avga en uforbeholden tilståelse. Straffen finnes passende å burde settes til fengsel i 24 dager.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I forhørsrettens dom gjøres disse endringer:
1. Straffen settes til fengsel i 24 - tjuefire - dager.
2. Bestemmelsen om at fullbyrdelsen av straffen utsettes med en prøvetid på to år faller bort.