LA-1998-478
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-10-13 |
| Publisert: | LA-1998-00478 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Tønsberg byrett nr: 98-00112 - Agder lagmannsrett LA-1998-00478 M - Anke til Høyesterett forkastet, HR-1999-00016 A. |
| Parter: | Ankende part: Den offentlige påtalemyndighet (v/ Statsadvokat Paal Chr. Aartun). (Hjelpeaktor: Politiadjutant Ole Bjørn Sakrisvold). Motankepart: A (v/Advokat Anders Bahr). |
| Forfatter: | Førstelagmann Arne Christiansen, Byrettsdommer Knut Otterbech, Byrettsdommer Nils Henrik Johansen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §233, §229, §231, §232, §257, §49, §60, §62, Straffeprosessloven (1981) §348, §437, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har 22. januar 1998 satt A under tiltale ved Tønsberg byrett for overtredelse av
"I. Straffeloven §233, første og annet ledd for å lette eller skjule en anne forbrytelse eller unndra seg straffen for en sådan å ha forvoldt en annens død og det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter.
Grunnlaget for tiltalen er følgende forhold:
Søndag 25. mai 1997 en gang mellom ca kl 0430 og 0630 på soverommet i Bs leilighet på - - - skole i X, slo han B en rekke ganger i ansiktet og hodet med knyttede never. Deretter, mens hun lå på gulvet, tok han tak i håret hennes og dunket hodet i gulvet gjentatte ganger med stor kraft. Volden ble utøvet for å lette, skjule eller unndra seg straffen for tyveriforsøket beskrevet i post II, idet han ble oppdaget av B under utøvelsen av dette. B ble blant annet påført flere stor knusningsrifter i ansiktet, særlig omkring øynene, brudd i nesen, overkjeven og i venstre tinning, samt knusningslesjoner i pannelappene og begge øyehuletakene ble knust og øynene presset opp i skallehulen. Hun ble forlatt liggende i leiligheten og døde senere samme dag av forblødning og de påførte hodeskader.
II. Straffeloven §257, jf §49 for å ha forsøkt å bortta en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden.
Grunnlaget for tiltalen er følgende forhold:
Til tid og sted som nevnt i post I, tok han seg i tyvs hensikt inn i Bs leilighet gjennom et åpent vindu, men uten å bortta noe fra stedet idet han ble oppdaget av leilighetens innehaver og/eller fant ikke noe å stjele.
III. Legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jf §24, første ledd, for uten lovlig atkomst å ha vært i besittelse av eller brukt narkotika mv., jfr Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30 06 1978 og Helsedirektørens narkotikaliste, hvoretter bl.a. cannebisharpiks (hasjisj) og amfetamin skal regnes som narkotika.
Grunnlaget for tiltalen er følgende forhold:
I tiden januar - august 1997 bl.a. i X brukte han jevnlig hasjisj samt i tiden januar - 24. mai 1997 brukte han også amfetamin jevnlig."
Tønsberg byrett avsa 9. mars 1998 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1968, dømmes for 1 overtredelse av straffeloven §231 1. punktum, jf §232, 1 overtredelse av straffeloven §257, jf §49, 1 overtredelse av legemiddelloven §31 annet og fjerde ledd, jf §24 første ledd.
Straffelovens §62 første ledd er gitt anvendelse.
Forholdene er begått i perioden fra januar 1997 til august 1997.
Straffen settes til ubetinget fengsel i 9 - ni - år.
I straffen gjøres fradrag med 200 - tohundrede - dager for varetekt, jf straffelovens §60."
Nærmere om sakens faktiske bakgrunn og tiltaltes personlige forhold fremgår av dommen.
Byrettens dom er påanket både av statsadvokatene og tiltalte forsåvidt gjelder domfellelsen for forbrytelse mot straffelovens §231 1. punktum jf §232, det forhold som er omhandlet i tiltalebeslutningens post I. Ankene gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Domfeltes anke retter seg subsidiært mot straffutmålingen. Statsadvokatene mener tiltalte skulle vært dømt i samsvar med tiltalen for forbrytelse mot straffelovens §233 første og annet ledd. Tiltaltes anke går ut på at han bare kan dømmes etter straffelovens §229 3. straffalternativ. Ved lagmannsrettens beslutning 30. mars 1998 ble ankene henvist til ankeforhandling.
Lagretten er forelagt et spørsmålsskrift som svarer til tiltalens post I. Spørsmålsskriftet består av ett hovedspørsmål og ett tilleggsspørsmål. Tilleggsspørsmålet gjelder anvendelsen av §233 annet ledd 1. punktum, passusen om at tiltalte har forøvet drapet for å lette eller skjule eller unndra seg straffen for en annen forbrytelse. Lagretten har besvart begge spørsmålene med ja. Retten har lagt lagrettens kjennelse til grunn. Tiltalte blir etter dette å straffedømme i overensstemmelse med tiltalens post I.
Lagmannsretten skal utmåle en fellesstraff for det forhold tiltalte nå er funnet skyldig i og de forhold han er endelig domfelt for ved byrettens dom, jf straffeprosesslovens §348 første ledd.
Lagmannsretten legger følgende faktum til grunn for straffutmålingen når det gjelder det forhold som er innbrakt for lagmannsretten:
Tiltalte hadde lørdag 24. mai 1997 vært gjest i et bryllup som ble feiret på - - - hotell i Y. Under bryllupsfesten drakk han relativt store mengder alkohol og brukte også omkring 0,5 gram amfetamin. Han tok drosje sammen med et vennepar om natten frem til - - - i X der disse bodde. Klokken var da mellom 03.30 og 04.00 natt til 25. mai. Han fulgte med venneparet hjem, men forlot dem straks etter for å begi seg til fots hjemover. - - - skole ligger ca ett kvarters gange fra der venneparet bor. Han har antagelig kommet inn i Bs leilighet i skolen ved å klatre opp på taket på skolen og derfra gått gjennom et åpent arkvindu til Bs soverom, der hun lå og sov. Lagmannsretten legger til grunn at tiltalte gikk inn vinduet for å forsøke å få tak i penger. B våknet og skrek opp. Tiltalte kastet seg over henne og slo løs på henne med nevene og dunket hodet hennes i gulvet eller veggen slik som beskrevet i tiltalens post I. Det må antas at B etter noen tid mistet bevisstheten på grunn av den behandling hun var utsatt for. Hun var antagelig i live da tiltalte forlot leiligheten etter noen tid. Hun var alene i huset og var ikke i stand til å søke hjelp. Det antas at hun døde flere timer etter at tiltalte hadde forlatt huset. Lagmannsretten legger til grunn at tiltalte ble observert omkring kl 06.30 på vei bort fra området ved - - - skole. Tiltalte har forklart at han bare har glimtvise erindringer om det som har skjedd.
Lagmannsretten finner det unødvendig å ta stilling til om straffelovens §233 annet ledd kommer til anvendelse på grunn av særdeles skjerpende omstendigheter, jf annet alternativ i bestemmelsens annet ledd. Lagretten har svart ja på om drapet er skjedd for å skjule eller lette en annen forbrytelse, og det følger av dette at §233 annet ledd kommer til anvendelse etter bestemmelsens 1. punktum. Om anvendelsen av §233 annet ledd i et slikt tilfelle vises til Rt-1992-14.
Straffen finnes passende å kunne settes til fengsel i 12 år.
I skjerpende retning må det legges vesentlig vekt på at B ble utsatt for en vedvarende og smertefull mishandling. Mishandlingen må ha foregått over et ikke ubetydelig tidsrom. I tillegg til de skader som er nevnt i tiltalen ble hun påført utbredte blåmerker og flere hudavskrapninger for og baktil på kropp og lemmer. Det kan også nevnes at det er funnet en rift og slimhinneblødninger ved skjedeåpningen.
Volden må ha vært påført med stor kraft, bl.a. slik at fornærmedes øyne ble presset inn i øyehulene og taket i øynehulene ble gjennombrutt. B må ha vært påført store lidelser, ikke bare rent fysisk, men også ved den skrekk og angst som angrepet må ha utløst. Tiltaltes handlinger er særdeles alvorlige også ved at den er foretatt ved å trenge seg inn i en bolig nattestid mens vedkommende beboer lå og sov. B som var 155 ca høy og veide 50 kg, var et hjelpeløst bytte for tiltalte.
Det legges til grunn at tiltalte bare har utvist såkalt sannsynlighetsforsett, dvs. at han har innsett dødsfølgen som mer sannsynlig enn at B ville overleve, i hvert fall at han ville ha innsett dette i edru tilstand. Lagmannsretten antar videre at den skyld tiltalte har utvist må anses å ligge i det nedre område av forsettsbegrepet med hensyn til dødsfølgen, og at dette må få betydning for straffutmålingen. Det påpekes i denne forbindelse bl.a. at tiltalte ikke, slik det er mest typisk i drapssaker, har brukt kniv eller andre farlige redskaper. Forøvrig finnes det ikke å foreligge formildende omstendigheter av nevneverdig vekt.
I straffen fragår 417 dager for varetektsfengsel, jf straffelovens §60 første ledd.
Erstatning for saksomkostninger er ikke påstått og blir ikke idømt, jf straffeprosesslovens §437 tredje ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning :
A, født xx.xx.1968, dømmes for forbrytelse mot straffelovens §233 første og annet ledd, samt i medhold av straffeprosesslovens §348 første ledd for de forhold som er rettskraftig avgjort ved Tønsberg byretts dom 9. mars 1998, til en straff av fengsel i 12 - tolv - år. I straffen gjøres fradrag med 417 - firehundreogsytten - dager for varetektsfengsel.