LA-1998-552
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-10-01 |
| Publisert: | LA-1998-00552 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Mandal herredsrett nr: 98-00024 - Agder lagmannsrett LA-1998-00552. Anke til Høyesterett ikke tillatt fremmet, HR-1998-00607. |
| Parter: | Ankende part: A (v/Advokat Ellen Haugsrud). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (v/ Statsadvokat Kjell Boye). (Bistandsadvokat: Reidunn Dalsbro). |
| Forfatter: | Lagdommer Per Holtar Evensen formann, Ekstraord. lagdommer Håkon Børresen, Sorenskriver Tor Gjone. Med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, §228, §49, §52, §53, §54, §62, §63, Skadeserstatningsloven (1969) §3-5, Straffeprosessloven (1981) §321, §325 |
Statsadvokatene i Agder har 13. januar 1998 satt A, født xx.xx.1946, under tiltale ved Mandal herredsrett for overtredelse av
"I. Straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ, for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang, nemlig samleie, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Natt til søndag 19. november 1989 i en bolig i - - -veien i Mandal, slo han B gjentatte ganger i hodet, dunket henne mot sengekanten, tok kvelertak på henne og kastet henne rundt i sengen. Under voldsanvendelsen presset han sin penis inn i hennes vagina.
II. Straffeloven §228 første ledd, for å ha øvet vold mot en annens person eller på annen måte fornærmet ham på legeme, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
a. I mai 1996 på X, kastet han C overende slik at hun slo hodet mot veggen.
b. I juni 1996, på X, slo han igjen en dør som traff C i siden av kroppen og kastet henne deretter ned i en seng.
c. I juni 1996, på X, tok han tak rundt halsen på C og klemte til.
d. I august 1996, på X, kløp han C i siden av kroppen."
Det var i tiltalebeslutningen anført at straffeloven §62 første ledd fikk anvendelse og at krav om offentlig påtale var fremsatt av C. Nedleggelse av påstand om erstatning for økonomisk tap og oppreisning til B i medhold av skadeserstatningslovens §3-5 ble bebudet.
Mandal herredsrett avsa 16. mars 1998 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.46- - - -, dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ og straffeloven §228 første ledd til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder, hvorav 9 - ni - måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år, jf. straffeloven §52, §53 og §54.
Han frifinnes for tiltalens pkt. II litra a, b og d.
2. A dømmes til å betale til B kr 60000,- - kronersekstitusen 00/100-, i oppreisning og kr 675,- - kronersekshundreogsyttifem 00/100-, til dekning av økonomiske utgifter.
Oppfyllelsesfristen er 14 - fjorten - dager."
A har påanket herredsrettens dom til Agder lagmannsrett. Anken gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet etter de tiltaleposter A ble domfelt for i herredsretten, samt straff- og erstatningsutmålingen.
As bevisanke vedrørende forholdet omhandlet i tiltalebeslutningens post I er i medhold av straffeprosesslovens §325 og §321 tredje ledd henvist til ankeforhandling ved lagmannsrettens beslutning av 8. april 1998, mens As bevisanke vedrørende post II c samtidig ble nektet fremmet i medhold av straffeprosesslovens §321 annet ledd 1. punktum. Anken over erstatningsutmålingen ble tillatt fremmet. For lagmannsretten har statsadvokatene i Agder den 28. april 1998 satt A under tiltale for overtredelse av
"Straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ, for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang, nemlig samleie, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgede forhold eller medvirkning til dette:
Natt til søndag 9. november 1989 i en bolig i - - -veien i Mandal, slo han B gjentatte ganger i hodet, dunket henne mot sengekanten, tok kvelertak på henne og kastet henne rundt i senga. Under voldsanvendelsen presset han sin penis inn i hennes vagina."
Også i denne tiltalebeslutning som for øvrig er identisk med post I i tiltalebeslutningen av 13. januar 1998, er det bebudet nedleggelse av påstand om erstatning for økonomisk tap og oppreisning til B i medhold av skadeserstatningslovens §3-5.
A er født xx.xx.1946, er samboende og har ingen å forsørge. Han bor - - -. A som er utdannet rørlegger, men måtte oppgi dette arbeid på grunn av ryggplager, har opp gjennom årene arbeidet innenfor hotell- og restaurantnæringen, og han har i noen tid hatt eget cateringfirma sammen med andre. Gjennom de senere år har A utdannet seg til sosionom, og han var senest i arbeid som sådan ved sykehus. Dette arbeidsforhold er nå avsluttet, og A går for tiden sykemeldt. Han oppebærer sykepenger med ca kr 17500,- brutto pr. måned. Noen formue har han ikke. under sitt før nevnte sykehusarbeid hadde A flere tillitsverv, og han har i ettertid tatt tilleggsutdannelse i helse- og sosialadministrasjon. A er ikke tidligere straffedømt.
A har ikke erkjent seg straffskyldig etter den nå foreliggende tiltalebeslutning.
Lagretten er forelagt sålydende spørsmålsskrift:
"1. HOVEDSPØRSMÅL:
Er tiltalte A skyldig ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang, nemlig samleie, ved at han forholdt seg som beskrevet nedenfor?
Natt til søndag 19. november 1989 i en bolig i - - -veien i Mandal, tiltvang han seg samleie med B ved å slå henne gjentatte ganger i hodet og/eller dunke hodet hennes mot sengekanten og/eller ta kvelertak på henne og/eller kaste henne rundt i senga."
Lagretten har besvart dette spørsmål med nei, og retten har lagt avgjørelsen til grunn, samtidig som den, etter at aktor og forsvarer har fått uttale seg, har forelagt lagretten nytt spørsmåsskrift med sålydende spørsmål:
"1. HOVEDSPØRSMÅL:
Er tiltalte A skyldig i ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha forsøkt å tvinge noen til utuktig omgang, nemlig samleie, ved at han forholdt seg som beskrevet nedenfor?
Natt til søndag 19. november 1989 i en bolig i - - -veien i Mandal, forsøkte han å tiltvinge seg samleie med B ved å slå henne gjentatte ganger i hodet og/eller dunke hodet hennes mot sengekanten og/eller ta kvelertak på henne og/eller kaste henne rundt i senga."
Før dette spørsmål av rettens formann ble gjennomgått for lagretten, erklærte A at han ville erkjenne seg straffskyldig for forsøk på slik forbrytelse som var omhandlet i tiltalebeslutningen. Dette skjedde etter at han var gitt anledning til å konferere med sin forsvarer.
Lagretten har besvart sistnevnte spørsmål med ja, og retten har lagt denne avgjørelse til grunn. A blir etter dette domfelt for forbrytelse mot straffelovens §192 første ledd 2. straffalternativ, jfr. straffelovens §49.
Retten - de tre juridiske dommerne, lagrettens ordfører og de tre uttrukne lagrettemedlemmer legger følgende forhold til grunn for straffutmålingen:
Tiltalte A og fornærmede B ble samboere i 1975 og var det fortsatt høsten 1989 til tross for at de da hadde problemer i sitt samliv. A hadde i september d.å. mistet sitt arbeid på et hotell, var sykemeldt og gikk på medikamenter for å dempe sterke ryggsmerter. Lørdag den 18. november 1989 dro de to på fest i en lokal forening. Det ble her nydt en del alkohol av dem begge, av B et par vinglass og en longdrink, av A vesentlig mer. Ut på natten oppdaget B at A som var godt beruset, hadde kommet i en noe høylytt diskusjon med andre gjester. Til tross for at A var noe uvillig, fikk B ham derfor med hjem.
Hjemme på bopel gikk B og kledde av seg, og iført truse og morgenkåpe gikk hun ut på kjøkkenet der A satt. Det ble noen uenighet og diskusjon dem imellom, og på et gitt tidspunkt slo A til B i ansiktet slik at hennes briller falt på gulvet. Da hun reiste seg opp etter å ha plukket opp brillene, fikk hun et nytt slag i ansiktet av A, også denne gang med knyttet neve. Det er mulig, men ikke sikkert at hun var bevisstløs i en kortere periode som følge av slagene. I alle fall bar A henne inn på soveværelset og kastet henne fra seg i dobbeltsengen. B spurte nå om han hadde tenkt å drepe henne, noe A besvarte med å spørre om det ikke var det hun ønsket ettersom det var det hun pleide å fortelle til andre.
På et eller annet tidspukt etter hjemkomst haddde også A kledd av seg og iført seg en morgenkåpe. Denne tok han nå av seg før han rev morgenkåpe og truse av B. A ønsket nå å ha samleie, noe B tydelig tilkjennega at hun ikke var interessert i. Det endte med at A tildelte B flere slag, også nå md knyttet neve og kastet henne rundt i senga. Mens B lå på magen førsøkte han nå først å trenge inn i henne med sin penis bakfra, og dernest forfra etter at hun var snudd rundt og lå på rygg mens han holdt hennes hender fast. A lå nå oppe på B og gjorde samleiebevegelser, men maktet ikke på noe tidspunkt å trenge inn i henne, idet han ikke hadde tilstrekkelig reisning. Det er mulig at B under tumultene i senga fikk slått sitt hode mot en hard del av senga, men det finnes ikke godtgjort at dette var som følge av noen bevisst handling fra As side. Ei heller finnes det godtgjort at A på noe tidspunkt tok kvelertak på henne. Det er ikke funnet grunnlag for å fastslå at voldsomhetene i kjøkkenet og i senga pågikk over særlig lang tid.
Da Bs sønn kom til hennes bolig den 19. november 1989 så han at moren hadde vært utsatt for vold, og den påfølgende mandag hentet han og hans søster B hjem til sistnevnte. Den 21. november 1989 oppsøkte B et legesenter der det ble konstatert at hun hadde smerter i venstre side av ansiktet, at hun hadde et blått venstre øye og hadde noe dobbeltsyn. Det legges til grunn at dette var følger av de slag hun var tildelt av A.
B som fra tidligere hadde et vanskleig ekteskap bak seg, og som i 1969 hadde gjennomgått en fødsel som resulterte i bekken- og ryggplager og operasjon for samme, har i tiden etter det aktuelle overgrep hatt atskillige psykiske problemer, i perioder vært innlagt og til tider gått til poliklinisk behandling for disse. Hun har gjennom lang tid vært redd for at A skulle komme etter henne og på en eller annen måte forgå seg på ny, hun har fått et sterkt redusert selvbilde, trukket seg tilbake fra samvær med andre, ganske særlig menn, og fått motvilje mot nærkontakt med andre mennesker, også egne barnebarn.
Retten tar det for gitt at det som skjedde 19. november 1989 har vært en svært traumatisk opplevelse for B, men finner å måtte legge til grunn at hennes etterfølgende plager av psykisk art i hvert fall i noen grad må tilskrives såvel tidligere opplevelser som det at hun har vært disponert for slike.
A ble først anmeldt til politiet i desember 1996, og han ble først presentert for anmeldelsen i april 1997. Når B har ventet så lenge med å anmelde A, har hun begrunnet dette med sin før nevnte frykt for ham, en frykt som Bs barn har ansett ubegrunnet, men som for moren har vært reell i hennes hode.
I årene etter overgrepet har A tatt seg utdannelse, først videregående skole og deretter sosionomstudier, og han har som før nevnt arbeidet som sosionom, et arbeid han mistet da straffeforfølgningen mot han ble kjent for arbeidsgiver. Det må antas at den domfellelse som nå skjer, også vil gjøre det svært vanskelig for ham å kunne nyttiggjøre seg sin utdannelse, og med sin dårlige rygg kan det ikke utelukkes at han vil være henvist til å gå på trygd.
Retten skal nå fastsette straff for det forhold A domfelles for i lagmannsretten, en overtredelse av straffelovens §192 første ledd 2. straffalternativ jfr. §49, og det forhold han med endelig virkning ble kjent skyldig i ved Mandal herredsrett, en overtredelse av straffelovens §228 første ledd.
Når det gjelder sistnevnte lovovertredelse, som retten viser til herredsrettens nærmere beskrivelse av, finner retten at denne alene ville ha medført en bot for den tidligere ustraffede A. I stedet for å utmåle noen slik, anser retten forholdet som en straffskjerpende omstendighet, jfr. straffelovens §63 annet ledd.
Overgrepet mot B var etter rettens vurdering relativt grovt. Det ble utøvet vold i form av knyttneveslag mot ansiktet til en forsvarsløs kvinne, noe som påførte henne fysiske skader, og som sammen med det seksuelle overgrep, har påført B betydelige psykiske problemer i ettertid, jfr. det som tidligere er sagt om dette. Hun hadde heller ikke gitt A noen foranledning til å behandle henne på denne måte.
I formildende retning har retten måttet legge noen vekt på den tid som har hengått mellom forbrytelsen, anmeldelsen av den og behandlingen i retten. Forbrytelsen skjedde her riktignok i et familielignende forhold, men kontakten mellom A og B ble brudt straks etter at den var begått, og noe bindingsforhold har således ikke bestått eller vært til hinder for at overgrepet ble politianmeldt tidligere. Den tid som har gått har utvilsomt vært en påkjenning også for A som allerede i 1990 hadde bedt om at anmeldelsen da måtte bli inngitt hvis dette først var ønskelig. Det er også funnet å legge noe vekt på at A på tiden for den påståtte handling av ulike grunner var noe ute av balanse, samt på de betydelige problemer domfellelsen vil by på for ham. At A sterkt beklager det som er skjedd, er ikke tvilsomt.
Etter en samlet vurdering av det foran nevnte er retten blitt stående med at straffen bør settes til fengsel i 1 år, og at fullbyrdelsen av 10 måneder av denne straff bør utsettes i en prøvetid på 2 år i medhold av straffelovens §52, §53 og §54.
B har påstått seg tilkjent erstatning for økonomisk tap med kr 675,- som referer seg til legeregninger og oppreisning med et beløp stort kr 60000,-.
Retten - de tre juridiske dommere - tar kravet til følge og tilkjenner B en erstatning stor kr 675,- for økonomisk tap og et oppreisningsbeløp stort kr 40000,-.
Ved fastsettelsen av oppreisningsbeløpets størrelse har retten sett hen til grovheten i overgrepet mot B, de følger dette har hatt for henne, As økonomiske situasjon med reduserte inntektsmuligheter og til rettspraksis for lignende saker.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1946, dømmes for en overtredelse av straffelovens §192 første ledd 2. straffalternativ, jfr. §49, til en straff av fengsel i 1 - ett - år. Denne straff inkluderer straff for det forhold som ble endelig avgjort ved Mandal herredsretts dom av 16. mars 1998, alt sammenholdt med straffelovens §63 annet ledd.
Fullbyrdelsen av 10 - ti - måneder av den idømte fengselsstraff utsettes i medhold av straffelovens §52, §53 og §54 i en prøvetid på 2 - to - år.
2. A dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom å betale til B kr 675,- som erstatning og kr 40000,- som oppreisning, ialt kr 40675,- - kronerførtitusensekshundreogsyttifem.