LA-1998-57
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-11-22 |
| Publisert: | LA-1998-00057 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sandefjord skifterett nr.: 92-00343 - Agder lagmannsrett LA-1998-00057 A. |
| Parter: | Ankende part: Kosmos AS (Prosessfullmektig: Advokat Truls Leikvang). Ankemotpart: Anders Jahres dødsbo (Prosessfullmektig: Advokat Knut Ro). |
| Forfatter: | Førstelagmann Arne Christiansen, formann. Lagdommer Tormod Rafgård. Ekstraord. lagdommer Odvar Rye |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §384, §385, §388, Skifteloven (1930) §24, §119, §180, §379, §98 |
Saken gjelder prøving av en fordring meldt til Sandefjord skifterett av Kosmos AS (heretter Kosmos) mot Anders Jahres dødsbo (boet). Fordringen angår utgifter som Kosmos mente var belastet selskapet urettmessig; herunder utbetaling av pensjon til Jahres enke; Bess Jahre, og utlegg for juridisk bistand til boet. Den omfatter også krav vedrørende «utenlandsformuen» som Jahre antas å ha plassert i en stiftelse på Cayman Island.
Bakgrunnen er at Kosmos ble bestyrt av Anders Jahre og hans disponentselskap til Jahre døde i 1982. Anders Jahres bo ble deretter overtatt av Sandefjord skifterett. Det ble utstedt proklama 06.04.82. Kosmos forble et selvstendig selskap frem til 1996 da det ble overtatt av Eikeland AS, et selskap som kontrolleres av Skaugen-gruppen. Kosmos anmeldte sitt krav til skifteretten 26.07.95.
Den 26.09.97 avsa Sandefjord skifterett kjennelse med slik slutning:
«Fordringen avvises.»
Kravet om dekning av utgifter til juridisk assistanse var tidligere meldt av Anders Jahre AS, og godkjent av boet, og berøres ikke av kjennelsen.
Den 28.11.97 ble kjennelsen anket til Agder lagmannsrett av advokat Truls Leikvang på vegne av Kosmos. I anketilsvar av 22.12.97 nedla advokat Knut Ro påstand om stadfestelse av skifterettens kjennelse. Lagmannsretten besluttet å dele forhandlingene slik at disse i første omgang ble begrenset til å gjelde den ankende parts saksbehandlingsanke og spørsmålet om den anmeldte fordring var prekludert, jf. tvistemålsloven §379 og §98 annet ledd.
Etter utveksling av prosesskrifter, ble ankesaken først berammet til mars 1999. Pga. sykdomsforfall måtte saken utsettes. Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset i Tønsberg 04. og 05.11.99.
For ankende part møtte prosessfullmektigen, advokat Truls Leikvang. Han hadde første dag med seg advokatfullmektig Johan Øverhaug. For ankemotparten møtte advokat Knut Ro som prosessfullmektig. Det ble ført to vitner i saken; dommeren i skifteretten sorenskriver Knut Rønning samt advokat Even Wahr-Hansen som er bestyrer av boet.
Om bakgrunnen for saken forøvrig, om partenes anførsler og påstander for skifteretten samt dennes vurdering av de faktiske og rettslige forhold, vises til skifterettens kjennelse.
Ankende part har prinsipalt anført at det hefter alvorlige saksbehandlingsfeil ved skifterettens kjennelse. Feilene har vært «bestemmende» for slutningen, jf. tvistemålsloven §384 og §385.
Subsidiært gjøres det gjeldende at det foreligger en avtale eller forståelse mellom boet og Kosmos om at selskapets fordring i boet ikke skal berøres av preskripsjonsfristen.
Den prinsipale påstand går ut på at saksbehandlingen bryter med det grunnleggende kontradiktoriske prinsipp som vårt rettssystem bygger på.
Selskapet fikk sommeren 1997 - to år etter at fordringen var meldt - et alt for kort varsel til å dokumentere sitt krav. Til da hadde boet vært ansett som insolvent.
Kosmos hadde derfor ikke prioritert saken og foretatt de nødvendige undersøkelser, da selskapet fredag den 18.07.97 mottok en telefaks fra Sandefjord sorenskriverembete med melding om at fordringen skulle prøves på skiftesamling mandag 21.07.97. Deretter ble det gitt en ukes frist til skriftlige merknader. Kosmos protesterte umiddelbart og innlegg i saken. Selv om fristen senere ble noe forlenget, var dette langt fra tilstrekkelig til å spesifisere og dokumentere kravene på behørig måte. I brev av 20.08.97 ble skifteretten anmodet om å gi varsel dersom den ikke var villig til å revurdere sitt standpunkt. Det neste som skjedde var at skifteretten, uten å gi noen tilbakemelding på anmodningen, avsa kjennelse om avvisning av den fordring som Kosmos hadde meldt.
Fremgangsmåten er særlig alvorlig pga de motiver som synes å ligge bak. Det var åpenbart at skiftedommeren hadde hastverk med å kvitte seg med Kosmos som kreditor. Selskapet var imot inngåelsen av et forlik med utenlandske interesser som på dette tidspunkt ble diskutert av skiftesamlingen. Skiftedommeren selv ivret for at utkastet til forlik skulle godtas. Det var imidlertid en forutsetning for motparten at alle kreditorer i boet godtok forliket. Kjennelsen fjernet Kosmos som kreditor, og vanskeligheten var ryddet av veien.
Dertil kommer at det kontradiktoriske prinsipp også ble tilsidesatt av skiftedommeren mens han skrev selve kjennelsen. Det fremgår av kjennelsens siste avsnitt at dommeren muntlig hadde kontaktet bobestyrer med spørsmål om «han har gitt seg inn i et avtaleforhold med Kosmos som skulle kunne medføre at virkningen av proklamaet har bortfalt». Det går videre frem av kjennelsen at bobestyrerens benektelse av at det var inngått en slik avtale, ble godtatt som avgjørende bevis av dommeren, men uten at Kosmos fikk anledning til å stille spørsmål eller imøtegå bobestyreren.
Når skiftedommeren likevel legger bobestyrerens forklaring til grunn for kjennelsen, har denne forklaring vært «bestemmende» for kjennelsen som må oppheves i henhold til tvistemålsloven §384 og §385, jf. Rt-1996-1098 flg., Rt-1992-1666 flg. og Rt-1991-1524 flg. Det vises også til skifteloven §24, der en part som berøres av en kjennelse har rett «såvidt mulig» til å uttale seg enten skriftlig eller muntlig. Da kjennelsen ble avsagt var det ikke noe tidspress på skiftedommeren som skulle tilsi at det ikke var «mulig» å innhente uttalelse fra Kosmos slik det er forutsatt i skifteloven.
Under ankeforhandlingen har imidlertid advokat Wahr-Hansen benektet at han har hatt noen samtale med skiftedommeren i det aktuelle tidsrom. Hvis dette er riktig, lider kjennelsen av den svakhet at den bygger på et bevis som ikke foreligger, men som har vært «bestemmende for dens innhold». Resultatet blir det samme; kjennelsen må oppheves i henhold til tvistemålsloven §384 første ledd, jf. §385. Når saksbehandlingen som her, er delt, kan det ikke være anledning til å anvende tvistemålsloven §388.
Ankende parts annen hovedanførsel om avtalen/forståelsen med boet, har sin bakgrunn i boets arbeide med å få tilbakeført Anders Jahres såkalte «utenlandsformue». Formuen antas å være i størrelsesorden 1,5 milliard kroner og plassert i en stiftelse på Cayman Island. Den kontrolleres av interesser som ikke føler seg forpliktet til å overføre midlene til Norge.
Også Kosmos gjør krav på «utenlandsformuen», og er følgelig interessert i tilbakeføring til selskapet. Dette «interessefellesskapet» førte til at boet gjennom advokat Even Wahr-Hansen innledet et samarbeide med Kosmos etter at han overtok som bobestyrer i 1990. Han så det som sin fremste oppgave å få tilbakeført midlene, noe som var særdeles vanskelig. Det var nødvendig å få innsyn i forhold rundt et konglomorat av selskaper som har avløst hverandre gjennom transaksjoner som går tilbake til 1939. Jahre var da sterkt involvert i stiftelsen av det Panama registrerte selskap; «Pankos Operating Company S.A.» og skipet «Janko» som formuen har sin opprinnelse i.
Kosmos reagerte positivt på Wahr-Hansens forslag om samarbeide. Det var i selskapets interesse at bobestyreren fikk fullt innsyn i de dokumenter som Kosmos hadde, i håp om at en gjensidig utveksling kunne bidra til at midlene ble tilbakeført. Man antok på dette tidspunkt at utenlandsformuen representerte en sammenblanding av midler som delvis tilhørte Kosmos og delvis Anders Jahre.
Som et naturlig ledd i dette samarbeidet inngikk en forståelse med boet om at de fordringer Kosmos mente å ha mot boet, skulle vurderes uavhengig av preklusjonsfristen. Brevet fra Kosmos den skifteretten som fordringsanmeldelse. Bobestyreren ville selvsagt ikke ha hatt noen foranledning til å be Kosmos registrere sin fordring dersom det var klart at den var prekludert 13 år tidligere.
Det må anses som høyst uvanlig at et dødsbo utad gir inntrykk at et bestemt selskap er kreditor i boet, mens det innad bestrider at det samme selskap er kreditor. Kosmos var representert på skiftesamlingene i eget navn eller gjennom datterselskapet Anders Jahre AS. I «affidavit» for utenlandsk rettsinstans vedrørende eiendomsretten til utenlandsformuen, har dessuten bobestyreren oppgitt Kosmos som kreditor sammen med den norske stat. Også i de senere forliksforhandlingene med de interesser som forvaltet utenlandsformuen, ble Kosmos oppgitt som kreditor etter at motparten på Cayman Island ønsket å sikre seg ved å få samtlige kreditorer til å tiltre et eventuelt forlik for å unngå separate aksjoner senere.
På bakgrunn av ovenstående har ankende part nedlagt følgende påstand:
«1. Skifterettens kjennelse oppheves og hjemvises til ny behandling.
2. Kosmos AS tilkjennes sakens omkostninger for lagmannsretten.»
Ankemotparten har i lagmannsretten i det vesentlige anført:
De eventuelle krav som Kosmos har mot stiftelsen på Cayman Island er ikke tema i ankesaken. Blir midler som Kosmos eier utbetalt til boet, vil Kosmos kunne gjøre gjeldende sitt krav overfor boet i kraft av sin eventuelle eiendomsrett som vil være uberørt av preklusjonen og den foreliggende skiftetvist. Det samme gjelder massekrav mot boet (oppstått etter dødsfallet), herunder erstatningskrav som Kosmos måtte mene å ha med grunnlag i boets disposisjoner.
Derimot er de krav som Kosmos meldte i juli 1995 alle gjenstand for preklusjon. Det er ikke bestridt. Det saken gjelder er derfor begrenset til spørsmålet om det foreligger en vesentlig saksbehandlingsfeil fra skifterettens side, og om det er inngått en avtale om at boet skal se bort fra preskripsjonsfristen.
I utgangspunktet er det klart at kravet om dekning av pensjonsutbetalinger til Bess Jahre i perioden 1982 til 1985, er prekludert. Det spiller i denne forbindelse ingen rolle om utbetalingene til enken fant sted etter Jahres død idet hans mulige forpliktelse er en forpliktelse som faller inn under proklamaet. Det samme må gjelde et eventuelt erstatningskrav som Kosmos måtte ha mot Jahre i forbindelse med ombyggingen av M/V Japana og certepartiet til Kosmos. Hva et slikt krav består i og hva grunnlaget er, fremsto imidlertid som helt uklart da fordringen ble meldt og er fortsatt helt uklart etter ankeforhandlingen.
Når ankende part har hevdet at preklusjon er avskåret pga en avtale med boet, påhviler det ham å sannsynliggjøre at avtalen foreligger. Det er i denne forbindelse ikke ført noe nytt bevis for lagmannsretten utover vitneprovene fra sorenskriver Rønning og bobestyreren, advokat Wahr-Hansen. Begge vitneprov avviser at det er inngått noen slik avtale.
Det er forøvrig klart at en bobestyrer, både etter den tidligere og nåværende skiftelov, har som oppgave å bistå skifteretten. Han har ingen kompetanse til å godkjenne en fordring på egen hånd. Dette synes helt åpenbart dersom fordringen er prekludert og avvist av loddeier, jf. brev fra Bess Jahres prosessfullmektig til skifteretten, datert 23.07.97.
Det forhold at fordringen til Kosmos ble registrert av skiftesamlingen i august 1995, er selvsagt ikke det samme som godkjennelse. Boet hadde på det tidspunkt ingen midler, og det var dermed ikke aktuelt å prøve fordringen. At Kosmos, eller datterselskapet Anders Jahres rederi AS, var representert på skiftesamlingene, har sin helt naturlige forklaring i at selskapet hadde et tidligere, godkjent krav på dekning av utgifter til juridisk assistanse. Dette kravet er ikke tema i denne sak.
I 1997 da det oppstod en mulighet for et forlik med de parter som var i besittelse av den såkalte utenlandsformuen på Cayman Island, ble det nødvendig å få klarlagt hvem som var boets kreditorer. Prøving av fordringen til Kosmos ble foretatt og preklusjon ble fastslått. Det bestrides forøvrig at bobestyreren har oppgitt Kosmos som godkjent kreditor i boet utover kravet om dekning av juridiske utgifter.
Videre bestrides at det foreligger en saksbehandlingsfeil fra skifterettens side som kan føre til at den avsagte kjennelse er ugyldig. Kosmos har fått rikelig med tid til å begrunne og tallfeste sin eventuelle fordring. Selv om den første frist var kort, ble den senere forlenget uten at nye opplysninger fremkom. Heller ikke under ankeforhandlingen har Kosmos maktet å sannsynliggjøre eller konkretisere sitt krav ytterligere. Det er dermed helt klart at om skiftedommeren opprinnelig hadde gitt ankende part en lengre frist, ville dette ikke spilt noen rolle for selskapets rettslige posisjon.
Endelig er det en feilaktig vinkling når ankende part henviser til en samtale som skiftedommeren skal ha hatt med bobestyrer og anføres at det dermed foreligger et brudd på det kontradiktoriske prinsipp. Samtalen må ses i lys av at Kosmos har gitt uttrykk for at det foreligger en avtale om at boet ikke skal påberope seg preskripsjon. Det må da være helt naturlig at skiftedommeren i denne forbindelse ber om å få bobestyrerens kommentar, jf. skifteloven §24.
Under alle omstendigheter er samtalen - hvis den har funnet sted - uten vesentlig betydning. Det fremgår av siste avsnitt at kjennelsen bygger på at «Kosmos AS har ikke fremlagt noen beviser på at det skulle foreligge noen slik avtale.»
Endelig anmodes lagmannsretten subsidiært om å ta opp saken til full prøvelse etter tvistemålsloven §388 dersom retten likevel skulle komme frem til at det foreligger en saksbehandlingsfeil som fører til opphevelse. Prosessøkonomiske hensyn taler da for denne løsning slik at en ny omgang i rettssystemet unngås.
Det ble nedlagt følgende påstand:
«1. Skifterettens kjennelse stadfestes.
2. Kosmos AS dømmes til å betale sakens omkostninger for lagmannsretten.»
Lagmannsretten har kommet til at skifterettens kjennelse må stadfestes.
Når det gjelder saksbehandlingen legger lagmannsretten til grunn at det har funnet sted en samtale forut for kjennelsen mellom skiftedommer og bobestyrer for å få sistnevntes oppfatning om det forelå en avtale eller forståelse slik som påberopt av Kosmos. At skiftedommeren ikke gjorde et notat fra samtalen slik det forutsettes i tvistemålsloven §119 og sendte dette til ankende part, er en feil. Men lagmannsretten er ikke enig med ankende part i at bobestyrerens benektelse var avgjørende for avvisningen. I den forbindelse vises til kjennelsens siste avsnitt der det går klart frem at avgjørende for skifteretten var at Kosmos ikke hadde fremlagt noe bevis for sin anførsel.
Skiftelovens påbud i §24 om at den en kjennelse angår, skal ha adgang til å uttale seg, er heller ikke et ubetinget krav. I den foreliggende sak er forholdet at skifteretten forela påstanden om at det forelå en avtale for bobestyreren. At dommeren ikke gikk en «ny runde» og deretter forela boebestyrerens utalelse for Kosmos er ingen ugyldighetsgrunn, når det synes klart at dette ikke ville kunne vært bestemmende for avgjørelsen.
Etter bevisføringen for lagmannsretten - mer enn to år etter at kjennelsen ble avsagt -, er det fortsatt ikke, slik det vil fremgå nedenfor, ført nye bevis av vesentlig betydning for sakens opplysning. Det legges derfor til grunn at dersom Kosmos sommeren 1997 hadde fått en lengre frist, ville dette vært uten betydning for skifterettens avgjørelse.
Saksbehandlingen rammes ikke av de feil som ifølge tvistemålsloven §384 annet ledd pkt. 1-6 er av en slik karakter at de skal gis ubetinget virkning, og det følger av det foranstående at de påberopte saksbahandlingsfeil ikke kan tillegges virkning etter samme bestemmelses første ledd. En finner heller ikke at den kritikk som ankende part har rettet mot skiftedommeren, og som indikerer at det kan være tatt utenforliggende hensyn, er tilstrekkelig begrunnet.
Når det gjelder ankende parts anførsel om at det foreligger en avtale eller forståelse mellom Kosmos og boet om at boet ved vurderingen av de krav mot boet som Kosmos har, skal ses bort fra det preklusive proklama, er det ikke kommet frem nye bevis for lagmannsretten som er egnet til å sannsynliggjøre at det foreligger en slik avtale.
I sin vitneforklaring har advokat Wahr-Hansen bekreftet at samarbeidet med Kosmos var til nytte for ham i hans bestrebelser på å avklare forholdene rundt «utenlandsformuen». Men han har bestemt avvist at det var inngått avtale eller forståelse med Kosmos om at boet ikke skulle påberope seg preskripsjon. Wahr-Hansen har i denne forbindelse opplyst at spørsmålet om preskripsjon i det hele tatt ikke var drøftet med representanter for Kosmos. Det er heller ikke ført andre vitner med tilknytning til bobehandlingen eller fremlagt skriftlig materiale til støtte for påstanden om at det forelå en avtale.
Lagmannsretten finner det klart at samarbeidet om utveksling av dokumenter var nyttig ikke bare for boet og bobestyreren, men også i høyeste grad for Kosmos som mener å ha et selvstendig krav på utenlandsformuen. Det synes dermed åpenbart at Kosmos ut fra sine pretensjoner, ville være interessert i samarbeidet, helt uavhengig av om boet ville gjøre gjeldende sitt preklusive proklama eller ikke.
Forøvrig slutter lagmannsretten seg til ankemotpartens anførsler om at det ikke kan trekkes slutninger om en slik avtale på bakgrunn av registreringen av den fordring som Kosmos anmeldte i juli 1995, eller ut fra representasjonen på skiftesamlingen.
Endelig bemerkes at dødsboet til nå ikke har lykkes i sine bestrebelser på å få tilbake utenlandsformuen som Kosmos mener å være eier av. Heri ligger en konflikt mellom boet og Kosmos som ikke er tvistetema i ankesaken. Kosmos kan fremsette sine krav mot rette vedkommende uavhengig av utfallet i denne sak.
Saksomkostninger.
Anken har ikke ført frem, og ankende part bør etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd dekke ankemotpartens omkostninger i ankesaken, idet lagmannsretten ikke finner å kunne gjøre unntak fra lovens hovedregel. Advokat Ro har inngitt omkostningsoppgave knyttet til ankesaken på kr 106.006,- hvorav hans salær utgjør kr 91.000,-. Advokat Leikvang har til dette bemerket at i oppgaven inngår bobestyrers regning på kr 12.650,- i forbindelse med hans reise til Tønsberg, men dette beløp må kunne faktureres boet. Lagmannsretten finner at boet må kunne kreve nevnte utgifter erstattet på vanlig måte og legger omkostningsoppgaven fra advokat Ro til grunn.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Skifterettens kjennelse stadfestes.
2. Kosmos AS dømmes til innen to uker fra forkynnelsen av denne dom å betale Anders Jahres dødsbo erstatning for saksomkostninger ved lagmannsretten med kr 106.006,- - etthundreogsekstusenogsekskroner -.