LA-1998-588

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	1998-09-18
Publisert:	LA-1998-00588
Stikkord:	Strafferett
Sammendrag:
Saksgang:	Nedenes herredsrett nr: 97-00842 - Agder lagmannsrett LA-1998-00588 M
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiadjutant Øyvind Aakerøy). Tiltalt: A (Forsvarer: Advokat Ove Andersen)
Forfatter:	Lagdommer Trude Sæbø, formann, byrettsdommer Yngve Svendsen, herredsrettsdommer Jan Helliesen, med fire meddommere
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §227, §228, §232, §257, Veitrafikkloven (1965), §162, §223, §258, §260, §28c, §291, §317, §391a, §62, §63, Veitrafikkloven (1965) §10, §12, §17, §24, §31, §3, §5, §8, Straffeprosessloven (1981) §122, §232, §296, §297, §321, §325, Legemiddelloven (1992) §24, §31

A er født xx.xx.1951. Han er uten fast arbeid og bopel, ugift og har bidragsplikt til 5 barn. Han lever av av sosial støtte og har ingen formue.

Statsadvokatene i Agder tok den 11. november 1997 ut slik tiltalte mot A:

"I. Straffeloven §317 første ledd, for å ha mottatt eller skaffet seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling, eller å ha ytet bistand til å sikre slikt utbytte for en annen, og som å yte bistand regnes blant annet det å innkreve, oppbevare, skjule, transportere, sende, overføre, konvertere, avhende, pantsette eller la investere utbyttet eller gjenstand, fordring eller tjeneste som trer istedet for utbyttet.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Den 23. juni 1997 ca kl. 18.30 på X, var han i besittelse av 4 lommeur som var stjålet den 20. juni 1997 fra boligen til Bernt Næs i Y.

II. Straffeloven §228 første ledd, jfr. §232 for å ha øvet vold mot en annens person eller på annen måte fornærmet ham på legeme, eller medvirket til dette, og legemsfornærmelsen er skjedd under særdeles skjerpende omstendigheter. Ved avgjørelsen av om særdeles skjerpende omstendigheter foreligger, skal det særlig legges vekt på om overtredelsen er begått mot forsvarsløs person, om den er rasistisk motivert, om den er skjedd uprovosert, om den er begått av flere i fellesskap, og om den har karakter av mishandling.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Søndag 15. juni 1997 ca kl. 14.30 på Z i Arendal, slo han B gjentatte ganger og kastet henne innover en gang på hennes bopel. Han kastet henne deretter inn i et skap hvoretter han tok kvelertak på henne slik at hun hadde vanskelig for å puste. Handlingen var uprovosert, skjedde overfor forsvarsløs person og hadde karakter av mishandling.

III. Straffeloven §227, 1. straffalternativ, for i ord eller handling å ha truet med en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel, under slike omstendigheter at trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Til tid og på sted som nevnt under post II holdt han en kniv opp mot strupen til B samtidig som han sa at han skulle kutte hodet av henne. Trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt.

IV. Straffeloven §223 første ledd, for ulovlig å ha berøvet en annen friheten, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Søndag 15. juni 1997 på Z i Arendal, etter å ha forholdt seg som nærmere beskrevet under post II og III, tvang han B dels med makt og dels med trussel som nevnt under post III til å oppholde seg på hennes bopel. Da hun forsøkte å unnslippe ved å løpe fra huset tok han henne igjen og bragte henne tilbake med mens han holdt henne i armen. Han presset henne deretter inn i en bil kjørt av C, hvoretter hun ble kjørt til en bopel på Æ i Arendal.

V. Straffeloven §162 første ledd, jf. femte ledd, for ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, eller medvirket til dette, jf. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30.06.78 og Helsedirektørens narkotikaliste, hvoretter bl.a. amfetamin og hasjisj skal regnes som narkotika,

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

a. Den 22. august 1997 ca kl. 21.00 utenfor - - - i Arendal, kjøpte han 5 gram amfetamin av ikke navngitt person.

b. Den 4. juli 1997 på formiddagen i Arendal kretsfengsel overleverte han til D en eske Oliver Twist tyggetobakk inneholdende en liten bit hasjisj.

c. Den 17. mars 1997 ca kl. 15.00 i - - - i Ø, oppbevarte han 60 stk. tabletter av type Rohypnol inneholdende virkestoffet flunitrazepam.

VI. Legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jf. §24, første ledd, for uten lovlig atkomst å ha vært i besittelse av eller brukt narkotika mv., eller medvirket til dette, jf. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30.06.1978 og Helsedirektørens narkotikaliste, hvoretter bla. flunitrazepam, hasjisj og amfetamin skal regnes som narkotika.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

a. Til tid som nevnt under pkt. V c eller noe tidligere brukte han amfetamin og hasjisj.

b. Den 22. august 1997 i Arendal brukte han amfetamin.

VII. Vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §5 første ledd, hvoretter enhver skal være oppmerksom på offentlig trafikkskilt, signal og oppmerking, og skal rette seg etter de forbud og påbud som gis på denne måte, jf. skiltforskriftenes §8, jf. skilt nr. 362, "Fartsgrense", hvoretter det er forbudt å kjøre med større fart i km/t enn det som er angitt på skiltet.

Grunnlag er følgende forhold:

Den 11. oktober 1997 ca kl. 22.13 på RV. 420 ved - - - i Arendal, førte han Mazda 626 PC - - - med en hastighet av 80 km/t, til tross for at høyeste lovlige hastighet på stedet er 60 km/t angitt ved trafikkskilt.

VIII. Vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §24 første ledd, 1. punktum, hvoretter den som skal føre motorvogn, må ha gyldig førerkort, eventuelt gyldig kompetansebevis, for vedkommende gruppe motorvogner.

Grunnlag er følgende forhold:

a. Til tid og på sted som nevnt under post VII førte han der nevnte personbil til tross for at han ikke har gyldig førerkort.

b. Den 17. mars 1997 ca kl. 14.45, førte han Mitsubishi Colt CE- - - i Ø sentrum, til tross for at han ikke har gyldig førerkort."

Videre tok statsadvoktene i Agder den 20. januar 1998 ut slik tilleggstiltalebeslutning:

"I. Straffeloven §257, jf. §258, for å ha borttatt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, idet tyveriet anses som grovt, særlig fordi det er forøvet ved innbrudd, fra person på offentlig sted, tyveriet gjelder en betydelig verdi eller av andre grunner er av særlig farlig eller samfunnsskadelig art, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

a. Natt til 1. desember 1997 i - - -veien i Arendal, borttok han en Zodiac combitelefon m/svarer, en elektrisk drill, et svart Sony Classic TV, en Akai Videospiller, et Sony stereorack m/cdspiller, platespiller og høytalere, et Olympus fotoapparat, et lite FZ2 fotoapparat, div. klær, verktøy, en Minolta kikkert, div. sølvgjenstander (kaffekanne, tekanne, bestikk m.v.) og annet løsøre, alt tilhørende Hans Inge Magnussen.

b. Om kvelden den 5. desember 1997 i - - -veien i Å, banet han seg adgang til en leilighet tilhørende Olav Haaland ved å bryte opp et vindu slik at dette ble påført bryteskader. Fra leiligheten borttok han bl.a. et Philips 20" TV, et Goodman stereoanlegg m/cd og kassettspiller, en Philips mobiltelefon, et Hitachi videokamera m/veske, div. glass, noe tobakksvarer og noen penger, herunder hollandske gylden.

II. Straffeloven §257, for å ha borttatt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirket til dette:

Den 8. november 1997 i tidsrommet kl. 22.00 - 24.00 i - - -vei i Å, borttok han et Samsung TV, et Thomsen 24" TV, et Sony stereoanlegg, en brun skinnkåpe med frynser, et par skinnbukser, en messingbolle og flere gull- og sølvsmykker, alt tilhørende Heidi Elisabeth Jensen Kuronen.

III. Straffeloven §260, første og tredje ledd, for uten å høre til den berettigedes husstand eller å være i hans tjeneste, rettstridig å ha tatt en motorvogn og brukt eller forføyet over den, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Natt til 6. desember 1997 i Storgata i Å, tok han en personbil Mitsubishi Lanser PC- - -, tilhørende Olav Haaland, og kjørte med den bl.a. til - - -.

IV. Straffeloven §291, for rettstridig å ha ødelagt, skadet, gjort ubrukelig eller forspilt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Den 29. november 1997 ca kl. 17.15 utenfor - - -veien i Arendal, kuttet han opp dekkene på en Mazda 626 og en Toyota Carina tilhørende Bente Elin Dale.

V. Straffeloven §391a, første og annet ledd, for å ha borttatt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, idet tyveriet anses som naskeri, særlig på grunn av den tilvente gjenstands lave verdi og forholdene for øvrig, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Natt til 6. desember i - - -gate i Arendal, borttok han fra - - -stasjonen en cap og en tube lim til en samlet verdi av kr 146,-.

VI. Vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §24 første ledd, 1. punktum, hvoretter den som skal føre motorvogn, må ha gyldig førerkort, eventuelt gyldig kompetansebevis, for vedkommende gruppe motorvogner.

Grunnlag er følgende forhold:

a. Den 5. desember 1997 ca kl. 23.55 på fylkesvei 172 ved - - - kirke, kjørte han en Volvo stasjonsvogn med prøvekjennetegn KE- - - med siste gyldighetsdato 4. ds., til tross for at han ikke har gyldig førerkort.

b. Til tid og på sted som angitt i post III, førte han den der nevnte personbil, til tross for at han ikke har gyldig førerkort.

c. Den 11. november 1997 kl. 03.05 - 03.25 på strekningen - - -, - - -, ...., i Arendal og Å, førte han personbil Volvo 244 BL- - -, til tross for at han ikke har gyldig førerkort.

VII. Vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §10, hvoretter fører av kjøretøy straks skal stanse for kontroll når det kreves av politiet eller biltilsynet, og føreren plikter å vise fram dokumenter som det er påbudt å ha med under kjøringen, og straks etterkomme påbud gitt med hjemmmel i denne lov.

Grunnlag er følgende forhold:

Den 11. november 1997 kl. 03.05 ved - - - i Arendal, førte han personbilen nevnt under post VI c), og unnlot å stanse for kontroll da dette ble krevd av politikonstabel Svein Johnsen. Politikonstabelen kjørte deretter etter A på strekningen - - -, - - -, ...., i Arendal og Å og hvor det ved flere tilfeller ble markert med blålys og sirene at han skulle stanse.

VIII. Vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §3, hvoretter enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller eller forstyrret.

Grunnlag er følgende forhold:

a. Til tid og på den strekningen som er nevnt under post VI c), førte han der nevnte personbil uten å være tilstrekkelig aktpågivende og varsom, idet han ved flere anledninger kjørte på feil side av midtrabatt i vegkryss, kuttet svinger, var over i motgående kjørefelt og ved ett tilfelle opp på fortauet på venstre side, samt kjørte på gang- og sykkelsti, alt i ulovlig høy hastighet.

b. Den 5. desember 1997, ca kl. 22.30 på E-18 ved - - - i Å, førte han personbilen nevnt under post III uten å være tilstrekkelig aktpågivende og varsom, idet han kom over i motgående kjørefelt og sneiet borti en møtende bil, hvilket resulterte i at begge bilene fikk skader på venstre skjerm og dør.

IX. Vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §5 første ledd, hvoretter enhver skal være oppmerksom på offentlig trafikkskilt, signal og oppmerking, og skal rette seg etter de forbud og påbud som gis på denne måte, jf. skiltforskriftenes §8, jf. skilt nr. 362, "Fartsgrense" hvoretter det er forbudt å kjøre med større fart i km/t enn det som er angitt på skiltet.

Grunnlag er følgende forhold:

Til tid og på sted som angitt under post VII, og etter å ha unnlatt å stanse for kontroll som der angitt, førte han der nevnte personbil, og hvor han ved flere anledninger var oppe i en hastighet av minst 100 km/t i skiltet 60 km/t-sone.

X. Vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §12 annet ledd hvoretter de som er innblandet i trafikkuhell har gjensidig plikt til å oppgi navn og adresse, og fører av kjøretøy skal også oppgi eierens navn og adresse og i tilfelle motorvognens kjennemerke.

Grunnlag er følgende forhold:

Til tid og på sted som angitt under post VII b), førte han personbil og var innblandet i trafikkuhell som der nevnt, hvoretter han unnlot å oppgi personalia, idet han forlot stedet uten å stanse.

XI. Vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §17 første ledd, hvoretter motorvogn ikke må brukes uten at den er meldt til registrering og påsatt lovlige kjennemerker og det er utferdiget vognkort for den. Vognkortet skal alltid følge med i motorvognen under bruken.

Grunnlag er følgende forhold:

Til tid og på sted som angitt i pkt. VI a) kjørte han der nevnte uregistrerte personbil, idet de påsatte prøvekjennetegn var utgått på dato."

Nedenes herredsrett avsa den 9. januar 1998 dom med slik domsslutning:

"I. A, født xx.xx.51, dømmes for overtredelse av straffeloven §317 første ledd, straffeloven §228 første ledd jf. §232, straffeloven §223 første ledd, straffeloven §162 første ledd, legemiddelloven §31 annet og fjerde ledd jf. §24 første ledd, vegtrafikkloven §31 første ledd jf. §5 første ledd jf. skiltforskriftenes §8 jf. skilt nr. 362 "Fartsgrense", vegtrafikkloven §31 første ledd jf. §24 første ledd 1. punktum, straffeloven §257 jf. §258, straffeloven §257, straffeloven §260 første og tredje ledd, straffeloven §391a første og annet ledd, vegtrafikkloven §31 første ledd jf. §10, vegtrafikkloven §31 første ledd jf. §3, vegtrafikkloven §31 første ledd jf. §12 annet ledd og vegtrafikkloven §31 første ledd jf. §17 første ledd sammen med ikke avsonet del av Nedenes herredsretts dom av 7. august 1996 til en straff av fengsel i 9 - ni - måneder.

Til fradrag i straffen går 101 - etthundreogen - dager for utholdt varetekt.

Straffeloven §62 første ledd, §63 annet ledd og §28c annet ledd er iakttatt.

II. Tiltalte frifinnes etter tiltalebeslutningens post

III, VIII b og tilleggstiltalebeslutningens post IV.

III. Tiltalte dømmes til innen 14 - fjorten - dager etter forkynnelsen av denne dom å betale erstatning med kr 5500,- femtusenfemhundre - til Nils Sørensen."

A påanket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder bevisvurderingen under skyldspørsmålet for så vidt angår post II i tiltalebeslutning av 11. november 1997 og postene I a og I b, II og III i tiltalebeslutning av 20. januar 1998. Statsadvokatene i Agder erklærte motanke over frifinnelsen av A for så vidt gjelder post III i tiltalebeslutning av 11. november 1997. Denne motanken gjaldt bare dersom anken vedrørende post II i denne tiltalen skulle bli henvist. Ved lagmannsrettens beslutning av 8. april 1998 ble anken over bevisvurderingen under skyldspørsmålet vedrørende post II og motanken vedrørende post III i tiltalebeslutningen av 11.11.97, samt anke over bevisvurderingen under skyldspørsmålet vedrørende post II i tiltalebeslutningen 20.1.98, henvist til ankeforhandling, jfr. straffeprosessloven §325 og §321 annet ledd 1. punktum. For øvrig ble anken nektet fremmet.

Ankeforhandlingen ble holdt i Eydehavn 17. og 18. september 1998. Tiltalte møtte med sin forsvarer, advokat Ove Andersen, og avga forklaring. Det ble avhørt 5 vitner. Retten besluttet i medhold av straffeprosessloven §297 opplesning av politiforklaringen til to vitner som ikke møtte til tross for at de var forsøkt avhentet av poltiet. Videre besluttet retten i medhold av straffeprosessloven §296 annet ledd opplesning av politiforklaringen til fornærmede B, som møtte i retten og benyttet seg av sin rett til å nekte å avgi forklaring, jfr. straffeprosessloven §122.

Under ankeforhandlingen nedla aktor påstand om at tiltalte dømmes etter post II og III i tiltalen av 11.11.97 og post II i tilleggstiltalen av 20.1.98, samt de forhold han er endelig domfelt for ved Nedenes herredsretts dom av 9.2.98, til en straff av fengsel i 10 måneder som fellesstraff med ikke avsonet del av Nedenes herredsretts dom av 7.8.96. Forsvareren nedla påstand om at tiltalte frifinnes for post II og III i tiltalen av 11.11.97 og post II i tilleggstiltalen av 20.1.98.

Lagmannsretten skal bemerke:

Når det gjelder sakens bakgrunn kan retten vise til herredsrettens domsgrunner.

Lagmannsretten behandler først post II og III i tiltalen av 11.11.97. Retten finner det bevist utenfor enhver rimelig tvil at tiltalte har forholdt seg som beskrevet i tiltalen på disse to punkter. Tiltalte og B hadde vært samboere i ca 4 år. Retten legger til grunn at forholdet var noe turbulent med en del vold fra tiltaltes side, og at fornærmede gjentatte ganger hadde prøvd å komme ut av forholdet. I midten av mai 1997 hadde hun gjort det slutt, og tiltalte flyttet ut av huset de bodde i på Z i Arendal. Den 15. juni fikk han en bekjent til å kjøre seg til huset, etter eget utsagn for å hente noe tøy, og også for å snakke med B for å prøve å gjenopprette samboerskapet. Da han kom dit oppdaget tiltalte at B var i en nabohytte hvor det oppholdt seg en mann som tiltalte mistenkte at B hadde et forhold til. B kom ut av hytta iført bikinitruse og en genser, og tiltalte har forklart at han ble irritert og sjalu. Han ville snakke med henne, og fikk henne inn i huset. Tiltalte har forklart at da de kom inn, grep B en kniv, og den tok han fra henne ved å vri hånden hennes. For øvrig øvet han ikke vold mot henne. B har i sin politianmeldelse forklart at så snart de var inne i huset, slo tiltalte til henne, kastet henne innover en gang og tok kvelertak på henne slik at hun hadde problemer med å puste. Etter dette jattet hun med ham for å roe ham ned.

Retten finner ingen grunn til ikke å feste lit til fornærmedes forklaring. Tiltalte, som er kjent for å være brutal og også hadde vært det tidligere i samboerforholdet, var sint og sjalu. Han ville ha B tilbake. Han har erkjent at han etter episoden i huset på Z tvang henne med i bilen.

Retten finner ingen grunn til å tro at B, etter å ha blitt gjort kjent med anmeldelseansvaret, skulle ha inngitt en falsk poltianmeldelse. Heller ikke er det noen grunn til å tro at hun har "smurt tykt på". Dersom hun hadde ønsket det, kunne hun ha funnet på verre ting. Videre legger retten vekt på den måte anmeldelsen kom i stand på. Et par dager etter hendelsen den 15. mai var B i møte med Reidun Guttormsen, som arbeidet i barnevernet. Møtet gjaldt forhold i forbindelse med Bs barn, som barnevernet hadde overtatt omsorgen for. Guttormsen har forklart at B brøt sammen og begynte å hulkegråte. Slik hadde hun aldri sett henne før. B fortalte at tiltalte hadde slått henne, og at hun var redd ham. Hun var opptatt av hvordan hun kunne oppnå sikkerhet fra tiltalte, som da befant seg på hennes bopel. Guttormsen sa at hun enten måtte anmelde forholdet til politiet eller henvende seg til krisesenteret. B valgte politianmeldelse. Retten finner intet grunnlag for å anta at B har inngitt en falsk anmeldelse for lettere å få tilbake omsorgen for barna. Det var ikke noe tema i samtalen mellom B og Guttormsen. Det var bare snakk om Bs sikkerhet.

Lagmannsretten legger videre vekt på at politimannen som tok imot anmeldelsen, så at B hadde sprekk i leppen og var blå på hoftene. Dette så også vitnet E, som var den person B besøkte i hytten. Også Guttormsen så blåmerkene på hoften.

Vitnet E, som nå er samboer med B, har i retten forklart at B til ham har sagt at hun ble utsatt for vold og trusler fra tiltalte den angjeldende dag.

Etter en samlet bevisvurdering er retten ikke i tvil om at B ble utsatt for legemsfornærmelse som beskrevet i tiltalen av 11.11.97 post II. §232 får anvendelse, idet B ikke hadde provosert tiltalte og må i forhold til ham anses som en forsvarsløs person.

Videre finner retten det bevist at tiltalte har truet B som beskrevet i tiltalen av 11.11.97 post II. Retten finner ikke større grunn til å tvile på hennes forklaring på dette punkt enn når det gjelder legemsfornærmelsen. Retten skal for øvrig bemerke at tiltalte har erkjent at han sa noe slikt som at "gjorde jeg rett, kuttet jeg huet av deg" - men han sier bemerkningen falt mens de satt i en sofa og småkranglet, og at det ikke var sagt på en truende måte. Retten legger til grunn at han, slik B har forklart, holdt kniven mot strupen hennes da han sa dette, at handlingen og ordene var egnet til å skape alvorlig frykt, og at tiltalte var klar over dette. Hans hensikt var åpenbart å skremme og true B til å komme tilbake til ham.

Endelig skal lagmannsretten bemerke at retten fester tillit til Bs utsagn i retten om at den eneste grunn til at hun ikke vil forklare seg er at hun frykter tiltaltes hevn. Hun har flyttet fra distriktet og har fått tilbake to av barna sine, og vil legge det tidligere liv med tiltalte bak seg.

Når det dernest gjelder post II i tiltalen av 20.1.98, har retten delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet - alle så nær som meddommer F - finner det bevist utenfor enhver rimelig tvil at tiltalte har gjort seg skyldig i det tyveri som der er omhandlet. Flertallet viser til fornærmedes forklaring, som flertallet fester lit til. Videre legger flertallet vekt på at tiltalte har hatt en glidning i sine forklaringer. Da han først ble konfrontert med anmeldelsen, sa han at de gjenstander det var snakk om var gjenstander som tidligere var stjålet fra fornærmede, og som han hadde hjulpet henne med å sette opp en liste over. Senere, da han ble klar over at to vitner fra Kristiansand hadde forklart at han hadde solgt en av de aktuelle gjenstander til den ene av dem, forandret han forklaring og sa at han hadde hjulpet fornærmede med å selge ting hun hadde. Flertallet vil også bemerke at de to fra Kristiansand forklarte å ha kjøpt den aktuelle skinnkåpe ca på den tid tyveriet etter tiltalen fant sted. På dette tidspunkt gjorde fornærmede sitt ytterste for å bli kvitt tiltalte, som hadde bodd hos henne noen måneder, og flertallet finner ingen grunn til å anta at det på dette tidspunkt skulle ha vært noe samarbeid dem imellom. Mindretallet - meddommer F - finner det ikke bevist utenfor enhver rimelig tvil at tiltalte er skyldig i dette tyveriet.

Tiltalte blir etter dette å dømme for overtredelse av strl 228 første ledd jfr 232, strl §227 1. straffalternativ og strl §257, i tillegg til de forhold han ble endelig dømt for ved Nedenes herredsretts dom av 9.2.98. Strl §62 første ledd får anvendelse.

Når det gjelder straffutmålingen kan retten for en stor del vise til herredsrettens domsgrunner. Det bør reageres strengt mot voldsforbrytelser, ikke minst uprovosert vold og trusler overfor samboere og tidligere samboere. I likhet med herredsretten legger lagmannsretten ikke ubetydelig vekt på overtredelsene av vegtrafikkloven, særlig sett i lys av tiltaltes mange tidligere domfellelser for slike forhold. Av almenpreventive grunner må det reageres strengt mot slike lovbrudd. Retten legger også vekt på at tiltalte igjen blir domfelt for flere vinningsforbrytelser. Han har mange tidligere dommer for slike forhold. Høyesterett har gitt signaler om at straffen i slike tilfeller bør skjerpes i forhold til tidligere praksis.

Retten finner etter dette at straffen passende kan settes til fengsel i 10 måneder, som fellesstraff med ikke avsonet del av Nedenes herredsretts dom av 7.8.96, slik herredsretten har gjort rede for. Til fradrag kommer 123 dager for utholdt varetektsfengsel.

Domsslutning:

A, født xx.xx.1951, dømmes for overtredelse av strl §228 første ledd jfr §232, strl §227 1. straffalternativ og strl §257, samt de forhold han er endelig domfelt for ved Nedenes herredsretts dom av 9.februar 1998, alt sammenholdt med strl §62 første ledd, til en straff av fengsel i 10 - ti - måneder, som fellesstraff med ikke avsonet del av Nedenes herredsretts dom av 7. august 1996. I straffen fragår 123 - etthundreogtjuetre - dager for utholdt varetektsfengsel.