Hopp til innhold

LA-1998-590

Fra Rettspraksis


Instans: Agder lagmannsrett - Dom
Dato: 1998-10-02
Publisert: LA-1998-00590
Stikkord: Strafferett
Sammendrag:
Saksgang: Kragerø herredsrett nr: 97-00290 - Agder lagmannsrett LA-1998-00590 M.
Parter: Ankende part: Den offentlige påtalemyndighet (v/ Politifullmektig Per Ø. Thorbjørnsen). Ankemotpart: A (v/Advokat Jens S. Røegh).
Forfatter: Førstelagmann Arne Christiansen, Kst. lagdommer Tormod Rafgård, Ekstraord. lagdommer John Årseth. Med fire meddommere
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §127, §326, Veitrafikkloven (1965) §10, §22, §31, §3, §62, §63, Straffeprosessloven (1981) §437


Statsadvokatene i Vestfold og Telemark satte 14. november 1997 A under tiltale ved Kragerø herredsrett for overtredelse av:

"I. Straffeloven §127 første ledd, 1. straffalternativ, for ved vold å ha søkt å få en offentlig tjenestemann til å foreta eller unnlate en tjenestehandling eller å hindre ham under en slik.

Grunnlag er følgende forhold:

Søndag 12. oktober 1997 ca kl 03.20 ved - - - i X, som fører av personbil NE - - -, da politikonstabel Terje Sandik skulle pågripe ham mistenkt for promillekjøring, forsøkte han å dytte politimannen ut av bilen som var i fart, samt slo ham i ansiktet og på haken tre-fire ganger.

II. Straffeloven §326, for å ha hindret eller søkt å hindre en offentlig tjenestemann i den lovlige utførelse av tjenesten eller forulempet ham under hans utførelse av tjenesten ved skjellsord eller annen fornærmelig atferd.

Grunnlag:

Til tid og på sted som nevnt under post I, i forbindelse med at han forholdt seg som der beskrevet, ba han politikonstabel Terje Sandik "dra til helvete".

III. Vegtrafifkkloven §31, første og tredje ledd, jf §22, første ledd, hvoretter ingen må føre eller forsøke å føre motorvogn når han er påvirket av alkohol (ikke edru) eller annet berusende eller bedøvende middel.

Grunnlag:

Til tid og på sted som nevnt under post I, førte han den der nevnte personbil til tross for at han var påvirket av alkohol (ikke edru). Blodprøve tatt av ham samme natt kl 04.30 viste en alkoholkonsentrasjon i blodet på 2,08 promille i minsteverdi.

IV. Vegtrafikkloven §31 første ledd, jf §10, hvoretter fører av kjøretøy straks skal stanse for kontroll når det kreves av politiet eller biltilsynet, og føreren plikter å vise fram dokumenter som det er påbudt å ha med under kjøringen, og straks etterkomme påbud gitt med hjemmel i denne lov.

Grunnlag:

Til tid og på sted som nevnt under post I førte han den nevnte personbil uten å stanse for kontroll for politiet, til tross for at han ble gitt tegn om dette ved hjelp av blålys.

V. Vegtrafikkloven §31 første ledd, jf §3, hvoretter enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.

Grunnlag:

Til tid og på sted som nevnt under post I, førte han den nevnte personbil med for stor fart etter forholdene og/eller var ikke tilstrekkelig oppmerksom. Bilen fikk således skrens da den kom ut i grøftekanten på høyre side av veibanen, skar over i motgående kjørefelt og traff autovernet på venstre side av veien. Han startet bilen på ny og forsøkte å dytte politikonstabel Terje Sandik ut av bilen mens den var i bevegelse."

Kragerø herredsrett avsa dom i saken 5. februar 1998 med slik domsslutning:

"1. A, født xx.xx.1959, dømmes for 1 - én - overtredelse av vegtrafikkloven §31, første og tredje ledd jfr. §22 første ledd og 1 - én - overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd jfr. §3 alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og straffeloven §63 annet ledd til en straff av fengsel i 27 - tjuesju - dager. Det gjøres varetektsfradrag med 1 - én - dag.

A idømmes i tillegg en bot til statskassen stor kr 25000,- tjuefemtusenkroner, subsidiært 15 - femten - dager fengsel.

2. A frifinnes for en overtredelse av straffeloven §127 første ledd, 1. straffalternativ, én overtredelse av straffeloven §326 og én overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jf §10.

2. A dømmes til å betale saksomkostninger til Kragerø politikammer med kr 2469,50 - totusenfirehundreogsekstini 50/100."

Nærmere om sakens bakgrunn og tiltaltes personlige forhold fremgår av herredsrettens dom.

Statsadvokatene har påanket dommen til Agder lagmannsrett til prøvelse av bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet forsåvidt angår de forhold han ble frifunnet for i herredsretten. Ved lagmannsrettens beslutning 15. april 1998 ble anken henvist til ankeforhandling.

Ankeforhandling er holdt i Skien i dag. Foruten fra tiltalte ble det avgitt forklaring fra tre vitner, hvorav 2 ved telefonavhør. Det ble videre fremlagt en rekke dokumenter.

Tiltalte hadde forut for den kjøring som tiltalebeslutningen omhandler vært i X hvor han hadde vært innom en del spisesteder. Han hadde drukket en del øl og noe vin. Han ble godt beruset men bestemte seg likevel for å kjøre hjem i sin egen bil som var parkert i sentrum. Avstanden hjem var ca 12 km. Han kjørte ut på hovedveien ved - - -krysset foran en politibil som var på vei opp til E-18 i anledning en trafikkulykke med elgpåkjørsel. Politibilen satte på blålys for å passere tiltaltes bil. Tiltalte satte opp farten til omkring 100 km/t. Fartsgrensen på stedet er 60 km/t. Polititjenestemennene bestemte seg for å forsøke å stanse tiltalte og opptok forfølgelsen. Etter å ha kjørt omkring 800 meter i høy hastighet mistet tiltalte kontrollen over bilen. Han fikk skrens og ble slengt med høyre side av bilen inn i autovernet. Politioverkonstabel Sandik gikk bort til bilen som sto på tvers av veien. Tiltalte startet opp bilen, men motoren kuttet ut etter kort tid. Sandik klarte å åpne en av bildørene for å stoppe tiltalte. Det kom til håndgemeng mellom han og tiltalte inne i bilen. Tiltalte fikk startet bilen på ny og den beveget seg i sakte fart ca 200 meter før den stoppet for godt.

Det springende punkt i saken er om tiltalte forsto at han hadde med politiet å gjøre. Tiltalte har forklart at han satte opp farten for å finne et sted å svinge til side slik at utrykningskjøretøyet bak ham kunne slippe forbi. Han hevder at han ikke visste at bilen bak ham var en politibil, og ikke skjønte at han hadde med politiet å gjøre før etter basketaket med Sandik.

Lagmannsrettens flertall - alle dommere med unntak av en meddommer - er kommet til at det ikke er noen rimelig og fornuftig tvil om at tiltalte hele tiden var klar over at han hadde med politiet å gjøre og at han av denne grunn må dømmes for de deler av tiltalebeslutningen som er brakt inn for lagmannsretten. I denne forbindelse er det sett bort fra den misforståelse som kan ha oppstått på grunn av at tiltalte var beruset. Flertallet har i det vesentlige bygget på forklaringen fra politioverkonstabel Sandvik.

Lagmannsretten legger således til grunn at forfølgelsen av tiltalte foregikk over en strekning på 800 meter. På denne strekningen er det flere muligheter for tiltalte til å kjøre til siden, og dersom han var på jakt etter en slik mulighet ville han ha kjørt til siden. Tiltalte satte farten opp til en meget høy hastighet da politiet satte på blålys, og sett i sammenheng med at han var klar over at han kjørte i beruset tilstand, er det mest sannsynlige at han i panikk forsøkte å slippe unna politiet. Når han ikke kjørte til siden da muligheten bød seg, men fortsatte i høy hastighet til han kjørte av veien, er det etter flertalles oppfatning ikke rimelig grunn til å tvile på at hans hensikt var å prøve å unngå å bli stoppet av politiet for kontroll. Han må etter dette dømmes for overtredelse av post IV i tiltalen.

Flertallet finner at det ikke er rimelig grunn til å tvile på at tiltalte forsto at Sandik var polititjenestemann. Det vises til det som foran er nevnt om at han skjønte at han ble forfulgt av politiet, og at det da måtte være en meget nærliggende tanke at vedkommende som forsøkte å komme inn i bilen var politimann. Lagmannsretten bygger videre på Sandiks forklaring om at han gikk foran tiltaltes bil, at han ble opplyst av venstre frontlys på tiltaltes bil, at dette lyset fremdeles var intakt og at åstedet også var opplyst av politibilens frontlys og en lyskaster som var montert på politibilen. Når tiltalte forsøkte å starte opp og kjøre videre med sin bil, har hovedhensikten vært et desperat forsøk på å komme seg vekk fra politiet. Tiltalte må etter dette dømmes også for overtredelse av post I og II i tiltalen.

Mindretallet - en meddommer - slutter seg til herredsrettens begrunnelse når det gjelder de forhold som er påanket til lagmannsretten. Hun er således enig i herredsrettens frifinnelse.

Lagmannsretten er enstemmig kommet til at det passende kan idømmes en fengselsstraff på 45 dager for de forhold tiltalte er funnet skyldig i for lagmannsretten og for de forhold som er endelig pådømt ved herredsrettens dom. Forøvrig opprettholdes herredsrettens dom.

I skjerpende retning er lagt vekt på den meget farlige situasjon som oppsto da tiltalte satte seg til motverge overfor politioverkonstabel Sandik. Bilen kjørte over 200 meter på en hovedvei uten kontroll, og dette kunne lett ha ført til en meget alvorlig trafikkulykke. I formildende retning legges en viss vekt på at de forhold tiltalen gjelder har medvirket til at tiltalte har fått alvorlige depresjoner som har gjort det nødvendig med medisinsk bistand. Forøvrig vises til herredsrettens straffutmålingsbegrunnelse.

Aktor har ikke nedlagt påstand om saksomkostninger i tillegg til de saksomkostninger som ble idømt av herredsretten. Lagmannsretten er blitt stående ved dette resultat, jfr. straffeprosessloven §437 tredje ledd.

Domsslutning:

1. A, født xx.xx.1959, dømmes for overtredelse av straffelovens §127 første ledd 1. straffalternativ, straffelovens §326 og veitrafikklovens §31 første ledd jfr. §10 alt sammenholdt med straffelovens §62 første ledd og §63 annet ledd samt for de forhold han er endelig domfelt for ved Kragerø herredsretts dom 5. oktober 1998 til en straff av fengsel i 45 - førtifem - dager med fradrag av 1 - en - dag for varetektsfengsel, samt til å betale en bot til statskassen på 25.000 - tjuefemtusen - kroner eller, hvis boten ikke betales, subsidiært til 15 - dager fengsel.

2. A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med 2.469,50 - totusenfirehundreogsekstini 50/100 - kroner.