LA-1998-591
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-09-11 |
| Publisert: | LA-1998-00591 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nedenes herredsrett nr: 97-00709 M - Agder lagmannsrett LA-1998-00591 M |
| Parter: | Ankende part: A (Forsvarer: Advokat Ove Andersen). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiadvokat Jan Atle Hansen) |
| Forfatter: | Lagdommer Trude Sæbø, formann Sorenskriver Knut Rønning, Herredsrettsdommer Stig Viken |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §228, §232, Løsgjengerloven (1900) §17, §28a, §52, §63, Straffeprosessloven (1981) §232, §318, §321, §325, §436 |
Nedenes herredsrett avsa den 12. februar 1998 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1972, dømmes for overtredelse av straffeloven §228 første ledd, jfr. §232 og drukkenskapsloven §17 - sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd- til fengsel i 18 - atten- dager.
Han tilkommer 1 -ett- døgn i varetektsfradrag.
2. Han dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr 2000,- totusen."
Dommen ble avsagt under dissens, idet rettens formann stemte for domfellelse etter straffeloven §228 til en betinget fengselsstraff på 30 dager samt en ubetinget bot på kr 5000, subsidiært 15 dager fengsel.
Domfelte har anket over straffutmålingen og bevisbedømmelsen med hensyn til om det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter i forhold til strl §232 3. punktum ved overtredelsen av §228 første ledd. Ved lagmannsrettens beslutning av 15. april 1998 ble anken henvist til ankeforhandling, jfr straffeprosessloven §325 og §321 annet ledd 1. punktum.
Ankeforhandling ble holdt i Eydehavn den 11. september 1998. Domfelte møtte med sin forsvarer. Ved innledningen av ankeforhandlingen tok forsvareren opp at tiltalte ønsket å anke over bevisvurderingen under skyldspørsmålet, idet han mente at han måtte frifinnes på grunn av provokasjon. Retten avsa kjennelse om at denne anken ble ansett som for sent fremsatt, jfr. straffeprosessloven §318.
Domfeltes personlige forhold fremgår av rettsboken. Han avga forklaring, og det ble avhørt to vitner.
Domfelte har anført at det ikke er grunnlag for å anvende straffeprosessloven §232, uansett hvilket faktum som legges til grunn.
Selv om man legger til grunn samme faktum som herredsrettens flertall, bør det være grunnlag for samfunnstjeneste. Det riktige faktum er det herredsrettens mindretall har lagt til grunn. Med et slikt faktum er den riktige straff bot, eventuelt betinget fengsel.
Forsvareren nedla påstand om at anken over bevisvurderingen under skyldspørsmålet tas under behandling, subsidiært at straffeloven §232 ikke får anvendelse og at straffen nedsettes.
Aktor har nedlagt påstand om at anken ikke tas til følge, og at tiltalte ilegges saksomkostninger for lagmannsretten.
Lagmannsretten skal bemerke:
Forsvarerens prinsipale påstand innebærer at han ønsker omgjøring av lagmannsrettens avvisningskjennelse. Retten finner ikke grunn til dette. For øvrig skal bemerkes at etter det som er kommet frem under behandlingen av anken over straffutmålingen, hvor lagmannsretten har fått høre alle sakens beviser, finner lagmannsretten det helt klart at det i denne saken ikke ville ha vært noe grunnlag for frifinnelse på grunn av provokasjon.
Når det gjelder sakens bakgrunn kan lagmannsretten vise til herredsrettens domsgrunner.
Lagmannsretten legger til grunn for straffutmålingen at tiltalte og fornærmede, som ikke kjente hverandre den aktuelle natten kom i konflikt med hverandre i nærheten av - - - i Arendal. Begge var sterkt beruset. De to har slått og " knuffet", jf vitnet Bs forklaring. Hvem som begynte kan man for så vidt ikke vite noe om. Vitnet B var deretter inne i vaskehallen med bilen sin. Da B kom ut, lå fornærmede i et blomsterbed, og tiltalte dro han i bena og tok av han skoene. B oppfattet det slik at tiltalte hadde slått ned fornærmede.
Vitnet C, som satt i sin bil like ved blomstebeddet, sa i sin politiforklaring en knapp måned etter hendelsen at fornærmede ble slått og falt to ganger før han den tredje gangen ble liggende i bedet. På grunn av en sykdom C lider av har han problemer med å huske ting lenger enn noen uker eller av og til måneder. I lagmannsretten har han husket svært lite av hendelsen. Han mener imidlertid at han husket hendelsensforeløpet da han forklarte seg til politiet. Lagmannsretten finner ikke grunn til å tvile på Cs politiforklaringen.
Lagmannsretten finner ikke at det i denne saken foreligger særdeles skjerpende omstendigheter, jfr. straffeloven §232. Riktignok ble fornærmede slått og falt tre ganger, men retten har ikke grunn til å tro at slagene var særlig harde, ettersom fornærmede etter det opplyste ikke ble påført noen skade. Retten ser ikke bort fra at fornærmede var så full at han hadde problemer med å holde balansen. Etter Høyesteretts praksis synes det å være alvorligere forhold som skal subsummeres under straffeloven §232.
Ved straffutmålingen har retten delt seg i et flertall og et mindretall. Den samlede rett er enig om at det etter Høyesteretts praksis, ikke er grunnlag for ubetinget fengsel i denne saken. Det vises til at man ikke vet om legemsfornærmelsen var helt uprovosert, selv om det uansett er klart at tiltalte har gått altfor langt i å besvare en eventuell provokasjon. Fornærmede fikk ingen skader, og har ikke villet anmelde forholdet.
Flertallet -lagdommer D og herredsrettsdommer E - finner at straffen passende kan settes til fengsel i 21 dager som gjøres betinget med en prøvetid på 2 år uten tilsyn. I tillegg idømmes tiltalte en bot på kr 10000. Det vises til at han har en ganske god inntekt og at han bor nesten gratis hjemme og derfor har mindre utgifter enn folk flest. I skjerpende retning er lagt vekt på behovet for å reagere forholdsvis strengt mot vold av denne art, som ikke minst i Arendal sentrum er et stort problem. Det vises også til at tiltalte er bøtlagt tidligere for ordensforstyrrelser herunder overtredelse av drukkenskapsloven §17 etter å ha slåss i beruset tilstand. Det synes å ha vært et problem for tiltalte at han har drukket så mye at han tidvis ikke husker etterpå hva han har gjort, og at han i beruset tilstand kan være noe hissig. Etter rettens syn er det positivt at tiltalte etter eget utsagn nå er forsiktigere med å drikke når han er ute på byen.
I formidlende retning finnes ikke noe spesielt å bemerke.
Mindretallet, sorenskriver F, mener straffen bør settes til samfunnstjeneste i 50 timer med en gjennomføringstid på 120 dager, subsidiært 21 dager fengsel, jfr strl §28a. Mindretallet mener dessuten at samfunnstjenesten bør kombineres med en ubetinget bot på kr 5000, jfr strl §28a, femte ledd. Mindretallet legger vekt på at samfunnstjeneste er en følbar reaksjon som vil virke bedre både individual- og almenpreventivt enn betinget fengsel. Mindretallet mener at det bør reageres strengt mot vold, men finner ikke støtte i rettspraksis for å idømme ubetinget fengsel i den foreliggende saken. Samfunnstjeneste kombinert med en ubetinget bot er da en hensiktsmessig reaksjon som ligger i sjiktet mellom betinget og ubetinget fengsel. Mindretallet er enig i de momenter som er anført av flertallet i skjerpende og formildende retning.
Tiltalte har oppnådd et bedre resultat enn i herredsretten, og saksomkostninger for lagmannsretten idømmes derfor ikke, jfr straffeprosessloven §436 siste ledd.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1972, dømmes for overtredelse av straffeloven §228 første ledd og drukkenskapsloven §17, sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd, til fengsel i 21 -tjueen- dager som gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to- år uten tilsyn, jfr strl §52 flg.
Han tilkommer 1 - ett- døgns varetektsfradrag hvis dommen skal sones.
I tillegg idømmes han en ubetinget bot på kr 10000,- - kronertitusen 00/100, subsidiært fengsel i 15 -femten- dager.
2. Saksomkostninger for lagmannsretten idømmes ikke.