LA-1998-595
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-10-26 |
| Publisert: | LA-1998-00595 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Horten herredsrett nr: 97-00626 og 97-00627 - Agder lagmannsrett LA-1998-00595 og LA-1998-00596 M - Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-1999-00033. |
| Parter: | Ankende part: A (v/Advokat Kai Moss) og B (v/Advokat Helge Hjetland). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (v/ Politiinspektør Knut Erik Huseby). |
| Forfatter: | Lagdommer Steinar Thomassen, Ekstraord. lagdommer John Årseth, Byrettsdommer Jon Kapelrud. Med fire meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §272, §52, §257, §53, §54, §62, §64, Straffeprosessloven (1981) §321, §325, §348, §436, §437 |
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark utferdiget 11. juli 1997 tiltalebeslutninger mot B og A.
For B gjelder tiltalebeslutningen:
"I. Straffeloven §272, første og tredje ledd, for i hensikt at hun eller andre skulle få utbetalt en forsikringssum, å ha ødelagt eller skadet en forsikret gjenstand, eller på annen måte framkalt et forsikringstilfelle eller uriktig å ha oppgitt eller gitt det utseende av at et forsikringstilfelle var inntrådt, eller oppgitt til erstatning en gjenstand som ikke var forsikret eller ikke var til eller ikke var skadet, eller medvirket til dette, ved at hun i X, i skademelding datert 24.08.94 til forsikringsselskapet Uni Storebrand, hvor hun hadde innbo- og løsøreforsikring, for at hun eller andre skulle få utbetalt en forsikringssum, mot bedre vitende oppga at det var begått et innbrudd i hennes leilighet i tidsrommet 13. - 15.08.94, og at hun var frastjålet innbo til en samlet verdi av kr 146270,- herunder et Grundig TV-apparat til en verdi av kr 12990,-, en Nec video til en verdi av kr 6990,-, en Philips parabolantenne til en verdi av kr 11000,-, et stereoanlegg til en verdi av kr 11.490, seks iranske tepper til en verdi av tilsammen kr 90800,-, et dameur i gull til en verdi av kr 10000,- samt diverse CD-plater og videokassetter, til tross for at hun var klar over at det var hennes tidligere ektefelle A, som hadde fingert "innbruddet" og borttatt gjenstandene, eller medvirket til dette."
For A gjelder tiltalebeslutningen:
"I. Straffeloven §272, første og tredje ledd, for i hensikt at han eller andre skulle få utbetalt en forsikringssum, å ha ødelagt eller skadet en forsikret gjenstand, eller på annen måte fremkalt et forsikringstilfelle eller uriktig å ha oppgitt eller gitt det utseende av at et forsikringstilfelle var inntrådt, eller oppgitt til erstatning en gjenstand som ikke var forsikret eller ikke var til eller ikke var skadet, eller medvirket til dette, ved at han i X, i skademelding datert 24.08.94 til forsikringsselskapet Uni Storebrand, hvor hans tidligere ektefelle B hadde innbo- og løsøreforsikring, for at han eller andre skulle få utbetalt en forsikringssum, mot bedre vitende oppga at det var begått et innbrudd i B's leilighet i tidsrommet 13. - 15.08.94, og at hun var frastjålet innbo til en samlet verdi av kr 146270,- herunder et Grundig TV-apparat til en verdi av kr 12990, en Nec video til en verdi av kr 6990,-, en Philips parabolantenne til er verdi av kr 11000,-, et stereoanlegg til en verdi av kr 11490,-, seks iranske tepper til en verdi av tilsammen kr 90800,-, et dameur i gull til en verdi av kr 10000,- samt diverse CD-plater og videokassetter, til tross for at han hadde foretatt "innbruddet" og selv borttatt gjenstandene, eller medvirket til dette."
Horten herredsrett avsa 19. februar 1998 dom med slik domsslutning:
"1. B, født xx.xx.1963, kjennes skyldig i forbrytelse mot straffeloven §272, første og tredje ledd. Fastsettelse av straff utsettes i medhold av straffeloven §52 nr. 1, med en prøvetid på 2 - to - år.
2. Saksomkostninger idømmes ikke. - - - - - - - - -
1. A, født xx.xx.1961, dømmes for overtredelse av straffeloven §272, første og tredje ledd samt straffeloven §257, jfr straffeloven §62 og §64 til en straff av fengsel i 60 dager hvorav 30 dager gjøres betinget i medhold av straffeloven §52 nr. 2, med en prøvetid på 2 - to - år.
2. Saksomkostninger idømmes ikke."
Om saksforholdet og de domfeltes personlige forhold vises til herredsrettens domsgrunner. De domfelte har begge anket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for så vidt gjelder domfellelsen etter straffelovens §272 første og tredje ledd. Agder lagmannsrett besluttet 15. april 1998 å henvise begge anker til ankeforhandling, jfr. straffeprosesslovens §325, jfr. §321 annet ledd 1. punktum.
Ankeforhandling ble holdt i Tønsberg tinghus 22. og 23. oktober 1998. De domfelte møtte og forklarte seg. Det ble avhørt seks vitner og dokumentert skriftlige bevis slik det fremgår av rettsboken.
Ved avgjørelsen av skyldspørsmålet er lagmannsretten kommet til samme resultat som herredsretten, og kan i det alt vesentlige tiltre herredsrettens bevisvurdering. Også lagmannsretten har lagt avgjørende vekt på forklaringene til vitnene Domaas og Korneliussen. I samtaler med Domaas 8. og 16. mars 1995 innrømmet B at hun visste at A hadde begått innbruddet. Han hadde selv fortalt henne dette, også at han hadde solgt gjenstandene. Hun erkjente at hun var klar over dette da hun skrev under skademeldingen. Denne forklaring gjentok hun overfor vitnet Korneliussen, da hun senere ble avhørt av politiet. Domfelte har hevdet at de to vitner på grunn av språkproblemer må ha misforstått henne. Til dette bemerkes at Bs tilståelse kom etter at vitnet Domaas hadde foreholdt henne påviselige feil og uoverensstemmelser i skademeldingen. Hun brast da i gråt og forklarte at hun hadde gått med på opplegget fordi hun var redd for sin tidligere mann og følte seg truet. Han hadde overfor henne krevet å få hånd om pengene. At det skal ha oppstått misforståelser av betydning for vurderingen av skyldspørsmålet, finner lagmannsretten ikke grunnlag for. Det legges etter dette til grunn at A en gang i tidsrommet 13. til 15. august 1994, fingerte innbrudd i sin fraskilte hustru B s leilighet i - - -gata 18 i X. Den 24. august 1994 innsendte han sammen med B skademelding til forsikringsselskapet UNI Storebrand og oppga mot bedre vitende at det var forøvet innbrudd i leiligheten og at det var stjålet innbo til en samlet verdi av kr 146270,-. Skademeldingen ble innsendt for å få utbetalt erstatning under innbo- og løsøreforsikringen.
A har hevdet at han var hos sin søster i Y på den tiden innbruddet må ha funnet sted, og søsteren har som vitne bekreftet at han var på besøk hos henne fra fredag til mandag. Det er imidlertid vanskelig å tidfeste eksakt når innbruddet fant sted, og lagmannsretten finner på samme måte som herredsretten at selv om A har vært på besøk i Y, utelukker ikke dette at han kan ha foretatt innbruddet og borttatt gjenstandene.
Det legges videre til grunn at B den 24. august 1994 underskrev skademeldingen, som på forhånd var utfylt av A. Hun var da kjent med at det var A som hadde begått innbruddet, borttatt gjenstandene og solgt dem. Hun var derfor klar over at hun svek forsikringsselskapet ved å undertegne skademeldingen.
Lagmannsretten legger til grunn at begge domfelte handlet forsettelig og at de innsendte skademeldingen i den hensikt at de enten begge eller A alene skulle få utbetalt erstatningsbeløpet.
Ved straffutmålingen er det for begge domfelte i skjerpende retning lagt vekt på de almenpreventive hensyn, som gjør seg sterkt gjeldende i saker som den foreliggende.
For A har det i skjerpende retning også betydning at han to ganger tidligere er dømt for bedrageri. Når det gjelder overtredelsen av straffelovens §272 kommer straffelovens §64 første ledd til anvendelse i forhold til Horten forhørsretts dom av 16. mai 1995. For øvrig får straffeprosessloven §348 første ledd 1. punktum anvendelse ved straffutmålingen. Det tyveri det derfor også skal utmåles straff for er begått i prøvetiden etter Horten forhørsretts dom av 16. mai 1995. Lagmannsretten er som herredsretten kommet til at det likevel skal avsis særskilt dom i nærværende sak. Lagmannsretten finner at straffen passende kan fastsettes til fengsel i 60 - seksti - dager, hvorav 30 - tredve - dager blir å fullbyrde, mens fullbyrdelsen av de resterende 30 - tredve - dager utsettes med en prøvetid på 2 - to - år, jfr. straffelovens §52, §53, §54. Straffelovens §62 første ledd er iakttatt.
For begge domfelte er det i formildende retning lagt betydelig vekt på at det har gått usedvanlig lang tid fra forøvelsen av de straffbare forhold og inntil saken nå kommer til avgjørelse, uten at dette kan lastes de domfelte. B har hevdet at hun underskrev skademeldingen under tvang, og det kan ikke utelukkes at dette er riktig. Lagmannsretten er derfor som herredsretten kommet til at det for henne foreligger forhold som gjør at fastsettelse av straff kan utsettes i medhold av straffelovens §52 nr.1, med en prøvetid på 2 - to - år.
Aktor har for begge domfelte nedlagt påstand om de skal ilegges saksomkostninger etter rettens skjønn. De domfeltes anker har ikke ført frem, og hovedregelen er da at de skal erstatte staten nødvendige omkostninger ved saken, jfr. straffeprosessloven §436 annet ledd, jfr. første ledd. Lagmannsretten finner imidlertid at hensett til de domfeltes økonomiske evne bør straffeprosessloven §437 tredje ledd gis anvendelse, slik at saksomkostninger ikke ilegges.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning :
1. B, født xx.xx.1963, kjennes skyldig i forbrytelse mot straffelovens §272 første og tredje ledd.
I medhold av straffelovens §52 nr.1 utsettes fastsettelse av straff med en prøvetid på 2 - to - år.
Saksomkostninger ilegges ikke.
2. A, født xx.xx.1961, dømmes for forbrytelse mot straffelovens §272 første og tredje ledd. Straffen for dette forhold og for det forhold som er endelig avgjort ved Horten herredsretts dom av 19. februar 1998, fastsettes til fengsel i 60 - seksti - dager, hvorav 30 - tredve - dager blir å fullbyrde, mens fullbyrdelsen av 30 - tredve - dager utsettes med en prøvetid på 2 - to - år, jfr. straffelovens §52 nr.1, jfr. §53 nr.1.
Ved straffutmålingen er straffelovens §62 og §64 gitt anvendelse.
Saksomkostninger ilegges ikke.