LA-1998-607
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-06-25 |
| Publisert: | LA-1998-00607 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sandefjord byrett nr: 97-00403 - Agder lagmannsrett LA-1998-00607 M |
| Parter: | Ankende part: A (v/ advokat Erik B. Tvedt). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (v/ politiinspektør Harald Scharning). |
| Forfatter: | Lagdommer Jan Villum Ekstraord. lagdommer Tor Berge Ekstraordinær lagdommer Odvar Rye Med fire meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §12, §162, §250, §257, §270, Løsgjengerloven (1900) §17, §258, §263, §279, §62, §63, Veitrafikkloven (1965) §24, §31, Straffeprosessloven (1981) §41, §436 |
Politiet i Sandefjord satte 29. mai 1997 A, født xx.xx.1975, under tiltale ved Sandefjord byrett for overtredelse av
"I. Straffeloven §162 første ledd, jf femte ledd, jf §12 nr. 3 a, for ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, eller medvirket til dette, jf Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30.06.78 og Helsedirektørens narkotikaliste, hvoretter bl.a. cannabisharpiks (hasjisj) skal regnes som narkotika.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette/disse: i oktober 1996 medvirket han til kjøp av ca 750 gram hasjisj. Hasjisjen kjøpte B i København for kr 30000,- som han hadde fått/lånt av A for å kjøpe hasjisj. 300 gram av hasjisjen fikk A overlevert av B i X som sin andel av partiet.
II. Straffeloven §257, jf §258, for å ha borttatt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, idet tyveriet anses som grovt, særlig fordi det er forøvet ved innbrudd, eller medvirket til dette.
Grunnlaget er følgende forhold eller medvirkning til dette/disse:
a. fredag 29.11.96 om kvelden i - - -veien 2 i X, banet han seg adgang til Asbjørn Bertelsens personbil ND - - - ved å knuse høyre bakrute, og borttok en mobiltelefon, ladekabel og en lommebok tilhørende bilens eier.
b. i tidsrommet 7.12 - 9.12.96, sammen med C, D, E, F og G, banet han seg adgang til forretningen Y Sport og Agentur AS i Y ved å bryte opp og beskadige en dør, og fra stedet borttok joggesko, treningsdresser, ryggsekker og en luftpistol til en samlet verdi av ca kr 17000,- eller medvirket til dette.
III. Straffeloven §270 første ledd nr. 1, jf annet ledd, for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å fremkalle, styrke eller utnytte en villfarelse, rettsstridig å ha forledet noen til en handling som voldte tap eller fare for tap for ham eller den han handlet for, eller medvirket til dette.
Grunnlaget er følgende forhold eller medvirkning til dette/disse: i februar 1997 sammen med C, forledet han ansatte i flere bensinstasjoner i Z, X og Æ til å godta som betalingsmiddel og/eller utbetale kontanter ved å benytte minibankkort tilhørende Thomas Mathisen for tilsammen kr 9622,12, til tross for at de visste at det ikke var dekning på Mathisens konto i Kreditkassen, slik at det oppsto tap eller fare for tap for banken, eller medvirket til dette.
IV. Løsgjengerloven §17, som setter straff for den som forsettlig eller uaktsomt hensetter seg i beruset tilstand, hvorunder han forstyrrer den alminnelige fred og orden eller den lovlige ferdsel eller forulemper eller volder fare for andre,
Grunnlag: søndag 6.10.96 ca kl 0130 i - - gate i X, i beruset tilstand, forstyrret politibetjent Tor Johansen i hans arbeid med å skille et slagsmål slik at han måtte pågripes. Etter pågripelsen forulempet han politibetjent Johansen ved å uttale "Jeg skal sørge for at du aldri klarer å se noe som helst" og "jeg skal ta deg før eller siden".
V. Vegtrafikkloven §31 første ledd, jf §24 første ledd, 1. punktum, hvoretter den som skal føre motorvogn, må ha gyldig førerkort, eventuelt gyldig kompetansebevis, for vedkommende gruppe motorvogner.
Grunnlag er følgende forhold:
a. 8.10.96 kl 2245 i X sentrum kjørte han personbil KF - - - uten å inneha gyldig førerkort.
b. mandag 28.19.96 ca kl 1230 i - - -gata i X kjørte han pickup varebil uten å inneha gyldig førerkort.
c. onsdag 6.11.96 ca kl 2300 i - - -veien i X kjørte han personbil KF - - - uten å inneha gyldig førerkort.
d. mandag 24.2.97 kl 1340 bl.a. i - - -veien i X, kjørte han personbil LH - - - uten å inneha gyldig førerkort.
e. onsdag 26.02.97 kl 1320 i - - -veien i X kjørte han Fiat personbil med prøvekjennetegn uten å innha gyldig førerkort."
Ved Sandefjord byretts dom av 4. mars 1998 ble A dømt til en straff av fengsel i 10 måneder som en fellesstraff med den betingede delen av straffen etter Sandefjord forhørsretts dom av 17. juli 1996. Han ble dessuten dømt til å betale saksomkostninger med kr 3000,-.
Saksforholdet og tiltaltes personlige forhold fremgår av byrettens dom.
A har anket byrettens dom til Agder lagmannsrett. Det ble anket over saksbehandlingen, bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for tiltalens poster I - IV og straffutmålingen. Lagmannsretten besluttet 20. april 1998 å henvise anken over skyldspørsmålet for så vidt gjelder tiltalens poster I - III til ankeforhandling. For øvrig ble anken nektet fremmet.
Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset i Tønsberg 23. og 24. juni 1998. Tiltalte A møtte og avga forklaring. Han erkjente ikke straffeskyld for forholdene i tiltalens poster I - III.
Aktor, politiinspektør Harald Scharning, nedla slik påstand:
"1. A dømmes i samsvar med tiltalebeslutningen til en straff av fengsel i 10 måneder som en fellesstraff med den betingede delen av Sandefjord forhørsretts dom av 12. juli 1996. Til fradrag går 29 dager for utholdt varetekt.
2. A dømmes til å betale saksomkostninger etter rettens skjønn."
Forsvareren, advokat Erik B. Tvedt, nedla påstand om frifinnelse, subsidiært at tiltalte anses på mildeste måte.
Lagmannsretten har etter bevisføringen under ankeforhandlingen kommet til samme resultat som Sandefjord byrett både når det gjelder skyldspørsmålet og straffutmålingen.
Lagmannsretten viser i det vesentlige til byrettens flertallsbegrunnelse, som tiltres, jf straffeprosessloven §41 tredje ledd.
Når det gjelder tiltalens post I - medvirkning til kjøp av 750 gram hasjisj for innførsel til Norge - har B som vitne fastholdt sin forklaring fra byretten der han fragikk sine tidligere forklaringer for politiet og forhørsretten om at A i oktober 1996 overlot ham kr 50.000 til finansiering av hasjisjkjøp i København. For beløpet kjøpte B 750 gram hasjisj, og av dette ble ca 300 gram levert til A etter Bs hjemkomst til Norge.
Det er på det rene at B og en bekjent av A og B benyttet As personbil på denne innkjøpsturen, og lagmannsretten legger til grunn at Bs politiforklaringer og forklaring for forhørsretten i forbindelse med pådømmelsen av hans egen straffesak, er riktig. Som byrettens flertall kan lagmannsretten ikke se noe motiv for at B skulle trekke A inn i saken dersom A var uskyldig. Lagmannsretten fatter ikke lit til Bs forklaring om at dette ble gjort som en hevn fordi A tidligere skulle ha tystet til politiet om Bs brors deltagelse i annen kriminalitet. Det foreligger ingen bevis for at politiet har mottatt noen slik tysting, og lagmannsretten finner ikke grunnlag for å anta at Bs tidligere forklaringer er avgitt under preg av press eller utilbørlige føringer fra politiets side.
Påtalemyndigheten har ikke ført andre bevis enn Bs tidligere forklaringer til politiet og forhørsretten vedrørende A s medvirkning til hasjisjkjøp slik det er fremstilt i tiltalens post I. Etter en helhetsvurdering av situasjonen og Bs troverdighet er lagmannsretten kommet til at det er bevist utover rimelig tvil at A har forholdt seg som beskrevet i tiltalens post I, og han blir å dømme for overtredelse av straffeloven §162 første ledd jf femte ledd jf §12 nr. 3 a.
Lagmannsretten legger til grunn at A opptrådte forsettlig, og at han handlet i vinnings hensikt idet han først og fremst var interessert i å tjene penger på salg av hasjisjen.
Når det gjelder tiltalens post II a finner lagmannsretten at As forklaring om en ukjent tredjemann som overleverer av tyvkostene fra fornærmede Berthelsens bil, ikke er troverdig. Lagmannsretten legger til grunn at A visste hvor alle tyvkostene befant seg kort tid etter at tyveriet fant sted, og det er ingen troverdig forklaring som svekker lagmannsrettens klare oppfatning om at innbruddstyveriet i Asbjørn Berthelsens bil ble utført av A, som senere fikk beskjed fra C om at fornærmede var en jevnaldrende bekjent som C hadde lovet å hjelpe, slik at de stjålne gjenstandene ble tilbakelevert. Lagmannsretten har lagt vekt på den korte tiden som gikk mellom innbruddstyveriet og tilbakeleveringen av gjenstandene, og at A kunne påvise enkelte små gjenstander som tyven tydeligvis hadde kastet fra seg. Det er videre lagt vekt på vitnet Berthelsens forklaring om hvordan A bar noe av tyvkostene på seg, og måten tilbakeleveringen skjedde på.
A blir dømt for overtredelse av straffeloven §257 jf §258 for å ha begått innbrudd i Asbjørn Berthelsens personbil, og derfra å ha borttatt en mobiltelefon, en ladekabel og en lommebok - alt tilhørende bilens eier.
Lagmannsretten finner at A handlet forsettlig og med vinnings hensikt.
Lagmannsretten finner det likeledes bevist at A medvirket ved et innbruddstyveri fra forretningen Y Sport og Agentur A/S i tidsrommet 7.-9. desember 1996. Etter bevisføringen legger lagmannsretten til grunn at A ikke deltok i selve innbruddet, og at han heller ikke var inne i bygningen. Det er ikke bestridt at det var As bil som ble brukt under innbruddstyveriet, og lagmannsretten legger til grunn at A ble orientert om innbruddsplanene før han ble sittende i bilen på utsiden av bygningen som vakt, og at han deretter transporterte tyvene og tyvkostene bort fra stedet i sin bil.
A blir derfor dømt for medvirkning til grovt tyveri slike det er beskrevet i tiltalens post II b.
A har erkjent at han som sjåfør i egen bil kjørte C rundt til en rekke bensinstasjoner og forretninger for at C skulle bruke et lånt minibankkort for uttak av kontanter. Lagmannsretten legger til grunn at både A og C kjente til at det ikke var dekning på kontoen i Kreditkassen som minibankkortet var knyttet til, og at de forsto at bruken av kortet under disse omstendigheter ville kunne lede til tap for banken. As medvirkning som sjåfør anses som nødvendig for gjennomføringen av bedrageriene, og han blir dømt for medvirkning til bedrageri i samsvar med tiltalens post III.
Det skal fastsettes en samlet straff for de forhold A er funnet skyldig i av lagmannsretten og de forhold som er rettskraftig avgjort ved Sandefjord byretts dom av 4. mars 1998. Dette innebærer at straffen skal fastsettes for de samme forhold som i byrettens dom.
Når det gjelder straffutmålingen er lagmannsretten enig med byrettens flertall og finner at straffen passende kan settes til fengsel i 10 måneder som en fellesstraff med den betingede delen av Sandefjord forhørsretts dom av 17. juli 1996. Til fradrag i straffen går 29 dager for utholdt varetekt. Straffutmålingen er i samsvar med aktors påstand.
Lagmannsretten viser til byrettens flertalls begrunnelse for straffutmålingen, jf straffeprosessloven §41, tredje ledd.
Straffeloven §62 første ledd, §63 annet ledd, §263 og §279 er anvendt.
Aktor har nedlagt påstand om at A skal pålegges å betale saksomkostninger til det offentlige, jf straffeprosessloven §436. Påstanden tas til følge, og lagmannsretten fastsetter beløpet til kr 5000,-.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1975, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første jf femte ledd jf §12 nr 3 a, straffeloven §257 jf §258, straffeloven §270 første ledd nr 1 jf annet ledd og de forhold som er rettskraftig avgjort ved Sandefjord byretts dom av 4. mars 1998 til en straff av fengsel i 10 - ti - måneder som en fellesstraff med den betingede delen av straffen etter Sandefjord forhørsretts dom av 17. juli 1996.
Til fradrag i straffen går 29 - tjueni - dager for utholdt varetekt.
2. A pålegges å erstatte det offentlige saksomkostninger med 5.000 - femtusen - kroner.