LA-1998-679
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-10-21 |
| Publisert: | LA-1998-00679 |
| Stikkord: | Barn |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Mandal herredsrett nr: 97-00358 - Agder lagmannsrett LA-1998-00679 A. |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Steinar Skeie). Ankemotpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Johan Haga). |
| Forfatter: | Lagdommer Åse Berg, formann. Lagdommer Tore-Jarl Christensen. Ekstraord. lagdommer Halvor Sigurdsen |
| Lovhenvisninger: | Barneloven (1981) §35a, Tvistemålsloven (1915) §172, §180 |
I sak om hvor to barn skal bo fast, jfr. barneloven §35a, (i det følgende også omtalt som "daglig omsorg") samt samværsrett, avsa Mandal herredsrett 3. mars 1998 dom med slik domsslutning:
"1. B skal ha daglig omsorg for C født xx.xx.93 og D født xx.xx.94.
2. A skal ha samværsrett med C og D annen hver helg fra torsdag ettermiddag til søndag ettermiddag, frem til den eldste begynner på skole, og deretter fra fredag ettermiddag til søndag ettermiddag, samt annen hver jul og påske, annen hver høst og vinterferie, og to uker i sin sommerferie.
3. Saksomkostninger idømmes ikke."
A har påanket dommen til Agder lagmannsrett. B har imøtegått anken.
Ankeforhandling ble holdt i Kristiansand 1. oktober 1998. Partene møtte sammen med sine prosessfullmektiger og avga forklaring. Det ble avhørt tre vitner, herunder den oppnevnte sakkyndige for herredsretten.
Partene er enige om å ha felles foreldreansvar, og har bedt om at dette tas med i domsslutningen. For øvrig står saken i alt vesentlig i samme stilling for lagmannsretten som for herredsretten. Når det gjelder saksfremstillingen og partenes anførsler, nøyer lagmannsretten seg med å vise til herredsrettens dom.
A har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
"1. Partene har felles foreldreansvar.
2. A skal ha den daglige omsorg for fellesbarna C, født xx.xx.93, og D, født xx.xx.94.
Subsidiært:
A tilkjennes slik samværsrett som fastsatt av herredsretten.
3. B tilpliktes å erstatte sakens omkostninger for herredsrett og lagmannsrett."
B har nedlagt slik påstand:
"1. Partene har felles foreldreansvar.
2. Herredsrettens dom post 1 og 2 stadfestes.
Subsidiært:
B tilkjennes samværsrett tilsvarende den som herredsretten fastsatte for A.
3. A tilpliktes å erstatte det offentliges saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett, og eventuell egenandel for B."
Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn herredsretten og skal bemerke:
I likhet med herredsretten legger lagmannsretten til grunn at begge foreldrene er skikket til å ta seg av barna, og kan for øvrig slutte seg til det som psykolog Amund Aakerholt har uttalt i sin rapport datert 9. februar 1998 om foreldrenes omsorgsevne, der det heter:
"Undertegnede mener begge foreldrene kan ivareta den daglige omsorgen. Barnas adferd, så langt undertegnede har observert, synes aldersadekvat. Jentene virker trygge og har god kontakt med begge foreldrene. Undertegnede mener begge foreldrene kan ivareta barnas følelsesmessige behov, dvs. gi psykisk omsorg."
Etter samlivsbruddet i april 1996 har A hatt den daglige omsorgen for barna. Også før den tid hadde han i det vesentlige hovedansvaret for barna, og etter bevisførselen i lagmannsretten må det legges til grunn at dette har fungert tilfredsstillende. Det kan blant annet vises til forklaringen fra vitnet Kari van Pelt, som er førskolelærer i barnehagen der C og D har gått siden august i fjor, og som ga uttrykk for at A fulgte godt opp sine barn. Dette gjaldt både i forhold til barnehagen og til fritidsaktiviteter. Vitnet var ikke i tvil om at barna hadde det godt hos faren, som hun for øvrig mente ikke hadde problemer med "grensesettingen" i forhold til barna.
På bakgrunn av at situasjonen for barna må sies å være stabil og god, og hensett til at samværsordningen i dag stort sett fungerer tilfredsstillende, finner lagmannsretten at en flytting av barna til moren ikke ville være til barnas beste. Skulle man endre ordningen, måtte det etter lagmannsrettens oppfatning foreligge sannsynlighetsovervekt for at flytting ville medføre fordeler for barna, jfr. Rt-1996-427. Det er ikke tilfellet her. I den forbindelse vises til at moren, som for tiden er i full jobb og i tillegg studerer på kveldstid, ville måtte skaffe seg ny bolig dersom barna skulle bo fast hos henne. En flytting ville således innebære at barna nok en gang måtte tilpasse seg et nytt miljø. Etter dette finner lagmannsretten at barna fortsatt bør bo fast hos sin far.
Anken har ført frem, men B har hatt rimelig grunn til å få en rettslig prøving av den avtale partene inngikk for flere år siden. I den forbindelse er særlig sett hen til hvordan B opplevde situasjonen da A - i strid med det som naturlig å forvente - flyttet med barna til Vest-Agder, hvilket innebar at hun fikk sjeldnere kontakt med barna enn tidligere. Den første tiden var det dessuten betydelige problemer med hensyn til samværsordningen. Lagmannsretten viser til herredsrettens vurdering på dette punkt. Hver av partene bør derfor bære sine egne omkostninger for både lagmannsretten og herredsretten, jfr. tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr. §172 annet ledd. Begge parter har fri sakførsel.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A og B har felles foreldreansvar for C og D.
2. Barna skal bo fast hos A.
3. B skal ha samværsrett med C og D annen hver helg fra torsdag ettermiddag til søndag ettermiddag, frem til den eldste begynner på skolen, og deretter fra fredag ettermiddag til søndag ettermiddag, samt annen hver jul og påske, annen hver høst- og vinterferie, og to uker i sin sommerferie.
2. Hver av partene bærer sine omkostninger for lagmannsrett og herredsrett.