LA-1998-731

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	1998-09-30
Publisert:	LA-1998-00731
Stikkord:	Strafferett
Sammendrag:
Saksgang:	Sandefjord byrett nr: 98-00163 - Agder lagmannsrett LA-1998-00731 M.
Parter:	Ankende part: A (v/Advokat Sigurd Beck Andersen). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet, Statsadvokatene i Vestfold og Telemark (v/statsadvokat Paal Christian Aartun).
Forfatter:	Lagdommer Jan Villum, Ekstraord. lagdommer Hans-Jacob Hallvang, Ekstraord. lagdommer Tor Berge
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §162, Veitrafikkloven (1965), Legemiddelloven (1992), §227, §229, §317, §34, §54, §62, §63, Fengselsloven (1958) §41, Veitrafikkloven (1965) §10, §24, §31, Straffeprosessloven (1981) §41, §436, §437, Legemiddelloven (1992) §24, §31

A er født xx.xx.1966. Han er uten fast arbeid og fast bopel og er for tiden i varetekt i Skien kretsfengsel. Han er ugift, uten forsørgelsesbyrde og har ikke inntekt eller formue. A er tidligere straffedømt tre ganger, hovedsaklig for vinnings- og narkotikaforbrytelser.

Statsadvokatene i Vestfold og Telemark satte 24. februar 1998 A under tiltale ved Sandefjord byrett for overtredelse av

"I. Straffeloven §162, første og annet ledd, jf femte ledd, for ulovlig å ha overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter, eller medvirket til dette, jf Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30 06 78 og Helsedirektørens narkotikaliste, hvoretter bl.a. heroin skal regnes som narkotika.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

I tidsrommet november 1996 - 12. februar 1997 på bopel i X og/eller andre steder i Østlandsområdet, solgte han heroin og/eller andre narkotiske stoffer for minst kr 69312,-til forskjellige personer.

Subsidiært:

II. Straffeloven §317, første og tredje ledd, for å ha mottatt eller skaffet seg eller andre del i utbytte av narkotikaforbrytelse eller annen straffbar handling eller ytet bistand til å sikre slikt utbytte for en annen og heleriet anses som grovt, særlig på grunn av verdien av det utbytte heleren har hatt befatning med, og art og mengde av det narkotiske stoffet utbyttet knytter seg til.

Grunnlag er følgende forhold:

I tidsrommet november 1996 - 12. februar 1997 på bopel i X og/eller andre steder på Østlandsområdet, mottok og/eller oppbevarte han på sine konti i Postbanken og Sparebanken NOR minst kr 69312,- til tross for at pengene var utbytte fra omsetning av narkotika og/eller en eller flere straffbare handlinger.

III. Straffeloven §162 første ledd jf femte ledd, for ulovlig å ha ervervet eller oppbevart stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, eller medvirket til dette, jf Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30 06 78 og Helsedirektørens narkotikaliste, hvoretter bl.a. heroin og amfetamin skal regnes som narkotika.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til disse:

a) Tirsdag 11. februar 1997 i Oslo kjøpte han av en ikke navngitt person ca 2 gram heroin for kr 4000,-.

b) Fredag 16. mai 1997 om formiddagen i - - - vei i X oppbevarte han 4,694 gram heroin.

c) Lørdag 30. august 1997 ca kl 23.30 i X oppbevarte han 0,318 gram heroin og 1,76 gram amfetamin i personbil LY - - -.

IV. Straffeloven §227, 1. straffalternativ, for i ord eller handling å ha truet med en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel, under slike omstendigheter at trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold:

Mandag 17. mars 1997 ca kl 13.00 i Oslo uttalte han til gruppesekretær Jorunn Haug i ekspedisjonen på Y sosial- og barnevernskontor at han hadde fått nok og "nå kommer jeg til å skaffe meg en kniv, og komme tilbake for å ta hun derre Irene". Han sa deretter at han hadde lyst til å sprenge hele kontoret før han pekte på Haug og uttalte at "jeg skjønner ikke at du tør jobbe her, du må jo regne med å bli tatt du også", hvilket etter omstendighetene var egnet til å fremkalle alvorlig frykt.

V. Straffeloven §317 første ledd, for å ha mottatt eller skaffet seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling, eller å ha ytet bistand til å sikre slikt utbytte for en annen, og som å yte bistand regnes blant annet det å innkreve, oppbevare, skjule, transportere, sende, overføre, konvertere, avhende, pantsette eller la investere utbyttet eller gjenstand, fordring eller tjeneste som trer istedenfor utbyttet.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

En gang i tidsrommet 19. - 24. juli 1997 i X kjøpte han en Ericsson mobiltelefon av B, til tross for at mobiltelefonen var tyvegods, og oppbevarte deretter mobiltelefonen på bopel.

VI. Legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jf §24 første ledd, for uten lovlig atkomst å ha vært i besittelse av eller brukt narkotika mv., eller medvirket til dette, jf Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30 06 1978 og Helsedirektørens narkotikaliste, hvoretter bl.a. cannabisharpiks (hasjisj) og heroin skal regnes som narkotika.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til disse:

a) I tidsrommet 1. januar - 31. august 1997 bl.a. i X og Oslo brukte han heroin ved en rekke anledninger.

b) Torsdag 24. juli 1997 i - - -vei i X var han i besittelse av ca 0,6 gram hasjisj.

VII. Vegtrafikkloven §31 første ledd, jf §10, hvoretter fører av kjøretøy straks skal stanse for kontroll når det kreves av politiet.

Grunnlag er følgende forhold:

Lørdag 30. august 1997 ca kl 23.30 i - - -veien i X, unnlot han som fører av personbil LY- - - å stanse for kontroll av politiet.

VIII. Vegtrafikkloven §31 første ledd, jf §24 første ledd, 1. punktum, hvoretter den som skal føre motorvogn, må ha gyldig førerkort for vedkommende gruppe motorvogner.

Grunnlag er følgende forhold:

Til tid og på sted som nevnt under post VII, førte han den der nevnte personbil uten å inneha førerkort."

Ved tilleggstiltalebeslutning av 11. mars 1998 satte statsadvokatene i Vestfold og Telemark A under tiltale ved Sandefjord byrett for overtredelse av

"I. Straffeloven §162, 1. og annet ledd, jf femte ledd, for ulovlig å ha ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter, eller medvirket til dette, jf Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30 06 1978 og Helsedirektørens narkotikaliste, hvoretter bl.a. heroin skal regnes som narkotika.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Ved en eller flere anledninger i tidsrommet ca november 1996 - februar 1997 ervervet han ca 20 gram heroin.

II. Straffeloven §162 første ledd, jf femte ledd, for ulovlig å ha ervervet og oppbevart stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, eller medvirket til dette, jf Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30 06 1978 og Helsedirektørens narkotikaliste, hvoretter bl.a. heroin skal regnes som narkotika.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til disse:

a) 10. november 1997 ca kl 19.00 oppbevarte han på bopel ca 0,973 gram heroin,

b) i begynnelsen av januar 1998 i Oslo eller på annet sted ervervet han ca 7 gram heroin og oppbevarte deretter stoffet til han ble pågrepet av politiet 9. januar 1998 kl 13.15 i X.

III. Straffeloven §229, 1. straffalternativ, for å ha skadet en annen på legeme eller helbred.

Grunnlag er følgende forhold:

Torsdag 1. januar 1998 om kvelden i X skallet han til C i ansiktet, og deretter da C hadde seget ned på knærne, satte han kneet i ansiktet hans.

Voldsutøvelsen påførte C hevelser over og rundt venstre øye, et ca 1,5 cm blødende kutt under øyet samt en løs tann i overmunnen."

Ved Sandefjord byretts dom av 3. april 1998 ble A frifunnet for forholdet i post VI b i tiltalebeslutningen av 24. februar 1998 - overtredelse av legemiddelloven §31 jf §24 første ledd. Han ble funnet straffeskyldig i de øvrige forholdene i de to tiltalebeslutningene, og i samsvar med disse ble han dømt til en straff av fengsel i 3 år som en fellesstraff med resttid etter løslatelse på prøve fra soning av Sandefjord byretts dom av 3. mai 1996. Han ble dessuten dømt til å tåle inndragning av kr 78524,- til det offentlige og til å betale saksomkostninger med kr 7000,-.

A har anket byrettens dom til Agder lagmannsrett. Anken gjelder bevisvurderingen under skyldspørsmålet. Ved lagmannsrettens beslutning av 8. mai 1998 ble domfeltes anke over bevisvurderingen under skyldspørsmålet for postene I og III b i tiltalebeslutningen av 24. februar 1998 og postene I og III i tilleggstiltalebeslutningen av 11. mars 1998 henvist til ankeforhandling. Forøvrig ble anken nektet fremmet.

Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset i Tønsberg 28., 29. og 30. september 1998. Tiltalte, A, møtte og forklarte seg. Han erkjente ikke straffeskyld for noen av de tiltalepostene som er til behandling ved ankeforhandlingen.

Det ble avhørt 10 vitner. Dokumentasjon fremgår av rettsboken.

Lagretten ble forelagt et spørsmålskrift med 5 hovedspørsmål og 3 tilleggsspørsmål. Ett hovedspørsmål med tilleggsspørsmål er subsidiært.

Lagretten har besvart 3 hovedspørsmål og 2 tilleggsspørsmål med ja. Ett hovedspørsmål ble besvart med nei. Det ble ikke aktuelt å besvare de subsidiære spørsmålene.

Lagmannsretten legger lagrettens kjennelse til grunn.

A dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd, jf femte ledd og straffeloven §162 første ledd jf femte ledd. Han frifinnes for overtredelse av straffeloven §229 1. straffalternativ (tilleggstiltalebeslutningens post III).

I sammenheng med straffutmålingen legger lagmannsretten følgende saksforhold til grunn:

A var i 1990 utsatt for en trafikkulykke som førte til betydelige legemlige skader. Etter langvarig sykehusopphold og rekonvalesenstid hadde han inntil 1995-96 fast bopel i Oslo. Han traff da en jente fra X, og i en periode fra sommeren/høsten 1996 var han til dels samboer med henne i X.

A var blitt avhengig av smertestillende midler etter bilulykken, og dette utviklet seg etterhvert til misbruk av ulovlig narkotiske stoffer. Han har erkjent at han i flere år har brukt heroin i betydelige doser.

I tidsrommet fra ca november 1996 til februar 1997 dro A flere ganger fra X til Oslo der han ervervet heroin fra ukjente leverandører. Lagmannsretten legger til grunn at han på disse turene ervervet ca 20 gram heroin som angitt i tilleggstiltalebeslutningens post I.

Lagmannsretten legger videre til grunn at A i tidsrommet fra november 1996 til 12. februar 1997 solgte heroin fra sin bopel i X og fra andre steder i Østlandsområdet. Det solgte kvantumet var betydelig, og lagmannsretten legger til grunn at det ble solgt heroin for ca kr 100000,- til forskjellige personer. Etter en antatt grampris på kr 5000,- ved småsalg tilsier dette et salg av ca 20 gram heroin.

Endelig legger lagmannsretten til grunn at A den 16. mai 1997 oppbevarte 4,694 gram heroin - eller medvirket til dette - på bopel i - - -veien 20 i X.

Straffutmålingen skal omfatte både de forhold A er funnet skyldig i ved ankeforhandling i lagmannsretten og de forhold som er rettskraftig avgjort ved Sandefjord byretts dom av 3. april 1998.

Lagmannsretten finner at straffen passende kan settes til fengsel i 2 år og 9 måneder som er i samsvar med aktors påstand. I forhold til byrettens dom er det tatt hensyn til at A av lagmannsretten frifinnes for overtredelsen av straffeloven §229.

Straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd er gitt anvendelse.

Det gjøres fradrag for 387 dager utholdt i varetekt.

Det vises forøvrig til byrettens begrunnelse for straffutmålingen. Begrunnelsen tiltres av lagmannsretten jf straffeprosessloven §41 tredje ledd.

Påtalemyndigheten har nedlagt påstand om at A må tåle inndragning av et beløp på kr 100000,- som er oppnådd som vinning ved en straffbar handling, jf straffeloven §34. Det er opplyst at det er beslaglagt et beløp på kr 78524,-, og aktor under byretten begrenset sin påstand til dette beløpet som byretten avsa dom for. Lagmannsretten finner at vilkåret for inndragning i medhold av straffeloven §34 er tilstede og fastsetter inndragningsbeløpet til kr 78524,- med tillegg av renter fra beslagstidspunktet.

Aktor har videre nedlagt påstand om at A ilegges saksomkostninger til det offentlige i medhold av straffeprosessloven §436.

Lagmannsretten er under henvisning til straffeprosessloven §437 tredje ledd, kommet til at saksomkostninger ikke bør ilegges.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning :

1. A, født xx.xx.1966, frifinnes for overtredelse av straffelovens §229 1. straffalternativ.

2. A dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd, jf femte ledd og straffeloven §162 første ledd jf femte ledd samt for de forhold som er rettskraftig avgjort ved Sandefjord byretts dom av 3. april 1998 til en straff av fengsel i 2 - to - år og 9 - ni måneder. Straffen er fellesstraff med resttid på 102 - etthundreogto - dager etter løslatelse på prøve fra soning av Sandefjord byretts dom av 3. mai 1996, jf straffeloven §54 nr. 3 jf fengselslovens §41.

Straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd er gitt anvendelse.

Til fradrag i straffen går 387 - trehundreogåttisju - dager for utholdt varetekt.

3. A dømmes til å tåle inndragning til fordel for det offentlige av kr 78524,- syttiåttetusenfemhundreogtjuefire - kroner, med tillegg av renter fra beslagstidspunktet, jf straffeloven §34.

4. Saksomkostninger ilegges ikke.