LA-1998-734
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-10-28 |
| Publisert: | LA-1998-00734 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kristiansand byrett nr: 97-02054 - Agder lagmannsrett LA-1998-00734 M. |
| Parter: | Ankende part: A (v/Advokat Kjell Myrland). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (v/ Statsadvokat Erik Erland Holmen). |
| Forfatter: | Lagdommer Per Holtar Evensen, Herredsrettsdommer Stig Viken, Sorenskriver Jørn Ree. Med fire meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, Legemiddelloven (1992) §24, §31, §317, §344, §35, §37c, §37d, §60, §62, §63, Veitrafikkloven (1965) §22, §24, §31, §6, Straffeprosessloven (1981) §321, §325 |
Kristiansand byrett avsa den 8. april 1998 dom med slik domsslutning:
"I. A, født xx.xx.57 - - - dømmes for 1 - en - overtredelse av straffeloven §162, første og annet ledd, jf femte ledd, 5 - fem - overtredelser av straffeloven §162 første ledd, jf femte ledd, 1 - en - overtredelse av straffeloven §317 første ledd, 1 - en - overtredelse av straffeloven §317 første ledd, jf femte ledd, 5 - fem - overtredelser av legemiddellovens §31 annet og fjerde ledd, jf §24 første ledd, 1 overtredelse av vegtrafikklovens §31 første, annet og tredje ledd, jf §22 første ledd, 5 - fem - overtredelseer av vegtrafikklovens §31 første ledd, jf §24 første ledd, 1. punktum, 1 - en - overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd jf §6 første ledd.
Gjerningstidspunkt: 15. januar 1996 til 19. juni 1997.
Straffen settes til: Fengsel i 2 - to - år og 6 - seks - måneder.
Til fradrag for utholdt varetektsarrest kommer 302 - trehundreogto - dager, jf straffeloven §60.
Straffutmålingsbestemmelser: Straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd får anvendelse.
II. A, født xx.xx.57 - - - frifinnes for 1 - en - overtredelse av vegtrafikkloven §31 første, annet og tredje ledd, jf §22 første ledd.
III. A, født xx.xx.57 - - - dømmes i medhold av straffeloven §35 annet ledd §37c jf. §37d til å tåle inndragning til fordel for statskassen av kr 64500, 8 armbåndsur, 6 halskjeder, 3 armbånd, 12 ringer, 10 anheng, 2 par øredobber samt en enkel øredobb med anheng.
Dommen blir å forkynne."
Nærmere om saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
A har påanket byrettens dom til Agder lagmannsrett. Anken gjaldt bevisvurderingen under skyldspørsmålet for så vidt gjaldt postene III og V i tiltalebeslutningen av 26. november 1997 og post VI i tiltalebeslutning av 7. mai 1997, samt straffutmålingen (fengselsstraff og inndragning).
Lagmannsretten besluttet 14. mai 1998 å nekte anken over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet fremmet i medhold av straffeprosesslovens §321 annet ledd 1. punktum, mens anken over straffutmålingen samtidig ble henvist til ankeforhandling i medhold av straffeprosesslovens §325, jf §321 annet ledd 1. punktum.
Ankeforhandling er holdt i Tinghuset i Kristiansand den 27. oktober 1998 og idag. A møtte sammen med sin forsvarer, advokat Kjell Myrland, og avga forklaring. Som aktor møtte statsadvokat Erik Erland Holmen. Det ble avhørt sju vitner, herav ett pr. telefon, og foretatt slik dokumentasjon rettsboken viser.
A er født xx.xx.1957, bor - - -veien 66, 4600 Kristiansand, er ugift og har ingen å forsørge. Han var senest i arbeid i 1989 da han avsluttet sitt arbeid på sjøen som matros. I den etterfølgende tid har han tatt noen strøjobber med maling, gulvlegging m.v. Han er nå uten inntekt og arbeid, og han oppebærer ikke trygd. A oppgir sin formue til ca kr 50000,-.
Etter å ha fått en sak overført til behandling i barnevernsnemnda i 1974, er A straffedømt 6 ganger, senest i november 1995 da han ble idømt 30 dager fengsel for overtredelse av straffeloven §162 første ledd, jf femte ledd. To av dommene gjaldt bl.a. overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd. Disse dommene avsagt i 1991 og 1993 var på hhv. 11 måneder og ett års fengsel. En tidligere domfellelse for kjøring i påvirket tilstand ligger helt tilbake i 1974.
A har som begrunnelse for sin straffutmålingsanke vist til at byretten, når det gjelder post I i tiltalebeslutningen av 26. november 1997, har funnet han skyldig i oppbevaring av 277,576 gram amfetamin og utmålt straff etter dette. Han skulle imidlertid bare vært domfelt for oppbevaring av 110,44 gram, noe som ville gitt en helt annen straff. Når det gjelder inndragning, har han bedt lagmannsretten vurdere om ikke denne kan sløyfes.
As forsvarer har nedlagt slik påstand:
"A behandles på mildeste måte".
Aktor har anført at A må domfelles for oppbevaring av de foran nevnte 277,576 gram amfetamin, og han har nedlagt påstand om at anken forkastes i sin helhet.
Lagmannsretten skal bemerke:
A er av byretten domfelt for en lang rekke forhold. Det klart alvorligste av disse er det forhold som er omhandlet i pkt. I i tiltalebeslutningen av 26. november 1997 som gjelder overtredelse av straffelovens §162 første og annet ledd, jf femte ledd.
Gjerningsbeskrivelsen under nevnte tiltalepunkt lyder slik:
"Den 19. juni 1997 i - - -bakken 32 og/eller i - - -veien 59 i Kristiansand oppbevarte han på forskjellige steder ialt 277,576 gram amfetaminsulfatholdig stoffblanding."
A har erkjent straffeskyld for ialt 110,44 gram av det i tiltalen nevnte kvantum, nemlig for 64,78 gram som han i politifolks påsyn kastet fra seg da han av disse ble oppsøkt i - - -bakken 32 og for 45,66 gram som ble funnet av politiet under ransaking av As leilighet i - - -veien 59 senere samme dag. Som anført av byretten, var allerede det her nevnte tilstrekkelig til domfellelse etter straffelovens §162 første og annet ledd.
Når det gjelder de overskytende 166,5 gram, vil disse, alt ettersom A finnes å ha oppbevart dette kvantumet eller ikke, alene har betydning for straffutmålingen. Ikke dessto mindre er det for lagmannsretten gjennomført full bevisførsel som om anken hadde angått bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for dette kvantum amfetamin som ble funnet av politiet i en pappeske i bolighuset i - - -bakken 32, et hus A eide og var i ferd med å restaurere.
A har gitt uttrykk for at byrettens beskrivelse av det som i faktisk henseende skjedde i - - -bakken 32 den 19. juni 1997 i det alt vesentligste er riktig, og på bakgrunn av den bevisførsel som har funnet sted for lagmannsretten, legger denne beskrivelsen til grunn.
I likhet med byretten, og med samme begrunnelse som den, finner lagmannsretten det godtgjort og hevet over enhver rimelig tvil at det var A selv som, for seg selv eller andre, fullt bevisst oppbevarte de nevnte 166,5 gram amfetamin på det sted som er nærmere beskrevet i byrettens dom. Heller ikke lagmannsretten har således funnet å kunne feste lit til at denne amfetaminen tilhørte og ble plassert i rør og pappeske av en ikke navngitt amfetaminleverandør som lyktes i å ta seg vekk fra - - -bakken 32 i løpet av de sekundene som gikk fra politiet banket på der i kveldingen den 19. juni 1992 og straks etter kom inn i huset. Også for så vidt tiltrer lagmannsretten byrettens begrunnelse. Den har heller ikke funnet noen annen tilnærmet rimelig forklaring på at et slik amfetaminkvantum med så betydelig verdi skulle være henslengt på et sted som det aktuelle uten at A som disponerte huset var fullt innforstått med det.
Etter å ha kommet til at A må holdes ansvarlig for oppbevaring også av de 166,5 gram amfetamin, har den samlede lagmannsrett kommet til at hans anke over fengselsstraffen må bli å forkaste. Ved den nærmere vurdering av hva som er en riktig straff har lagmannsretten bygget på den beskrivelse av de ulike straffbare forhold som byretten har gitt, en beskrivelse A ikke har hatt noe å bemerke til. Lagmannsretten tiltrer også helt ut byrettens straffutmålingspremisser, og er kommet til at straffen på 2 år og 6 måneder på bakgrunn av As kriminelle fortid, alvoret i de lovovertredelser han nå domfelles for og rettspraksis må anses vel avbalansert. Straffen kan ikke under noen omstendighet sies å stå i noe åpenbart misforhold til de aktuelle straffbare handlinger, jf straffelovens §344.
Lagmannsretten finner det klart at heller ikke anken over dommen på inndragning kan føre frem. Etter As egen forklaring skulle den del av de beslaglagte kr 64500,- som tilhørte ham og som hans anke gjelder, tjene som betaling for et amfetaminparti han allerede hadde mottatt. Inndragning kan da skje i medhold av straffelovens §35 annet ledd, og det finnes ikke tvilsomt at denne adgang her bør benyttes.
As anke blir etter dette å forkaste.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Anken forkastes.