LA-1998-752
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-09-17 |
| Publisert: | LA-1998-00752 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sand herredsrett nr: 97-00323 M - Agder lagmannsrett LA-1998-00752 M |
| Parter: | Ankende part: A (Forsvarer: Advokat Halvard Duesund). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politifullmektig Ragnar Pfaff) |
| Forfatter: | Lagdommer Trude Sæbø, Byrettsdommer Yngve Svendsen, Herredsrettsdommer Jan Helliesen. Med fire meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §228, Veitrafikkloven (1965) §22, §31, §54, §62, Fengselsloven (1958) §41, Straffeprosessloven (1981) §325, §436 |
A er født xx.xx.1975. Han arbeider for tiden som mekaniker hos X, og bor på Y. Han er ugift og forsørger 2 barn. Hans inntekt for tiden er kr 11. - 12.000 pr. måned brutto. Han har ingen formue.
Den 14. august 1997 tok statsadvokatene i Agder ut slik tiltale mot A:
"Straffeloven §228 første ledd for å ha øvet vold mot en annen person eller på annen måte fornærmet ham på legeme, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Lørdag 9. november 1996 ca kl 02.30 i - - - i Z slo han Tarjei Ravn flere ganger i ansiktet med knyttet hånd."
Den 16. januar 1998 tok politimesteren i Arendal ut følgende tilleggsstiltale mot A:
"Vegtrafikkloven §31 første og tredje ledd, jf §22 første ledd, hvoretter ingen må føre eller forsøke å føre motorvogn når han er påvirket av alkohol (ikke edru) eller annet berusende eller bedøvende middel.
Grunnlag er følgende forhold:
Søndag 7. september 1997 ca kl 0330 i - - -gt. i Æ førte han en personbil med kjennetegn KE - - - til tross for at han var påvirket av alkohol, i det blodprøve tatt av ham kl 0350 viste en minsteverdi på 1,74 promille."
Sand herredsrett avsa den 30. januar 1998 dom med slik domsslutning:
"I. A, født xx.xx.75 - - -, dømmes for overtredelse av straffeloven §228 første ledd og vegtrafikkloven §31 første til tredje ledd, jf §22 første ledd, alt hensett til straffeloven §62 første ledd, til ubetinget fengsel i 55 - femtifem - dager, og en ubetinget bot stor kr 7000,- syvtusen - subsidiært 15 - femten - dager fengsel.
Til fradrag kommen en - 1 - dag i utholdt varetekt.
Dommen er en fellesdom med usonet resttid av ubetinget del av dom 6. juni 1995 i Nedenes forhørsrett, jf fengselsloven §41, jf straffeloven §54 nr. 3. Dommen er imidlertid en særskilt dom i forhold til den betingede del av nevnte dom, jf straffeloven §54 nr. 3.
II. A dømmes til å erstatte Tarjei Ravn kr 120,- etthundreogtyve, innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelse av denne dom."
A har anket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet forsåvidt gjelder tiltalebeslutningen av 14. august 1997. Ved lagmannsrettens beslutning av 15. mai 1998 ble anken henvist til ankeforhandling, jf straffeprosessloven §325 og 321 annet ledd 1. punktum.
Ankeforhandling ble holdt i Eydehavn den 14. september 1998. A møtte med sin forsvarer, advokat Halvard Duesund, og avga forklaring. Han erklærte seg ikke skyldig. Det ble mottatt forklaring fra 2 vitner. Fornærmede i saken møtte ikke. Han hadde gyldig forfall.
Under ankeforhandlingen nedla aktor påstand om at tiltalte dømmes etter tiltalen samt for det forhold som er endelig avgjort ved Sand herredsretts dom av 30. januar 1998 til en straff av fengsel i 55 dager som fellesstraff med resttid etter prøveløslatelse etter soning av den ubetingede del av Nedenes forhørsretts dom av 6. juni 1995, samt en ubetinget bot stor kr 7000,-. Forsvareren nedla påstand om frifinnelse etter tiltalen av 14. august 1997, og forøvrig at tiltalte anses på mildeste måte.
Lagmannsretten skal bemerke:
Når det gjelder sakens bakgrunn kan lagmannsretten vise til herredsrettens domsgrunner.
Ved avgjørelsen av skyldspørsmålet etter tiltalen av 14. august 1997 har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet - lagdommer Sæbø, herredsrettsdommer Helliesen og 2 meddommere - finner det bevist utenfor rimelig, fornuftig tvil at tiltalte den aktuelle natt slo til fornærmede Tarjei Ravn. Flertallet legger vekt på at de to vitner som har forklart seg for lagmannsretten, B og C, begge har gitt uttrykk for at de den aktuelle natt oppholdt seg i - - - i Z sentrum. De møtte Ravn, som de ikke kjente fra før. Ravn ville ha dem med på nachspiel, i hvert fall B. C syntes ikke noen av dem burde være med på nachspiel. Hun henvendte seg til A, som kom gående. Begge jentene kjente ham fra hjemstedet Y. C ba A si fra om at B ikke skulle være med på nachspiel. Etter det jentene har forklart, ble det krangel mellom A og Ravn, og de sto og "knuffet" hverandre. Ifølge C skal A ha sagt noe slikt som at Ravn skulle holde seg unna jenter fra Y. Jentene har forklart at A og Ravn deretter forsvant fra - - -. De har ikke sett hva som videre skjedde. Fornærmede Ravn har ikke forklart seg for lagmannsretten, idet han hadde gyldig forfall. Ifølge hans politianmeldelse ble han slått av såvel A som en kamerat som var sammen med A. Det har ikke vært mulig å identifisere denne kameraten. A har ikke villet oppgi navnet hans. A har benektet å ha slått, og hevder at det kun var kameraten som slo. Flertallet finner ingen grunn til at Ravn skulle forklare seg uriktig med hensyn til at tiltalte slo. Det stemmer også med at det hadde oppstått en konflikt mellom de to, som de to jentene har forklart seg om. Det er uten betydning om Ravn også er blitt slått av en kamerat av A, eller endog om denne kameraten har slått flere slag enn A. A er like fullt skyldig i legemsfornærmelse dersom han overhodet har slått til Ravn, og flertallet er overbevist om at det har han gjort.
Mindretallet - byrettsdommer Yngve Svendsen og to meddommere - er kommet til et annet resultat. Mindretallet har ved sin bevisvurdering særlig lagt vekt på følgende:
Det er ikke avhørt noen vitner for lagmannsretten som forklarer å ha sett tiltalte slå fornærmede. Tiltalte har selv benektet å ha slått. I politiforklaringene er det - etter det opplyste - kun fornærmede som har forklart at tiltalte slo. Fornærmede har ikke avgitt forklaring for lagmannsretten. En eventuell domfellelse må således hovedsaklig bygges på hans politiforklaring. Mindretallet finner ikke at forklaringen - slik forholdene her ligger an - gir tilstrekkelig grunnlag for domfellelse. Det vises særlig til at det er grunn til å stille spørsmålstegn ved fornærmedes muligheter for korrekt å oppfatte hva som skjedde, jfr. at han hadde drukket 10 halvlitere øl fra kl 19.00 og utover angjeldende kveld. Fornærmede kjente visstnok verken tiltalte eller hans kamerat fra tidligere og det kan ikke ses bort fra at han, særlig på grunn av sin beruselse, kan ha tatt feil mht. hvem av dem som slo. Idet fornærmede ikke har møtt under ankeforhandlingen har lagmannsretten ikke fått muligheten for å eksaminere ham nærmere eller å danne seg et umiddelbart inntrykk av ham og i hvilken utstrekning hans forklaring kan legges til grunn. Mindretallet kan heller ikke se at de øvrige opplysningene som foreligger - sammen med fornærmedes politiforklaring - gir tilstrekkelig grunnlag for å domfelle tiltalte.
Etter en samlet vurdering finner mindretallet at det er rimelig tvil mht. om tiltalte har slått fornærmede en eller flere ganger.
Ettersom det ikke er tilstrekkelig flertall for å domfelle tiltalte for overtredelse av straffeloven §228 første ledd, blir han å frifinne.
Lagmannsretten må etter dette utmåle straff for den forseelse tiltalte er funnet skyldig i ved Sand herredsretts dom av 30. januar 1998, nemlig promillekjøring. Det fremgår av herredsrettens domsgrunner at det var tale om en meget alvorlig promillekjøring. Promillen var 1,74, tiltalte kjørte i Æ by midt på natten med 6 passasjerer i bilen, og han stoppet ikke på signal fra politiet. På et uoversiktelig sted kjørte han over i motgående kjørebane, og det hele endte med kollisjon med en trafikkøy og noen skilter. Kjøring med promille over 1,5 skal i utgangspunktet straffes med ubetinget fengsel og ubetinget bot. I dette tilfellet er ikke alene den høye promillen straffskjerpende. Kjøringen må karakteriseres som uforsvarlig og hensynsløs, og kunne lett ha ført til personskade. Personlige forhold hos tiltalte, så som at han har hatt problemer med skolegangen og har en viss kriminell karriere som han etter forsvarerens utsagn nå prøver å komme seg ut av, får liten vekt i et tilfelle som dette. Av allmennpreventive grunner må det reageres meget strengt mot promillekjøring av denne art.
Ettersom tiltalte frifinnes for legemsfornærmelsen, blir det ikke aktuelt med fellesstraff med resttid etter løslatelse etter soning av den ubetingede del av dom av 6. juni 1995. Retten finner at straffen passende kan settes til fengsel i 36 dager. I straffen fragår 1 dag for utholdt varetektsfengsel. Videre skal tiltalte ilegges bot. Lagmannsretten viser til at boten ved promillekjøring normalt skal være halvannen ganger brutto månedslønn. Tiltalte har oppgitt at han for tiden tjener kr 11 - 12.000 brutto i måneden. Etter det som fremgår av herredsrettens dom tjente han kr 10.000 pr. måned brutto i en annen stilling i januar måned. På bakgrunn av at tiltalte synes å ha noe ustabile arbeidsforhold, finner lagmannsretten at boten ikke bør være så høy som halvannen gang brutto månedslønn. Boten settes til kr 10000,-, subsidiært fengsel i 15 dager.
Fornærmede har krevd erstatning med kr 120,- som er egenandel ved medisinsk behandling. En samlet lagmannsrett finner at det er overveiende sannsynlig at tiltalte har slått til fornærmede, og at det derfor er grunnlag for å idømme erstatning.
Anken har ført frem, og tiltalte ilegges derfor ikke saksomkostninger, jf straffeprosessloven §436.
Domsslutning :
1. A, født xx.xx.1975, frifinnes for en overtredelse av straffeloven §228 første ledd.
2. A dømmes for det forhold han er endelig domfelt for ved Sand herredsretts dom av 30. januar 1998, til en straff av fengsel i 36 - trettiseks - dager med fradrag av 1 - en - dag for utholdt varetektsfengsel, samt en bot stor kr 10000,- kronertitusen - subsidiært fengsel i 15 - femten - dager.
3. A dømmes til å betale erstatning til Tarjei Ravn med kr 120,- etthundreogtjuekroner - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.
4. Saksomkostninger tilkjennes ikke.