LA-1998-753
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-08-21 |
| Publisert: | LA-1998-00753 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Skien og Porsgrunn forhørsrett nr: 98-00577 - Agder lagmannsrett LA-1998-00753 M |
| Parter: | Ankende part: A (Forsvarer: Advokat Ragnar Wesseltoft). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiadjutant Odd Kostveit) |
| Forfatter: | Lagdommer Per Holtar Evensen, Ekstraord. lagdommer John Årseth, Kst. sorenskriver Håvard Skjeldås |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, §31, Straffeloven (1902) §53, §62, §63, §24, §5, Straffeprosessloven (1981) §321, §325, §344 |
Skien og Porsgrunn forhørsrett avsa 23. april 1998 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.53, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, første, annet og tredje ledd, jfr. §22 første ledd, §31, første ledd, jfr. §24 første ledd, 1. punktum, §31 første ledd, jfr. §5 første ledd, jfr. skiltforskriftenes §8, jfr. skilt nr. 362 "Fartsgrense" - alt sammenholdt med straffeloven §62, første ledd og §63 annet ledd - til en straff av fengsel i 60 - seksti - dager samt en bot stor kr 15000,- - femtentusenkroner - subsidiært 15 - femten - dager fengsel."
Nærmere om saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
A har påanket forhørsrettens dom til Agder lagmannsrett, og denne har 20. mai 1998 besluttet å henvise anken som gjaldt straffutmålingen til ankeforhandling i medhold av straffeprosessloven §325 og §321 annet ledd 1. punktum.
Lagmannsretten skal bemerke:
A domfelles for ved en anledning å ha kjørt bil i påvirket tilstand, og for kort tid deretter å ha kjørt bil uten å ha gyldig førerkort, samtidig som han derunder gjorde seg skyldig i en relativt kraftig overtredelse av gjeldende hastighetsbestemmelse.
A er tre ganger tidligere domfelt for å ha kjørt bil i alkoholpåvirket tilstand, siste gang i november 1988, og da for en overtredelse som hadde skjedd i mai 1987. Etter vegtrafikkloven §31 tredje ledd 2. punktum skal det i et slikt tilfelle idømmes ubetinget fengselsstraff og bot. Av siste punktum i samme bestemmelse følger det imidlertid at det kan gis dom på bot og betinget fengselsstraff dersom det samtidig settes vilkår som nevnt i straffeloven §53 nr. 3 bokstav e.
A har anført at den av forhørsretten idømte straff er for streng hensett til at kjøringen denne gang fant sted over en kort strekning, til at han under kjøringen hadde en relativt lav alkoholkonsenstrasjon i blodet, 0,81 promille, og til at den siste av de tidligere kjøringer i påvirket tilstand fant sted ca 11 år tidligere. Han har også påpekt at han siden 1988 har vært avholdende og aktivt med i Anonyme Alkoholikere og Kameratklubben. I januar 1998, kort tid forut for den nå aktuelle kjøring, ble han på sitt arbeidssted beskyldt for et mislig forhold, noe som gjorde at han fikk psykiske problemer og fikk en sprekk. Han har dokumentert at han nå deltar i et AKAN-opplegg, at han lever i et ordnet samboerforhold og at soning av en lengre fengselsstraff vil by på problemer for ham, ikke minst økonomiske, idet han har en betydelig gjeld.
Lagmannsretten har nøye vurdert mulighetene for å idømme A en noe mildere straff enn gjort av forhørsretten, eventuelt en deldom eller samfunnstjeneste som hans forsvarer har bedt om. Den har imidlertid ikke funnet grunnlag for å gjøre dette. De tidligere domfellelser ligger ganske visst langt tilbake i tid, men på den annen side må det vektlegges at A, uten på noen måte å være nødt til det, forholdt seg som beskrevet i siktelsens poster II og III kort tid etter at han var tatt for kjøringen omhandlet i siktelsens post I.
As personlige forhold er heller ikke slike at de på bakgrunn av rettspraksis kan begrunne noe avvik fra hovedregelen om reaksjon i form av ubetinget fengsel og bot. Soning av fengselsstraff vil for A nok innebære en økonomisk belastning, men ikke gripe inn i noe rehabiliteringsopplegg eller medføre tap av arbeid eller bolig.
Lagmannsretten, som i det alt vesentlige kan tiltre forhørsrettens begrunnelse for straffutmålingen, finner etter dette at As anke må bli å forkaste, idet den av forhørsretten utmålte straff er i godt samsvar med rettspraksis, og det ikke under noen omstendighet kan sies å foreligge noe åpenbart misforhold mellom straffen og de lovovertredelser A dømmes for, jfr. straffeprosessloven §344.
Hensett til As dårlige økonomi, som ytterligere forverres ved den forestående soning og betaling av idømt bot, blir saksomkostninger ikke å idømme.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Anken forkastes.