LA-1999-204
| Instans: | Agder lagmannsrett - Overskjønn |
|---|---|
| Dato: | 1999-08-03 |
| Publisert: | LA-1999-00204 |
| Stikkord: | Ekspropriasjon |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kristiansand byrett nr.: 97-02224 - Agder lagmannsrett LA-1999-00204 B. Påkjært til Høyesterett, se HR-2000-00054K og HR-2000-00052B. |
| Parter: | Saksøker: Statens Vegvesen i Vest-Agder (Prosessfullmektig: Advokat Ove Chr. Lyngholt). Saksøkt: Kay og Ove Røsstad, Befalsborettslaget AL v/styrets formann, Kristiansand Håndverkerfor. Aldershjem, Sigrun og Torjus Bygland, Oddernes Sanitetsforening v/styrets formann (Prosessfullmektig: H.r.advokat F.B. Sigmond). Saksøkt: Otto Weisser, Telenor Eiendom AS, Ove Benestvedt, Anne Sylvi Garshol, Anne Lise Thorsland, Sigmund Hagen, Roald H. Sætermoe, Gunnhild Holen Robstad Edel Uldal og Helge Aasen (Prosessfullmektig: Advokat Ståle Myhre). |
| Forfatter: | Lagdommer Ivar Danielsen, formann. 4 skjønnsmenn |
| Lovhenvisninger: | Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §9, Skjønnsprosessloven (1917) §54, §54a, Ekspropriasjonserstatningsloven (1973) §8, Rettsgebyrloven (1982), §8, Jordlova (1995) |
Kristiansand byrett avsa 26. oktober 1998 skjønn i forbindelse med ekspropriasjon for gjennomføring av reguleringsplaner for E-18, Kristiansand, parsellen Bjørndalssletta - Gartnerløkka, etablering av midlertidige riggområder, samt ny atkomstvei fra E-18 til Høgskolen i Agder.
15 grunneiere begjærte 30. desember 1998 overskjønn i rett tid, to har trukket begjæringen, en er begjært utsatt, en er på forhånd avvist og en avvises i kjennelse i dag. 10 grunneiere blir undergitt realitetsbehandling i overskjønnet. For takstnummer 42 er det under forhandlingene avsagt kjennelse med slik slutning:
«1. Kravet fra takstnummer 42 om erstatning for tap som følge av bortfall av avkjørsel over gang-/sykkelvei avvises.
2. Kay og Ove Røsstad betaler til Statens vegvesen i Vest-Agder kroner 1.000 - ettusen - innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen. «
Bakgrunnen for denne kjennelsen er at overskjønnsbegjæringen ikke omhandler krav om tap på grunn av bortfall av avkjørsel.
Når det gjelder bakgrunnen for skjønnet og de faktiske omstendigheter for øvrig, partenes anførsler og påstander for byretten og byrettens skjønnsgrunner, vises det til byrettens skjønn. De alminnelige skjønnsforutsetninger er inntatt i byrettens skjønn og det vises hertil. Det er foretatt endring i punkt 3.5 og denne lyder:
«Eventuelle skader og ulemper som oppstår i anleggsperioden holdes utenfor skjønnet, og avgjøres i mangel av enighet ved nytt skjønn som påstevnes av Statens Vegvesen når anleggsarbeidene på hele parsellen er avsluttet.
Partenes stilling både materielt og prosessuelt skal være tilsvarende som om erstatningskravene hadde blitt behandlet og avgjort i ekspropriasjonsskjønnet for erverv av grunn og rettigheter til veganlegget.»
De spesielle skjønnsforutsetningene er i stor utsrekning som for byretten. Endringer som er foretatt refereres under de enkelte takstnummer.
Forhandlingene foregikk i Kristiansand 3., 4., 5. og 6. august 1999. Samtlige takstnummer ble befart av den samlede rett og parter og/eller prosessfullmektiger var til stede og forklarte seg og foretok påvisninger, slik dette nærmere fremgår av rettsboken. 5 vitner ble ført. For takstnummer 42 ble ført sakkyndig vitne, sivilarkitekt Tor Linge Tønnessen. Rettsoppnevnt sakkyndig Steve Ingvald Johansen forklarte seg om støyberegningene. Samtlige vitner og den sakkyndige er nye for lagmannsretten. Det er foretatt dokumentasjon slik rettsboken viser. En del dokumenter er nye for lagmannsretten. Saken er således noe annerledes opplyst enn for byretten.
Generelt.
Statens Vegvesen har i hovedsak anført:
Det er ingen innvendinger til de foreliggende planer og vedtak fra de parter som nå realitetsbehandles.
Grunnervervene er i stor grad ekspropriasjon av striper og må verdsettes etter differanseprinsippet, jf. Rt-1971-1507.
En del eiendommer får bruksrett til hele eller deler av det eksproprierte areal. Rådigheten vil være tilnærmet som en eiers. Dette forhold kan retten la inngå i differansevurderingen.
Det samme gjelder de midlertidige bruksrettserverv som er aktuelle flere steder.
Det nye veisystemet vil medføre betydelige fordeler og verdistigning for flere av grunneierne. Dette kreves det fradrag for i medhold av ekspropriasjonserstatningsloven §9. Andre foreler vil også oppstå, så som bortfall av ferdselshindring. Dette er en fordel av allmenn karakter og utløser ikke fordelsfradrag.
Første husrekke mot nåværende vei, som gjelder partene i overskjønnet, har betydelig mer støy- og støvplage enn de bakenforliggende. Bortfallet av denne ulempen er derfor ikke en fordel av allmenn karakter i distriktet.
Fradraget er betydelig og må medføre nullerstatning for flere parter.
Det foreligger ingen avgjørelse i Høyesterett om fordelsfradrag for bortfall veistøy, m.m. Dommen i Rt-1978-1370 gjelder ulempeserstatning for samme og er derfor ikke avgjørende for fordelsfradrag. For øvrig viste saksøker til en rekke avgjørelser om fradrag for fordeler på andre områder.
Saksøker nedla slik generell påstand:
1. Saken heves/utsettes for t. nr. 13, 45 og 46.
2. Overskjønnsbegjæringen avvises for t. nr. 5 d.
3. Overskjønnet fremmes og erstatningene reduseres for t. nr. 3, 17, 34, 40, 42, 47, 57 og t. nr. 1HiA.
4. Hver av partene bærer sine omkostninger.
De saksøkte representert av advokat Ståle Myhre har i hovedsak anført:
Til differanseprinsippet generelt vises til at det eksproprieres i sentrumsnære, attraktive områder med høye tomtepriser.
Tomtene er fra før små og blir derfor særlig skadelidende ved avståelsene.
Det er store og til dels uforståelige sprik i de fastsatte erstatninger i byretten.
Bruksrettservervet kan inngå i differansevurderingen, men er betydelig for de det gjelder.
Fradrag for fordeler aksepteres ikke. Rent faktisk vil veiomleggingen føre til verdistigning, men dette er ingen særfordel.
De det gjelder fikk ikke erstatning da E-18 ble anlagt og skal derfor ikke ha fradrag nå.
Årsaksprinsippet tilsier heller ikke erstatning. Fordelen ville kommet selv om den nye veien var lagt et annet sted.
De angjeldende saksøkte har nedlagt slik generell påstand:
1. Skjønnet fremmes.
2. De saksøkte tilkjennes full erstatning jf. påstand under det enkelte takstnummer.
3. Statens vegvesen betaler saksomkostninger til de saksøkte.
De saksøkte representert av advokat F. B. Sigmond har i hovedsak anført:
I det vesentlig er det gjort gjeldende det samme som for de foregående saksøkte.
Angående fordelsfradraget anføres prinsipalt at det på grunn av de allerede høye priser i området ikke vil bli noen prisstigning etter veiomleggingen.
Til spørsmålet om særfordel ble det vist til flere avgjørelser og uttalelser i juridisk teori.
Det blir ikke en særfordel om støy- og støvplagene er større i første husrekke enn i området for øvrig.
De angjeldende saksøkte nedla slik generell påstand:
1. Skjønnet fremmes.
2. De saksøkte tilkjennes full erstatning jf. påstand under det enkelte takstnummer.
3. Saksøkeren pålegges utgiftene ved overskjønnet og dekker de saksøktes utgifter til teknisk og juridisk assistanse.
Lagmannsretten skal bemerke:
Spørsmålet om avsavnsrente anses rettskraftig avgjort av byretten.
De generelle utgangspunkter for erstatningsutmålingen som fremkommmer i byrettens avgjørelse på sidene 25 og 26 kan lagmannsretten slutte seg til og det vises derfor hertil. Dette gjelder også uttalelsene om differanseprinsippet, som er aktuelt for de fleste avståelsene som skal behandles i overskjønnet. I likhet med byretten lar lagmannsretten også bruksrettservervet og grunneiernes permanente rådighet over ekspropriert areal inngå i differansevurderingen.
Når det gjelder spørsmålet om fordelsfradrag er lagmannsretten kommet til et annet resultat enn byretten.
Den rettslige side av spørsmålet er behandlet i Innst.O. XXI-1971-72, kommentarene til §8 i loven fra 1973, som er identisk med §9 i loven fra 1984. Så langt er også lagmannsretten enig med byretten i det som fremstilles på side 26 og 27 i skjønnet.
Når det konkret gjelder fordeler ved bortfall av støv og støy fra en nærliggende vei som omlegges eller nedlegges er lagmannsretten av den oppfatning at den rettslige situasjonen er avklaret og at det ikke skal gjøres fradrag. Det vises til Rt-1978-1370. Saken gjaldt utvidelse av Økernveien i Oslo og spørsmål om ulempeerstatning før støy- og støvplager ved nærføring. Det uttales i dommen på side 1375:
«Støy og forurensning er ulemper av alminnelig karakter ved en veiutvidelse. At enkelte eiendommer fordi veien kommer nær bebyggelsen får mindre mulighet enn andre for avskjerming ved beplantning eller på annen måte, gjør ikke ulempene til særulemper for disse eiendommer. «Nevnte avgjørelse gjaldt ulemper og derfor §8. Tilsvarende må imidlertid gjelde fordeler og §9. Ordlyden i bestemmelsene er lik. Ingen reelle grunner tilsier en ulik betydning av de benyttede uttrykk i de 2 bestemmelsene. I Karnov for 1996 er det i notene 67 og 68 for §9 vist til notene for de tilsvarende uttrykk i §8. Rimelighets- og likhetshensyn tilsier at det ikke bør gis fradrag i denne sak. Det fremgår av rapporten fra den oppnevnte støysakkyndige at støyen både i første og annen husrekke, regnet fra veien, er betydelig i dag. Også tredje husrekke er berørt, i enkelte tilfeller med støy over 55dB. Det er derfor ingen særfordel for ekspropriatene at støy og støv forsvinner når veien fjernes, selv om disse får en større fordel enn de bakenforliggende eiendommer. Det gjøres således ingen fradrag for fordeler i verdsettelsene i det følgende. For øvrig viser lagmannsretten til byrettens bemerkninger under hvert takstnummer, som lagmannsretten i det vesentlige kan gi sin tilslutning. Der hvor lagmannsretten vurderer forholdene annerledes fremkommer dette i det følgende.
De enkelte takstnummer.
Takstnummer 3. Gunhild Holen Robstad.
Saksøktes anførsler:
Erstatning på grunn av avkjørselsregulering frafalles.
Det eksproprieres helt inntil hushjørnet. Utnyttelsesgraden for eiendommen reduseres.
Det blir for trangt å kjøre frem til nåværende inngangsparti. Dette må derfor flyttes til andre siden av huset.
Saksøktes påstand:
1. Det kreves erstatning for varig avståelse av grunn etter differanseprinsippet herunder tap av vegetasjon, heller og belegningssten.
2. Det kreves erstatning for utgifter til ombygging av inngangsparti.
Saksøkers anførsler:
Påregnelig bruk er utleiebygg siden veterinærvirksomheten skal avvikles.
Flytting av inngangspartiet er ikke nødvendig som følge av grunnavståelsen.
Rettens avgjørelse:
Flytting av inngangspartiet er ikke nødvendig på grunn av ekspropriasjonen, men adkomsten blir noe vanskeliggjort. Dette tas hensyn til ved erstatningen etter differanseprinsippet. Eiendommen blir liggende uten særlig gjenværende areal mellom bebyggelsen og fremtidig veiareal. For øvrig vises det til byrettens avgjørelse. Lagmannsretten fastsetter erstatningen til kroner 60.000,-.
Takstnummer 17 a,b og c. Anne Sylvi Garshol, m. fl.
Det takseres nå bare etter alternativ 2.
Erstatningen fastsettes under ett, etter partenes ønske.
Saksøktes anførsler:
Hagen kan ikke brukes i 4 år. Dette er et betydelig inngrep.
Saksøktes påstand:
1. Det kreves erstatning for permanent avståelse av grunn herunder tap av vegetasjon, heller, belegningssten.
2. Det kreves erstatning for midlertidig avståelse av grunn og rettigheter i 4 år.
Saksøkers anførsler:
Får varig bruksrett over et areal som er større enn dagens areal innenfor støyskjermen.
Rettens avgjørelse:
Den største del av tapet knytter seg til den midlertidige avståelsen. Samlet erstatning settes til kroner 20.000.
Takstnummer 34. Befalsborettslaget A/L.
Skjønnsforutsetningene punkt 1 og 2 lyder nå:
1. Eksisterende kjøreatkomst til eiendommene fra Østerveien opprettholdes som i dag, også til Oddernesveien nr. 50 og nr. 52. I anleggsperioden vil det bli beholdt fri bredde på minimum 2,5 m mellom vårt anleggsområde og det nærmeste hjørnet til Oddernesveien nr.50 som atkomstveg. Etter endt anleggsperiode gis saksøkte rett til å benytte deler av arealet på løsmassetunnelen som atkomstveg til Oddernesveien nr. 50 og nr. 52.
2. I anleggsperioden vil Vegvesenet besørge at nødvendig sikringsgjerde settes opp mellom Vegvesenets anleggsområde og Befalsborettslagets eiendommer. I perioder hvor Vegvesenet benytter kjøreareal til Oddernesveien nr. 50 og nr. 52, vil Vegvesenet anlegge nødvendige kjøreporter i gjerdet for å sikre beboerne kjøreatkomst som angitt i pkt. 1.
Saksøktes anførsler:
Grunnen må erstattes etter tomteverdi og strøket har en høy pris. Grunn avstås enkelte steder nær bebyggelsen.
Areal utenfor støyskjermen må verdsettes som om støyskjermen ikke var satt opp.
Støyskjerm og hekk forsvinner og det vil derfor være behov for gjerde mot offentlig areal.
Saksøktes påstand:
1. Grunn, tomteverdi.
2. Tap av 2 parkeringsplasser og søppeloppstilling.
3. Gjerde og beplantning.
4. Ulempeserst. for grense nær bebyggelse.
5. Det gjøres ikke fradrag for redusert støy.
Saksøkers anførsler:
Differanseprinsippet. Arealene utenfor støyskjermen har liten verdi. Saksøkte har ingen rett til det offentliges areal på innsiden av støyskjermen.
Rettens avgjørelse:
Støyskjermen har anledning til å stå vederlagsfritt uten tidsbegrensning. Arealet på utsiden har derfor ingen verdi for saksøkte. Saksøker har ikke erstatningsplikt for arealene på innsiden av skjermen, dvs. en pakeringsplass og søppeloppstillingen. Det er ikke påvist noen rett for saksøkte til å disponere dette arealet.
Erstatningen settes til kroner 110.000 - etthudreogtitusen.
Takstnummer 40. Otto Weisser.
Saksøktes anførsler:
Avståelsen innebærer en betydelig reduksjon av utearealet.
Saksøktes påstand:
1. Det kreves erstatning for permanent avståelse av grunn herunder tap av vegetasjon, heller og belegningsstein.
2. Det kreves erstatning for midlertidig avståelse av grunn og rettigheter i 4 år.
Rettens avgjørelse:
En betydelig del av hagen blir offentlig areal og dette vil få stor betydning for verdien av gjenværende del av eiendommen. Erstatningen settes til kroner 110.000 - etthundreogtitusen.
Takstnummer 42. Ove Røsstad og Kai Røsstad.
Et tidligere tilbud til saksøkte er nå formulert som skjønnsforutsetning og lyder:
2. Kjøreatkomst over gang-/sykkelveg langs Østerveien/E-18 stenges. Vegvesenet opparbeider ny internveg på eiendommen før avkjørselen stenges. Internvegen anlegges inntil eksisterende og ny eiendomsgrense mot Østerveien/E-18 mellom eksisterende veg og parkeringsareal. Total lengde på vegen er ca 50m. Minimum bredde på vegen er ca 4,0 m. Kurveutvidelser skal være tilpasset kjøring med vogntog/semitrailer. Vegen opparbeides med 50 cm forsterkningslag og 5 cm avrettingslag med pukk. Vegen asfalteres. Ny internvei skal være opparbeidet innen 31.12.01. Vegesenet skal gi grunneier minimum 6 måneder varsel før vegen anlegges. Det forutsettes at vegen anlegges utenom høysesong (april-september) for gartneriet. Anleggsarbeidene på eiendommen skal ikke ha lenger varighet enn 1 måned.
Arealet på 1298 kvm betegnes som areal 1 og arealet på 1715 kvm som areal 2.
Saksøktes anførsler:
Areal 1.
Tiltak på gjenværende areal som følge av grunnavståelsen, men ikke som følge av avkjørselsomleggingen, er relevant. Må også erstatte kostnader som vil påløpe på gjenværende eiendom for å redusere tapet som følger av grunnavståelsen.
Bruksverditapet er størst. Virksomheten drives med gode resultater. Overskuddet fordeles på eierne og deres ektefeller, som også deltar i driften. Det produktive areal utnyttes svært intensivt.
Man taper en mulighet for ekspansjon. Forretningsarealers tomteverdi kan gi en pekepinn.
Arael 2.
Det må ses bort fra veireguleringen som det eksproprieres etter. Følgende alternativer peker seg ut som naturlige for verdsettelsen og gir begge strøkspris for byggegrunn i området:
1. Grønntareal for det nærliggende område som er utbygget.
2. Som utbyggingsareal for det nærliggende område som er utbygget.
Saksøktes påstand:
I. Oddernes gartneri
1. Grunn efter subj. næringst.v.
2. Ulempeserstatning for gjenv. eiendom, jf. 5/8-99 fra sakkyndig og tapt ekspensjon.
II. Areal på sydsiden av E-18
1. Grunn efter tomteverdi.
Saksøkers anførsler:
Areal 1.
Krav på høyeste verdi av:
1. Differanseprinsippet.
2. Bedriftens bruksverdi, kapitalisring av tapt nettofortjeneste.
Erstatning for tiltak på gjenværende grunn og ulempeserstatning vil gi dobbelterstatning.
Areal 2.
Arealet må verdettes som det er i dag. Ulemper ved redusert avkjørselsmulighet erstattet tidligere.
Arealet kan i beste fall benyttes til utelager.
Saksøktes angivelser av alterative utnyttelsesmuligheter anses ikke sansynlige.
Rettens avgjørelse:
Areal 1.
Det er usikkert når det areal som avstås ville blitt benyttet i virksomheten. I dag ligger parkeringen mellom salgsarealet og dette arealet.
Lagmannsretten er av den oppfatning at verdettelse etter differanseprinsippet vil gi minst like høy erstatning som bruksverdien og fastsetter derfor erstatningen etter dette prinsipp.
Arealet har betydelig verdi. Det gir mulighet for ekspensjon. Det er flatt og ligger i plan med resten av det arealet som er i bruk i virksomheten. Det ligger gunstig plassert inntil parkeringsplassen og nær inn- og utkjørselen.
Ved vurderingen av eiendommens verdi med og uten det areal som avstås er det tatt hensyn til at det må foretas begrensede tiltak med gjenværende del av »salgsbinge«. Utover dette er det ikke rom for ulempeserstatning for gjenværende eiendom. Erstatning for tilpasningstiltak på gjenværende eiendom ville gi dobbelterstatning.
Erstatningen settes til kroner 500.000,- femhundretusen.
Areal 2.
Det er ikke naturlig å se arealet som et friområde for området mot sydvest som er bebygget med skole. Det er naturlig skilt fra dette med et bekkedrag. Det foreligger ingen opplysninger om at arealet har vært vurdert som utbyggingsområde, verken for skolen eller i andre sammenhenger. Mer naturlig ville det være å se området som del av det sammenhengende grønntområdet mot øst og nordøst som omtales nærmere under takstnummer 1 HiA.
Lagmannsretten er likevel kommet til at arealet kan erstattes slik som beskrevet av byretten. Verdien settes til kroner 25.000,- tyvefemtusen.
Takstnummer 47. Roald H. Lore Sætermo.
Saksøktes anførsler:
Tomten er fra før liten og avståelsen får derfor betydning selv om arealet ikke er stort. Beplantning medgår.
Saksøktes påstand:
1. Det kreves erstatning for permanent avståelse av grunn herunder tap av vegetasjon, heller og belegningsstein.
Saksøkers anførsler:
Skal tas utgangspunkt i at saksøker er tilbudt støyskjerm.
Rettens avgjørelse:
Selv med støyskjerm foretas et inngrep som reduserer eiendommens verdi. Arealet mellom huset og veien er fra før lite og beplantning medgår. Erstatningen settes til kroner 20.000,- tyvetusen.
Takstnummer 57. Telenor AS.
Skjønnsforutsetningene har i punkt 2 fått en ny siste setning som lyder:
Nødvendig endringer av luftinstalasjoner, beliggende på areal som erverves, bekostes av Vegvesenet.
I punkt 3 lyder 3. setning:
Eksisterende gjerde mot R400 fjernes.
Saksøktes anførsler:
Erstatning for tap av 30 p-plasser i anleggstiden utgår.
Permanent tilhører de 30 plassene i hovedsak fjellanlegget, som må ses separat fra det nærliggende bygget. Bygget taper således sine parkeringsmuligheter på egen grunn og får derfor en betydelig verdireduksjon.
Saksøktes påstand:
1. Det kreves erstatning for varig avståelse av grunn etter differansaeprinsippet herunder tap av 6 parkeringsplasser under tak 9 utendørs parkeringsplasser samt vegetasjon, heller og belegningsstein.
2. Det kreves erstatning for tap av lagerlokale på 100 kvm i 12 mnd.
Saksøkers anførsler:
Saksøkte har en tilpasningsplikt og må anvende noen av de 30 plassen vest for bygget som byggets plasser.
Rettens avgjørelse:
Saksøkte må foreta en viss tilpasning slik at noe areal av plassen vest for bygget tilordnes bygget. Dette gjelder dog kun en mindre del av denne plassen slik at det blir tilstrekkelig areal tilbake til å betjene fjellanlegget og den virksomhet som skal foregå der. Tapet av de aktuelle parkeringsplasser ved bygget, tilsvarende det antall som i saksøktes påstand, innebærer en betydelig verdireduksjon. Hertil kommer leie av lager. Erstatningen settes til kroner 550.000,- femhudreogfemtitusen.
Takstnummer 1 HiA. Sigrun og Torjus Bygland.
Saksøktes anførsler:
Det må ses bort fra veireguleringen som det eksproprieres etter.
Spørsmålet blir hva som er påregnelig utnyttelse av landbruksarealet i et fremtidsperspektiv. Vedtatte planer er kun et moment i denne vurderingen. Arealet vil ikke bli landbruk på sikt. Dersom eier hadde gått inn for det ville utbygging vært tillatt. Kommunen har selv vurdert dette i forbindelse med veiplanlegging. En ser at det ofte gis dispensasjoner og tillates omregulering når presset for utbygging i et område blir for sterkt. Dette området ligger sentralt og gunstig til i så henseende.
Selv om det ikke tillates utbygget kan det bli gravplass, idrettsanlegg elller lignende som vil gi rett til erstatning etter strøkspris.
Alternativt vil arealet kunne brukes til camping, golf, utleie til naboer eller grønnsakdyrking. Det ble vist til verdsettelser hvor kvadratmeterprisen var satt høyere enn av byretten i denne saken. Det ble også vist til verdsettelser i omegnen.
Subsidiært ble det krevet erstatning for verdien av jorden, solgt til hagejord.
Saksøktes påstand:
1. Grunn efter tomteverdi.
2. Subs. efter bruksverdien.
3. Erstatning for matjord som utnyttes av anlegget.
Saksøkers anførsler:
Området er, bortsett fra veireguleringen, regulert til landbruk. Denne reguleringen må legges til grunn.
Jorden kan ikke omsettes. Det strider mot jordloven.
Rettens avgjørelse:
Ser en bort fra veireguleringen ville arealet forblitt ubebygget. Det er en del av et kulturlandskap kommunen er fast bestemt på å beholde ubebygget. Det vises til forklaringen fra plan- og bygningssjefen i Kristiansand og de arealplaner i området han viste og redegjorde for.
Bortsett fra landbruksdrift foreligger ingen annen påregnelig utnyttelse av arealet. Før reguleringen til vei var det regulert til landbruk.
Etter lagmannsrettens oppfatning er verdien av matjorden den høyeste. Det vil ikke være riktig å se bort fra reguleringen til vei når denne vil gi grunneier en høyere erstatning. Når arealet skal tas i bruk til vei vil det ikke være ulovlig å fjerne matjorden. Erstatningen settes til kroner 250.000,-tohundreogfemtitusen. For de øvrige arealer som avstås settes erstatningen til kroner 10.000,- titusen.
Saksomkostninger
De saksøkte har begjært overskjønn. De har alle fått forhøyet erstatningene. I medhold av skjønnsloven §54a skal saksøker dekke de saksøktes omkostninger etter skjønnsloven §54.
Advokat Ståle Myhre har inngitt omkostningsoppgave slik:
Salær med kroner 103.000 og utgifter til vitne kroner 3.150, til sammen kroner 106.150,-.
Advokat F.B Sigmond har inngitt omkostningsoppgave slik:
Salær med kroner 125.000,- og utgifter med kroner 26.ooo,-, samt for takstnummer 34, kroner 9.000,- for partens eget arbeid med saken. For det sakkyndige vitnet Tønnessen er det krevet kroner 22.000,-.
Når det gjelder utgiften til takstnummer 34 med kroner 9.000,- og takstnummer 42 med kroner 22.000,- finner retten dette var unødvendig for saken.
Saksøkeren har fremkommet med innvendinger mot omkostnings- oppgaven fra advokat Myhre, men oppgavene legges for øvrig til grunn for avgjørelsen. Kravene anses rimelige og nødvendige, sakens omfang og vanskelighetsgrad tatt i betraktning.
De saksøkte er ansvarlig overfor lagmannsretten etter rettsgebyrloven for gebyr og sideutgifter. De har krav på erstatning for dette fra saksøker i tillegg til de beløp som er angitt ovenfor.
Overskjønnet er enstemmig.
Slutning:
1. Statens Vegvesen i Vest-Agder betaler slik erstatning som foran er fastsatt.
2. Statens Vegvesen i Vest-Agder plikter, innen 2 - to - uker å betale erstatning for saksomkostninger til de saksøkte ved advokat Ståle Myhre med kroner 106.150,- etthundreogsekstusenetthundreogfemti og til de saksøkte ved advokat F. B. Sigmond med kroner 151.000,- etthundreogfemtientusen og og i tillegg de saksøktes utgifter etter rettsgebyrloven.
Det ble deretter avsagt slik
kjennelse
Takstnummer 5d. Ove Benestvedt.
Parten eier en av 4 seksjoner i en boligeiendom. 2 parkeringsplasser blir borte for eiendommen samlet i 4 år.
Saksøker krever at saken avvises for Benestvedt fordi kravet til ankesum ikke er oppfylt.
Saksøkte anfører at det må ses hen til verdien av begge parkeringsplassene i hele 4 årsperioden når dette spørsmålet skal avgjøres.
Lagmannsretten er kommet til at saken må avvises. Etter den foreliggende muntlige avtale mellom seksjonene berøres ikke Benestvedts plass direkte. I verste fall må han finne seg i å være uten parkeringsplass i 2 år, dersom de fordeler byrdene likt seg immellom. Kravet til anksum anses etter dette ikke oppfylt for Benestvedt.
Takstnummer 13. Oddernes Sanitetsforening.
Ny skjønnsforutsetning lyder:
Overskjønnet utsettes inntil det er avklart om, og i tilfelle hvilke tiltak Vegvesenet kan tilby for å opprettholde barnehagedriften i anleggsperioden. Når dette er avklart kan hver av partene kreve overskjønnet berammet. Overskjønnet skal da også behandle de spørsmål som er omtalt i spesiell skjønnsforutsetning nr. 6.
Partene er enige om utsettelse.
Retten tar begjæringen til følge.
Takstnummer 45. Kristiansand Håndverkerforenings aldershjem.
Saksøkte har trukket overskjønnsbegjæringen tilbake.
Retten tar begjæringen til følge.
Takstnummer 46. Edel Uldal og Helge Aasen.
Overskjønnsbegjæringen ble trukket tilbake ved prosesskrift av 21. januar 1999.
Retten tar begjæringen til følge.
Saksøker har ikke krevet saksomkostninger for noen av her omhandlede takstnummer.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Saken avvises for takstnummer 5d, Ove Benestvedt.
2. Saken utsettes for takstnummer 13, Oddernes Sanitetsforening.
3. Saken heves for takstnummer 45, Kristiansand Håndverkerforenings aldershjem og 46, Edel Uldal og Helge Aasen.