LA-1999-445

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	1999-08-31
Publisert:	LA-1999-00445
Stikkord:	Strafferett
Sammendrag:
Saksgang:	Larvik herredsrett nr.: 99-00011 - Agder lagmannsrett LA-1999-00445 M. Anket til Høyesterett; se HR-2000-00006b.
Parter:	Ankende part: A (Forsvarer: Advokat Jonny Sveen). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Kjetil Omholt). Bistandsadvokatene: Advokat Sile Stenvik, advokat Lars Leversen, advokat Elisabeth Ruge Holte og advokat Sigurd Andersen.
Forfatter:	Lagdommer Nils Simonsen. Ekstraord. lagdommer Tor Berge. Byrettsdommer Didrik Behrens. 4 meddommere
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §193, §162, §211, §212, §229, §34, §35, §36, §37b, §62, Åndsverkloven (1961) §45c, §54, Legemiddelloven (1992) §24, §31

Statsadvokatene i Vestfold og Telemark utarbeidet den 21. desember 1998 følgende tiltale for Larvik herredsrett mot A f. *.*. 1967:

«I. Straffeloven §193 første ledd, 2. straffalternativ,

for å ha hatt utuktig omgang med noen som var bevisstløs eller av andre grunner var ute av stand til å motsette seg handlingen, og den skyldige har fremkalt tilstanden i hensikt å fremme forbrytelsen,

ved at han:

a) i tidsrommet natt til søndag 28.06.98 - kl 1200 samme dag i en leilighet i - - gata 2 i X, i hensikt å oppnå utuktig omgang med B, ga henne et berusende eller bedøvende middel som medførte at hun ble bevisstløs og/eller falt i dyp søvn, og deretter kledde av og hadde utuktig omgang med henne, herunder stakk dildoer inn i hennes skjede og endetarm, stakk en sigarett inn i hennes skjede samt førte sin penis inn i munnen hennes,

b) søndag 26.07.98 om morgenen/formiddagen i en leilighet i - - -gata 7 i X, i hensikt å oppnå utuktig omgang med C, ga henne et berusende eller bedøvende middel som medførte at hun ble bevisstløs og/eller falt i dyp søvn, og deretter kledde av og hadde utuktig omgang med henne, herunder stakk dildoer og en sigarett inn i hennes skjede og endetarm,

c) i tidsrommet 26.08.98 ca kl 2300 - 27.08.98 kl 2000 i en leilighet i - - - 4 i X, i hensikt å oppnå utuktig omgang med D, ga henne et berusende eller bedøvende middel som medførte at hun ble bevisstløs og/eller falt i dyp søvn, og deretter kledde av og hadde utuktig omgang med henne, herunder stakk dildoer og sigaretter inn i hennes skjede og endetarm, samt hadde samleie med henne.

II. Straffeloven §193 første ledd, 1. straffalternativ,

for å ha hatt utuktig omgang med noen som var bevisstløs eller av andre grunner var ute av stand til å motsette seg handlingen,

ved at han:

a) sommeren 1998 i en leilighet i - - -gate 27 i X, mens E var bevisstløs og/eller i dyp søvn, hadde utuktig omgang med henne, herunder stakk en dildo og en tråd inn i hennes skjede,

b) i juli/august 1998 i en leilighet i - - - 4 i X, mens F var neddopet og/eller bevisstløs og/eller i dyp søvn, hadde utuktig omgang med henne, herunder førte sin penis inn i munnen hennes,

c) sommeren 1998 i leiligheter i - - -gata 7, - - - 4 og/eller andre steder i X, mens G var bevisstløs og/eller i dyp søvn, ved flere anledninger hadde utuktig omgang med henne, herunder stakk dildoer og sigaretter inn i hennes skjede og endetarm samt hadde samleie med henne,

d) sommeren 1998 i en leilighet i X, mens en uidentifisert kvinne med rød jakke var bevisstløs og/eller i dyp søvn, hadde utuktig omgang med henne, herunder stakk dildoer og en sigarett inn i hennes skjede.

III. Straffeloven §212 første ledd,

for ved utuktig adferd i handling eller ord å ha krenket ærbarhet, og krenkelsen er skjedd i overvær av eller overfor noen som ikke har samtykket,

ved at han sommeren 1998 i en leilighet i X eller annet sted, mens en uidentifisert kvinne med hvit genser var bevisstløs og/eller i dyp søvn, kledde av henne og blottla hennes bryster og underliv, tok sin penis bort mot ansiktet hennes samt lot henne «holde» rundt penis samt fotograferte de nevnte situasjoner.

IV. Straffeloven §229, 1. straffalternativ,

for å ha hensatt noen i avmakt, bevisstløshet eller liknende tilstand

ved at han:

a) til tid og på sted som nevnt i post I a, forholdt seg som beskrevet der overfor B,

b) til tid og på sted som nevnt i post I b, forholdt seg som beskrevet der overfor C,

c) til tid og på sted som nevnt i post I c, forholdt seg som beskrevet der overfor D.

V. Straffeloven §162 første ledd, jf. femte ledd,

for ulovlig å ha overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika,

jf. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30.06.78 og Helsedirektørens narkotikaliste,

hvoretter bl.a amfetamin skal regnes som narkotika,

ved at han 26.08.98 i en leilighet i - - - 4 i X, overdro noe amfetamin til D.

VI. Legemiddelloven §31 annet ledd, jf. §24 første ledd,

for uten lovlig atkomst å ha vært i besittelse av eller brukt narkotika mv.,

jf. Sosialdepartementets narkotikasforskrifter av 30.06.1978 og Helsedirektørens narkotikaliste,

hvoretter bl.a amfetamin og heroin skal regnes som narkotika,

ved at han:

a) 28.08.98 i en leilighet i - - - 4 i X, var i besittelse av noe amfetamin og heroin,

b) i 1998 i X og/eller andre steder, ved flere anledninger brukte amfetamin.»

Herredsretten avsa dom den 13. februar 1998 med følgende slutning:

«1. A, født *.*..67, frifinnes for tiltalens post II b, c og d for for tiltalens post III og IV a.

2. A, født *.*..67, dømmes for 2 overtredelser av straffeloven §193, første ledd, 2. straffalternativ, 2 overtredelser av straffeloven §193 første ledd, 1. straffalternativ, 2 overtredelser av straffeloven §229, 1. straffalternativ, straffeloven §162, første ledd, jf. femte ledd og legemiddelloven §31 annet ledd, jf. §24 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 4 - fire - år og 6 - seks - måneder. Til fradrag i straffen går 106 - etthundreogseks - dagers utholdt varetektsfengsel.

3. A, født *.*..67, dømmes til innen 2 - to - uker fra denne doms forkynnelse å betale følgende erstatning:

- B med kr 60.000

- C med kr 60.000

- D med kr 75.000 og

- E med kr 30.000.

4. A, født *.*..67, dømmes i medhold av straffeloven §35 til å tåle inndragning av

- 1 fotoapparat

- 3 dildo'er

- diverse rester av undertøy, strømper og tau

- diverse brukerutstyr for narkotika

- fotografier i tilknytning til tiltalens post I a, b og c, og til post II a, b, c og d

- 513 enkeltfotografier med tilhørende negativer»

Straffen var i overensstemmende med aktors påstand.

A har anket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder lovanvendelsen hva angår inndragningsspørsmålet og straffutmålingen.

Anken ble henvist til ankeforhandling ved lagmannsrettens beslutningen av 25. mars 1999.

Ankeforhandling ble holdt i Tønsberg tinghus 30. august 1999. A møtte med oppnevnt forsvarer, advokat Johnny Sveen. Fra påtalemydnighetene møtte statsadvokat Kjell Omholdt. A ga forklaring og det ble hørt tre vitner, alle fornærmet i saken. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.

Om As personlige forhold, saksforholdet for øvrig og herredsrettens domsgrunner vises til dommen. Dog bemerkes at A er domfelt tre ganger tidligere, ikke fire slik det er angitt i dommen.

A har ved sin forsvarer advokat Sveen særlig fremholdt:

Vedr. inndragningsspørsmålet:

Det er ikke lovlig grunnlag for å inndra det beslaglagte fotomaterialet ut over de fotos som refererer seg til punkter i tiltalen A er domfelt for. De øvrige fotografier er ikke frembrakt ved en «straffbar handling» slik straffeloven §35 krever. Straffeloven §211, som herredsretten har vist til, forutsetter at bildene er pornografiske og at de offentliggjøres. En rekke av bildene politiet ønsker inndratt er ikke pornografiske. A har uansett ikke til hensikt å offentliggjøre noen av dem. Herredsretten har også vist til åndsverkloven §45c. Også denne forutsetter at bildene offentliggjøres og er derfor ikke anvendelig.

Straffeloven §37b er heller ikke anvendelig, i det bestemmelsen kun gir adgang til å inndra «ting», ikke som i dette tilfellet fotografier.

Vedr. straffutmålingen:

Den utmålte straff er vesentlig for streng. Saken er unik i den forstand at det ikke finnes sammenlignbar rettspraksis. Herredsretten utmålte straffen overensstemmende med aktors påstand til tross for at A ble frifunnet for en rekke tiltaleposter. Herredsretten har heller ikke tatt hensyn til at forholdene i tiltalens post IV b og c i realiteten dekkes av gjerningsbeskrivelsen i tiltalens post I b og c.

A og de fornærmede vanket i samme miljø, preget av narkotika og rusmisbruk. Samtlige fornærmede slet med betydelige personlige problemer også før overgrepene A er domfelt for, slik at det ikke er mulig å bedømme konkret hvilke konsekvenser disse har fått.

Advokat Sveen la ned slik påstand:

Vedr. inndragningskravet:

Tiltalte frifinnes for inndragningspåstanden for alle fotografier, unntatt refererende til tiltalebeslutningens poster I a, b, c og II a.

Vedr. straffutmålingen:

Tiltalte anses på mildeste måte.

Påtalemyndigheten gjør gjeldene at herredsrettens dom er korrekt i såvel resultat som begrunnelse.

Hva inndragningskravet angår er vist til at A gjentatte ganger har begått straffbare overgrep og at han har en legning i den retning som han ikke legger skjul på. Det beslaglagte fotomaterialet betyr etter det han har forklart «alt» for ham. Motivene i de beslaglagte fotos viser at det umulig kan ha vært tatt med de fotograferte kvinners samtykke.

Uansett må fotografiene kunne inndras i medhold av straffeloven §37b.

Vedr. straffutmålingen er anført at det, i følge ny høyesterettspraksis i sedelighetssaker, ref herunder en dom fra 3. mars 1999, skal legges betydelig vekt på faren for psykiske skadevirkninger. I nærværende sak er disse særdeles store.

A har kynisk utnyttet de fornærmede. Omstendighetene tilsier at det ikke kan legges særlig vekt på at han åpenbart har hatt en vanskelig oppvekst.

Statsadvokat Omholt la ned påstand om at anken forkastes.

Lagmannsretten skal bemerke:

Vedr. inndragningsbegjæringen:

Det er ikke omstridt at fotografier i beslaget som refererer seg til poster i tiltalen der A er domfelt, skal inndrags i medhold av straffeloven §35.

Hva de øvrige fotos angår er lagmannsretten kommet til et noe annet resultat enn herredsretten. Inndragning etter straffeloven §35 forutsetter at tingene som ønskes inndratt er «frembrakt ved eller har vært gjenstand for en straffbar handling». Såvel subjektive som objektive vilkår for straff må foreligge. A er frifunnet for handlingene omfattet i tiltalens post II b, c og d. Straffeloven §35 gir da ikke grunnlag for å inndra fotografier som refererer seg til disse tiltaleposter. Lagmannsretten finner at det samme også må gjelde for de omlag 500 fotos som er samlet i den bag lagmannsretten har fått fremlagt og som ikke refererer seg til noen av tiltalepunktene. Lagmannsretten kan heller ikke se at oppbevaring av et slikt materiale isolert sett er en straffbar handling i relasjon til straffeloven §35.

Lagmannsrettens flertall, bestående av samtlige dommere med unntak av dommer Behrens, er derimot kommet til at fotografier som refererer seg til poster i tiltalen der A er frifunnet, samt en rekke av de omlag 500 fotografiene i den omtalte bag bør inndras i medhold av straffeloven §37b. Straffeloven §37b gir adgang til inndragning av ting selv om vilkårene i straffeloven §34, §35, §36 ikke er til stede når det «på grunn av dens art eller forholdene for øvrig er fare for at den vil bli brukt til en straffbar handling». Flertallet bemerker at det ikke er tvilsomt at begrepet «ting» i straffelovens inndragningskapittel også omfatter fotografier, jf Matningsdal, «Inndragning» s 241.

Flertallet legger, på grunnlag av en gjennomgang av det beslaglagte fotomaterialet, til grunn at en rekke av fotografiene, herunder de fotos som refererer seg til poster i tiltalen der A er frifunnet, er av en slik art at de fotograferte kvinner sikkert ikke ville samtykket i gjengivelse eller offentlig visning. En eventuell gjengivelse eller offentliggjøring ville således vært i strid med åndsverkloven §45c og straffbar etter samme lovs §54 pkt b. hertil kommer at en rekke av fotografiene er pornografiske slik at en eventuell utgivelse eller utbredelse også vil være straffbar etter straffeloven §211 pkt b. Flertallet legger til grunn som bevist at det foreligger fare for at A vil offentliggjøre de nevnte fotografier i strid med bestemmelsen i åndsverkloven §45c og/eller straffeloven §211 pkt b. Flertallet har ved bevisvurderingen lagt vekt på at det åpenbart finnes et «miljø» for spredning og offentliggjøring av slike fotografier. Lagmannsretten har også lagt vekt på at det er tale om et stort antall fotografier og at en rekke fotos finnes i flere eksemplarer. Antallet fotos samt tallet på eksemplarer av enkelte fotos i beslagsmaterialet viser etter flertallets oppfatning at hensikten har vært å spre eller offentliggjøre deler av materialet.

Inndragning er fakultativ og flertallet har valgt å inndra de fotos i beslaget der vilkårene i straffeloven §37b er til stede og som også tilfredsstiller de to følgende vilkår:

- motivet er av slik art at den fotograferte kvinne sikkert ville motsatt seg at fotografiet ble vist offentlig, og/eller fotografiet er utuktig eller pornografisk

- den fotograferte kvinne er vist slik at hun kan identifiseres

Disse fotos er samlet i en stor brun konvolutt merket «inndras».Videre inndras de tilsvarende negativer i den grad disse finnes i beslaget. De øvrige fotos er samlet i en brun konvolutt merket «ikke inndratte fotos».

Midlertallet, byrettsdommer Behrens, er kommet til at det ikke er ført bevis for at det er fare for at A vil bruke noen av fotografiene til en straffbar handling slik straffeloven §37b krever.

Vedr. Straffeutmålingen:

Lagmannsretten kan i det vesentlige slutte seg til herredsrettens straffutmålingsbetraktninger, men finner likevel at straffen er noe for streng. Etter lagmannsrettens syn kan straffen passende settes til fengsel i fire år. Lagmannsretten bemerker at det ved straffutmålingen må legges betydelig vekt på den fare for psykiske senskader hos fornærmede som åpenbart foreligger ved seksuelle overgrep av den type man her står over for. Slik sett adskiller overgrepene A er domfelt for seg ikke fra det man ser i voldtektssaker. De hensyn som er trukket frem i Høyesteretts dom av 3. mars 1999 i sak HR-1999-00019a er således relevante for straffutmålingen også i nærværende sak. Lagmannsretten har i skjerpende retning også lagt vekt på at A åpenbart ikke har fortstått eller gjort forsøk på å sette seg inn i påkjenningene han har utsatt de fornærmede for og hvilke konsekvenser overgrepene kan få for dem. Det er lagmannsrettens klare oppfatning at A er mer opptatt av å få igjen det beslaglagte fotomaterialet enn hensynet til de fornærmede. Dette til tross for at lagmannsretten vanskelig kan se at A har noen aktverdig interesse i å beholde fotografiene. Han er heller ikke villig til å oppgi navnene på de kvinnene i fotomaterialet som politiet ikke har vært i stand til å identifisere. Således har det ikke vært mulig å forespørre dem om bildene er tatt med deres samtykke.

Lagmannsretten har vurdert om forholdene A er domfelt for i tiltalens post IV b og c bør anvendes i idealkonkurrens med postene I b og c og har valgt å ikke tillegge domfellelsen på de to nevnte poster noen vekt ved straffutmålingen.

Lagmannsretten er enig med påtalemyndigheten i at As åpenbart vanskelige barndom etter omstendighetene ikke kan tillegges særlig vekt.

Dommen er avsagt med den dissens det er redegjort for.

Slutning:

I herredsrettens dom gjøres følgende endringer:

- Straffen settes til fengsel i fire år.

- A frifinnes for inndragningskravet hva de beslaglagte fotografier angår med unntak av fotografier som refererer seg til tiltalens poster I a, I b, I c, II a, II b II c og II d og de fotografier som er samlet i en brun konvolutt merket «inndras», alt med tillegg av tilhørende negativer.