LA-2000-482
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-08-10 |
| Publisert: | LA-2000-00482 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Skien og Porsgrunn byrett - Agder lagmannsrett LA-2000-00482 M - Anke til Høyesterett tillatt fremmet; ny straffutmåling, se HR-2000-01178. |
| Parter: | Ankende part: A (Forsvarer: Advokat Truls Dramer). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiinspektør Svein Folkestad). |
| Forfatter: | Lagdommer Nils Simonsen. Ekstraord. lagdommer John Årseth. Ekstraord. lagdommer Oluf Skarpnes |
| Lovhenvisninger: | Alkoholloven (1989) §10-1, §8-3, Straffeloven (1902) §35, §62, §3-1, §8-5 |
Skien og Porsgrunn byrett avsa den 14 februar 2000 dom i straffesak mot A, f *.*. 1963. Domsslutningens pkt 1 og 2 lyder som følger:
«1. A, født *.*..63, dømmes for overtredelse av alkoholloven §10-1 annet ledd, jf. §8-3, §3-1 første ledd og §8-5, jf. straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 45 - førtifem - dager.
2. A dømmes til å tåle inndragning av kr 43.200 - førtitretusentohundre -.»
Slutningens pkt 3 omhandler inndragning av diverse gjenstander og er rettskraftig.
Domfellelsen omfatter ulovlig produksjon av i alt 530 liter 89% sprit og salg av dette til kr 90 pr liter i en periode fra april til 24 november 1998. Spritproduksjonen fant sted på As bopel i Skien. Avtaker var B, en person A hadde truffet «på byen» i Skien.
Dommen er avsagt under dissens, i det en meddommer stemte for strengere fengselsstraff.
A har anket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder straffutmålingen og inndragning av beløpet på kr 43.200. Lagmannsretten besluttet den 4 april 2000 å henvise anken til ankeforhandling.
Ankeforhandling fant sted i Skien 10 august 2000. A møtte med oppnevnt forsvarer, advokat Truls Dramer. For påtalemyndigheten møtte politiinspektør Svein Folkestad.
A ga forklaring og det ble hørt to vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Forsvareren la ned slik påstand:
«A, f *.*..63 anses på mildeste måte.»
Aktors påstand var som følger:
«Anken forkastes.»
Om sakens bakgrunn for øvrig, herunder byrettens avgjørelsesgrunner vises til byrettens dom.
Forsvareren har fremholdt at byrettens straffutmåling er for streng, og at en betinget fengselsstraff, eventuelt samfunnstjeneste, er tilstrekkelig. A er i personundersøkelse av 5 august 1999 fra Kriminalomsorg i frihet i Telemark funnet egnet for samfunnstjeneste og har sagt seg villig.
Straffen skal utmåles på grunnlag av en helhetsvurdering av de relevante momenter. I denne saken må det legges betydelig vekt på at A, i hht. spesialisterklæring av 20 september 1999 fra psykolog Erik Wærnes, har et evnemessig funksjonsnivå tilsvarende en IQ på 65, dvs. at han i følge det offentlige norske diagnosesystem har en lett psykisk utviklingshemming. Prestasjonene på verbale deltester ligger endog så lavt som 59, dvs. bare marginalt over hva som normalt kreves for å være strafferettslig tilregnelig. I modenhetsnivå ligger han på 12-15 års stadiet. As dårlige intellektuelle funksjonsnivå må tillegges vekt i flere sammenhenger, herunder graden av profesjonalitet og evne til å se konsekvensene av de straffbare handlinger. Han måtte ha hjelp av B til å komme i gang med produksjonen, som for øvrig var mislykket helt frem til sommeren 1998. Byretten har ikke i tilstrekkelig grad tatt hensyn til dette.
Ved vurderingen av om det skal reageres med betinget fengsel eller eventuelt samfunnstjeneste i stedet for ubetinget fengsel, skal man ikke slik byretten åpenbart har gjort utelukkende se hen til produksjons- og salgsvolum. Et volum som her på 530 liter er ikke slik at det stenger for samfunnstjeneste, jf bla Rt-1995-894. Spørsmålet vil være hvilken reaksjon som er mest hensiktsmessig når det foretas en samlet vurdering av hensynet til samfunnsbeskyttelsen og straffens øvrige virkninger. For A vil soning av en såvidt lang fengselsstraff som 45 dager kunne bli katastrofal. Bl.a. er det fare for at han vil miste arbeidet som sjåfør. A må også sies å være i en viss rehabiliteringssituasjon sammenholdt med situasjonen på gjerningstidspunktet, da han bl.a. ikke hadde fast arbeid. På grunn av sine intellektuelle problemer vil han ha særlige vansker med å finne en ny, passende jobb. Han bor sammen med moren, som er avhengig av hans hjelp i de daglige gjøremål. Det må også tas hensyn til at han var i en svært vanskelig situasjon under oppveksten, særlig som følge av farens alkoholmisbruk.
Inndragning etter straffeloven §35 er fakultativ, og skal fastsettes bl.a. ut i fra tiltaltes personlige forhold, herunder økonomi. As vanskelige økonomiske situasjon, med stor gjeld og relativt lav inntekt, tilsier at inndragningsbeløpet settes lavere enn beløpet på kr 43.200.
Aktor slutter seg til byrettens dom, som hevdes å være korrekt i resultat og begrunnelse både hva straffutmålingen og inndragningsspørsmålet angår.
Lagmannsretten er kommet til at anken over straffutmålingen bør forkastes og kan i det vesentlige slutte seg til byrettens straffutmålingsbetraktninger. Som byretten finner lagmannsretten at sterke allmennpreventive hensyn gjør seg gjeldende ved straffutmålingen i slike saker som det her er tale om. Lagmannsretten kan ikke se at den samlede vurdering som skal foretas mellom hensynet til samfunnsbeskyttelsen - de individual- og allmennpreventive hensyn- og straffens øvrige virkninger, tilsier en annen straffereaksjon enn den byrettens flertall har kommet frem til.
Lagmannsretten legger til grunn at A, slik det fremgår av spesialisterklæringen av 20 september 1999 fra psykolog Wærnes, evnemessig fungerer med en IQ på 65, tilsvarende lett psykisk utviklingshemming. Likevel er det intet som tyder på at han ikke hadde full innsikt i hva han gjorde og at spriten han produserte var ment for vidresalg i mindre kvanta. Det er heller ikke grunn til å tvile på at han ikke var fullt på det rene med hvilke negative konsekvenser salg av hjemmebrent i den skala det her er tale om kan få, bl.a. i ungdomsmiljøer. Han fikk noe praktisk hjelp av B, men intet tyder på at B eller andre utnyttet As forstandssvakhet i retning av å tilskynde ham, eller overtale han til å starte opp og fortsette produksjonen. Et av de to destillasjonsapparatene som ble beslaglagt hadde A konstruert selv. As motiv var, i likhet med de fleste som involverer seg i ulovlig spritproduksjon, utelukkende lettjente penger. Ulovlig produksjon og salg av sprit krever neppe intellektuelle ressurser av betydning, slik at As dårlige utrustning i så måte bør komme noe i bakgrunnen ved fastsettelsen av straffen.
A er i arbeid som sjåfør, og har også vært regelmessig i arbeid siden han sluttet i ungdomsskolen. Det foreligger en risiko for at han vil miste jobben dersom han må sone straffen på 45 dager fengsel. Lagmannsretten kan ikke se det er grunn til å tro at han vil ha spesielle vanskeligheter med å skaffe nytt arbeid dersom dette blir nødvendig. A har som nevnt en langvarig yrkeskarriere bak seg, og har skiftet jobb en rekke ganger. Noe rehabiliteringssituasjon som kan gi grunnlag for å reagere med samfunnstjeneste foreligger ikke. As livssituasjon pr i dag er i det vesentlige slik den alltid har vært.
As vanskelige barndom, og øvrige formildende omstendigheter som er relevante ved straffutmålingen er etter lagmannsrettens syn vel ivaretatt ved den straff byrettens flertall har utmålt.
Lagmannsretten er, også hva inndragningsspørsmålet angår, enig med byretten og kan i det vesentlige også tiltre byrettens begrunnelse. Etter det lagmannsretten kan se er det intet ved As økonomiske situasjon som tilsier at han ikke skulle tåle å dekke et inndragningskrav i den størrelsesorden byretten har fastsatt.
Anken blir etter dette å forkaste i sin helhet.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Anken forkastes.