LA-2000-899
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-10-16 |
| Publisert: | LA-2000-00899 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Tønsberg byrett nr. 99-01530 M - Agder lagmannsrett LA-2000-00899 M. |
| Parter: | Ankende part: A (Forsvarer: Advokat Johan H. Christiansen). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Kjetil Omholt). |
| Forfatter: | Ola Rygg. Erland Henrichsen. Nils Henrik Johansen. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §207, §212, Straffeprosessloven (1981) §344, §437 |
Ved Tønsberg byretts dom av 2. juni 2000 ble A domfelt for to overtredelser av straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ, en overtredelse av straffeloven §212 annet ledd 2. straffalternativ og to overtredelser av straffeloven §207 1. straffalternativ, og dømt til fengsel i ett år og to måneder. A ble videre dømt til å betale erstatning til 3 fornærmede med kr 35.000,- til hver pluss kr 10.000,- i saksomkostninger.
Domfelte har påanket byrettens dom til Agder lagmannsrett forsåvidt gjelder straffutmålingen. Ved lagmannsrettens beslutning av 26. juni 2000 er anken henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset i Tønsberg mandag 16. oktober 2000. A møtte og forklarte seg. Det ble ikke ført noen vitner.
A er født i Bergen *.*. 1926 og er bosatt i - - gate 29 i X. Han er pensjonert sjømann, gift og har 5 voksne barn. De 3 fornærmede i saken er As barnebarn. A oppgir sin inntekt til ca kr 160.000,- brutto pr. år. Han har ingen formue.
Forsvareren har anført at byretten ved straffutmålingen i for sterk grad har vektlagt allmennpreventive hensyn, og sett bort fra personlige forhold som etter domfeltes syn gir grunnlag for en mildere reaksjon. A lider av en hjertesykdom som han daglig må ta medisiner for. Han gjennomgikk i 1996 en omfattende hjerteoperasjon. Han har også andre sykdommer som medfører daglig medisinering. Senest for ca 3 uker siden falt han om hjemme og ble brakt bevisstløs til sykehus. Ingen av de fornærmede har vært observert av sakkyndige med hensyn til skadevirkninger som følge av de handlingene domfellelsen gjelder. A har erkjent ett tilfelle av utuktig handling, hvilket bør komme ham til gode ved straffutmålingen. Det samme gjelder med hensyn til at han er tidligere ustraffet. Det er uriktig, slik byretten har gjort, å anse det straffskjerpende at A for mange år siden misbrukte to av sine egne døtre. Disse forholdene er strafferettslig foreldet, og bør ikke hensyntas ved straffutmålingen nå.
Forsvareren har bedt straffen nedsatt.
Aktor har påstått anken forkastet.
Lagmannsretten skal bemerke:
Det er for lagmannsretten ikke fremkommet andre opplysninger enn dem som fremgår av byrettens dom, verken om domfeltes helsemessige situasjon eller om de fornærmede barnas livssituasjon. Opplysningene om domfeltes helseproblemer er gitt av ham selv.
Hvis den idømte straff skulle settes ned, eventuelt at en del av den skulle gjøres betinget, måtte det etter lagmannsrettens mening i tilfelle begrunnes med hensynet til domfeltes alder og helseproblemer. Noen andre formildende omstendigheter kan ikke ses å foreligge.
Lagmannsretten er enig med byretten og statsadvokaten i at allmenne hensyn må komme sterkt inn ved overtredelse av bestemmelser som tar sikte på å beskytte barn.
Lagmannsretten er også enig med byretten og statsadvokaten i at det er anledning til å se hen også til straffbare handlinger domfelte har begått og som nå er strafferettslig foreldet, og at det kan være grunn til å gjøre nettopp det i denne saken. Det vises om dette til Rt-1999-745 på s. 746.
Lagmannsretten har ikke som byretten vurdert å idømme strengere straff enn det er nedlagte påstand om. Ut fra en helhetsvurdering er den idømte straffen etter lagmannsrettens mening streng nok.
Etter straffeprosessloven §344 skal det være et åpenbart misforhold mellom handling og idømt straff hvis ankedomstolen skal endre straffutmålingen. Lagmannsretten anser det ikke for å være noe slikt åpenbart misforhold i denne saken, alle forhold tatt i betraktning.
Anken blir etter dette å forkaste.
Statsadvokaten har påstått domfelte dømt til å betale saksomkostninger også i ankesaken, i tillegg til de kr 10.000,- han ble dømt til å betale i byretten. Det er opplyst under ankeforhandlingen at erstatningene til de 3 fornærmede barna på tilsammen kr 105.000,- er betalt, og kopi av betalingskvitteringer er fremlagt. Lagmannsretten er kommet til at det ikke bør idømmes saksomkostninger i ankesaken, jf. unntaksbestemmelsen i straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Anken forkastes.
2. Saksomkostninger i ankesaken idømmes ikke.