LA-2001-1028
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-09-27 |
| Publisert: | LA-2001-01028 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kristiansand byrett nr.: 01-00484 - Agder lagmannsrett LA-2001-01028 M - Anken til Høyesterett tillates ikke fremmet; HR-2001-01346. |
| Parter: | Ankende part: A (Forsvarer: Advokat Bernt Albert). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiadvokat Hilde Almåsstø). |
| Forfatter: | Lagdommer Erik Holth. Herredsrettsdommer Anne-Kristine Hagli. Sorenskriver Kari Johanne Bjørnøy |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §270, §64 |
Politimesteren i Kristiansand ved politiadvokat Hilde Almåsstø satte den 6. mars 2001 A under tiltale ved Kristiansand byrett for overtredelse av
«Straffeloven §270 første ledd nr. 1, jf. annet ledd,
for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å fremkalle, styrke eller utnytte en villfarelse, rettsstridig å ha forledet noen til en handling som voldte tap eller fare for tap for ham eller den han handlet for, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
I tidsrommet 1. desember 1998 - 10. oktober 1999 på Strømme i Kristiansand, villedet han ansatte på Arbeidskontoret til å anvise til ham dagpenger under arbeidsløshet med kr 83.829 ved å unnlate å angi på meldekort eller varsle på annet vis, at han hadde arbeid og ferie, slik at det oppsto tap eller fare for tap for Arbeidsmarkedsetaten.»
Kristiansand byrett avsa 14. mai 2001 dom med slik domsslutning:
«A, fnr. *.*.62-xxxx, dømmes for 1 - en - overtredelse av straffeloven §270 første ledd nr. 1, jf. annet ledd.
Det straffbare forhold ble begått i tiden 01.12.1998 - 10.10.1999.
Straffeloven §64 er anvendt.
Straffen settes til fengsel i 30 - tretti - dager.
Saksomkostninger idømmes med 1.500 - ettusenfemhundre - kroner.»
Om saksforholdet og tiltaltes personlige forhold vises til byrettens dom.
Tiltalebeslutningen ble av aktor endret under byrettsbehandlingen når det gjelder størrelsen på trygdebedrageriet, til kr 81 069.
A har anket over straffutmålingen, og Agder lagmannsrett besluttet 2. juli 2001 å henvise anken til ankeforhandling. Ankeforhandling ble holdt i Kristiansand 26. september 2001. Tiltalte møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Det ble ikke avhørt noen vitner, men foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Forsvareren har anført at det vil være i samsvar med rettspraksis å kunne gi en dom på samfunnstjeneste. Selv om beløpets størrelse isolert sett skulle tilsi ubetinget fengselsstraff, foreligger det flere spesielle forhold i saken. Tiltalte ble i 1991 skilt, og mistet samtidig sitt arbeid på grunn av driftsinnskrenkninger. Leiligheten ble solgt på tvangsauksjon med et betydelig tap, og han ble sittende med et gjeldsansvar som i ettertid har vokst til i størrelsesorden kr 800.000 på grunn av arbeidsledighet. De straffbare forholdene må sees i sammenheng med dette. Tiltalte er nå etablert med ny kone og ny jobb, som kundeansvarlig i Q. Han har startet med tilbakebetaling av det bedratte beløp. En ubetinget fengselsstraff vil få usedvanlige negative konsekvenser for ham. Tiltalte har forklart at en fengselsstraff vil ødelegge det nye ekteskapet. Videre vil det føre til at han vil miste den jobben han nå har hatt i drøye ett år. Et tilleggsmoment er den tiden som har gått siden de straffbare handlinger ble begått. Han er villig til å gjennomføre samfunnstje. Forsvareren fremla et juridisk utdrag med følgende høyesterettsdommer; Rt-1993-1612, Rt-1993-1614, Rt-1995-469, Rt-1995-1040, Rt-1995-1900, Rt-1998-174, samt følgende lagmannsrettsdommer; Agder lagmannsretts dom av 16.09.1997 ( LA-1997-00928) , Borgarting lagmannsretts dommer av hhv. 01.03.00 ( LB-1999-02271) og 18.05.00 ( LB-2000-00211) , samt samme retts kjennelse av 23.09.1998.
Forsvareren nedla påstand om at tiltalte anses på mildeste måte.
Aktor har vist til samme dommer som forsvareren, og særlig fremhevet Rt-1998-174, og har anført at det ikke er grunnlag for å fravike den klare hovedregelen om ubetinget fengselsstraff ved så alvorlige trygdebedragerier som i foreliggende tilfelle. Praksis viser klart at tidsmomentet i foreliggende sak ikke er særlig relevant. Det gikk ca ett år og fem måneder fra forholdet ble avdekket til tiltale ble tatt ut, og noe av tiden må belastes tiltalte, som ikke møtte til politiavhør og som unnlot å møte ved forsøket på forhørsrettspådømmelse. Det er straffskjerpende at trygdebedrageriet pågikk over ca ti måneder og gjelder et såvidt stort beløp som kr 81 069. De formildende omstendigheter i saken, som hans tilståelse samt hans økonomiske og personlig problemer, er hensyntatt ved byrettens straffutmåling.
Aktor nedla påstand om at anken forkastes.
Lagmannsretten skal bemerke:
Tiltalte har erkjent beløpets størrelse, som er fastsatt med hensyntagen til de uker hvor han i perioden hadde krav på dagpenger. Det skal utmåles en straff for et trygdebedrageri på ca kr 81 000 brutto. I rettspraksis er det lagt til grunn at i utgangspunktet skal det normalt reageres med ubetinget fengselsstraff når det gjelder trygdebedrageri som i omfang overstiger et beløp som i dag settes til ca kr 30 000 brutto. Rettspraksis viser også at tidsforløpet kan ha betydning for å fravike dette utgangspunktet. I denne saken er det nå gått ca to år siden de straffbare forholdene ble oppdaget og bedrageriene avsluttet. Noen måneder av denne forsinkelsen må tilskrives tiltalte, slik aktor nærmere har redegjort for. Livssituasjonen for tiltalte da trygdebedrageriene ble begått var vanskelig, slik forsvareren har påpekt, både økonomisk og personlig, uten fast arbeid og med ikke ubetydelig gjeldsbyrde. I dag er han i fast ny jobb med oppgitt lønnsinttekt på ca kr 21 000 pr måned etter skatt. Forsvarer har meddelt, og lagmannsretten legger til grunn, at han trekkes i lønn med kr 500 pr. måned til nedbetaling av det bedratte beløp, og at han pr. i dag har nedbetalt ca kr 6 500 og står til rest med ca kr 60 000 (nettobeløpet). Tiltalte har opplyst at han den første måneden ble trukket med kr 2000, men at han etter avtale med Innkrevingssentralen deretter fikk trekkbeløpet ned til kr 500. Tiltalte har for øvrig såvel i ankeerklæringen som for lagmannsretten sterkt påpekt hva han oppfatter som nødvendige konsekvensene av en fengselsstraff, nemlig at han vil miste jobben og at ekteskapet vil ryke.
Almenpreventive hensyn gjør seg sterkt gjeldende i saker om trygdemisbruk. Samfunnstjeneste kan etter rettspraksis unntaksvis være en egnet reaksjonsform. Det er ikke innhentet noen egnethetsvurdering, men dette er imidlertid ikke påkrevet, og tiltalte har sagt seg villig til samfunnstjeneste.
Lagmannsretten har delt seg i spørsmålet om straffutmålingen.
Lagmannsrettens flertall, bestående av rettens formann og sorenskriver Bjørnøy, finner ikke at det foreligger slike formildende omstendigheter i saken at det kan idømmes samfunnstjeneste, og anser en straff av fengsel i 30 dager, som idømt av byretten, som en passende straff. Det vises særlig til omfanget på trygdebedrageriet. Verken tidsmomentet eller tiltaltes livssituasjon er særlig annerledes enn i mange av de sakene hvor det etter rettspraksis skal idømmes fengselsstraff. Slik flertallet ser det foreligger det heller ikke noen rehabiliteringssituasjon i den forstand at det bør tillegges vekt. Med den oppgitte lønnsinntekten burde tiltalte for øvrig ha kunnet tilbakebetale et noe større beløp pr i dag enn hva han faktisk har gjort.
Mindretallet, herredsrettsdommer Hagli, er under noe tvil kommet til at det vil være riktig å reagere med samfunnstjeneste. Rettens mindretall har særlig lagt vekt på at tiltalte er i en rehabiliteringssituasjon etter flere år med arbeidsledighet og store økonomiske og personlige problemer. Han har nå kommet i stabile forhold med godt lønnet fast arbeid. Han har avtale om nedbetaling av gjeld. En soning vil kunne få uheldige konsekvenser for den stabilitet tiltalte har bygd opp gjennom de siste to årene. Rettens mindretall har ut fra en samlet vurdering av tidsforløpet og tiltaltes endrede livssituasjon kommet til at det vil være riktig å reagere med en straff i form av samfunnstjeneste.
I samsvar med flertallets votum blir anken å forkaste.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke.
Slutning:
Anken forkastes.