LA-2001-1448
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-11-30 |
| Publisert: | LA-2001-01448 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sandefjord byrett - Agder lagmannsrett LA-2001-01448 M. |
| Parter: | Ankende part: A (Forsvarer: Advokat Øivind Elseth). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Førstestatsadvokat Arnfinn Hval). |
| Forfatter: | Lagmann Ola Rygg, formann. Sorenskriver Per-Roar Berntsen. Byrettsdommer Torje Torjesen. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §168, §169 |
A, født *.*. 1967, ble ved Sandefjord byretts dom av 15. august 2001 domfelt for overtredelse av straffeloven §168 1. straffalternativ jf. §169, og dømt til fengsel i 1 år og 6 måneder.
Gjerningsbeskrivelsen i tiltalen mot A lyder slik:
«Mandag 9., tirsdag 17. og fredag 20. desember 1991 på Sandefjord politistasjon forklarte hun uriktig til politibetjent Einar Kristoffersen at hennes far B ved en rekke anledninger i tiden 1977 til 2. august 1981, og ved en anledning i 1985 hadde samleie med henne. Under hovedforhandling i Agder lagmannsrett 15.- 17. februar 1993 gjentok hun den uriktige forklaring, med den følge at B ble dømt i Agder lagmannsrett 17. februar 1993 til ubetinget fengsel i 2 år og 6 måneder, hvorav han sonet 492 dager i tiden 14. februar 1995 til 20. juni 1996.»
Hun trakk 14. juni 1999 tilbake beskyldningene mot faren, som så 3. oktober 2000 ble frifunnet av Agder lagmannsrett etter at straffesaken mot ham på anmodning fra påtalemyndigheten var blitt gjenopptatt.
A, som tidligere het Az, er nå 34 år gammel, født og oppvokst i X og bosatt i Y. Hun arbeider som malersvenn, tjente i fjor ca kr 278 000,- brutto og har ingen formue. Hun er samboende, mor til to barn født i 1988 og 1990 som bor hos faren i Z utenfor X. Hun betaler bidrag til barna med tilsammen ca kr 2 300,- pr. måned.
A har påanket straffutmålingen til Agder lagmannsrett.
Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset i Tønsberg fredag 30. november 2001. A møtte og forklarte seg. Det ble ikke ført noen vitner.
Forsvareren har anført at den utmålte straff er for streng, og at det i saken bør ligge an til en betinget dom eller dom på samfunnstjeneste - subsidiært en deldom. A hadde en problemfylt oppvekst etter at foreldrene ble skilt da hun var 4 år gammel og faren deretter nektet henne å ha noen som helst kontakt med moren. Hun var også i en svært ustabil psykisk situasjon høsten 1991. Opplysningene om seksuelle overgrep ble første gang fremsatt under opphold på et psykiatrisk sykehus etter et sammenbrudd hun hadde. Opplysningene ble senere gjentatt overfor ansatte på incest-senteret, og da oppga hun faren som overgriperen. Av ansatte på incestsenteret ble hun oppfordret til å anmelde faren til politiet. A ønsket ikke selv å anmelde faren til politiet, men gjorde det etter oppfordringen hun fikk.
A fikk store problemer da hun ble mor til to barn. Hun er transseksuell, og har helt fra hun var liten oppfattet seg mer som gutt enn som jente. Hun ba i 1994 om å få gjennomført kjønnsskifteoperasjon, noe som dengang ble avslått fordi barna var for små. Hun prøver nå på nytt å få gjennomført en slik operasjon.
A er tidligere ustraffet, bortsett fra en trafikkbot.
Det bør vektlegges at A tross alt til slutt valgte å trekke tilbake beskyldningene mot faren, slik at han fikk saken gjenopptatt og ble frifunnet.
Forsvareren har bedt A ansett på mildeste måte.
Aktor har påstått anken forkastet.
Lagmannsretten skal bemerke:
A har gjort seg skyldig i en meget alvorlig forbrytelse, som har fått fatale konsekvenser for hennes far B. Almenpreventive hensyn kommer inn med full tyngde, og gjør det etter lagmannsrettens mening uaktuelt å vurdere en helt betinget dom - og likeledes dom på samfunnstjeneste.
Byretten har i formildende retning tatt hensyn til at A tross alt til slutt valgte å trekke anklagene mot faren tilbake. Det er lagmannsretten enig i, selv om det skjedde på et beklagelig sent tidspunkt. Tilbaketrekningen av beskyldningene ledet til at B ble frifunnet og fikk økonomisk oppreisning, noe han ellers ikke ville ha fått.
Etter lagmannsrettens mening er det et forhold til som kan anføres i formildende retning, og det er As transseksuelle legning. Hvis straffen skal sones i et vanlig fengsel, vil hun måtte forventes å få tyngre soningsforhold enn andre straffedømte. Hun vil, på grunn av sin seksuelle legning, ikke passe inn verken i et mannsfengsel eller et kvinnefengsel. Dette er en omstendighet som er spesiell for domfelte i denne saken, og som det anses riktig å ta hensyn til.
Lagmannsretten er på denne bakgrunn - for noen av dommernes vedkommende under atskillig tvil - blitt stående ved at det i denne saken er forsvarlig å gjøre en del av fengselsstraffen betinget, til tross for de sterke almenpreventive hensyn som trekker i motsatt retning.
Den betingede del finnes passende å kunne settes til 6 måneder.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I byrettens dom gjøres den endring at 6 -seks- måneder av fengselsstraffen gjøres betinget, med en prøvetid på 2 -to- år.