LA-2001-491
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-05-09 |
| Publisert: | LA-2001-00491 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kragerø forhørsrett Nr. 01-009 F - Agder lagmannsrett LA-2001-000491 M. |
| Parter: | Ankende part: A (Forsvarer: Adv. flm. Arne Gavle). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiadjutant Terje K. Skaar). |
| Forfatter: | Lagdommer Karl-Einar Knudsen, formann. Sorenskriver Thomas Hazeland. Byrettsdommer Lotte Pernille Loftsgaard |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §257, §258, §55, Straffeprosessloven (1981) §344 |
A, født *.*. 1979, ble av Politimesteren i Kragerø den 15. desember 2000 siktet for en rekke tilfeller av grove og simple tyverier, for 3 tilfeller av kjøring av motorbåt i alkoholpåvirket tilstand, 2 tilfeller av hastighetsoverskridelse med båt og for å ha kjørt småbåt uten pliktig lanterneføring.
Ved Kragerø forhørsretts dom av 27. februar 2001, ble A domfelt i samsvar med en noe endret siktelse for 12 grove tyveri, 3 simple tyverier, 2 tilfeller av kjøring av småbåt i alkoholpåvirket tilstand, 2 tilfeller av hastighetsoverskridelse ved kjøring av småbåt og 1 tilfelle av kjøring av småbåt uten pliktig lanterneføring. Han ble idømt en straff av fengsel i 8 måneder hvorav 120 dager ble gjort betinget med 2 års prøvetid uten særskilte vilkår.
A påanket straffutmålingen til Agder lagmannsrett og ved lagmannsrettens beslutning av 22. mars 2001 ble anken henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble gjennomført i Tinghuset i Skien, Rettssal 1, den 9. mai 2001. A møtte sammen med sin oppnevnte forsvarer, advokatfullmektig Arne Gavle, og forklarte seg. Det ble ikke avhørt noen vitner.
Forsvareren anførte at straffen er for strengt utmålt og at det i dette tilfelle bør avsies dom for samfunnstjeneste. Det ble vist til A lave alder da tyveriene ble begått, til at tyveriene ble begått for relativt lang tid tilbake og at det har tatt lang tid før saken ble fremmet for pådømmelse uten at dette kan klandres A. A har endret sin livsførsel, bor nå i samboerforhold, har fått barn med sin samboer og er i fast jobb. Dersom A nå må sone en ubetinget fengselsstraff vil dette kunne innbære en forverring av samboerens nervøse plager. A har ikke begått ny vinningskriminalitet etter våren 1999 og han er ikke tidligere straffet eller bøtlagt. Det er lagt for sterk vekt på de almenpreventive hensyn.
Det ble lagt ned slik påstand:
«Domfelte anses på mildeste måte».
Aktor anførte at de almene hensyn gjør seg sterkt gjeldende i saken her, og at disse tilsier en ubetinget fengselsstraff. Det ble blant annet vist til dom inntatt i Rt-1997-1976 flg. De forhold som er påpekt av forsvareren til støtte for samfunnstjenestedom, er det tatt hensyn til ved at en del av straffen gjøres betinget og ved utmålingen av straffens lengde. Det ble for øvrig vist til forhørsrettens straffutmålingsbetraktninger.
Det ble lagt ned slik påstand:
«Anken forkastes».
A bor sammen med sin samboer i leiet hus på - - - i X. De har ett barn på ca 4 mnd sammen og de bor sammen med to andre barn samboeren har. Samboerforholdet har bestått i ca 1 1/2 år. A er utdannet tømrer og har arbeidet hos sin nåværende arbeidsgiver i ca 4 år, derunder inkludert lærlingetiden. Han har en brutto inntekt på ca kr 230.000 pr. år og er uten formue. Samboeren har hatt en del nervøse plager som ikke nærmere ble forklart eller opplyst for lagmannsretten. Lagmannsretten legger til grunn A opplysninger om at samboerens plager har vært i bedring i den tiden samboerforholdet har bestått og at det er en fare for at de kan forverres dersom han må sone en ubetinget fengselsstraff. A er ikke tidligere straffet eller bøtlagt. Han har ikke begått ny vinningskriminalitet etter våren 1999. Om A personlige forhold vises for øvrig til forhørsrettens dom.
Lagmannsretten har kommet til at anken må bli å forkaste og skal bemerke:
A domfelt for 15 grove og simple tyverier, 2 tilfeller av promillekjøring av småbåt, 2 tilfeller av hastighetsoverskridelse med båt og 1 tilfelle av kjøring av båt uten pliktig lanterneføring.
Vinningskriminaliteten gjelder innbruddstyverier og tyverier fra hytter og fra uthus til hytter i Kragerøskjærgården over en periode på ca 1 1/2 år og på tider av året da hyttene normalt ikke er i bruk. Dette siste har som følge at forbrytelsene ofte blir oppdaget en god stund etter at de er begått. Det var flere sammen om tyveriene. Selv om verdien av de gjenstander som ble stjålet ikke enkeltvis har stor verdi, representerer den aktivitet A har vært med på et ikke ubetydelig samfunnsproblem ved at mange rammes. Lagmannsretten er derfor enig med forhørsretten og med aktor i at de almenpreventive hensyn tilsier en streng og markant straff,- og at den riktige reaksjon i utgangspunkt vil være ubetinget fengsel.
A er videre domfelt for to tilfeller av promillekjøring. Det ene tilfelle gjaldt kjøring over en ikke ubetydelig strekning. Det andre tilfelle, som skjedde få timer etter det første skjedde over en svært kort strekning, men med en relativ høy promille.
Hovedtyngden av vinningsforbrytelsene er begått da A var 18 - 19 år. Muligens er 2 - 3 av tilfellene foretatt umiddelbart før han fyllte 18 år, og lagmannsretten har lagt til grunn at så er tilfelle i relasjon til spørsmålet om straffeloven §55 kommer til anvendelse.
Lagmannsretten finner ikke at A alder på gjerningstidspunktene kan tillegges utslagsgivende vekt ved spørsmålet om dom på samfunnstjeneste bør avsies. Heller ikke kan alderen sammenholdt med det forhold at han ikke har begått ny vinningskriminalitet etter våren/forsommeren 1999, at han nå synes å ha kommet inn i et stabilt og positivt endret livsmønster eller de problemer et soningsopphold vil kunne medføre for samboeren, ha slik gjennomslagskraft at dom for samfunnstjeneste kan avsis.
Disse forholdene og det forhold at det er gått en del tid fra A i september 1999 tilsto forholdene og til saken kom opp for domstolene er tillagt vekt ved utmålingen av straffens lengde og ved avgjørelsen om at A bør idømmes en delvis betinget dom.
Ved den samlede vurderingen er det også tatt hensyn til at de grove tyveriene er ansett som grove fordi de er forøvet ved innbrudd og ikke på grunn av de stjålne gjenstanders verdi. Videre er det tatt hensyn til at A ikke tidligere er straffet eller bøtlagt.
Lagmannsretten viser for øvrig til og tiltrer det som forhørsretten har vist til i sine straffutmålingsbetraktninger, både i skjerpende og formildende retning.
Lagmannsretten kan ikke se at det foreligger et slikt åpenbart misforhold mellom de straffbare handlinger og forhørsrettens utmålte fengselsstraff, at denne bør endres, jf. straffeprosessloven §344. Dette gjelder både fengselsstraffens samlede lengde og straffens fordeling på betinget og ubetinget del.
Anken blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Anken forkastes.