LA-2001-715
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-10-30 |
| Publisert: | LA-2001-00715 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Skien og Porsgrunn byrett nr.: 00-02029 M - Agder lagmannsrett LA-2001-00715 M. |
| Parter: | Ankemotpart: A (Forsvarar: Advokat Tore Ihlebæk). Den offentlige påtalemakta (Aktor: Politiadjutant Knut Kolloen). |
| Forfatter: | Fyrstelagmann Asbjørn Nes Hansen. Heradsrettsdomar Jens Kristian Elstad. Byrettsdomar Didrik Behrens. 4 meddomarar |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §229, §232, §228, §326, §45, Skadeserstatningsloven (1969) §3-5, Straffeprosessloven (1981) §348 |
Statsadvokatane i Vestfold og Telemark sette den 9. november 2000 A under tiltale ved Skien og Porsgrunn byrett til domfelling etter:
« I. Straffeloven §229, 1. straffalternativ, jf. §232,
for ved kniv eller annet særlig farlig redskap å ha skadet en annen på legeme.
Grunnlag:
Søndag 8. oktober 2000 ca kl 01.15 på puben «Tante Sofie» på Langbryggene i Skien, slo han bartender B med et ølglass i ansiktet slik at glasset knuste og B fikk et kutt på høyre side av overleppa som måtte syes med 6 sting.
II. Straffeloven §228 første ledd,
for å ha øvet vold mot en annens person.
Grunnlag:
Til tid og på sted som nevnt under post I, slo han daglig leder/barsjef C 3-4 ganger i ansiktet med knyttet hånd.
III: Straffeloven §326 første ledd nr. 1
for å ha hindret eller søkt å hindre en offentlig tjenestemann i den lovlige utførelsen av tjenesten.
Grunnlag:
Umiddelbart etter og på samme sted som nevnt under post I og II, satte han seg kraftig til motverge da polititjenestemennene Geir Kastmo og Bård Johansen pågrep ham, slik at tjenestemennene måtte legge ham i gulvet og påsatte ham håndjern.»
Ved dom i Skien og Porsgrunn byrett 7. mars 2001 blei A under dissens frå rettsformannen frifunnen for post I i tiltalen, men dømd i samsvar med dei andre tiltalepostane. Straffa blei sett til fengsel i 45 dagar på vilkår, med ei prøvetid på 2 år. Ved sidan av straffa blei A dømd til å betale ei skadebot på kr 10.000 til Langbryggene Pub AS.
Påtalemakta har anka over bevisvurderinga under skuldspørsmålet når det gjeld frifinninga etter post I i tiltalen, og anken blei vist til ankeforhandling i vedtak frå lagmannsretten 4. mai 2001.
Det var ankeforhandling i tinghuset i Skien 29. oktober 2001, der den tiltala møtte saman med forsvararen og forklara seg. Han sa seg ikkje skuldig etter tiltaleposten. Det blei ført 7 vitne, av desse var eit nytt for lagmannsretten.
Den tiltala er fødd *.*. 1953, er uføretrygda og bur i x 20 i Skien. Han mottek om lag kr 170.000 i trygd i året, og er under gjeldsordning. Han er skild og har tre mindreårige born. Den tiltala er tidlegare ikkje straffedømd.
Lagmannsretten kan når det gjeld dei faktiske omstenda i saka vise til og halde seg til byrettens domsgrunnar på side 3-4 i domsutskrifta, med di desse òg i hovudtrekk er dekkjande for den bevisføringa som har vore ved ankeforhandlinga. Den tiltala har forklara at han kjende seg lura og urettferdig behandla over å ha fått attende for lite vekslepengar då han kjøpte øl i baren, og at han gjekk bak bardisken for å tøme ølet i hovudet, håret, på bartenderen B. Han hadde då i lengre tid blitt ignorert av B, og hadde til slutt ropa svært høgt for å få han i tale. Den tiltala har forklara at frå det tidspunktet han gjekk mot B, blei alt svart og han hugsar ingenting.
B har på si side forklara at då den tiltala kom mot han bak disken, blei han beden om å gå ut. Brått og utan førevarsel fekk han eit ølglas i andletet. Av dei andre vitna har C forklara at han i augnekroken såg den tiltala kaste noko på B, og at han seinare såg den tiltala halde det knuste glaset i handa si. Etter vitneførsla må det elles leggjast til grunn at den tiltala viste eit voldsomt temperament og at det blei eit basketak som både involverte C og eit par dørvakter som kom til. Lagmannsretten treng elles ikkje gå inn på den vidare hendingsgangen, ettersom dei to andre tiltalepostane er rettskraftig avgjorde ved byrettsdomen.
Lagmannsretten kan ikkje sjå at det er nokon rimeleg tvil om at den skaden som B fekk og som er nemnd i tiltalen, kom av at ølglaset blei knust mot andletet hans. Det er opplyst at ølglaset var eit stettglas, og at det tok 0,4 liter øl. Det er ikkje omstridt at skaden objektivt sett fell inn under straffeloven §229, og heller ikkje at eit ølglas nytta til å slå nokon i andletet med kan reknast som ein særleg farleg reiskap som nemnt i straffeloven §232.
Ved den nærare vurderinga av bevisa i saka har lagmannsretten delt seg i eit fleirtal og eit mindretal. Fleirtalet, heradsrettsdomar Elstad og dei fire meddomarane, tek utgangspunkt i at den tiltala etter si eiga forklaring ville tøme ølet i hovudet på B. Det verkar då sannsynleg, og ein kan i alle fall ikkje sjå bort frå, at han av vanvare kom bort i andletet til B med ølglaset, mogelegvis av di han feilvurderte avstanden mellom dei. Når eit slikt faktum blir lagt til grunn, har den tiltala ikkje påført B skaden med forsett, og han kan då ikkje dømast etter post I i tiltalen.
Mindretalet, rettsformannen og byrettsdomar Behrens, er kome til at det er ført bevis for at den tiltala forsettleg har påført B skaden, og at forsettet òg omfattar skadefylgja. Med omsyn til det subjektive skuldkravet, skal den tiltala etter prinsippet i straffeloven §45 vurderast ut frå kva han ville ha skjøna som edru, ettersom det er tale om sjølvvalda rus - i dette tilfellet ein kombinasjon av tablettar og alkohol. Ut frå det som har kome fram om det voldsomme raseriet som den tiltala viste, og som i fyrste omgang var retta mot B, slik C har forklara, meiner mindretalet ein kan sjå bort frå at skaden blei påførd B vanvares.
Etter dette blir den tiltala, i samsvar med fleirtalsstandpunktet, frifunnen for post I i tiltalen.
Lagmannsretten legg til grunn at det ikkje no skal utmålast ei ny straff for dei to tilhøva som er rettskraftig avgjorde i byretten. Føresegna i straffeprosesslova §348 fyrste ledd 2. punktum gjeld det tilfellet at den tiltala blir frifunnen i ankeinstansen etter å ha blitt dømd i underinstansen. Straffutmålinga frå byretten blir såleis ståande ved lag, og blir for oversiktens skuld teken inn i lagmannsrettens domsslutning.
Aktor har på vegner av B sett fram påstand om at den tiltala skal dømast til å betale oppreising til han med opptil kr 25.000. Forsvararen har ikkje hatt innvendingar til at kravet blir fremja i samband med ankesaka.
Lagmannsretten viser til at det er rettsleg høve til å tilkjenne skadebot til den krenkte jamvel om den tiltala blir frifunnen for straffekravet, jf. Rt-1999-1363. Etter skadeserstatningslova §3-5 fyrste ledd bokstav a) kan den som forsettleg eller grovt aktlaust har valda skade på person, dømast til å betale denne oppreising for ikkje-økonomisk skade. Med skade er meint både fysisk og psykisk skade.
Når det gjeld B, blei han påførd eit kutt i overleppa som blei sydd med 6 sting. Det går fram av poliklinikknotat at leppa ikkje var fullstendig spalta, og at tennene ikkje var lause. B har fått eit synleg arr etter skaden. Hendinga må ha vore ei nokså skremmande oppleving for han, og han har forklara at han i ettertid er meir på vakt når gjester kjem innanfor bardisken.
Lagmannsretten legg til grunn at den tiltala bar seg grovt aktlaust åt då ølglaset hans blei knust mot andletet til B.
Vilkåra for å tilkjenne den krenkte oppreising er oppfylte, og lagmannsretten er komen til at det er rimeleg å gje dom på oppreising med kr 10.000.
Den skadebota som blei tilkjend Langbryggene Pub AS, er rettskraftig avgjord, og er ikkje omfatta av ankesaka.
Domen er gjeven med dissens med omsyn til avgjerda av skuldspørsmålet.
Domsslutning:
1. A, fødd *.*. 1953, blir frifunnen for post I i tiltalen. Straffa for dei tilhøva som blei rettskraftig avgjorde i
Skien og Porsgrunn byretts dom frå 7. mars 2001 er fengsel på vilkår i 45 - førtifem - dagar, med ei prøvetid på 2 - to - år.
2. A blir dømd til betale skadebot for ikkje-økonomisk skade (oppreising) til B, - - -vegen 1, Skien, med 10.000 - titusen - kroner innan 2 - to - veker etter at domen er forkynt.