LB-1994-2596
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-03-08 |
| Publisert: | LB-1994-02596 |
| Stikkord: | Avtalerett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr. 93-06843 A/23 - Borgarting lagmannsrett LB-1994-02596 A. |
| Parter: | Ankende part: 1. Transport AS 2. Tiny Transport AS (Prosessfullmektig: Advokat Kjell Weiss-Andersen jr.). Motpart: Teknisk Data Informatikk AS (Prosessfullmektig: H.r. advokat Finn Leonthin). |
| Forfatter: | Lagdommer Sveinung Koslung, formann, Lagdommer Agnar A. Nilsen jr., Kst. lagdommer Ellen Holager Andenæs |
| Lovhenvisninger: | Kjøpsloven (1988) §17, §34, §35, §39, Tvistemålsloven (1915) §180 |
Saken gjelder krav om betaling og motkrav i forbindelse med levering av et dataprogram for generering av vaktlister for et budbilfirma.
Tiny Transport AS (nedenfor også benevnt Tiny) driver formidlingstjeneste for kjøreoppdrag mellom oppdragsgivere og selvstendig næringsdrivende sjåfører som eier egen bil. Oppdragene inngis til Tiny som fordeler oppdragene til sjåførene, blant annet ut fra bilens utrustning og ønsket arbeidstid.
I løpet av sommeren 1991 tok Tiny kontakt med Teknisk Data Informatikk AS (nedenfor også omtalt som TDI), med forespørsel om selskapet kunne utarbeide et dataprogram som kunne foreta fordeling av oppdragene og kjøre ut lister, et arbeide som frem til dette tidspunkt hadde foregått manuelt. TDI ga i brev 2 juli 1991 et nærmere spesifisert tilbud som administrerende direktør Henning Holstad aksepterte den 4 juli 1991 på vegne av Tiny Budbiler AS. Sistnevnte selskap har senere skiftet navn til Transport AS. Det ble avtalt en fast pris på til sammen kr 61500 for leveransen.
Dataprogrammet ble installert hos Tiny en gang i løpet av de to første dagene av august 1991. I brev datert 6 september 1991 oppsummerte Henning Holstad en del problemer som var oppstått etter installasjonen. Brevet ble besvart av TDI den 9 september 1991. Betaling for dataprogrammet uteble, og TDI tilskrev Tiny på nytt i brev 25 september samt 3 og 10 oktober 1991. Sistnevnte dato betalte Tiny kr 35300 samtidig som det ble diskutert endringer i dataprogrammet. Den 5 november 1991 ga TDI et tilbud på "utvidelse av vaktlistesystemet", som Henning Holstad aksepterte den påfølgende dag. Det går frem av tilbudet at dette arbeidet skulle faktureres etterskuddsvis pr måned etter medgått tid og for kr 600 pr time. Arbeidets omfang ble angitt i "estimater" totalt med 42 timer. Den 18 november 1991 betalte Tiny utestående i henhold til fastpriskontrakten, som var kr 27500.
TDI installerte programendringene i slutten av januar 1992. Tiny unnlot imidlertid å betale fakturaer fra TDI for utført arbeid, idet selskapet hevdet at det leverte ikke fungerte som forutsatt.
Teknisk Data Informatikk AS tok ut stevning ved Oslo byrett den 23 august 1993 mot Tiny Transport AS og Transport AS, med krav om betaling av utestående fakturaer med til sammen kr 43144. Transport AS og Tiny Transport AS bestred kravet og reiste motsøksmål 23 september 1993, med krav om tilbakebetaling av kr 62800 som var erlagt i forbindelse med fastpriskontrakten.
Oslo byrett avsa dom 7 september 1994 med slik domsslutning:
I hovedsøksmålet:
1. Transport AS og Tiny Transport AS betaler in solidum 41944 - firtientusennihundreogfirtifire - kroner til Teknisk Data Informatikk AS med tillegg av 18 atten - prosent rente p.a. av kr 25200 fra 14. desember 1991, av kr 14944 fra 14. februar 1992 og av kr 1800 fra 28. februar 1992 til 31. desember 1993 og deretter 12 - tolv - prosent rente p.a. til betaling skjer.
I motsøksmålet:
1. Teknisk Data Informatikk AS frifinnes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Sakens nærmere bakgrunn og enkeltheter fremgår av byrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
Transport AS og Tiny Transport AS har i rett tid anket byrettens dom til Eidsivating (nå Borgarting) lagmannsrett. Disse har lagt ned slik felles påstand:
1. Transport AS og Tiny Transport AS frifinnes for Teknisk Data Informatikk AS' krav.
2. Teknisk Data Informatikk AS dømmes til å tilbakebetle til Transport AS og Tiny Transport AS tilsammen kr 62800,- med tillegg av lovens rente fra 23 oktober 1993 og til betaling skjer.
3. Teknisk Data Informatikk AS idømmes saksomkostninger for byretten og lagmannsretten.
Teknisk Data Informatikk AS har tatt til motmæle og har lagt ned slik påstand:
1. Byrettens dom pkt. 1. i begge søksmål stadfestes.
2. Teknisk Data Informatikk AS tilkjennes saksomkostninger for byretten og lagmannsretten.
Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus den 14 og 15 februar 1996. De ankende parter møtte med styreformann, Henning Holstad, som avga forklaring. Ankemotparten var representert med Alf J. Hestenes, som avga forklaring som vitne. I tillegg ble ytterligere 4 vitner avhørt og det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
De ankende parter, Transport AS og Tiny Transport AS, har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:
Sommeren 1991 besluttet Tiny å anskaffe et dataprogram som på en lettere måte kunne fordele innkomne oppdrag på sjåfører og biler enn ved å utføre arbeidet manuelt. TDI ble kontaktet og en ansatt der, Sissel Hauger, ble i møte hos Tiny grundig orientert om den virksomhet som der ble drevet og de ønskemål Tiny hadde. Vedkommende ble informert spesielt om type/kapasitet på Tinys datamaskiner og hvordan den manuelle ordning, herunder med oversiktsark, fungerte. Det var på denne bakgrunn TDI ga et tilbud datert 2 juli 1991 som Tiny aksepterte.
Det dataprogrammet TDI utarbeidet og installerte fungerte imidlertid på ingen måte som forventet. Programmet fungerte ikke i nettverk, det fordelte ikke oppdragene jevnt mellom sjåførene og generering av vaktlister tok uforholdsmessig lang tid; 15 - 20 timer og tilsvarende tid ved omkjøring av listene. Oppdragsutskriftene var videre i et slikt format at man ikke fikk oversikt. Tiny fikk ellers aldri en brukerveiledning til programmet. Selv om Tiny i denne situasjon var berettiget til å heve avtalen på grunn av vesentlige mangler, valgte man å la TDI forsøke utbedring gjennom en utvidelse av systemet.
Det aller meste av det som er inntatt i TDIs tilbud av 5 november 1991, er elementer som skulle ha vært innarbeidet i programmet fra først av. Disse elementer ble installert i januar 1992. Ny kjøring av vaktlister den 30 januar 1992 endte fullstendig galt. Pr mai 1992 heftet det fortsatt en rekke feil ved programmet. Blant annet fungerte programmet fortsatt ikke i nettverk og fordelingen av oppdragene skjedde fortsatt ikke tilfredsstillende. Systemet sluttet å akseptere oppdrag etter en bestemt dato i mai måned. Tiny har ellers aldri fått det Lotuslignende oversiktsark som ble bestilt.
Ovennevnte utvidelse var nødvendig for at programmet overhodet skulle fungere. Aksepten av den første leveransen som Henning Holstad ga i telefonsamtale 30 september 1991 med administrerende direktør Alf Hestenes, var under den klare forutsetning at programmet til slutt fungerte meningsfullt. Tiny ble presset til å betale for den første leveransen og kan da ikke være bundet av sin opprinnelige aksept. Byretten har således tatt feil når den har lagt til grunn at det foreligger to selvstendige avtaleforhold mellom partene.
Tiny er berettiget til å heve avtalen og kreve tilbake den betaling som allerede er foretatt, fordi oppfyllelsen ikke har vært kontraktsmessig; programmet opererer ikke i nettverk, det sparer ikke tid for Tiny, lister kommer ikke ut i et format som er oversiktlig og oppdragene fordeles ikke tilstrekkelig jevnt.
Hevingsretten og tilbakebetalingskravet følger av den sedvanerett som er nedfelt i standardavtalen utarbeidet av Kontor og Datateknisk Landsforening og utgitt i januar 1992. Det vises til følgende punkter i standardavtalen som ikke er overholdt: pkt 2.3 om leverandørens plikt til å levere en brukerveiledning, pkt 3.1 og 3.2 der det fremgår at leverandøren skal godkjenne kundens forberedelser til å ta imot programmer, pkt 5.1 og 6.1 om at leverandøren skal foreta installasjon og foreta en leveranseprøve. TDIs tilbud inneholder videre intet om feilrettingsperiode for programmer og reklamasjonsfrister, jf pkt 8.2 og 8.3. Videre vises blant annet til pkt 15.2.2 a og b vedrørende forsinkelse. Grunnlag for kravet finnes videre i en analogisk anvendelse av kjøpsloven §17 pkt 2, §34, §35 og §39 pkt 1 sammenholdt med nevnte sedvanerett.
Ankemotparten, Teknisk Data Informatikk AS, har i det vesentlige gjort gjeldende:
Saken gjelder to leveranser som må bedømmes adskilt. Den første var leveranse av et dataprogram til en fast pris og som ble betalt i oktober/november 1991. De småfeil som heftet ved programmet ble raskt rettet opp. Den første avtalen er således oppfylt kontraktsmessig. Tilsvarende gjelder for den andre avtalen, der TDI skulle foreta visse utvidelser mot betaling på timebasis. En mindre feil ble rettet opp dagen etter installasjonen. For øvrig er det ikke påvist feil.
Til innsigelsen om at kjøring av programmet går for sakte bemerkes at hastigheten er avhengig av Tinys egne maskiner som TDI ikke kan ha noe ansvar for. Likledes kan TDI ikke være ansvarlig for at Tiny ikke klarer å kjøre programmet i nettverk. Firmaet KK 88 er ansvarlig for Tinys nettverk, og TDI har ikke anledning til å gå inn på dette. Imidlertid har man innhentet og formidlet videre råd med hensyn til hvordan de oppståtte problemer kunne løses. Rådene er åpenbart ikke fulgt. En del forhold gjør det for øvrig usannsynlig at programmet ikke fungerer i nettverk.
Oversiktsarket i "Lotusformat" er levert; det er tale om 4 A-4 ark som må limes sammen. Fordelingene av oppdragene fungerer - som bevisførselen har vist - helt tilfredsstillende.
De avtalene som er inngått kan ikke suppleres med de fremholdte standardvilkår. I den utstrekning det er behov for supplering må dette skje ved tolkning og utfylling i henhold til bevisførselen, jf Rt-1978-702 og Kai Krüger: Kontraktsrett 475 flg. Kjøpsloven er heller ikke anvendelig i en sak som den foreliggende.
Lagmannsretten - som er kommet til samme resultat som byretten - skal bemerke:
Etter bevisførselen legger lagmannsretten - som byretten - til grunn at saken gjelder to selvstendige avtaleforhold. Den første avtalen om levering av et dataprogram ble inngått i juli 1991, på bakgrunn av telefonisk kontakt mellom Henning Holstad og ansatte ved TDI. Lagmannsretten finner ikke å kunne legge til grunn som bevist at Sissel Hauger hos TDI var i konferanse hos Holstad. TDI fikk således ikke nærmere opplysninger om de manuelle rutiner som tidligere hadde vært fulgt, utover det som ble meddelt over telefon.
På denne bakgrunn ga TDI i brev 2 juli 1991 et nærmere spesifisert tilbud på et dataprogram for generering av vaktlister. Tilbudet inneholdt opplysning om hvilken informasjon om oppdrag og bil programmet ville ta hensyn til, hvorledes tildeling av oppdrag og omkjøring av vaktlister kom til å fungere, samt hvilke utskrifter som kunne kjøres ut. Holstad aksepterte det fremsatte tilbudet to dager senere.
TDI har erkjent at dataprogrammet slik det ble levert var sent og at det ellers oppsto noen småfeil som raskt ble avhjulpet. Lagmannsretten legger til grunn at småfeil erfaringsmessig nærmest alltid oppstår, og at de forhold som ble rettet opp ikke er av interesse med hensyn til utfallet av nærværende tvist. Hvor raskt et dataprogram kan kjøres er først og fremst avhengig av ytelsen til de datamaskiner brukeren besitter. Det legges til grunn at generering av vaktlister - etter visse forbedringer/endringer - kunne komme ned i omlag 4 timer på Tinys maskiner og at det hadde vært mulig for vedkommende som utførte dette arbeid å bruke sin 386-maskin til andre oppgaver samtidig som generering foregikk. En slik prestasjon kan ikke sees å representere noen mangel i forhold til det som fremgår av det skriftlige tilbudet og de forutsetninger som var synlige for TDI.
Det forhold at programmet skal ha problemer med å fungere i Tinys nettverk, finnes heller ikke å representere en mangel ved det leverte. Det fremgår av tilbudet 2 juli 1991 at TDI påtok seg å levere et dataprogram som kunne fungere både på en lokal pc og i nettverk, og det er ikke godtgjort annet enn at programmet også fungerer i nettverk. Spørsmålet er om avtalen forpliktet TDI til å sørge for at programmet fungerte i Tinys nettverk. Lagmannsretten finner ikke at en slik forpliktelse kan leses ut av tilbudet 2 juli 1991. Det er heller ikke fra Tinys side påvist annet grunnlag - som kan erstatte uttrykkelig avtale - for en slik forpliktelse. Utover det TDI har fremholdt under ankeforhandlingen, er det ellers holdepunkter i den fremlagte korrespondanse mellom partene for at TDI har søkt å bistå med å løse de problemer Tiny skal ha hatt i denne henseende. Det er lite, om noe, i det skriftlige materialet som tyder på at Tiny har fulgt rådene.
Nye bevis - i forhold til det som ble lagt frem for byretten - har ytterligere underbygget at fordelingen av oppdrag fungerer tilfredsstillende i forhold til det produkt TDI påtok seg å levere. Programmet tildeler sjåførene oppdrag korrekt i henhold til de opplysninger som er lagt inn i systemet. I den utstrekning ansatte hos Tiny ikke fikk systemet til å fungere, må dette skyldes manglende kunnskaper der, som TDI ikke kan gjøres ansvarlig for. Lagmannsretten bemerker i denne forbindelse at den ikke finner grunnlag for å betvile at den fremlagte brukerveiledning ble utarbeidet sammen med programmet sommeren 1991. I denne situasjon fremstår det som overveiende sannsynlig at veiledningen til samme tid ble overlevert Tiny. Det forhold at Tiny har hatt et ønske, og muligens konkrete forventninger, om at programmet ved oppdragstildelingen kunne ta hensyn f eks til sjåførenes kompetanse/stedskunnskap, finnes ikke å kunne være av betydning ved bedømmelsen av leveransens kontraktsmessighet. Tilbudet, som presiserer hvilke variabler dataprogrammet vil ta hensyn til, omtaler ikke nevnte begrensning, og bevisførselen har ikke godtgjort at et slikt ønskemål er blitt formidlet til TDI på forhånd. Det foreligger således ikke slike vesentlige mangler ved det leverte programmet at dette kan begrunnet hevningsrett fra Tinys side.
Til dette kommer at korrespondansen mellom partene høsten 1991 underbygger at Tiny aksepterte leveransen som kontraktsmessig pr oktober 1991. Opplysning i brev 3 oktober 1991 om at Holstad i telefonsamtale 30 september hadde godkjent leveransen ble ikke da bestridt, og betaling i henhold til den avtalte pris fant også sted.
Den andre avtalen ble inngått i november 1991 ved at Tiny aksepterte et tilbud datert 5 november 1991 fra TDI på "utvidelse av vaktlistesystemet". Det følger av drøftelsen ovenfor at lagmannsretten ikke finner å kunne høre Tiny med at opplistingen i tilbudet gjelder elementer som representerte mangler ved den første leveransen. Det var tale om nye ønsker fra Tinys side.
Programendringene/-utvidelsene ble installert hos Tiny den 29 januar 1992. En mindre feil ble rettet dagen etter. For øvrig kan lagmannsretten etter bevisførselen ikke legge annet til grunn enn at programmet, med endringene/tilleggene, fungerte som bestilt. Dette gjelder også det "Lotuslignende" oversiktsark, som kan kjøres ut som 4 A-4 ark som limes sammen.
Lagmannsretten har ikke foranledning til å gå nærmere inn på enkelthetene i tilknytning til fakturaene som har sitt grunnlag i den andre avtalen. For ordens skyld slås fast at de standardvilkår Tiny har påberopt ikke er del av avtalen mellom partene, og derfor heller ikke kan bringe saken i en annen stilling. Konklusjonen må bli at TDI har oppfylt begge avtaler kontraktsmessig og har krav på vederlag overenstemmende med byrettens dom.
Byrettens dom, i både hovedsøksmålet og motsøksmålet, blir etter dette å stadfeste. Det gjelder også begge saksomkostningsavgjørelsene der lagmannsretten kan tiltre byrettens begrunnelse for å la hver av partene bære sine saksomkostninger.
Anken har vært forgjeves og i medhold av tvistemålsloven §180 første ledd pålegges Transport AS og Tiny Transport AS in solidum å erstatte motpartens saksomkostninger for lagmannsretten, idet det ikke foreligger særlige omstendigheter som kan begrunne fritak. Advokat Leonthin har levert omkostningsoppgave med kr 36000 i salær, kr 13470 for utgifter til to vitner samt kr 28000 som er oppgitt som omkostninger til Carl Helness i august 1994, til sammen kr 77470.
Det er fra de ankende parters side reist innvendinger mot at omkostninger skal tilkjennes for arbeid utført av Helness, som var ansatt i Teknisk Data Informatikk AS. Som fremholdt av de ankende parter er hovedregelen at en parts eget arbeid med saken ikke er en omkostning han kan kreve dekket, jf Tore Schei: Tvistemålsloven (bind I) 366. Lagmannsretten er imidlertid kommet til at det i denne sak foreligger særlige omstendigheter som tilsier at ankemotparten bør få disse omkostninger knyttet til egen arbeidstaker kompensert. Det aktuelle arbeidet, som gikk ut på systematisk å gjennomgå dataprogrammets fordeling av oppdrag for å avdekke mulige systemfeil, forutsatte sakkyndighet. Arbeidet ble videre initiert av TDI under saksforberedelsen for ankeinstansen, på bakgrunn av den bevistvil byretten lot komme til uttrykk i dommen, herunder i saksomkostningsavgjørelsen.
Saksomkostninger for lagmannsretten blir således å fastsette overensstemmende med oppgaven til kr 77470.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Byrettens dom stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Transport AS og Tiny Transport AS in solidum til Teknisk Data Informatikk AS 77470 - syttisyvtusenfirehundreogsytti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.