LB-1994-987
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-01-26 |
| Publisert: | LB-1994-00987 |
| Stikkord: | Avtalerett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Drammen byrett - Borgarting lagmannsrett LB-1994-00987 A. |
| Parter: | Ankende part: Devis Mote v/Naresh Sharma (Prosessfullmektig: Advokat Niels-Christian Holm). Motpart: Kjell Gustavsen (Prosessfullmektig: Advokat Jon Swensen). |
| Forfatter: | Lagdommer Johannes Smit. Lagdommer Mary-Ann Hedlund. Kst. lagdommer Ellen Holager Andenæs |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §180 |
Dom:
Naresh Chandar Sharma har som selvstendig næringsdrivende drevet handel med blant annet klær, produsert i India. Virksomheten ble drevet under navnet Devis Mote. Sommeren 1991 tok Kjell Gustavsen, som drev agenturvirksomhet innen klesbransjen gjennom sitt selskap Quatro Company AS, kontakt med Sharma og bestilte prøver til fremvisning på motemessen på Sjølyst og ved kundebesøk høsten samme år. 24 oktober 1991 bestilte selskapet et større vareparti etter nærmere spesifikasjoner. I henhold til bestillingsskjemaet var avtalt leveringsdato 10 januar 1992. Varene skulle betales kontant. I den skriftlige bestilling er det videre forutsatt at prøver for kontroll av varene skulle fremvises før varepartiet ble avskipet fra India. Det er omstridt om slike kontraprøver ble levert omkring årsskiftet 1991-92. Leveringstidspunktet ble imidlertid endret til 10 februar 1991.
I forbindelse med leveransen av varepartiet drøftet Sharma og Gustavsen spørsmålet om betalingsbetingelsene. Sharma fant ikke å kunne imøtekomme et ønske om kreditt. Den 28 februar 1992 inngikk imidlertid partene en skriftlig avtale, som innebar at leverte varer ifølge pakkseddel og ordre for levering for ca kr 556.000 skulle betraktes som Devis Mote's eiendom inntil hele varebeløpet var betalt. Videre inneholdt avtalen en bestemmelse om at eventuelle feilvarer skulle tas tilbake og krediteres Quatro Company AS.
Kjell Gustavsen undertegnet 6 mars 1992 et dokument, betegnet "avtale" der det totale fakturabeløp for vareleveransen er angitt til kr 669.187,20. Av dokumentet fremgår at det samme dag er betalt kr 258.000, mens restbeløpet, kr 411.187 skulle betales "om 30 dager fra dags dato". Øverst på dokumentet står det "Quatro" og derunder "Kobbervikdalen 95 3036 Drammen". Dokumentet er undertegnet av Kjell Gustavsen, men ikke av Sharma. Samme dag kvitterte Sharma imidlertid for å ha mottatt av Kjell Gustavsen kr 258.000, som "delbetaling av varekjøp fra Devis Mote".
Varepartiet var 6 mars 1992 blitt overdratt fra Quatro Company AS til Quatro Clothing AS, et selskap som var stiftet 26 februar og registrert 26 mars 1992. I dette var Kjell Gustavsen styreformann og daglig leder med eneprokura. Kjøpesummen for partiet var den samme som var avtalt med Devis Mote.
Quatro Clothing AS reklamerte på de leverte varene i telefax 30 mars 1992. Det ble påpekt en rekke feil, som ble nærmere beskrevet. Forholdet ble ansett som alvorlig, idet det kunne ødelegge forholdet mellom Quatro Clothing AS og selskapets kunder. Sharma tok den 6 april 1992 i retur varer for en verdi som ifølge fakturaen beløp seg til kr 225.562,80 inklusive merverdiavgift. I brev av 7 april s.å. tok Sharma forbehold om å selge varene for den pris som kunne oppnås, og eventuelt belaste Quatro Company AS den differanse som ville oppstå mellom opprinnelig fakturabeløp og det som kunne oppnås ved salg. Sharma ga samtidig uttrykk for at de leverte produkter tilsvarte det som var bestilt, noe som kunne bekreftes såvel gjennom de opprinnelige prøver som senere godkjente kontraprøver. I annet brev av samme dag gjorde Sharma gjeldende at Devis Motes tilgodehavende, kr 185.624,40, var forfalt til betaling 6 april 1992. Brevet inneholdt et varsel om inkasso dersom beløpet ikke ble betalt innen 14 dager.
I brev av 21 april 1992 til Devis Mote gjorde Quatro Clothing AS gjeldende at de varer som var avhentet 6 april 1992 hadde vesentlige mangler og i stor grad besto av varer som var kommet i retur fra selskapets kunder. Man hadde også varer på lager som på grunn av feil ikke kunne sendes ut til kundene. Det ble videre vist til at handelen totalt sett hadde ført til et betydelig tap for Quatro Clothing AS og at krav mot Devis Mote ville bli utarbeidet i løpet av kort tid.
Ved brev av 5 mai 1992 fra advokat Erik Nøkleby på vegne av Devis Norway, Naresh Sharma, ble Quatro Company AS presentert konkursvarsel med krav om betaling av kr 188.672,40. Varslet ble fulgt opp med konkursbegjæring.
Ved Drammen skifteretts kjennelse av 29 juli 1992 ble Quatro Company AS' bo tatt under behandling som konkursbo etter begjæring fra Toll- og avgiftsdirektoratet. Av den foreløpige boinnberetning, avgitt 24 august 1992, fremgikk at det neppe kunne påregnes dekning verken av massekrav eller øvrige fordringer. Sluttinnberetningen, datert 30 november 1992, viste at selskapet fra begynnelsen av var gått med underskudd, som pr 31 desember 1991 beløp seg til i alt kr 5.015.727.
Ved stevning av 11 februar 1993 reiste Devis Norway v/Naresh Sharma sak mot Kjell Gustavsen med krav om kr 185.624,40 med tillegg av 15% rente p.a. fra 6 april 1992. I tilsvaret påsto Kjell Gustavsen prinsipalt saken avvist. Subsidiært påsto Gustavsen seg frifunnet og tilkjent sakens omkostninger. Drammen byrett traffødt xx.xx.1993 beslutning om å fremme saken og avsa 30 desember 1993 dom med slik domsslutning:
1. Kjell Gustavsen frifinnes.
2. Kjell Gustavsen tilkjennes sakens omkostninger med kr 29.000 - kronertjuenitusen-.
3. Oppfyllelsesfristen for punkt 2 er 14 -fjorten- dager fra forkynnelsen av denne dom.
Devis Mote v/Naresh Sharma har i rett tid påanket dommen og har for lagmannsretten nedlagt slik endelig påstand:
1. Kjell Gustavsen dømmes til å betale til Devis Mote v/Naresh Sharma kr 185.624,40 med tillegg av 15% morarente fra 6. april 1992 frem til 31. desember 93 og med tillegg av 12% p.a. rente fra 01. april 94 til betaling finner sted.
2. Devis Mote, Naresh Sharma, tilkjennes saksomkostninger for byretten og lagmannsretten.
Kjell Gustavsen har tatt til motmæle og har for lagmannsretten nedlagt slik endelig påstand:
1. Drammen byretts dom av 30. desember 1993 stadfestes.
2. Kjell Gustavsen tilkjennes sakens omkostninger for lagmannsretten.
Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus den 7 og 8 november 1995. Begge parter møtte med sine prosessfullmektiger og avga forklaring. Fem vitner, hvorav fire var nye for lagmannsretten, møtte og avga forklaring. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Saksforholdet og partenes anførsler fremgår av byrettens dom, der de to dokumenter av 28 februar 1992 og 6 mars 1992, begge betegnet "avtale", er inntatt i sin helhet, og av det som sies nedenfor.
Den ankende part hevder at byretten har tatt feil såvel i bevisbedømmelsen som i rettsanvendelsen og har ved sin prosessfullmektig, advokat Niels-Christian Holm, i det vesentlige anført:
I forbindelse med vareleveransen den 6 mars 1992 inngikk partene avtale om at Gustavsen skulle betale halvdelen av fakturabeløpet, kr 669.187,20. Resten skulle betales innen 30 dager kontant og da som en personlig forpliktelse for Gustavsen. Forut for leveransen hadde Gustavsen fått stikkprøver, anslagsvis 40 plagg, plukket ut av Sharma og hans kone samt en representant for Quatro Company, May Reiersen. Gustavsen hadde imidlertid ikke et så stort kontantbeløp som avtalen forutsatte, og betalte derfor bare kr 258.000. Dette fremgår blant annet av kvitteringen for beløpet, som var utferdiget av Kjell Gustavsen personlig. I tillegg utferdiget Gustavsen en personlig garanti for restbeløpet. Her er det bare vist til "Quatro". Verken på dette eller kvitteringen er det gjort noen henvisninger til aksjeselskapet. Dette er i tråd med det partene ble enige om - at kjøper skulle få betalingsutsettelse mot at Gustavsen stilte som personlig garantist.
På dette tidspunkt var for øvrig Gustavsens nye selskap, Quatro Clothing AS, stiftet. Virksomheten i Quatro Company AS var innstilt, noe som innebar at selskapet var helt ute av stand til å gjøre opp for seg. Ved hjelp av et personlig lån på kr 258.000 fra Kjell Gustavsen ble Quatro Clothing AS satt i stand til å overta varepartiet. Dette videresalg ble foretatt uten fortjeneste og gir ytterligere indikasjon på at virksomheten i Quatro Company AS var innstilt. Quatro Clothing AS representerte et unødvendig mellomledd og transaksjonen kan bare forstås på bakgrunn av den økonomiske situasjon som Quatro Company AS befant seg i. Den opprinnelige avtale mellom selskapet og Devis Mote om salgspant var hevet ved Sharmas brev av 3 mars 1992. I dette gjorde han krav om kontant betaling som betingelse for å levere varer.
Sharma hentet varer hos Gustavsen 6 april 1992 for til sammen kr 225.562,80, og det følger av dette at hans tilgodehavende beløper seg til kr 185.624,40 med tillegg av renter. Gustavsen er ansvarlig for oppgjøret som garantist.
Subsidiært gjøres gjeldende at Gustavsen er ansvarlig på culpagrunnlag. Den senere konkursbehandling viste at Quatro Company AS hadde en underdekning på fem millioner kroner. Regnskapet for 1992 ble ikke ført. Banken tiltrådte 16 mars s.å. sitt pant i Quatro Company AS's varelager, leiekontrakt med driftstilbehør m.v. På denne bakgrunn ønsket Gustavsen ikke å låne selskapet penger. Ved å låne Quatro Clothing AS et større beløp, kr 258.000, til innkjøp av varer, sikret Gustavsen dette selskapet inntekter og eventuelt overskudd. Han unngikk samtidig at selskapet ville få forpliktelser overfor Sharma, som hadde Quatro Company AS som avtalepartner. Gustavsen ønsket ikke å låne Quatro Company AS penger, man lot Devis Mote selge selskapet varer på kreditt. Det er usannsynlig at Quatro Company AS ville kunne dekket restforpliktelsen overfor Devis Mote. Restforpliktelsen refererer seg til varer som senere er blitt borte. Devis Mote vil bestride at varene var beheftet med slike feil at de ikke var salgbare. Gustavsen priset imidlertid varene for høyt og har dermed gitt kundene urealistiske forventninger.
Erstatningskravet fra Gustavsens side er ikke forfulgt og ikke dokumentert. Han returnerte ikke de varer han hadde klaget over, og tapet ble således ikke søkt begrenset, noe han hadde spesiell oppfordring til på bakgrunn av det salgspant som Sharma opprinnelig hadde tatt forbehold om.
Det er vist til Aarum: Styremedlemmers erstatningsansvar i aksjeselskaper, 523 og 524.
Ankemotparten hevder at byrettens dom er riktig og har ved sin prosessfullmektig, advokat Jon Swensen, i det vesentlige anført:
Etter avtalen av 28 februar 1992 hadde Devis Mote salgspant for ikke solgte varer. Avtalen innebar at Quatro Company AS hadde rett til å returnere feilvarer. Kjell Gustavsen har ikke mottatt Sharmas brev, datert 3 mars 1992, og vil bestride at det er sendt overhodet.
Dokumentet av 6 mars 1992, undertegnet av Kjell Gustavsen og betegnet "avtale", innebar en endring av den tidligere avtale. Gustavsen fikk nå en kredittid på 30 dager.
Kjell Gustavsen har ikke gitt noen personlig garanti, verken skriftlig eller muntlig. Sharma har ikke ført bevis for påstanden om personlig garanti. Dersom Sharma ønsket å skaffe seg personlig garanti fra Gustavsens side burde en slik forutsetning fått et klarere skriftlig uttrykk. Han hadde for øvrig bistand av profesjonell rådgiver. Dokumentet av 6 mars 1992 er bare som en presisering av en avtalt forfallstid. Den angivelige avtale er skrevet på et blankt ark, der Gustavsen øverst har skrevet "Quatro" og adressen. Dette var den daglige betegnelse for aksjeselskapet, en kortversjon av selskapets firma.
Ved bestillingen av varepartiet i oktober 1991 ble leveringstiden fastlagt til 10 januar 1992. Kontraprøver ble levert ved årsskiftet 1991-92. Leveringsdatoen ble på denne tid endret til februar 1992 på grunn av de korreksjonene som skulle gjøres. Forut for leveransen 6 mars 1992 ble bare noen få plagg, ca 10, tatt ut. For øvrig ble det ikke foretatt noen gjennomgang eller godkjennelse av leveransen. X
Da Sharma krevde kontant betaling, skaffet Gustavsen privat kr 258.000. Han lånte dette beløp til det nystiftede selskap Quatro Clothing AS, som formelt kjøpte varene fra Quatro Company AS. Et vareparti tilsvarende dette beløp ble sendt ut for salg. Resten av varene hadde Devis Mote salgspant i. Det kom en rekke reklamasjoner, og mye varer måtte tas tilbake. Dette fikk uttrykk i telefax av 30 mars og 21 april 1992. Sharma tok deretter ca en tredjedel av den totale leveransen i retur. Resten av varene ble ikke tatt tilbake og viste seg praktisk talt verdiløse.
Sharma krevde ikke oppgjør av Kjell Gustavsen. Både inkassovarsel, konkursvarsel og konkursbegjæring ble rettet mot Quatro Company AS. Først da sluttinnberetning fra konkursboet forelå, ble Kjell Gustavsen i september 1992 trukket inn som angivelig ansvarlig.
Subsidiært anføres at Sharma ikke har lidt større tap enn det som kan føres tilbake til ham selv. Etter avtalen av 28 februar 1992 var han forpliktet til å ta tilbake feilvarer. Det vises til at kundene ikke ville ha varene, som etter prisen måtte forventes å ha en høyere kvalitet.
Istedenfor å hente restpartiet, sendte Sharma 7 april 1992 krav om oppgjør. Sharma ble i brev av 21 april 1992 gjort spesielt oppmerksom på at det befant seg flere feilvarer på lager. Sharma gjorde likevel intet for å hente dem.
Det bestrides at Sharma kan gjøre krav mot Gustavsen på grunnlag av skyld i form av uaktsomhet eller svikaktig opptreden. Sharma var henvist til å holde seg til Quatro Company AS, idet bare selskapet, eventuelt konkursboet, kunne rette krav mot Gustavsen. Forutsetning for et ansvarsgjennombrudd måtte være at Sharma var en særkreditor, påført en skade som kunne føres tilbake til en enkeltstående handling fra Gustavsens side. Situasjonen slik den var i oktober 1991, må da legges til grunn. Samtlige forpliktelser pådratt på dette tidspunkt er overholdt. Ved utgangen av februar 1992 forelå ingen risiko for at Sharma ikke skulle få oppgjør. Gustavsen har heller ikke forsøkt å hemmeligholde at Quatro Clothing AS skulle være kjøper av den del av varepartiet som ble betalt kontant. Kjernen i saken er at det ble levert for dårlige varer i forhold til den pris som ble forlangt. Det er vist til Rt-1993-20, Rt-1975-198 og Rt-1991-119, Rt-1918-841 samt til Aarum: Styremedlemmers erstatningsanvar i aksjeselskaper, side 162.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten og kan for så vidt angår spørsmålet om Kjell Gustavsen har stilt en personlig garanti for betaling av restkjøpesummen, tiltre den begrunnelse byretten har gitt sin avgjørelse. Etter lagmannsrettens oppfatning må det stilles relativt strenge krav til klarhet dersom en daglig leder og aksjonær i et aksjeselskap skal anses å ha stilt en personlig garanti for selskapets forpliktelser. Dette kravet er ikke oppfylt. Det dokument som påstås å være en garantierklæring, gir som påpekt av byretten etter ordlyden ikke uttrykk for at Gustavsen har påtatt seg noen garantiforpliktelse. At det øverst på dokumentet er skrevet "Quatro" gir ingen holdepunkter for at man her skulle stå overfor en personlig garantierklæring fra Gustavsen. Dokumentet er riktignok undertegnet av Gustavsen. Uten holdepunkter i ordlyden kan underskriften ikke anses som en garanti for selskapets forpliktelser. Quatro er formodentlig den daglige betegnelse på selskapet. Heller ikke den utforming kvitteringen for kr 258.000 har fått, kan gi grunnlag for en annen forståelse av forholdet. Det er ikke grunnlag for å holde Gustavsen ansvarlig for selskapets restgjeld som personlig garantist.
Lagmannsretten kan ikke se at Kjell Gustavsen uaktsomt eller svikaktig har handlet på en måte som har påført Sharma tap som gir grunnlag for erstatningskravet.
Den opprinnelige leveringsdato ble forskjøvet i tid. 28 februar 1992 inngikk partene en avtale om salgspant i ikke solgte varer. Det er opplyst at banken - som panthaver - aksepterte dette. Avtalen ble ytterligere endret 6 mars ved at det nå ble avtalt 30 dagers kreditt. Varepartiet ble videre solgt til et relativt nystiftet selskap, Quatro Clothing AS. Lagmannsretten legger til grunn at eiendomsforbeholdet var en del av videresalgsavtalen. Sharmas rettslige stilling ble følgelig ikke forringet på grunn av denne avtalen. I samsvar med eiendomsforbeholdet tok også Sharma tilbake ca en tredjedel av partiet.
Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at Quatro Clothing AS hadde anstrengt økonomi, men at selskapet på det tidspunkt denne kredittavtalen ble inngått dekket sine løpende forpliktelser. Konjunkturene var imidlertid vanskelige. På denne bakgrunn - og under henvisning til avtalen om eiendomsforbehold i ikke solgte varer - var det ikke ansvarsbetingende at Gustavsen tok initiativ til avtaleendringen av 6 mars, som innebar at kjøperselskapet fikk kreditt. Gustavsen er da ikke ansvarlig på culpagrunnlag.
Etter dette blir byrettens dom å stadfeste, idet lagmannsretten også er enig i byrettens omkostningsavgjørelse.
Anken har vært forgjeves. I samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd bør Devis Mote v/Naresh Sharma erstatte Kjell Gustavsens saksomkostninger for lagmannsretten. I samsvar med fremlagt omkostningsoppgave som legges til grunn, fastsettes disse til kr 42.000.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Byrettens dom stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Devis Mote ved Naresh Chandar Sharma 42.000 -førtitotusen- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.