LB-1995-1656
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-08-23 |
| Publisert: | LB-1995-01656 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Borgarting lagmannsrett LB-1995-01656 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Prosessfullmektig: Statsadvokat Per Egil Volledal) mot A (Prosessfullmektig: Adv. Janne Kristiansen). |
| Forfatter: | Christian Borchsenius, rettens formann. Halvdan Harkjerr. Tore Hagen - Mindretall: 1 meddommer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §333, §63 |
Tiltalte A, bopel 5 Rue- - -, X, Y, Makedonia, for tiden i varetektsfengsel i Oslo kretsfengsel, er født april 1951. Han er uten fast arbeid og har ingen yrkesutdannelse, men har blant annet vært sjåfør. Hans statsborgerskap er oppgitt å være makedonsk, men han har for en stor del oppholdt seg i Frankrike.
Tiltalte er etter det opplyste dømt flere ganger til fengselsstraff i Frankrike for blant annet tyveriforsøk og heleri og utpressing, siste gang i 1985.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsvating den 23. juni 1995, rettet under hovedforhandlingen, er han satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, nå Borgarting lagmannsrett, til fellelse etter:
I
Straffeloven §162 tredje ledd, jfr. første ledd For ulovlig å ha innført stoff som med hjemmel i lov er å anse som narkotika, og overtredelsen gjelder et meget betydelig kvantum.
Grunnlag: Lørdag 1. april 1995 ca kl. 1245 innførte han 5,9369 kg heroin, eller en del av dette kvantum, med M/S Kronprins Harald fra Tyskland til Norge.
II
Straffeloven §333 For for et stevnevitne, en polititjenestemann eller noen offentlig myndighet å ha nektet å oppgi navn, stilling eller bopel, når opplysning om dette i den offentlige tjenestes medfør begjæres, eller i sådant tilfelle for eget eller andres vedkommende å ha oppgitt falsk navn eller bopel.
Grunnlag: Til tid som nevnt i post I på Hjortneskaia i Oslo og senere ved Oslo politikammer oppga han å hete B, f. xx.xx.1944.
Straffeloven §63 annet ledd får anvendelse.
Påstand om inndragning forbeholdes nedlagt.
Tiltalens post I er utferdiget etter ordre fra Riksadvokaten.
Lagretten er i samsvar med den rettede tiltalebeslutning forelagt 2 hovedspørsmål og 1 tilleggsspørsmål, som alle er besvart med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn. Tiltalte blir etter dette å dømme for overtredelse av straffeloven §162 tredje ledd, jf. første ledd, og straffeloven §333.
I hovedspørsmål 1 - vedrørende straffeloven §162 - ble det stilt spørsmål om tiltalte lørdag den 1. april 1995 hadde innført 5,9369 kg heroin eller en del av dette kvantum, med MS Kronprins Harald fra Tyskland til Norge. Denne uttrykksmåte medførte at det bekreftende svar fra lagretten ikke anga noe bestemt kvantum som var ansett innført. Det vil derfor høre under straffutmålingen å ta standpunkt til hvor stort kvantum overtredelsen gjelder. Imidlertid ble det dessuten stilt et tilleggsspørsmål etter straffeloven §162 tredje ledd, som likeledes ble besvart med ja, og derav kan man slutte at det må dreie seg om et kvantum på minst ca 600-750 gram heroin, jf. nærmere rettspraksis om anvendelsen av §162 tredje ledd, se bl.a. NOU 1982:25.
Retten finner etter det opplyste å måtte legge til grunn at det i denne sak dreier seg om et betydelig større kvantum enn nevnt. I tiltalebeslutningen er kvantum som nevnt satt til 5,9369 kg, dvs. det samme som ble funnet i bilen og beslaglagt. Rettens flertall - alle unntatt 1 meddommer - finner at det kvantum som ble funnet i bilen, må anses omfattet av tiltaltes forsett og legges til grunn ved straffutmålingen. Tiltalte har hevdet at etter avtalen mellom ham og hans oppdragsgiver, som leverte heroinpartiet i bilen, skulle kvantum ikke være mer enn ca 2,5-3 kg, og han mener at han ikke kan straffes for å ha transportert et større kvantum. Har oppdragsgiveren plassert et større kvantum i bilen enn avtalt, mener tiltalte at han ikke kan være ansvarlig for det.
Lagmannsrettens flertall mener at slik forholdene ligger an, må tiltalte være ansvarlig for hele partiet på ca 6 kg som ble transportert i bilen. Man må legge til grunn at tiltalte var klar over at oppdragsgiveren hadde mulighet for å plassere mer heroin i bilen enn avtalt, og at han ikke ville være i stand til å undersøke dette når han overtok bilen (i Tyskland). Stoffet var da plassert i reservehjulet så det ikke var synlig og ikke kunne inspiseres uten betydelig arbeide. Heller ikke senere hadde tiltalte mulighet for å inspisere stoffet. Det legges til grunn at han har tatt en bevisst risiko når det gjaldt muligheten for at kvantumet kunne være større enn det som var avtalt. Når tiltalte i et slikt tilfelle velger å utføre handlingen, må det sies å foreligge forsett etter den positive innvilgelsesteori. Man må legge til grunn at tiltalte ville ha utført handlingen selv om han hadde hatt positiv kunnskap om at det faktisk var ca 6 kg heroin i bilen. Slik situasjonen var, ville det, da han overtok bilen, ikke ha vært mulig for ham å trekke seg fra oppdraget om han da skulle ha fått kjennskap til at bilen inneholdt mer heroin enn avtalt.
Tiltalte skulle ha fått DM 30.000 av sin oppdragsgiver for transporten fra Tyskland til Norge.
Tiltalte må anses som en narkotikakurer, men han hadde også ytterligere funksjoner i anledning oppdraget, idet han deltok i planleggingen av transporten og skaffet bil til denne.
Rettens medlem, mindretallet, finner at man ikke kan legge til grunn at tiltaltes forsett omfattet mer enn 2,5-3 kg. Tiltalte har gitt bestemt uttrykk for at kvantumet var avtalt med oppdragsgiveren. Han kan ikke bli holdt ansvarlig for et større kvantum som han ikke kunne hatt kjennskap til.
Når det gjelder straffutmålingen, er såvel flertallet som mindretallet, kommet til at en straff på 12 år fengsel er passende. Innførsel av heroin er et meget alvorlig forhold, særlig når det dreier seg om et så stort kvantum som det her er tale om. Om stoffets styrkegrad bemerkes: Stoffet var pakket i 12 pakninger. 6 av disse (vekt ca 2,97 kg) inneholdt heroin av gjennomsnittlig styrkegrad 54%, og de 6 andre (vekt ca 2,97 kg) var av gjennomsnittlig styrkegrad 58%. Det dreiet seg således om stoff av det som i de kretser må regnes som stoff av "god kvalitet", og det må legges til grunn at det ville være en stor spredningsfare hvis stoffet var blitt omsatt i Norge.
Tiltalte har som nevnt, hatt funksjonen som kurer ved denne transporten. Han har derved spilt en meget viktig rolle, idet kurervirksomheten er et nødvendig ledd i narkotikaomsetningen.
Det er således nødvendig med streng straff for den som opptrer som kurer, og for de som hjelper med tilknyttede handlinger.
Av rettspraksis vises særlig til avgjørelsene i Rt-1993-33, Rt-1995-238 og Rt-1995-471.
Om overtredelsen av straffeloven §333 vises til tiltalebeslutningen og lagrettens svar. Dette forhold har ingen vesentlig betydning for straffutmålingen. Under henvisning til straffeloven §63 annet ledd blir forholdet å bedømme som en skjerpende omstendighet generelt ved straffutmålingen.
I formildende retning er det tatt et visst hensyn til tiltaltes helbredssituasjon, idet han lider av blodpropp i venstre ben. Han har to ganger vært innlagt for operasjon i den anledning. Når det ellers gjelder hans situasjon, peker man på at han har vært gift (med en serbisk kvinne) og at han har en sønn på 8 år, som bor hos sin bestemor i Makedonia. Bestemoren er syk.
Det er også tatt et visst hensyn til at han har samarbeidet med politiet for å oppklare forbrytelsen.
Endelig nevner man at det er tatt et visst hensyn til at han ikke behersker norsk, eller dansk eller svensk eller engelsk, og at soning i norsk fengsel derfor kan falle tungt. Han taler fransk.
I varetektsfradrag tilkommer han 145 dager for utholdt varetekt.
I samsvar med statsadvoktens påstand inndras hos tiltalte (a) den bil som ble benyttet til transporten av heroin, og (b) et beløp på DM 2.300 utgjørende resten av det forskuddet han fikk til dekning av reiseutgiftene.
Under henvisning til tiltaltes økonomiske situasjon ilegges ikke saksomkostninger.
Dommen er enstemmig hvor ikke annet er sagt.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1951, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 tredje ledd, jf. første ledd, og straffeloven §333, sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 12 -tolv år-, med fradrag av 145 -etthundreogførtifem- dager for utholdt varetekt.
2. Til fordel for statskassen inndras hos A: (a) 1 personbil Mercedes 280, 1984 modell, med kjennetegn **-** *** og chassisnr. *** ******* * ******, og (b) DM 2.300 -totusentrehundre-.
3. Saksomkostninger ilegges ikke.
Dommen ble lest opp for tiltalte med oversettelse av tolk.
Domfelte fikk opplysning om fristen og fremgangsmåten for anke.
Domfelte tok betenkningstid, ønsket avskrift av dommen og fikk et eksemplar av Rettledning for domfelte.