LB-1995-2411

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato:	1997-03-07
Publisert:	LB-1995-02411
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Oslo byrett Nr. 94-02907 A/64 - Borgarting lagmannsrett LB-1995-02411 A. Påanket til Høyesterett, HR-1998-00022 B. Lagmannsrettens dom stadfestet.
Parter:	Ankende part: Scan Hall AS (Prosessfullmektig: Advokat Ragnar Eide). Motpart: Staten v/Nærings- og handelsdepartementet (Prosessfullmektig: Regjeringsadvokaten v/advokat Fanny Platou Amble).
Forfatter:	Lagdommer Karl Eilert Sundt-Ohlsen, formann, Ekstraordinær lagdommer Grete Gørvell Halvorsen, Byrettsjustitiarius Bjørn Vesterdal, 2 fagkyndige meddommere
Lovhenvisninger:	Patentloven (1967) §1, §2, §76, Tvistemålsloven (1915) §169, §171, §180, §39

Dom:

Saken gjelder gyldigheten av vedtak om avslag på søknad om patent.

Scan Hall AS søkte i 1989 Styret for det industrielle rettsvern (Patentstyret) om patent på fremgangsmåte for fremstilling av et tranpreparat med viskositet som majones, basert på marin olje som hovedingrediens i preparatet.

Søknaden ble godkjent til utlegning 23. september 1991. I patentkrav 1 (hovedkravet) het det blant annet:

Fremgangsmåte for fremstilling av et tranpreparat, karakterisert ved at det fortrinnsvis under inert atmosfære av nitrogen fremstilles en oljei-vannemulsjon med viskositet som majones og med et innhold av 10-90 vekt% torskeleverolje eller annen marin olje (tran), eller konsentrat av slike oljer, og .... hvoretter emulsjonen fylles fullstendig på tuber og/eller myke, plastiske beholdere av et materiale som er resistent for luft og som føyer seg etter restmengden av preparatet under dosert bruk slik at intet luftfylt tomrom oppstår og ingen merkbar oksydasjon finner sted under bruk.

Patentkrav 3 var formulert slik:

Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det fremstilles en emulsjon med en andel av fettsyrer i det ferdige produkt fra 19 til 25 vekt%.

Det innkom innsigelse mot søknaden til Patentstyrets Første avdeling, men patent ble innvilget 11. september 1992.

Innsigeren påklaget Første avdelings avgjørelse til Annen avdeling og fremla i den forbindelse ytterligere materiale angående et motholdt produkt.

Patentstyrets Annen avdeling kom i avgjørelse av 28. februar 1994 til at vilkårene for å meddele patent ikke forelå, og opphevet Første avdelings avgjørelse og nektet patent.

Ved stevning til Oslo byrett av 26. april 1994 reiste Scan Hall AS sak mot Staten v/Nærings- og energidepartementet (nå Nærings- og handelsdepartementet) med påstand om opphevelse av Annen avdelings avgjørelse som ugyldig. Oslo byrett avsa 30. juni 1995 dom med slik domsslutning: doms slutning:

1. Staten v/Nærings- og energidepartementet frifinnes.

2. Scan Hall AS betaler innen 14 dager fra dommens forkynnelse kr 137185,90 - ethundreogtrettisjutusenethundreogåttifem90/100 - i saksomkostninger til Staten v/Nærings- og energidepartementet.

Scan Hall AS har i rett tid påanket byrettens dom. Staten har tatt til motmæle.

Den ankende part, Scan Hall AS, har for lagmannsretten nedlagt slik endelig påstand:

1. Avslaget i Styret for det industrielle rettsvern, Annen avdeling, patentsøknad nr. 893708, kjennes ugyldig.

2. Staten v/Nærings- og handelsdepartementet erstatter Scan Hall AS' saksomkostninger såvel for byretten som for lagmannsretten.

Ankemotparten, Staten v/Nærings- og handelsdepartementet, har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:

1. Oslo byretts dom av 30. juni 1995 stadfestes.

2. Staten tilkjennes omkostninger for lagmannsretten, og lovlig morarente av tilkjente omkostninger for byretten fra 14. juli 1995 til betaling skjer.

Når det gjelder saksforholdet, vises det til byrettens domsgrunner og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.

Ankeforhandling ble holdt i Oslo 4. - 6. februar 1997. Etter begjæring fra begge parter var retten satt med to fagkyndige meddommere. For Scan Hall møtte styrets formann Svein Hall og avga forklaring. Det ble avhørt fire vitner, som også hadde avgitt forklaring for byretten. Hva som ble dokumentert, fremgår av rettsboken.

Den ankende part har gjort gjeldende i det vesentlige de samme anførsler som for byretten og har for lagmannsretten fremhevet:

Den patentsøkte fremgangsmåte er ny i forhold til hva som var kjent før patentsøknaden ble inngitt, og den skiller seg vesentlig fra dette.

Det avgjørende nye ved den patentsøkte fremgangsmåte er at det fremstilles en tranemulsjon med "viskositet som majones". Det fremgår av definisjon utarbeidet av den amerikanske Food and Drug Administration at majones skal inneholde minst 65 vekt% olje, og patentkravet må tilsvarende forstås slik at fremgangsmåten frembringer et produkt med minst 65 vekt% olje. Når det i patentkravet står at produktet skal inneholde minst 10 vekt% torskeleverolje, må det forstås slik at hvis produktet inneholder 10 vekt% torskeleverolje, må det være minst 55 vekt% vegetabilsk olje i produktet for å nå opp i de 65 vekt% olje som kreves etter majonesdefinisjonen.

Patentkravet må fortolkes på bakgrunn av det som fremgår av korrespondansen mellom patentsøkeren og Patentstyret. De eksempler på anvendelse av den patentsøkte fremgangsmåte som er nevnt i patentsøknaden, må få avgjørende betydning ved fastleggelse av hvilken fremgangsmåte det søkes patent på.

I patentkrav 3 er det beklageligvis oppstått en skrivefeil, idet ordet "flerumettede" er falt ut foran "fettsyrer". Slik kravet står på papiret, er det meningsløst, men korrespondansen mellom patentsøkeren og Patentstyrets Første avdeling viser klart at "flerumettede" skulle ha stått i kravet, og Annen avdeling burde ha forstått kravet slik, eller eventuelt henvendt seg til søkeren og fått dette avklart. Hvis krav 3 leses på korrekt måte - med ordet "flerumettede" tilføyet - vil det kunne sluttes at produktet vil inneholde minst 65 vekt% olje.

Det motholdte produkt Mulgatum er ikke nyhetshindrende fordi det inneholder mindre enn 65 vekt% torskeleverolje (tran) og har fått sin viskositet forhøyet ved hjelp av fortykningsmidler. Det er fremstilt ved hjelp av en såkalt "mørtelmetode", som er en annen fremgangsmåte enn den som er patentsøkt.

Scan Hall har sannsynliggjort at det produkt som fremstilles ved den patentsøkte fremgangsmåte, kan utnyttes industrielt. Det er vist til at prøver på produktet som har vært oppbevart på Norsk Institutt for Fiskeri- og Havbruksforskning (Fiskeriforsk) i henholdsvis 16 og 19 måneder i kjøleromstemperatur (+ 4 grader C) etter analyse med hensyn på tilstedeværelse av oksidasjonsprodukter viste verdier innenfor de akseptable grenseverdier for gode oljer.

Det bestrides at den patentsøkte fremgangsmåte var slik at en gjennomsnitts fagmann kunne ha utviklet den på grunnlag av det som var alminnelig kjent da patentsøknaden ble inngitt.

Ankemotparten har gjort gjeldende i det vesentlige de samme anførsler som for byretten og har for lagmannsretten fremhevet:

Patentstyrets Annen avdelings og byrettens avgjørelse er riktig.

Patentkrav må fortolkes objektivt etter sin ordlyd. Det må legges til grunn en naturlig språklig forståelse av formuleringene, og det skal ikke være nødvendig å sette seg inn i den forutgående korrespondanse mellom Patentstyret og søkeren for å finne den rette forståelse av patentkravene.

Annen avdelings avgjørelse må vurderes på grunnlag av de opplysninger som forelå for Annen avdeling da dens avgjørelse ble truffet. Lagmannsretten må se bort fra senere fremlagte opplysninger i form av forskningsrapporter eller annet.

Den patentsøkte fremgangsmåte er ikke ny i forhold hva som var kjent da søknaden ble inngitt. Det er ikke nytt at produkter kan fremstilles på samme måte som man lager majones, og fylles på tuber i inert atmosfære. Uttrykket "viskositet som majones" må forstås som et utsagn om hvor tyktflytende produktet var, og ikke som et utsagn om produktets oljeinnhold.

Ordene "med et innhold av 10 - 90 vekt% torskeleverolje eller annen marin olje (tran) ..." må forstås slik at oljeinnholdet i produktet kunne være så lavt som 10 vekt%. Det var intet grunnlag for å innfortolke at hvis innholdet av marin olje er under 65 vekt%, må det settes til så mye vegetabilsk olje at det totale oljeinnhold blir minst 65 vekt%.

Det motholdte produkt, Mulgatum, inneholder mer enn 10 vekt% torskeleverolje og er nyhetshindrende.

Patentsøkeren må bære følgene av at det var en skrivefeil i patentkrav nr. 3. Det kan ikke forventes at Patentstyret skal granske korrespondansen så grundig at det skulle ha oppdaget at ordet "flerumettede" manglet i teksten til kravet. Det anføres forøvrig at selvom Patentstyret hadde sett at ordet hadde falt ut, ville det allikevel ikke vært på det rene at patentkravet måtte forstås slik at det måtte være minst 65 vekt% olje i emulsjonen.

Subsidiært gjøres gjeldende at den patentsøkte fremgangsmåte ikke har tilstrekkelig oppfinnelseshøyde. Metoden innebærer ikke mer enn hva en gjennomsnitts fagmann kan slutte seg til ut fra hva som var kjent da patentsøknaden ble inngitt.

Staten har også vist til at de patenter Scan Hall har fått innvilget i USA og ved det europeiske patentkontor på tilsvarende produkt, har begrenset beskyttelsesområdet til emulsjoner med fra 66 til 88 vekt% olje.

Lagmannsretten er kommet til det samme resultat som byretten, men på et noe annet grunnlag, og skal bemerke:

Etter patentloven §1 kan det gis patent på oppfinnelser som kan utnyttes industrielt, og av lovens §2 fremgår at det er oppfinnelser som er nye i forhold til hva som var kjent før den dag patentsøknaden ble inngitt, som kan patenteres. Den nye oppfinnelse må dessuten skille seg vesentlig fra det som var kjent fra før; den må ha såkalt "oppfinnelseshøyde". Forat noe skal anses som kjent etter denne bestemmelse, må det være blitt alment tilgjengelig ved skrift, foredrag, utnyttelse eller på annen måte.

Det kan ikke gis noen presis definisjon av begrepet oppfinnelse, men som et utgangspunkt kan man si at en oppfinnelse er en praktisk løsning av et problem, hvor løsningen har teknisk karakter, teknisk effekt og er reproduserbar. Oppfinnelser kan bestå i produkter (anordninger), fremgangsmåter eller anvendelser, jf Are Stenvik i Karnov: Norsk kommentert lovsamling, bind 2, 1996, note 2 til patentloven §1, og Betenkning angående nordisk patentlovgivning avgitt av samarbeidende danske, finske, norske og svenske komitéer i februar 1964, Nordisk utredningsserie (NU) 1963:6 side 96.

Det følger av patentloven §76 nr. 1 tredje punktum at forsåvidt angår oppfinnelser vedrørende næringsmidler, skal patent ikke kunne meddeles på selve produktet, men bare på fremgangsmåten for dets fremstilling. Denne bestemmelse kan imidlertid oppheves ved forskrift, og slik forskrift er gitt for patentsøknader innlevert etter 1. januar 1992, jf kgl. res. av 13. oktober 1989 nr. 1043. I forskrift om nærmere bestemmelser om patentsøknaden og dens behandling av 22. juni 1992 nr. 502 §108 er det fastsatt at for patentsøknader som er eller skal anses inngitt før 1. januar 1992, skal blant annet et bilag til forskriften gjelde. Nevnte bilag har overskriften: "Særlige bestemmelser for behandlingen av patentsøknader som angår nærings- og legemidler (Gjelder bare for behandlingen av søknader som er eller skal anses inngitt før 1. januar 1992.)". I pkt. 2 i de "særlige bestemmelser" er det fastsatt:

Dersom det som er nytt ved oppfinnelsen, påberopes å ligge i fremgangsmåten for produktets fremstilling, gjelder vanlige regler for prøving av nyhet, og oppfinnelseshøyde .... .

Det skjønn patentmyndighetene utøver etter patentloven §2, må karakteriseres som et subsumsjonsskjønn. Loven hjemler i den enkelte sak intet spillerom for hensiktsmessighetsbetraktninger: Er kravet til nyhet og oppfinnelseshøyde oppfylt, har søkeren "rett" til patent, jf §1. Dette skjønn kan prøves fullt ut av domstolene, men det er all grunn til å vise tilbakeholdenhet med å fravike Patentstyrets avgjørelser i betraktning av den spesielle sakkunnskap og det brede erfaringsgrunnlag som Styret sitter inne med, jf Høyesteretts dom i Rt-1975-603 (Swingballdommen). Domstolsbehandlingen innebærer en overprøvelse av Patentstyrets avgjørelse. Vurderingstemaet er legaliteten av avslaget, og prøvelsen skal skje på basis av det faktum som forelå og den begrunnelse som ble gitt for avgjørelsen. Domstolene må imidlertid begrense seg til kontroll av om patenterbarhetsbetingelsene foreligger. Det er ikke domstolenes sak å gi patenter eller å formulere patentkrav, jf Are Stenvik i NIR 1996 460.

Den patentsøknad denne sak gjelder, vedrører næringsmidler og ble inngitt før 1. januar 1992, slik at det er de såkalte "særlige bestemmelser" som gjelder for den. Det vil si at patent eventuelt bare kan meddeles på en fremgangsmåte.

Som nevnt i innledningen til dommen, inneholdt hovedkravet i utlegningsskriftet blant annet:

Fremgangsmåte for fremstilling av et tranpreparat, karakterisert ved at det fortrinnsvis under inert atmosfære av nitrogen fremstilles en olje-vannemulsjon med viskositet som majones og med et innhold av 10-90 vekt% torskeleverolje eller annen marin olje (tran), eller konsentrat av slike oljer, og .... hvoretter emulsjonen fylles fullstendig på tuber og/eller myke, plastiske beholdere av et materiale som er resistent for luft og som føyer seg etter restmengden av preparatet under dosert bruk slik at intet luftfylt tomrom oppstår og ingen merkbar oksydasjon finner sted under bruk.

Første avdeling av Patentstyret innvilget patent på metoden og uttalte i sin begrunnelse blant annet:

Foreliggende søknad vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av et preparat som hovedsaklig består av torskeleverolje eller annen marin olje, som i kombinasjon med en tett beholder eller tube er beskyttet mot oksydasjon under dosert forbruk. Ved fremstillingen av preparatet hindres oksydasjon av preparatet ved at det fremstilles en oljeivannemulsjon fortrinnsvis under inert atmosfære av nitrogen.

Emulsjonen har så høy viskositet at systemet ligger fullstendig i ro etter at emulsjonen er fylt f.eks. på tuber, slik at tilgang på luft og derved nedbryting av produktet er sterkt begrenset.

Problemet med marine oljer ser ut til å være løst, når det gjelder stabilitet, da det ikke er funnet noen påviselige tap av stabilitet etter 16 og 19 måneders henstand.

Med andre ord vil det si at søkeren har tilveiebrakt et nytt tranpreparat som ikke harskner under oppbevaring.

Ifølge patentloven §76 kan man ikke meddele patent på selve produktet, når oppfinnelser vedrører næringsmidler og legemidler, men bare på fremgangsmåten for deres fremstilling. Dette medfører at selv om det er kjent å fremstille emulsjoner inneholdende forskjellige oljer og fylle emulsjonene på tuber, kan det godtas krav rettet på fremgangsmåten ifølge den foreliggende søknaden, da det ikke kan sees at det tidligere er fremstilt noen preparater med tilsvarende ovennevnte egenskaper som preparatet fremstilt i den foreliggende søknaden.

Første avdelings avgjørelse ble påklaget til Annen avdeling av Peter Møller avd. av Orkla ASA, som også hadde reist innsigelse overfor Første avdeling mot meddelelse av patent. Som vedlegg til klagen fulgte blant annet en brosjyre fra Nattermann & Cie GmbH, Kln, angående en emulsjon kalt Mulgatum som inneholder torskelevertran og oksidasjonsømfintlige bestanddeler som ble beskyttet mot luftoksidasjon ved å emballeres i tuber. Mulgatum ble lansert allerede i begynnelsen av dette århundre. Det fremgikk videre av brosjyren:

Mulgatum er ... norsk torskelevertran med standardisert innhold av aktivt stoff og farmakologisk utvidet virkningsomfang. Det er utvalgt på den mest omhyggelige måte og er bevart i sin naturlige opprinnelighet, men ved spesialemulgering høyoppsluttet, dvs. at utnyttelsen av vitaminene er garantert. .... oversatt av sivilingeniør S. Græsbøll, Bryn & Aarflot AS.

Annen avdeling bemerket i sin avgjørelse i tilslutning til dette:

Det fremgår altså at det var kjent å emulgere torskelevertran og fylle emulsjonen på tuber, og at man derved oppnådde forbedret holdbarhet. At man gir emulsjonen en viskositet som majones og eventuelt foretar emulgering og påfylling i nitrogenatmosfære, må betraktes som fagmessige trekk.

Den omstendighet at tranens innhold av PUFA Omega-3 ikke var kjent på tidspunktet for brosjyrens utgivelse, kan ikke sette søknaden i noen annen stilling. At man oppnår en ytterligere virkning av et kjent produkt, er ikke patentbegrunnende, jf. 2. avdelings avgjørelse av 26.11.1991 i sak nr.6164, som gjaldt en smøreolje. ...

Annen avdeling var heller ikke i tvil om at Nattermanns brosjyre måtte betraktes som alment tilgjengelig.

Annen avdeling fant på bakgrunn av det ovenstående at patenterbarhetsvilkåret i patentloven §2 første ledd ikke var oppfylt, og nektet patent.

Scan Hall har for lagmannsretten erkjent at det var kjent å fylle produkter på tuber, å fremstille produkter i en inert atmosfære og å lage emulsjoner av olje og vann. Angrepet på Annen avdelings avgjørelse ligger i at Scan Hall mener at angivelsen "viskositet som majones" innebærer at emulsjonen inneholder minst 65 vekt% olje, hvilket er langt høyere enn Mulgatums oljeinnhold, og derfor representerer en fremgangsmåte som er ny i forhold til det som var kjent tidligere. Scan Hall har vist til at den amerikanske Food and Drug Administration har definert majones som et produkt som blant annet inneholder minimum 65 vekt% vegetabilsk olje, og mener av det å kunne trekke den slutning at ordene "viskositet som majones" i patentkravet må fortolkes slik at det produkt som frembringes ved den patentsøkte fremgangsmåte, må inneholde minst 65 vekt% olje. Videre hevdes ordene "10 - 90 vekt% torskeleverolje eller annen marin olje (tran), eller konsentrat av slike oljer, eventuelt blanding av slike oljer" å innebære at hvis andelen av torskeleverolje (tran) gjøres lavere enn 65 vekt%, må formuleringen "viskositet som majones" innebære at emulsjonen skal inneholde en så stor andel vegetabilsk olje at andelen av olje i det ferdige produkt blir minst 65 vekt%.

Det følger av patentloven §39 at patentvernets omfang bestemmes av patentkravene, og at for forståelse av patentkravene kan veiledning hentes i beskrivelsen. I NU 1963:6 heter det på side 186 blant annet at gjenstanden for tolkningen er patentkravet, og at beskrivelsen, i likhet med øvrige dokumenter i saken, bare er hjelpemidler for tolkningen. Videre heter det:

Da det er patentkravets oppgave å skape klarhet i hva som forlanges beskyttet ved patentet, bør det ikke komme på tale å la beskyttelsen omfatte noe som overhodet ikke kan utledes av dette krav. Dermed har man selvsagt ikke villet antyde at patentkravet skal gjøres til gjenstand for noen form av bokstavtolkning. ... En omstendighet som bør has for øye ved tolkningen, er den rettsusikkerhet de uklare patentkrav forårsaker, og som tilsier at man bør søke oppmuntret bestrebelsene for oppnåelse av klarest mulige patentkrav. Det bør således påses at patenthaveren ikke høster fordel av uklarheten gjennom et utvidet patentvern. Dokumentene i søknadssaken vil i denne forbindelse kunne være av betydning.

Utgangspunktet for tolkningen må etter dette være patentkravets ordlyd etter en objektiv forståelse. Som hovedregel må man legge til grunn en fagmanns forståelse av kravet, både hva angår betydningen av de enkelte ord og av sammenhengen, jf Are Stenvik i Karnov bind 2 note 114 til patentloven. Hvis det kan være tvil om hvordan patentkravet skal tolkes, kan den bekrivelse som er inntatt i søknaden, benyttes som tolkningshjelpemiddel.

Lagmannsretten kan ikke se at det kan være noe holdepunkt for at patentkrav nr. 1 kan leses slik at det skal være minst 65 vekt% olje i det ferdige produkt. Det er angitt at det kan være helt ned til 10 vekt% marin olje, og vegetabilsk olje er ikke nevnt i kravet. Det fremgår riktignok av ett av patentsøknadens eksempler på anvendelse av fremgangsmåten at produktet kan bestå av like deler trankonsentrat og soyaolje, men dét kan etter lagmannsrettens mening ikke være avgjørende for fortolkningen av patentkravet.

"Viskositet" er et fysisk begrep, og slik lagmannsretten ser det, kan den angis enten i tallstørrelser (centipoise (CPS)) eller ved å angi et annet kjent produkt som "målestokk". Lagmannsretten forstår uttrykket "viskositet som majones" som en angivelse av produktets konsistens, hvorav flyteegenskaper er ett begrep, og kan ikke se at det er naturlig å innfortolke i uttrykket at produktet skal ha det samme minsteinnhold av olje som majones.

Fremgangsmåten - eller fremstillingsmetoden - er ikke direkte nevnt i patentkravet, og for lagmannsretten ble det opplyst at Scan Halls produkt fremstilles på samme måte som majones i noe som ble angitt å være en "majonesmølle". Lagmannsretten legger til grunn at dette er en fremgangsmåte som var kjent før patentsøknaden ble innlevert.

Ifølge det materiale som ble fremlagt for Annen avdeling, inneholder det motholdte produkt, det torskeleveroljeholdige Mulgatum, 25 vekt% umettede fettsyrer og 15 vekt% essensielle fettsyrer. Det vil si at angivelsen "10 - 90 vekt% torskeleverolje" også vil omfatte Mulgatum, og derfor ikke vil representere noe nytt.

Partene er enige om at det ikke er nytt å produsere i en inert atmosfære og å fylle produkt på tuber. Fremstillingsmåten for majones er heller ikke ny.

Lagmannsretten kan således ikke se at nyhetskravet i patentloven §2 er tilfredsstilt, og det blir ikke nødvendig for lagmannsretten å behandle det partene har anført om oppfinnelseshøyde og om bevis for industriell utnyttbarhet.

Etter dette er lagmannsretten kommet til at byrettens dom er riktig og må bli å stadfeste, idet lagmannsretten også er enig i byrettens omkostningsavgjørelse.

Anken har vært forgjeves. I overensstemmelse med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd bør Scan Hall erstatte statens saksomkostninger for lagmannsretten, idet det ikke kan ses å foreligge særlige omstendigheter som bør føre til fritagelse for erstatningsplikten. I henhold til omkostningsoppgave fra statens prosessfullmektig utgjør omkostningene kr 115672,-, hvorav kr 40000,- er salær til prosessfullmektigen og kr 73922,- er salær til og utlegg for vitne mens kr 1750,- utgjør prosessfullmektigens utlegg. Lagmannsretten legger oppgaven til grunn. I tillegg er det krevet lovlig morarente av tilkjente saksomkostninger for byretten fra forfall til betaling skjer. Kravet tas tilfølge. Renter av saksomkostningene for lagmannsretten er ikke påstått.

Fagkyndige meddommere ble oppnevnt etter begge parters begjæring, og de er overfor lagmannsretten solidarisk ansvarlige for omkostningene til disse, jf tvistemålsloven §169 annet punktum. Etter det resultat lagmannsretten er kommet til, pålegges Scan Hall å bære disse omkostninger, jf tvistemålsloven §171.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Byrettens dom - dommens pkt. 1 - stadfestes.

2. I saksomkostninger for byretten betaler Scan Hall AS til staten v/Nærings- og handels departementet 137185,90 - etthundreogtrettisjutusenetthundreogåttifem 90/100- kroner med tillegg av 12 -tolv- % årlig rente fra 14. juli 1995 til betaling skjer.

3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Scan Hall AS til staten v/Nærings- og handelsdepartementet innen 2 -to- uker etter forkynnelsen av lagmannsrettens dom 115.672 - etthundreogfemtentusensekshundreogsyttito- kroner.

4. Utgiftene til fagkyndige meddommere betales av Scan Hall AS.