LB-1996-1666
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-10-02 |
| Publisert: | LB-1996-01666 |
| Stikkord: | Avtalerett, Avtaletolking |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr. 95-02747 A/44 - Borgarting lagmannsrett LB-1996-01666 A /02 |
| Parter: | Ankende part: A-K Maskiner, Arstad & Konglevoll, Thorstvedts Maskiner AS (Prosessfullmektig: H.r.adv. Frithjof Barfod Sigmond). Motpart: NSB BA (Prosessfullmektig: Adv. Inger- Johanne Lund). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Jan Hein Eriksen, formann 2. Lagdommer Iver Huitfeldt 3. Tilkalt dommer, herredsrettsdommer Sverre Nyhus |
| Lovhenvisninger: | Avtaleloven (1918) §36, Tvistemålsloven (1915) §180 |
Den 18. september 1975 ble det inngått kontrakt mellom NSB, senere NSB BA, og A/S Arstad & Konglevoll Thorstvedts Maskinforretning A/S (A-K Maskiner) om anlegg og bruk av sidespor ved Kløfta stasjon. Den 30. november 1994 ble kontrakten oppsagt ved NSBs brev til A-K Maskiner. Den 6. april 1995 tok AK
Maskiner ut stevning til Oslo byrett med påstand om at oppsigelsen skulle erklæres ugyldig.
Oslo byrett avsa dom 13. mars 1996 med slik domsslutning:
1. NSB Hovedstyre v/styrets formann frifinnes.
2. Arstad & Konglevoll, Thorstvedts Maskiner AS betaler til NSB Hovedstyret v/styrets formann saksomkostninger med kr 43 482,50 - førtitretusen fire hundre og åttito kroner og femti øre. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.
A-K Maskiner har i rett tid påanket dommen til Borgarting lagmannsrett, og NSB har tatt til gjenmæle.
Ankeforhandling ble holdt 11. og 12. september 1997. Adm.dir. Aage Bryn ga partsforklaring. Det ble avhørt fire vitner, blant dem produktdirektør i NSB, Per Kristian Flaten, og foretatt dokumentasjon som fremgår av rettsboken.
Om det nærmere saksforhold vises til byrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger i det følgende.
A-K Maskiner har anført at byrettens bevisbedømmelse og rettsanvendelse er feil. Det er gjort gjeldende de samme anførsler som for byretten og vist til byrettens gjengivelse av anførslene på side 7 og 8 i dommen.
A-K Maskiner har særlig fremholdt at oppsigelsen skulle tjene Gardermobanens interesser. NSB var på oppsigelsestiden, 30. november 1994, klar over at traseen for Gardermobanen ville bli lagt vest for hovedsporet, og at sidesporet ville bli nedlagt som følge av trasevalget. Dette fremgår bl.a. av brev 23. august 1993 fra Gardermobanen A/S til NSB Gods og svarbrev 26. s.m., som er nye for lagmannsretten. NSB mangler troverdighet når man bestrider forholdet.
Oppsigelsen var da den ble fremsatt, unødvendig. Den reelle begrunnelse kunne ikke være de påberopte rasjonaliseringshensyn. Ruteendringen som i oppsigelsesbrevet er angitt til 28 mai 1995, var ikke gjennomført da sidesporet ble nedlagt 31. desember 1995. Formålet med oppsigelsen var å støtte Gardermobanen i striden med Ullensaker kommune, som ønsket at traseen ble lagt øst for hovedsporet. Oppsigelsen skulle også tjene som et middel til å avskjære A-K Maskiner fra å få erstatning for bortfallet av kontrakten ved ekspropriasjonsskjønn. Det er i den forbindelse vist til Rt-1953-621 (Pollux).
NSB har således tatt utenforliggende hensyn, og det foreligger myndighetsmisbruk som medfører ugyldighet etter forvaltningsmessige regler. Det må i den forbindelse legges vekt på at NSB har monopolstilling.
Oppsigelsen er uansett ikke hjemlet i kontakten. De reelle hensyn bak oppsigelsen ligger utenfor de interesser jernbanen kan påberope seg etter kontraktens §11 første ledd.
De nødvendige krav til vesentlig mislighold er ikke oppfylt, idet kontraktens §9 tredje ledd om minste trafikkmengde er overholdt når man tar hensyn til at Transwagons (TWA) har mer enn dobbelt så stor lastekapasitet som vanlige godsvogner. Felleskjøpets trafikk "på sporet" må telle med, og trafikken må ses over en lengre periode. Det må også legges vekt på at det har vært en betydelig trafikkøkning etter oppsigelsen.
Kontraktens §11 tredje ledd kan ikke tolkes slik at NSB har ubetinget oppsigelsesrett. Urimelighetsbegrensningen i første ledd gjelder også etter utløpet av 10-års perioden, idet kontrakten løper til den blir oppsagt. Avtalen må for øvrig suppleres med vanlige regler om at oppsigelse av leieavtaler må være saklig begrunnet, jf også prinsippet i avtaleloven §36. Det må ved vurderingen legges avgjørende vekt på at A-K Maskiners etablering på Kløfta forutsatte bruk av sidesporet, og at merkostnadene ved alternativ transport er så betydelige at de kan sette bedriftens lønnsomhet i fare.
Det nedlegges slik påstand:
1. NSBs oppsigelse av kontrakt av 18. september 1975 om bruk av sidespor ved Kløfta stasjon erklæres ugyldig.
2. Den ankende part tilkjennes saksomkostninger for såvel byrett som lagmannsrett.
3. Saksomkostninger for byrett tillegges 10% avsavnsrente.
NSB har anført at byrettens bevisdømmelse og rettsanvendelse er riktig og har i det vesentlige gjort gjeldende de samme anførsler som for byretten.
Det er særlig fremholdt at Stortingets påbud om lønnsomhet, NSBs egen restruktureringsplan og den planlagte ruteendring 28. mai 1995 har medført at 30. november 1994 var et naturlig tidspunkt for oppsigelsen. Det fremgår for øvrig av brevet 26. august 1993 til NSB Gardermobanen at NSB Gods også tidligere hadde vurdert oppsigelse av kontraktene med Felleskjøpet og A-K Maskiner. Det bestrides at hensynet til trasevalg for Gardermobanen har vært avgjørende for oppsigelsen. Den har heller ingen sammenheng med ekspropriasjonsskjønnet, idet oppsigelige kontrakter av denne art er uten erstatningsrettslig vern selv om kontrakten ikke er oppsagt.
Oppsigelsen er hjemlet i kontraktens §11 tredje ledd om 6 måneders gjensidig oppsigelsesfrist. Begrensningen i §11 første ledd tar sikte på å beskytte partenes investeringer i 10-års perioden, og gjelder ikke ved senere oppsigelser. Oppsigelsen er videre hjemlet i §9 tredje ledd annet punktum som forutsetter minst 100 vogner pr. år. TWA-vogner regnes likt med andre godsvogner. NSB hadde særskilt avtale med Felleskjøpet, og deres trafikk teller ikke med. Kravet gjelder hvert enkelt år, og trafikkøkning etter oppsigelsen kan ikke tillegges vekt.
Det dreier seg om NSBs forretningsvirksomhet, og de vanlige forvaltningsrettslige regler om offentlig myndighetsmisbruk gjelder ikke for oppsigelsen som er undergitt privatrettslige regler. Det er for øvrig ikke riktig at NSB har monopolstilling på transport.
Subsidiært anføres at oppsigelsen er saklig begrunnet i de forhold som fremgår av oppsigelsesbrevet og NSBs brev 4. januar 1995 til advokat Håkon Mathiesen. NSB har oppnådd betydelige kostnadsreduksjoner ved nedleggelsen av i alt 183 sidespor i perioden fra 1992 til 1995. Kløftasporet var ulønnsomt. NSB måtte ha et ekstra skiftelokomotiv til en kostnad av kr 1 - 1,5 mill. pr. år for å opprettholde driften av sidesporet. A-K Maskiner er gunstig lokalisert ved E6, og bedriftens årlige merkostnader ved alternativ transport utgjør til sammenligning kun ca kr 280.000 av bedriftens samlede transportutgifter på Kløfta, som utgjør ca kr 9 mill pr. år.
Atter subsidiært anføres at oppsigelsen er berettiget selv om den helt eller delvis skulle være begrunnet med valg av trase for Gardermobanen.
Det nedlegges slik påstand:
1. Oslo byretts dom av 13.03.1996 stadfestes.
2. NSB BA v/styrets formann tilkjennes sakens omkostninger for lagmannsretten.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten.
Kontraktens §11 regulerer oppsigelsesadgangen i 10-årsperioden fra kontraktsinngåelsen 18. september 1975. NSB kunne etter første ledd i §11 "si opp kontrakten hvis jernbanens interesser for øvrig krever det, såfremt det ikke virker åpenbart urimelig overfor bedriften". A-K Maskiner kunne på sin side si opp kontrakten i 10-års perioden etter annet ledd i §11 mot å erstatte NSBs oppfyllelsesinteresse. Etter tredje ledd i §11 er gjensidig oppsigelsestid 6 måneder. Bestemmelsene i §11 må ses i sammenheng med §2 som gjelder fordelingen av sidesporanleggets kostnader mellom partene. Oppsigelsesbegrensningen i §11 første ledd tar, så langt den rekker, sikte på å beskytte A-K Maskiners investeringer i anlegget i 10-årsperioden.
Det er enighet mellom partene om at oppsigelsesfristen er 6 måneder også i perioden etter 18. september 1985. Lagmannsretten kan for øvrig ikke se at §11 får direkte anvendelse på oppsigelse foretatt etter dette tidspunkt. Det får imidlertid indirekte betydning at oppsigelsesadgangen frem til 18. september 1985 er vid, idet det etter §11 første ledd bare er ved en kvalifisert urimelighet overfor bedriften, jf uttrykket "åpenbart urimelig", NSB ikke kan gå til oppsigelse. Lagmannsretten legger til grunn at begge parter etter dette tidspunkt gjensidig hadde ordinær fri oppsigelsesadgang.
Det fremgår av NSBs oppsigelsesbrev 30. november 1994 at kontrakten er oppsagt med 6 måneders frist i medhold av kontraktens §11. Begrunnelsen er at NSB av økonomiske årsaker var pålagt å rasjonalisere sitt driftsopplegg på Hovedbanen. Den planlagte ruteendring 28. mai 1995 ble ansett som et passende opphørstidspunkt for kontrakten. Det er vist til at antallet vogner på sidesporet i de enkelte år 1992, 1993 og til da i 1994 ikke var mer enn ca halvparten av de 100 vogner, som etter §9 kreves for å opprettholde betjeningen av sporet. NSB har videre i brev 4. januar 1995 til A-K Maskiners advokat redegjort for det restruktureringsprogram som ble igangsatt i 1992 på bakgrunn av Stortingets krav om lønnsomhet. Lagmannsretten legger til grunn at NSB foretok en vurdering av lønnsomheten for trafikken på sidesporene, som medførte at 183 sidespor ble nedlagt i treårsperioden. Kløftasporet ble etter det opplyste nedlagt 31. desember 1995. Skiftelokomotivet på Eidsvoll ble da fjernet samtidig som sporene ved Hauerseter/Gardermoen skulle betjenes av lokomotivet som kjørte mellom Lillestrøm og Hauerseter. Retten legger til grunn at endringen medførte at årlige driftsutgifter ble redusert med ca kr 1,5 mill.
Lagmannsretten finner bevist at den begrunnelse NSB har gitt for oppsigelsen er reell, og at den er gyldig.
Etter bevisførselen legger lagmannsretten for øvrig til grunn at A-K Maskiners årlige merkostnader ved alternativ biltransport på Kløfta utgjør ca kr 280.000 av bedriftens totale transportkostnader på ca kr 9 mill. Etter lagmannsrettens mening er oppsigelsen ikke åpenbart urimelig hensett til fordelene for NSB og ulempene for A-K Maskiner. NSB ville således hatt adgang til å si opp sidesporsavtalen selv om §11 første ledd hadde regulert forholdet. Det er ikke grunnlag for å anvende avtaleloven §36.
Hvorvidt ønsket om at traseen for Gardermobanen skulle bli lagt på vestsiden av hovedsporet også kan ha spilt inn ved vurderingen, finner lagmannsretten ikke grunn til å gå inn på.
Byrettens dom blir etter dette å stadfeste, idet lagmannsretten også er enig i saksomkostningsavgjørelsen.
Anken har vært forgjeves, og den ankende part blir å tilplikte å erstatte ankemotpartens saksomkostninger for lagmannsretten i medhold av tvistemålsloven §180 første ledd. Den ankende parts prosessfullmektig har inngitt omkostningsoppgave på kr 57913,50, hvorav utlegg utgjør kr 2913,50. Det er ikke komme innvendinger mot oppgaven som legges til grunn for fastsettelsen.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Byrettens dom stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A-K Maskiner, Arstad & Konglevoll, Thorstvedts Maskiner AS 57913,50 - femtisyvtusennihun dreogtretten 50/100 - kroner til NSB BA innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.