LB-1996-1675
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-03-21 |
| Publisert: | LB-1996-01675 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr. 96-00490 M/12 - Borgarting lagmannsrett LB-1996-01675 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Siri Frigaard) mot A (Forsvarer: Adv. Øystein Storrvik). |
| Forfatter: | Wilhelm Omsted, Rettens formann, Øystein Hermansen, Karin Stang |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §35, §36, §37c, §37d, Straffeprosessloven (1981) §437, §453 |
Dom:
A, bopel X i Den tsjekkiske republikk, f.t. innsatt i Oslo kretsfengsel, er født xx.xx.1971. Han er samboende og har ett barn. Han er uformuende og tjente før fengslingen ca tsjekkiske kr 5.000 pr måned.
Statsadvokatene i Eidsivating (nå Oslo) utferdiget den 21 desember 1995 tiltalebeslutning der A ble satt under tiltale ved Oslo byrett til fellelse etter:
I Straffeloven §162 første og tredje ledd for ulovlig å ha innført narkotika og overtredelsen gjelder et meget betydelig kvantum.
Grunnlag er følgende forhold:
Søndag 27. august 1995 ca kl. 1945 innførte han fra Danmark til Norge ca 4496 gram heroin. Stoffet ble transportert gjemt i personbil med kjennemerke - - - (Tsjekkia) ombord på M/F Peter Wessel fra Frederikshavn til Larvik.
Ved Oslo byretts dom av 25 mars 1996 ble A dømt i overensstemmelse med tiltalen. Hans samboer som var tiltalt i samme sak for uaktsom narkotikaforbrytelse ble frifunnet.
A har i rett tid påanket dommen for så vidt angår bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, subsidiært straffutmålingen. Ved lagmannsrettens beslutning av 17 juni 1996 ble anken henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling er holdt i Oslo 19 og 20 mars 1997. Om dokumentasjoner m v vises det til rettsboken.
Lagretten er forelagt ett hovedspørsmål og ett tilleggsspørsmål og har besvart begge spørsmålene med ja. Lagmannsretten legger lagrettens kjennelse til grunn slik at tiltalte, A, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §162 første jf tredje ledd.
Lagmannsretten legger følgende faktiske forhold til grunn for dommen:
Torsdag 24 august 1995 reiste tiltalte og hans samboer fra X i Tsjekkia til Norge. I høyre bakhjul på bilen var det skjult et parti på ca 4,5 kg heroin, og tiltaltes formål med reisen var å bringe heroinet inn i Norge. Tiltalte hadde bestilt hotellrom i Oslo, og det var avtalt at han skulle bli kontaktet der av mottakeren av stoffet. Paret ankom Norge med ferge Frederikshavn - Larvik den 27 august, og de ble stoppet av tollvesenet ved en stikkprøvekontroll. Bilen ble nærmere undersøkt, og tollvesenet fant da narkotikapartiet. Ved etterfølgende veiing og analyse viste det seg å bestå av til sammen 4496 gram heroinholdig stoffblanding. For 3555 gram av stoffet ble innholdet av heroinbase bestemt til 53% og for det resterende, 941 gram, til 47%.
Etter pågripelsen ble tiltalte transportert til Oslo. Han sa seg villig til å inngå et samarbeide med politiet for å få avslørt mottakerne av stoffet. Sammen med politiet tok han derfor inn på hotellet og tok derfra telefonkontakt med oppdragsgiveren i Tsjekkia. Forsøket på å få avslørt mottakerne i Norge ble imidlertid oppgitt, idet saken var blitt kjent gjennom et innslag i radio tirsdag morgen.
I forbindelse med aksjonen etter pågripelsen erkjente tiltalte at han var klar over at det var heroin han hadde med seg. Senere fragikk han dette, men for lagmannsretten har han igjen erkjent kjennskapet til at det var heroin. Han har imidlertid hevdet at han ikke trodde det dreide seg om mer enn ca 500 gram. På bakgrunn av lagrettens kjennelse kan denne forklaring ikke legges til grunn. Lagmannsretten finner det for øvrig bevist at tiltalte, selv om han formodentlig ikke har hatt nøyaktig kjennskap til partiet, har vært klar over at det dreide seg om et parti i den størrelsesorden det faktisk var. I den anledning bemerker lagmannsretten at det etter bevisførselen må legges til grunn at tiltalte i alle fall i noen tid har deltatt i narkotikatrafikk. Lagmannsretten har lagt betydelig vekt på de opplysninger som er fremkommet gjennom et rettslig avhør av den tyske politimannen Gerhardt Geith som har infiltrert den organisasjon tiltalte var med i. Også tiltaltes medarbeider eller oppdragsgiver, B som er pågrepet i Tsjekkia og siktet der bl.a. for det samme forhold, har gitt en rettslig forklaring som underbygger dette. Lagmannsretten legger til grunn at tiltalte opererte som kurer i denne organisasjonen. Han har selv nektet å ha hatt befatning med narkotika før den aktuelle sak, men denne forklaring har lagmannsretten ikke funnet troverdig.
Tiltalte dømmes for en meget alvorlig narkotikaforbrytelse som det av allmennpreventive grunner må reageres strengt mot. Det dreier seg om et meget betydelig parti som, dersom det var kommet ut på narkotikamarkedet, ville ha representert en svært stor spredningsfare. Ved straffutmålingen tar lagmannsretten i skjerpende retning hensyn til at tiltalte har stillet seg til disposisjon for profesjonell storhandel med narkotika. Etter bevisførselen må det også legges til grunn at det ikke foreligger annet motiv enn ønske om profitt. Aktor har hevdet at det også må tas hensyn til at tiltalte trakk sin samboer inn i opplegget ved å foregi at de skulle på en ferietur. Hun ble dermed helt uskyldig trukket inn i saken og satt ca syv måneder i varetekt før hun ble frifunnet ved byrettens dom. Lagmannsretten finner det vanskelig å tillegge dette noen særlig vekt ved straffutmålingen. Rett nok kan det peke i retning av adskillig kynisme, men omstendighetene omkring samboerens deltagelse på reisen er for uklart opplyst til at lagmannsretten finner det riktig å trekke dette forhold inn ved straffutmålingen.
I formildende retning finner lagmannsretten at det må tas et visst hensyn til den bistand tiltalte har gitt politiet etter at han ble pågrepet. Det er bl a gjennom hans opplysning om sin kontakt til B at politiet har knyttet saken til denne. For norsk politi var det av betydning å søke å avsløre mottakerapparatet. At dette ikke førte til noe, skyldtes ikke manglende bistand fra tiltalte, men at saken ble kjent slik at operasjonen måtte oppgis. Men bortsett fra dette har tiltalte overhodet ikke vært villig til å bidra med noen opplysninger i saken. Det er åpenbart at han sitter inne med adskillige opplysninger som vil kunne lette den videre etterforskning i Tsjekkia som ennå ikke er fullført. De formildende omstendigheter som her foreligger, er derfor på langt nær av samme styrke som tilfellet var i Rt-1995-238 som er den avgjørelse som det ligger nærmest å sammenligne med når det gjelder straffutmålingen.
Lagmannsretten er blitt stående ved at straffen bør settes til fengsel i tolv år i overensstemmelse med aktors påstand. Tiltalte har sittet 212 dager i varetekt og er deretter overført til soning i medhold av straffeprosessloven §453. Det gis fradrag for den utholdte varetekt.
Aktor har nedlagt påstand om at det foretas inndragning hos tiltalte av verdien av den bilen han brukte ved innførselen. Fra tiltaltes side er det ikke gjort innvendinger mot kravet. Lagmannsretten bemerker at det må legges til grunn at bilen ikke tilhører tiltalte, men en person i Tsjekkia. Det er noe uklart hvorledes eiendomsforholdet nå er. Inndragningen blir da å foreta i medhold av straffeloven §35, jf §36 første ledd jf §37c og skjer til fordel for staten, jf §37d. Inndragningsbeløpet settes til kr 10.000 i overensstemmelse med aktors påstand.
Aktor har endelig nedlagt påstand om saksomkostninger til det offentlige. Da tiltalte her dømmes til en lengre fengselsstraff, og han etter det opplyste ikke har formue, finner retten ikke å burde ilegge saksomkostninger, jf straffeprosessloven §437, tredje ledd.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. A, født xx.xx.1971, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første jf tredje ledd, til en straff av fengsel i 12 -tolv- år. I straffen fragår 212 -tohundreogtolv- dager for utholdt varetekt.
2. I medhold av straffeloven §35 tredje ledd, jf annet ledd, jf §36 første ledd, jf §37c og §37d, inndras 10.000 -titusen- kroner hos A til fordel for statskassen.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.