LB-1996-2077
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-12-18 |
| Publisert: | LB-1996-02077 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Borgarting lagmannsrett LB-1996-02077 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Prosessfullmektig: Konst. statsadvokat Morten Yggeseth) mot A (Prosessfullmektig: Advokat Bård Vikanes). |
| Forfatter: | Agnes Nygaard Haug, rettens formann. Ragnhild Dæhlin. Trygve Schiøll. 4 lagrettemedlemmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162 |
Tiltalte A, uten fast bopel i Norge og Nederland, er født april 1971. Han er arbeidsledig og mottok stønad med ca 1.200 gylden per måned, og er uformuende, ugift og uten forsørgelsesbyrde.
Ved tiltalebeslutning av 3 april 1996, utferdiget av statsadvokatene i Oslo, ble han satt under tiltale ved Oslo byrett til fellelse etter:
Straffeloven §162 annet ledd, jfr. første ledd for ulovlig å ha innført narkotika, og overtredelsen er grov særlig for det legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantum og overtredelsens karakter.
Grunnlag er følgende forhold:
Tirsdag 14. februar 1996, ca kl. 2205, innførte han til Norge 506,32 gram heroin.
Ved byrettens dom av 24 juni 1996 ble A dømt overensstemmende med tiltalebeslutningen til en straff av fengsel i 6 år. Han påanket dommen i sin helhet, såvel bevisvurderingen under skyldsspørsmålet som straffutmålingen, og anken ble henvist til ankeforhandling ved lagmannsrettens beslutning av 23 juli 1996.
Ankeforhandling ble holdt 17 desember 1996. A møtte og avga forklaring. Han erkjente seg ikke straffskyldig etter tiltalebeslutningen. Det ble avhørt 3 vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Lagretten ble i samsvar med tiltalebeslutningen forelagt et hovedspørsmål og et tilleggsspørsmål som begge ble besvart med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn. A skal etter dette dømmes for innførsel til Norge av ca 500 gram heroin.
Retten legger følgende faktum til grunn: A har opplyst at han fikk heroinen levert av en person i Nederland som han kun kjenner under navnet B. B skal være av tyrkisk opprinnelse. A har ikke villet eller kunnet opplyse hvem som skulle motta heroinen i Norge. Han har forklart at han skulle ta inn på et hotell i Oslo, og vente der til han ble kontaktet av mottagerapparatet. Han har ikke gitt noen nærmere opplysninger om hvilket utbytte han selv skulle få, eller noe konkret om hvorvidt han var en helt ordinær kurr eller om han opererte mer på egen risiko. Han er ikke selv bruker av narkotika. Det er ingen tvil om at innførselen skjedde i ren vinnings hensikt. A har forklart at han skyldte penger til en annen person i Nederland, og at såvel han selv som hans nærmeste familie ble utsatt for trusler fordi han ikke kunne gjøre opp sin gjeld. Det var derfor han foretok innførselen. Han har endelig forklart at han hadde vært i Norge en gang tidligere, nemlig i januar 1996, da han "testet ruten". Han oppholdt seg da i Oslo i 5 dager, og rapporterte etterpå tilbake til B at ruten virket "sikker".
Selve reisen til Norge foregikk med fly til Stockholm og derfra med tog til Oslo S. Han ble plukket ut for rutinekontroll ved ankomsten til Oslo, og det ble under senere kroppsvisitasjon avdekket at han hadde 506,32 gram heroinbase skjult på kroppen i 5 poser. Han hadde 2 poser på hver overarm, holdt på plass av elastiske strømper, samt en pose i trusen. Heroinbasen er senere analysert, og det er konstatert at den hadde en gjennomsnittlig styrkegrad på 28%.
Straffen settes til fengsel i 6 år med fradrag av 160 dager for utholdt varetektsarrest. Dette er i samsvar med statsadvokatens påstand, og for øvrig også den samme straff som byretten fastsatte. Det dreier seg om befatning med det uhyre farlige narkotiske stoffet heroin. Selv om styrkegraden ligger noe under gjennomsnittet for stoff av denne type, jfr blant annet Høyesteretts dom av 8 februar 1995, referert i Rt-1995-238, dreier det seg om et meget stort kvantum som åpenbart var beregnet for spredning til svært mange personer i Norge. Innførselen skjedde i rent profittøyemed. Det er ingen tvil om at det i utgangspunktet må utmåles en meget streng straff for dette forhold. Det er ikke opplyst tilstrekkelig til at retten kan gjøre seg en klar mening om hvilken rolle A egentlig hadde i dette innførselsopplegget. Han hadde imidlertid selv testet ruten tidligere, og kan blant annet av den grunn vanskelig sees som en helt ordinær transportør eller kurr. Han ble grepet på fersk gjerning, og det kan ikke anses som noe formildende moment at han under disse omstendigheter valgte å legge en del kort på bordet. Han har selv gjennom sin forsvarer anført at han etter pågripelsen sa seg villig til å bistå politiet. Politiet har imidlertid i retten forklart at det etter omstendighetene ikke virket sannsynlig at det ville komme noe ut av en slik bistand. Heller ikke dette forhold kan derfor tillegges særlig vekt.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes etter omstendighetene ikke, selv om As anke ikke har ført frem på noe punkt. Han har ingen formue eller inntekt og skal nå sone en lengre fengselsstraff i Norge.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1971, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, annet ledd jfr. første ledd til en straff av fengsel i 6 - seks - år. Til fradrag i straffen kommer 160 - etthundreogseksti - dager for utholdt varetektsarrest.
2. Saksomkostninger idømmes ikke.
Dommen ble lest opp for tiltalte og påtalemyndigheten. Domfelte fikk opplysning om fristen og framgangsmåten for anke. Domfelte tok betenkningstid. Domfelte fikk et eksemplar av Rettledning for domfelte.