LB-1996-2502
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-09-27 |
| Publisert: | LB-1996-02502 |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr. 96-01854 A/84 - Borgarting lagmannsrett LB-1996-02502 K. |
| Parter: | Kjærende part: Helen Svartis (Prosessfullmektig: Advokat Steinar Wiik Sørvik, Oslo). Kjæremotpart: AS Nationen (Prosessfullmektig: Advokat Gunnar Meyer, Oslo). |
| Forfatter: | Lagdommer Petter A Lossius, Lagdommer Ingse Stabel, Lagdommer Agnar A Nilsen jr |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §146, §153, §140, §147, §148, Tvistemålsloven (1915) §107, §175, §180 |
Det ble avsagt slik kjennelse:
Kjæremålet gjelder byrettens beslutning om å avslå begjæring om stansing av en sak. Det er imidlertid videre spørsmål om kjæremålet er rettidig og om eventuell oppreisning for fristoversittelse.
Oslo byrett besluttet den 27 juni 1996 ikke å etterkomme anmodning fra Helen Svartis om stansing av en sak etter tvistemålsloven §107 tredje ledd. Konkret gjaldt den underliggende saken et søksmål reist av AS Nationen mot Helen Svartis med krav om erstatning for rettsstridig uttak og overførsel av midler.
Beslutningen ble vedtatt forkynt av AS Nationens prosessfullmektig den 1 juni 1996. Prosessfullmektigen til Helen Svartis vedtok forkynnelse på vegne av klienten først den 5 august 1996.
Helen Svartis har i kjæremål datert 19 august 1996 påkjært beslutningen til Borgarting lagmannsrett. Kjæremålet er påstemplet mottatt av lagmannsretten den 20 august 1996 og er samme dag ekspedert videre til Oslo byrett som rette vedkommende. I kjæremålet argumenteres nærmere for betydningen av at det ventes på en avgjørelse i straffesaken mot Svartis og således for hvorfor det anses feil av byretten ikke å beslutte stansing.
I skriv av 23 august 1996 til Svartis' prosessfullmektig gjorde byretten oppmerksom på at kjæremålet var innkommet etter kjæremålsfristen, men at det var anledning til å fremsette begrunnet begjæring om oppreisning. Byretten viste blant annet til at kjæremålet skal ha blitt levert med bud til lagmannsretten den 20 august 1996 og at kjæremålet da var for sent basert på den forutsetning at kjæremålsfristen løp fra 5 august 1996.
Helen Svartis har ved prosessfullmektigen i prosesskrift 29 august 1996 prinsipalt gjort gjeldende at kjæremålet er rettidig og subsidiært begjært oppreisning. Det er i det vesentlige gjort gjeldende:
Byrettens beslutning ble ikke mottatt på prosessfullmektigens kontor før den 15 juli 1996. Prosessfullmektigen påbegynte ferien samme dag som byrettens beslutning ble truffet, og han var først tilbake natt til søndag 4 august 1996. Første kontordag var således den 5 august 1996 da rettens beslutning ble gjennomgått. Samme dag ble forkynnelsesskjema undertegnet.
Av domstolsloven §147 fremgår det at fristen først løper fra det tidspunkt rettsavgjørelsen er lovlig forkynt eller meddelt. I dette tilfelle vil det si den 5 august 1996. Det forhold at prosessfullmektigens sekretær har stemplet beslutningen inn den 15 juli 1996 har ingen betydning for fristberegningen. Det fremgår av domstolsloven §148 at det i forbindelse med beregninger av frister som er bestemt etter dager, så teller ikke den dag med da fristen begynner å løpe. Fristen skal således beregnes fra og med den 6 august til og med den 20 august. Det er også helt på det rene at fristen gjelder frem til midnatt den dato fristen utløper. Kjæremålet er derfor fremsatt rettidig.
Det er ikke riktig som fremholdt i byrettens brev av 23 august 1996, siste avsnitt, at kjæremålet ble levert med bud til Borgarting lagmannsrett den 20 august 1996. Det vises til fremlagt erklæring fra advokat Morten Kjensli der det fremgår at han leverte kjæremålet i tinghusets postkasse etter kontortid den 19 august 1996. Den omstendighet at Borgarting lagmannsrett først har mottatt det den påfølgende dag, skyldes utelukkende tinghusets postrutiner.
Under enhver omstendighet er saken av en sådan karakter at oppreisning bør gis etter domstolloven §153. Det vises først til det ovenstående om mottakelsen av rettens beslutning og ferieavviklingen. Fristen har løpt i rettsferien og en kan ikke se at det er bemerket at saken trenger en så hurtig behandling ved at retten på noen som helst måte har underrettet om at fristen vil løpe i rettsferien. Under videre henvisning til at prosessfullmektigen var vanskelig å få tak i under ferien og vedkommendes sekretær også hadde ferie i perioden, fremholdes at fristoversittelsen i tilfelle ikke har vært forsettlig. Det vises også til at prosessfullmektigen var av den oppfatning at beslutning ikke ville foreligge før etter rettsferien.
Saken stiller seg i dag betydelig annerledes, idet foreliggende skriftprøve viser at saksøker ikke kan ha forfalsket underskrifter slik som hevdet av kjæremotparten. Skriftprøven forelå allerede den 1 juni 1996. Dommeren har ved å kontakte politiet ved saksbehandlende jurist, fått feilaktige opplysninger vedrørende nevnte skriftprøve.
Den kjærende part har lagt ned slik påstand:
Prinsipalt:
A. Saken stanses.
B. Kjæremålet er fremsatt rettidig.
Subsidiært:
A. Saken stanses.
B. Begjæringen om oppreisning tas til følge.
I begge tilfeller: Den kjærende part tilkjennes sakens omkostninger.
AS Nationen har i det vesentlige gjort gjeldende:
Det følger av domstolsloven §140 tredje ledd at retten kan beslutte at fristen skal løpe i rettsferien dersom saken trenger hurtig behandling eller hensynet til partene ikke taler imot. Oslo byrett må anses for å ha truffet slik beslutning.
Byretten tok stilling til begjæringen om stansning den 27 juni 1996. Kjæremotpartens prosessfullmektig mottok beslutningen og vedtok forkynnelse for parten den 1 juli 1996. Formodentlig innkom beslutningen den kjærende parts fullmektig samme dag.
Det antas at kontoret til den kjærende parts prosessfullmektig var betjent etter at rettens avgjørelse kom fram dit, og at han var forberedt på at avgjørelsen ville bli sendt ham til forkynnelse mens han var fraværende på ferie. Feriefraværet synes å ha strukket seg over ca fem uker. Han hadde således mulighet til å sørge for at noen ved hans kontor vedtok forkynnelse på hans vegne, eller at han ble holdt underrettet om mottakelsen av avgjørelsen, jf Rt-1986-756. Under enhver omstendighet må avgjørelsen anses meddelt eller lovlig forkynt for prosessfullmektigen den 15 juli 1996, da beslutningen ble innstemplet på hans kontor. Kjæremålserklæringen må anses for sent fremsatt.
Da forsømmelsen antas å kunne legges prosessfullmektigen til last kan det heller ikke gis oppreisning for fristoverskridelsen. Videre kan det ikke ses å foreligge særlige omstendigheter ellers som taler for oppreisning. Det vises her til at det er berammet hovedforhandling i saken 9 og 10 desember 1996, og at det således er behov for en rask avklaring av spørsmålet om stansing av saken.
For øvrig er det ikke riktig at det foreligger skriftprøver som viser at den kjærende part ikke kan ha forfalsket underskrifter som hevdet av kjæremotparten. Det bemerkes også at spørsmålet om det foreligger forfalskede underskrifter på sjekker bare utgjør en mindre del av hele sakskomplekset.
Kjæremotparten har lagt ned slik påstand:
Prinsipalt: Kjæremålet avvises som for sent fremsatt.
Begjæringen om oppreisning tas ikke til følge.
Subsidiært: Kjæremålet tas ikke til følge.
I begge tilfelle: AS Nationen tilkjennes saksomkostninger.
Byretten har i oversendelsesbrev 13 september 1996 inntatt det standpunkt at kjæremålet er rettidig.
Lagmannsretten bemerker:
Lagmannsretten tar utgangspunkt i at byrettens beslutning kan anses forkynt for kjæremotparten den 5 august 1996. En går således etter omstendighetene ikke nærmere inn på om prosessfullmektigen hadde fått eller burde ha fått kjennskap til postforsendelsen tidligere. For ordens skyld nevnes at kjæremålsfrister, såvel som ankefrister, løper i rettsferien.
I denne situasjon utløp kjæremålsfristen den 19 august 1996, jf domstolsloven §148. Kjæremålet er innstemplet i Borgarting lagmannsrett den 20 august 1996 og påført ordene "levert m/bud". Etter praksis påføres slikt i forbindelse med innleveringen over skranken. Likevel er det fra den kjærende parts side fremholdt, og fremlagt erklæring om, at advokat Morten Kjensli skal ha lagt kjæremålet i tinghusets postkasse ved kontortidens slutt den 19 august 1996.
Lagmannsretten har ikke funnet grunn til å søke nærmere avklart om det siste kan bero på en misforståelse.
Kjæremålet er uansett ikke rettidig. Skulle den ha vært det måtte kjæremålet i utgangspunktet ha vært postlagt senest den 19 august, det vil si innlevert på postkontoret eller lagt i postverkets postkasse. Dette følger av domstolloven §146 annet ledd. Loven forutsetter imidlertid at en part kan avgi et kjæremål direkte til rettens kontor innen utløpet av fristen. I dette tilfellet skal kjæremålet ha blitt lagt i tinghusets postkasse etter kontortid den 19 august. Postkassen er imidlertid felles for alle etater som holder til i tinghuset og da må kjæremålet anses avgitt for sent. Det vises her blant annet til kjennelse inntatt i Rt-1991-1210.
Etter domstolsloven §153 kan oppreisning for oversittelse av kjæremålsfrist gis en part dersom det sannsynliggjøres at "forsømmelsen ikke kan lægges ham eller hans lovlige stedfortræder eller procesfuldmektig til last eller hvis særlige omstændigheter ellers taler for opreisning og forsømmelsen ikke er forsætlig". Det legges til grunn at oversittelsen ikke er forsettlig. Fristreglene i domstolsloven er imidlertid sentrale prosessbestemmelser og lagmannsretten finner at fristforsømmelsen må legges prosessfullmektigen til last.
Etter en samlet vurdering er lagmannsretten videre kommet til at det ikke foreligger særlige omstendigheter som kan tilsi at oppreisning bør gis. Lagmannsretten har ved denne vurderingen både sett hen til det anførte om beslutningens berettigelse og forholdene for øvrig. Ingenting av dette kan tale for å gi oppreisning.
Kjæremålet blir etter dette å avvise.
AS Nationen har krevet saksomkostninger for lagmannsretten, som blir å tilkjenne etter tvistemålsloven §180 annet ledd, jf hovedregelen tvistemålsloven §175 første ledd. Omkostningene settes passende til kr 1 500.Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet avvises.
2. Oppreisning for oversittelse av kjæremålsfrist gis ikke.
3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Helen Svartis til AS Nationen 1 500 -ettusenfemhundre- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.