LB-1996-3505
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-06-18 |
| Publisert: | LB-1996-03505 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Fredrikstad byrett Nr. - Borgarting lagmannsrett LB-1996-03505 M. Anke til Høyesterett forkastet, se HR-1997-00083 B. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Vidar Helgheim) mot A (Forsvarer: Adv. Øyvind Abrahamsen) |
| Forfatter: | Ola Melheim Rettens formann, Egil F. Jensen, Erik Melander |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §195, §209, §211, §317, §54, Våpenloven (1961) §31, §8, Veitrafikkloven (1965) §24, §31, §207, §35, §37b, §62, §63, §9, Fengselsloven (1958) §41, §33, Tolloven (1966) §60, §61, Straffeprosessloven (1981) §344, §437, Film- og videogramlova (1987) §13, §7 |
Fredrikstad byrett avsa dom den 18 oktober 1996 med slik domsslutning:
1. A, født xx.xx.56, dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd. 2. straffalternativ, straffeloven §209, straffeloven §211 første ledd, litra b, straffeloven §211, første ledd litra d, straffeloven §162 første ledd, straffeloven §317 første ledd, våpenloven §31 første ledd jfr. §8, første og tredje ledd og vegtrafikkloven §31 første ledd jfr. §24 - sammenholdt med straffeloven §62 og §63 - til en straff av fengsel i 4 - fire - år. Straffen inkluderer resttid med 1 år og 61 dager etter prøveløslatelse fra Eidsivating lagmannsretts dom av 20. mars 1992, jfr. fengselsloven §41 jfr. straffeloven §54 nr. 3. Til fradrag i straffen går 230 - tohundreogtretti - dager for utholdt varetekt.
2. A frifinnes for overtredelse av straffeloven §317, første ledd vedrørende en JVC videospiller, 1 Panasonic telefaks, 1 JVC videospiller HR, 1 Panasonic videospiller, 1 gull dameur, 1 gullring, 1 offroad sykkel og 2 firkantede gullanheng. Han frifinnes for overtredelse av våpenloven §33 første ledd jfr. §8, første og tredje ledd vedrørende en Krag Jørgensen rifle.
3. B, født xx.xx.68, dømmes for overtredelse av straffeloven §195, første ledd, 2. straffalternativ, straffeloven §207, 2. straffalternativ, straffeloven §211 første ledd, litra b, straffeloven §211 første ledd, litra d, straffeloven §317 første ledd og film- og videogramloven §13 jfr. §7, syvende ledd - sammenholdt med straffeloven §62 og §63 - til en straff av fengsel i 3 - tre- år og 6 - seks - måneder. Straffen inkluderer resttid med 365 dager etter prøveløslatelse fra Eidsivating lagmannsretts dom av 20. mars 1992, jfr. fengselsloven §41 jfr. straffeloven §54 nr. 3. Til fradrag i straffen går 144 - etthundreogførtifire - dager for utholdt varetekt.
4. B frifinnes for overtredelse av tolloven §61, jfr. §60.
5. A og B dømmes til inndragning av 704 stk. videofilmer med pornografisk innhold, ca 50 stk. blader med pornografisk innhold og for As Baretta haglgevær, jfr. straffeloven §35 flg. Dertil inndras 1 Krag Jørgensen rifle, jfr. straffeloven §37b.
6. A dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisning til C, født xx.xx.87, med kr 75.000 - kronersyttifemtusen.
7. B dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisning til C, født xx.xx.87, med kr 75.000 - kronersyttifemtusen.
8. Saksomkostninger illegges ikke.
Om det nærmere saksforhold og tiltaltes personalia vises det til dommen og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
A har erklært anke over dommen. Anken gjelder skyldspørsmålet og straffutmålingen.
Ved beslutning av 11 desember 1996 henviste lagmannsretten anken til ankeforhandling. Anken over skyldspørsmålet ble nektet fremmet mens anken over straffutmålingen ble fremmet.
Ankeforhandling ble holdt den 17 og 18 juni 1997 i Sarpsborg rådhus, bystyresalen. Tiltalte møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Det ble avhørt to vitner, hvorav ett sakkyndig vitne. Som sakkyndig møtte psykolog Knut Rønbeck. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Forsvareren har i det vesentlige gjort gjeldende at det foreligger bare ett overgrep som rammes av straffeloven §195, første ledd, 2 straffalternativ. Handlingen skjedde innenfor rammen av ca 1 time. Det er ikke bevist at det forelå vaginalt samleie. Subsidiært er det anført at handlingen ikke var forsettlig.
Byrettens bevisvurdering er uriktig når det er lagt til grunn at tiltalte handlet ut fra et profittmotiv. Filmopptakene ble gjort utelukkende med sikte på privat bruk. Dersom det hadde foreligget salgsøyemed, ville slikt salg ha blitt gjennomført før pågripelsen. Det er her vist til at filmen ble oppbevart i en bag som sto på tiltaltes kontor da han ble pågrepet. Filmen var på dette tidspunkt heller ikke overført fra den lille kassetten som opprinnelig var brukt.
Handlingen var ikke planlagt. Den skjedde nokså tilfeldig, idet stedatteren kom inn i det rom hvor tiltalte og hans kone oppholdt seg mens de var i ferd med å filme sin egen seksualakt.
Det er ikke sannsynliggjort noen merskade. Den sakkyndige har delvis misforstått sitt mandat. Han skulle ha kartlagt nærmere hvilke problemer barnet har i dag, og hvilke av disse hun ikke ville hatt om handlingen var unngått. Dette kommer ikke tydelig frem i rapporten. I redegjørelsen i retten har den sakkyndige imidlertid gitt uttrykk for at barnet har en relativt god utvikling.
Det er ikke grunnlag for å inkludere resttiden fra tidligere dom ved straffutmålingen. Dette er utdypet, bl a ved henvisning til Rt-1987-654.
Ved fastsettelsen av straffen må det legges vekt på at saken er blitt meget gammel uten at tiltalte kan klandres. Dette er utdypet, bl a ved henvisning til den rettergangsbot som ble ilagt den daværende statsadvokat. Det er heller ikke tatt tilstrekkelig hensyn til at tiltalte nå har sittet ca 17 måneder i varetekt.
Forsvareren har fremlagt en oversikt over diverse dommer, som viser at det bare i et par tilfelle er gitt en så høy straff som fastsatt av byretten. I disse tilfellene forelå det langt alvorligere forhold med flere forgåelser over lang tid. Det er her bl a vist til Rt-1994-463, Rt-1991-1537, Rt-1995-799 og Rt-1996-216.
Forsvareren har lagt ned slik påstand:
A anses på mildeste måte.
Påtalemyndigheten har i det vesentlige gjort gjeldende at straffen bør skjerpes i forhold til byrettens dom. Selv om byretten fulgte aktors påstand, viser en nærmere analyse av de skjerpende omstendigheter at straffen er blitt for lav. Det er her vist til at det foreligger en kynisk utnyttelse av en stedatter ut fra et rent profittmotiv. Handlingen var planlagt. Tiltalte var innforstått med at fornærmede på grunn av andre hendelser, var særlig sårbar. Hun er utvilsomt påført en betydelig skade, jf straffeloven §9. Det er vist til den sakkyndiges rapport av 6 juni 1997. Handlingen er av en slik karakter at den ligger i et grenseområde til straffeloven §195, annet ledd.
Påtalemyndigheten har vist til forarbeidene i forbindelse med lovendringen 22 mai 1992. Videre er det vist til Rt-1992-1229 og Rt-1993-1157.
Statsadvokaten har lagt ned slik påstand:
I byrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 5 - fem - år.
Til fradrag i straffen går 473 - firehundreogsyttitre - dager for utholdt varetektsarrest.
Lagmannsretten skal bemerke:
Som det fremgår av utskrift av strafferegisteret, er tiltalte tidligere straffedømt 13 ganger. Den 20 mars 1992 ble tiltalte dømt til en straff av fengsel i 3 år og 6 måneder for narkotikaforbrytelser. Han ble løslatt på prøve den 14 oktober 1994 med en resttid på 1 år og 61 dager.
Tiltalte og hans kone hadde på dette tidspunkt planlagt å starte forretning med salg og utleie av videoer, salg av sexundertøy og andre sexartikler. Vareinnkjøpene ble påbegynt ved årsskiftet 1994/95. Lagmannsretten legger til grunn at de i denne forbindelse, dvs kort tid etter prøveløslatelsen, planla å lage en pornofilm med seg selv som aktører. De bestemte seg da også for å ta med fornærmede, som er datter av tiltaltes kone, under opptaket. De hadde anskaffet en dildo, som fornærmede skulle trene med.
Den utuktige omgang skjedde som angitt i tiltalen i løpet av én kveld. Opptaket foregikk over en periode på ca én time. Tiltalte førte sin penis inn i munnen på fornærmede og gjennomførte ett tilfelle av vaginalt samleie. Man finner det således bevist at tiltalte ved denne anledning har regnet det som overveiende sannsynlig at han helt eller delvis trengte inn i vagina. I tillegg ble det foretatt flere tilfeller av suging av penis i forskjellige stillinger. Alt dette skjedde etter et planlagt opplegg hvor barnet i noen grad var instruert på forhånd. Videre instruksjon skjedde i løpet av opptaket ved bruk av tegn, slik at man ikke skulle gjenkjenne stemmer.
Lagmannsretten legger videre til grunn at opptaket fant sted ut fra et rent profittmotiv. Hensikten var å distribuere filmen for salg. Det vises til det som er uttalt i byrettens dom på side 9-10. Lagmannsretten har vurdert forsvarerens anførsler, blant annet henvisningen til det faktum at filmen ikke ble bearbeidet og solgt, men var oppbevart i en bag ved pågripelsen. Man antar at dette kan skyldes forskjellige forhold, blant annet at ektefellene senere var blitt uenige. Anførselen rokker derfor ikke ved rettens vurdering og konklusjon på dette punkt.
Lagmannsretten finner at det av generalpreventive grunner må reageres strengt mot forbrytelser av denne art. Overtredelsen av straffeloven §195 er den dominerende bestemmelse ved straffutmålingen. Når det gjelder de øvrige forhold, vises det til byrettens dom.
Hva spesielt angår den utuktige omgang, legger lagmannsretten i skjerpende retning særlig vekt på det kyniske profittmotiv som ligger til grunn for handlingen. I så henseende er overtredelsen på mange måter en fortsettelse av de vinningsforbrytelser som går igjen i de fleste av de 13 tidligere dommer som tiltalte har bak seg. Det som skiller nærværende sak ut fra de andre vinningsforbrytelsene, er at han her har benyttet et uskyldig barn som middel med sikte på å oppnå økonomisk vinning. Barnet er påført en alvorlig psykisk merskade. På dette punkt skiller nærværende sak seg vesentlig fra de dommer som forsvareren har fremlagt. De påberopte dommer gjelder misbruk i forskjellige former hvor det sentrale synes å ha vært å oppnå seksuell tilfredsstillelse. I nærværende sak synes dette moment å ha vært mindre fremtredende sammenlignet med muligheten for stor økonomisk vinning. Av denne grunn blir den rettspraksis som forsvareren har vektlagt, mindre relevant.
Lagmannsretten vil også bemerke at selv om bestemmelsen i straffeloven §195, annet ledd ikke kommer direkte til anvendelse, befinner man seg i et grenseområde, som tillegges vekt ved straffutmålingen.
Lagmannsretten finner videre at det bør fastsettes en fellesstraff med den resttid på 1 år og 61 dager som gjenstår etter prøveløslatelsen, jf straffeloven §54 nr 3. Det vises til at de nye forgåelser gjelder meget alvorlige forhold, som avslører et fast kriminelt forsett. Som foran nevnt legges det til grunn at den utuktige omgang var planlagt og utført ganske kort tid etter prøveløslatelsen. Det er også grunnlag for å hevde at det er en viss likhet mellom den økonomiske motivasjon i nærværende sak og de mange tidligere vinningsforbrytelser selv om de er utført med andre midler.
I formildende retning er det lagt noe vekt på at påtalemyndigheten har foranlediget at saken ikke ble pådømt i byretten på et tidligere tidspunkt. Det er også lagt noe vekt på at tiltalte nå har sittet ca 17 måneder i varetekt. Det er ikke opplyst om han har søkt om overføring til soning.
Lagmannsretten finner etter en totalvurdering at det ikke er noe påtagelig misforhold mellom de handlinger og den straffen som byretten har fastsatt, jf straffeprosessloven §344. Anken blir derfor å forkaste.
I henhold til påtalemyndighetens påstand skal det til fradrag i straffen gå 473 dager for utholdt varetektsfengsel. Tiltalte har opplyst at han har sittet i varetekt fra og med 12 juni 1995 til og med 18 januar 1996 og fra og med 20 september 1996 til dags dato. Dette utgjør 493 dager, som lagmannsretten legger til grunn for varetektsfradraget.
I det fremlagte påstandsskrift er det ikke påstått saksomkostninger. Statsadvokaten har imidlertid fremsatt krav om saksomkostninger med kr 5 000 under prosedyren. I tiltaltes nåværende økonomiske situasjon, ilegges ikke saksomkostninger, jf straffeprosessloven §437, tredje ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Anken forkastes.
2. Til fradrag i straffen går 493 - firehundreognittitre - dager for utholdt varetektsfengsel.
3. Saksomkostninger ilegges ikke.