LB-1996-3562
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-02-10 |
| Publisert: | LB-1996-03562 |
| Stikkord: | Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Drammen byrett Nr. 96-00369 A og Nr. 96-01130 A - Borgarting lagmannsrett LB-1996-03562 K og LB-1996-03563 K. Påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg, HR-1997-00372K . Kjæremålet forkastet. |
| Parter: | LB-1996-03562 K: Kjærende part: SEBY AS (Prosessfullmektig: Advokat Karl Marthinussen, Oslo). Kjæremotpart: JOBE AS (Prosessfullmektig: Advokat Erik Nøkleby, Drammen). LB-1996-03563 K: Den kjærende part: SEBY AS (Prosessfullmektig: Advokat Karl Marthinussen, Oslo). Kjæremotpart: JOBE AS (Prosessfullmektig: Advokat Erik Nøkleby, Drammen). |
| Forfatter: | Lagdommer Hans Petter Lundgaard. Lagdommer Jørgen Fr Moen. Lagdommer Erik Melander |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §170, §176, §315, §174, §179, §180, §181, §344 |
I sak mellom SEBY AS på den ene siden og John Bryhn og JOBE AS på den andre siden avsa Drammen byrett dom den 28.11.1996 med slik domsslutning:
1. JOBE AS og John Bryhn dømmes, en for begge og begge for en, til å betale kr 903799,- kronernihundreogtretusensyvhundreognittini 00/100; med 12% rente av beløpet, fra følgende datoer å regne til betaling skjer:
a. rente av kr 388634,- fra den 10 oktober 1994 å regne,
b. rente av kr 54900,- fra den 21 desember 1994 å regne,
c. rente av kr 270230,- fra den 4 januar 1996 å regne og
d. rente av kr 190035,- fra den 15 januar 1996 å regne.
2. SEBY AS tilkjennes saksomostninger fra JOBE AS og John Bryhn, en for begge og begge for en, med kr 144800,- kroneretthundreogførtifiretusenåttehundre 00/100.
Omkostningene med tilkalling av fagkyndige meddommere i saken betales av JOBE AS og John Bryhn, en for begge og begge for en.
3. Oppfyllelsesfristen er 14 -fjorten- dager fra dommens forkynnelse.
Punkt 2 i domsslutningen ble påkjært av SEBY AS ved kjæremålserklæring datert den 3 desember 1996. Kjæremålet er således rettidig.
Det hevdes at omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven idet retten (1) har tilkjent de saksøkte saksomkostninger i forbindelse med avsagt uteblivelsesdom i motsøksmål på tross av at saksøker allerede i stevningen hadde imøtegått samtlige av de krav som dannet grunnlag for det krav de saksøkte krevet dom for i motsøksmålet, og (2) ikke hadde tatt hensyn til at saksomkostningsoppgaven ble korrigert før dom ble avsagt. Når det gjelder det første spørsmålet, hevdes det fra den kjærende parts side at det ikke var anledning til å avsi uteblivelsesdom i motsøksmålet fordi det allerede gjennom hovedsøksmålet, dvs stevningen, forelå anførsler fra saksøkeren som imøtegikk de krav som dannet grunnlaget for påstanden i motsøksmålet. Hovedsøksmål og motsøksmål er deler av samme sak. Det innebærer etter den kjærende parts oppfatning at det gjennom stevningen er gitt tilsvar til det fremmede motkrav, selv om det ikke formelt er fremsatt på nytt i nytt prosessdokument. Etter den kjærende parts oppfatning er det da ikke anledning til å avsi uteblivelsesdom under saksforberedelsen. Den kjærende part nevner at når Tore Schei i sin kommentar til tvistemålsloven på side 246 anfører at det ikke kreves bevis og ikke tas hensyn til om saksøkerens fremstilling strider mot fremlagte dokumenter eller bevis som allerede måtte vært ført, så kan dette gjelde utelukkende i de situasjoner hvor uteblivelsesdom avsies fordi saksøkte ikke har møtt til berammet hovedforhandling.
Det hevdes videre å være i strid med loven når retten avviser den kjærende parts korreksjon av omkostningsoppgaven som ble sendt til retten den 25 november og mottatt før retten avsa sin dom. Retten har henvist til tvistemålsloven §170 og til at korreksjonen kom etter den frist retten hadde fremsatt. Etter den kjærende parts oppfatning er dette en åpenbart uriktig rettsanvendelse. Bestemmelsen i tvistemålsloven §179 annet ledd setter ingen frist for innlevering av oppgave. Reelt sett må oppgaven være innsendt innen dom blir avsagt. Endelig bemerkes at retten synes ved en feil ikke å ha tillagt de gebyrer som blir beregnet og belastet SEBY AS i forbindelse med saksomkostninger til omkostningsoppgaven. At slikt krav ble fremmet i tillegg til det rene honorar fremgår av omkostningsoppgavens siste avsnitt. Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
1. Domsslutningens punkt 2 oppheves og hjemvises til fortsatt behandling.
2. SEBY AS tilkjennes saksomkostninger i kjæremålssaken.
John Bryhn og JOBE AS har tatt til gjenmæle ved tilsvar datert 16.12.1996. Kjæremotparten hevder at når SEBY AS verken avga formelt tilsvar, eller for øvrig på noen måte fremkom med anførsler i tiden mellom stevningen i motsøksmål og tilsvarsfristens utløp, følger det direkte av tvistemålsloven §315 at det kan avsies uteblivelsesdom, og da følger av tvistemålsloven §344 at retten bare skal bygge på saksøkerens fremstilling for så vidt den er meddelt saksøkte og ikke strider mot vitterlige kjennsgjerninger. For øvrig slutter kjæremålsmotparten seg til den kjærende parts anførsel når det gjelder den forsinkede omkostningsoppgaven samt gebyrer. Han mener at den kjærende part i denne anledning ikke skal tilkjennes saksomkostninger, jf Rt-1987-1550 og Jo Hov, Rettergang 1994 639. Kjæremotparten har nedlagt slik påstand:
Hvis domsslutningens punkt 2 oppheves:
JOBE AS og John Bryhn frifinnes for kravet om saksomkostninger i kjæremålssaken.
Hvis domsslutningen punkt 2 ikke oppheves:
JOBE AS og John Bryhn tilkjennes saksomkostninger i kjæremålssaken.
Lagmannsretten bemerker:
Da kjæremålet gjelder saksomkostningsavgjørelsen, har lagmannsretten begrenset kompetanse, jf tvistemålsloven §181 annet ledd.
Det er på det rene at Drammen byrett den 21 juni 1996 avsa uteblivelsesdom i saken etter at saksøkeren ved pålegg om tilsvar i motsøksmål var gjort kjent med at uteblivelsesdom kunne avsies i motsøksmålet på grunnlag av motpartens fremstilling av sakens sammenheng. Det er videre på det rene at kjæremotparten John Bryhn og JOBE AS har begjært uteblivelsesdom.
Hjemmelen for å avsi uteblivelsesdom i et tilfelle som dette fremgår av tvistemålsloven §315. Det fremgår av tvistemålsloven §344 at når uteblivelsesdom avsis fordi enten saksøkte er uteblitt, eller ikke har gitt tilsvar innen fastsatt tid, skal retten legge saksøkerens fremstilling av sakens sammenheng til grunn for dommen, for så vidt den er meddelt saksøkte og ikke strider mot ytterligere kjennsgjerninger.
Lagmannsretten kan ikke finne at det foreligger noe grunnlag for å skille mellom uteblivelsesdom som avsies som følge av uteblivelse under den skriftlige saksforberedelse, eller under hovedforhandlingen. Lagmannsretten kan således ikke følge den kjærende part når det hevdes at Tore Scheis uttalelse i kommentarutgaven til Tvistemålsloven side 246 utelukkende tar sikte på de tilfeller hvor uteblivelsesdom avsies fordi saksøkte ikke har møtt til berammet hovedforhandling. Etter lagmannsrettens mening følger det klart av lovteksten at det gjelder de samme regler hva enten uteblivelsesdommen er begrunnet i at saksøkte ikke har møtt til hovedforhandling, eller ikke har avgitt tilsvar. Etter lagmannsrettens mening er således dommen på dette punkt ikke i strid med loven. Kjæremålet må således for så vidt forkastes.
Derimot finner lagmannsretten at det er i strid med loven når Drammen byrett har, under henvisning til tvistemålsloven §170, unnlatt å ta hensyn til tillegget til saksomkostningsoppgaven på kr 10036. Etter lagmannsrettens mening må spørsmålet om betydningen av ufullstendig saksomkostningsoppgave løses med hjemmel i tvistemålsloven §176 annet ledd, hvoretter en prosessfullmektig har, til veiledning for retten, plikt til å inngi omkostningsoppgave med opplysning om alt han krever dekning for i vedkommende sak av motparten.
Det følger av denne bestemmelse, etter lagmannsrettens mening, at en prosessfullmektig, dersom han finner at omkostningsoppgaven er feilaktig, må ha plikt til å korrigere den og retten har ikke anledning til å se bort fra den, i alle fall ikke dersom omkostningsoppgaven foreligger når saken tas opp til avgjørelse, jf Schei bind I side 371, med henvisninger.
Det må videre anses som en saksbehandlingsfeil når byretten har sett bort fra utgiftene til belastede gebyrer i forbindelse med saksanlegget. Også på dette punkt må således byrettens dom oppheves.
JOBE AS og John Bryhn har sluttet seg til påstanden fra den kjærende part for så vidt gjelder det punkt hvor den kjærende part har fått medhold og har for øvrig fått medhold. Etter dette må kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger i kjæremålssaken jf tvistemålsloven §180 annet ledd jf §174 annet ledd. Disse settes i samsvar med omkostningsoppgaven til kr 2250.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Domsslutningens punkt 2 oppheves og hjemvises til fortsatt behandling for så vidt gjelder spørsmålet om tilleggsomkostningsoppgaven og beregnede gebyrer.
2. Seby AS dømmes til å betale i saksomkostninger til John Bryhn og JOBE AS 2.250 - totusentohundreogfemti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.