LB-1996-507

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato:	1998-04-24
Publisert:	LB-1996-00507
Stikkord:	Erstatningsansvar, Alminnelig erstatningsrett
Sammendrag:
Saksgang:	Ringerike herredsrett Nr. 94-00584 A - Borgarting lagmannsrett LB-1996-00507 A/01 - Anke til Høyesterett nektet fremmet; HR-1998-00661K .
Parter:	Ankende part: Sveinung Hirth (Prosessfullmektig: Advokat Tor Vale). Motpart: Jean-Pierre Hermier (Prosessfullmektig: Advokat Sverre O Simonsen).
Forfatter:	Lagdommer Hans Kristian Bjerke, formann. Lagdommer Magne Spilde. Tilkalt dommer, herredsrettsdommer Steinar Halvorsen
Lovhenvisninger:	Aksjeloven (1976) §15-1, Tvistemålsloven (1915) §172, §176, §180

Saken gjelder krav om erstatning for formuestap. Det er uenighet mellom partene om det foreligger ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og tap.

Ved stevning til Ringerike herredsrett av 22 desember 1994 reiste Jean-Pierre Hermier søksmål mot Sveinung Hirth med krav om erstatning kr 23 millioner.

Ringerike herredsrett avsa 19 desember 1995 dom med slik domsslutning: domsslutning:

1. Sveinung Hirth, Gamle Ringkollvei 1, 3500 Hønefoss, dømmes til å betale til Jean Pierre Hermier, Ankerveien 14, 0390 Oslo, kr 400.000 - kronerfirehundretusen.

2. Sveining Hirth dømmes til å betale Jean Pierre Hermier sakens omkostninger med kr 80378.

3. Oppfyllelsesfristen for pkt. 1 og pkt. 2 er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.

Herredsretten fant at Hirth hadde opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt og at det var årsakssamenheng mellom hans handlinger og Hermiers tap som var betydelig. Med henvisning til Hirths økonomiske bæreevne og skyldgrad, ble erstatningen lempet til kr 400 000.

Dommen er i rett tid påanket av Hirth. Anken gjelder herredsrettens bevisbedømmelse og rettsanvendelse.

Hermier har fremsatt aksessorisk motanke og har, som i herredsretten, påstått seg tilkjent erstatning begrenset oppad til kr 23 millioner.

Ankeforhandling er holdt 24 og 25 februar 1998. Ved rettsmøtets begynnelse 26 februar ble det opplyst at ankemotparten Hermier var syk. Forhandlingene ble utsatt og fortsatte 23 mars 1998. Partene har avgitt forklaring. Det ble ikke avhørt vitner. Dokumentasjon fremgår av rettsboken.

Saken står i det alt vesentlige i samme stilling som for herredsretten. Det er fremlagt noen nye dokumenter.

Saken gjelder et hotellprosjekt i Frankrike. Bakgrunnen for prosjektet kan kort oppsummeres slik:

I 1987 ble det stiftet et selskap i Norge med formål å erverve et fransk slott for ombygging til hotell og språkskole. Selskapet fikk navnet Mont Royal Holding AS (i det følgende kalt holdingselskapet). Aksjekapitalen var kr 1,2 millioner. Hermier ble kort tid etter stiftelsen eier av samtlige aksjer i selskapet.

For å gjennomføre prosjektet trengtes kapital. Hermier annonserte i 1988 etter investorer, og Hirth meldte sin interesse. I desember 1988 kjøpte han gjennom sitt firma ARConsult Storgaten 7 AS (i det følgende også kalt aksjonærselskapet ARConsult) 2% av aksjene i det norske selskapet for pålydende kr 24 000. Det ble betalt betydelig overkurs til Hermier, og samlet kjøpesum var kr 1 million.

Hirth drev firma med rådgivning og prosjektadministrasjon, og kjøpet var kombinert med en kontrakt om prosjektering og rådgivning i forbindelse med renovering av slottet. Kontrakstparter var Hirths selskaper ARConsult Storgaten 7 AS og Hirth & Co AS. Økonomisk ramme for kontrakten var kr 250 000. Underveis i prosjektperioden ble Hirth løst fra videre engasjement. Beslutning om dette ble truffet på ekstraordinær generalforsamling 5 april 1990. Kontraktsbeløpet ble utbetalt.

I invitasjonsprospektet var totale ombyggingskostnader beregnet til FF 50 millioner med FF 10 millioner i egenkapital. Minste tegningsbeløp var oppgitt til NOK 1 million med 2 % eierandel i 4 selskaper hvorav 2 ennå ikke var stiftet. Verdi av 2 % andel ved ferdigstillelse var estimert til NOK 20,184 millioner. Avkastning var beregnet til 7.5 %. Prospektet beskriver risikoen slik:

Risikoen er ansett som meget lav, da prospektet ligger i et område med store muligheter, og strategisk beliggenhet i et relativt stabilt EF land, samt at investeringen er basert på fast eiendom. Dessuten er driften sikret av et internasjonalt konsern med faglig kompetanse.

Slottet i Frankrike ble kjøpt i desember 1987 for kr 4 millioner gjennom et nystiftet fransk selskap Mont Royal SCI (i det følgende kalt eiendomsselskapet SCI). Selskapet hadde opprinnelig Hermier og en av hans ansatte Yngvar Jansen som eiere. Den 2 januar 1988 ble samtlige aksjer/eierandeler i selskapet overdratt til holdingselskapet i Norge. Aksjekapitalen i holdingselskapet ble senere oppskrevet med kr 48,8 millioner tilsvarende stipulert verdi av aksjene i eiendomsselskapet. Oppskrivningen ble gjennomført på generalforsamling 2 januar 1989 og gjentatt på generalforsamling 5 juni 1990.

Til å forestå driften ble det stiftet et tredje selskap Mont Royal Gestion SA (i det følgende også kalt driftsselskapet SA).

Ombygging og renovering av slottet ble fullført i 1990 og hotellet kom i drift i 1991. Selskapet Mont Royal Gestion SA sto for driften. Det er ikke fremlagt eller opplyst nøyaktig byggesum, men det er på det rene prosjektet ikke lot seg fullfinansiere. Eierselskapet kom derfor i økonomiske problemer og slottet ble forsøkt solgt.

Den nærmere bakgrunn og saksforholdet forøvrig fremgår av herredsrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.

Den ankende part, Sveinung Hirth, har i det vesentlige anført:

Det krav som fremmes, har sitt utspring i Hirths handlinger på vegne av en aksjonærselskapet og som styreformann i holdingselskapet. Kravet kan alene forfølges etter aksjeloven regler. Det kan i tilfelle bare fremmes av selskapet. Det tap Hermier påstår å ha lidt, er tap som følge av at holdingselskapets formuesstilling angivelig har blitt svekket og kan ikke forfølges selvstendig av Hermier. Hermier har derfor ikke noe materielt krav å gjøre gjeldende overfor Hirth.

Det er under ingen omstendighet grunnlag for å gjøre Hirth erstatningsansvarlig etter alminnelig erstatningsrettslig regler. Hirth har ikke gjort seg skyldig i erstatningsbetingende handlinger, og Hermier er ikke påført noe økonomisk tap. Hermier forgrep seg på holdingselskapets verdier i Frankrike. Det var da nødvendig og berettiget å reise søksmål for å få verdiene tilbakeført til det norske selskapet. Søksmålene førte frem og det viser at de var rettmessige. Motpartens komplotteori er uten rot i virkeligheten. Hirth har handlet til forsvarlig ivaretagelse av holdingselskapets interesser. Han har ikke fremprovosert konkursene i de franske selskaper i hensikt personlig å slå til seg eiendommen. Han har hverken opptrådt forsettlig eller uaktsomt, og det er heller ikke årsaksammenheng mellom de aktuelle handlinger og det tap Hermier påstår å ha lidt. Tapet skyldes forhold som Hirth ikke er ansvarlig for. Hermier må selv ta ansvar for manglende finansiering, egen inkompetanse og mangelfull styring.

Under enhver omstendighet har Hermier ikke lidt noe tap. De forhandlinger Hermier førte, endte ikke i bindende salgsavtale. Det var dessuten negative verdier i begge franske selskaper. Uansett Hirths handlinger, ville Hermier tapt sin investering - på samme måte som Hirths eget selskap.

Hvis det skulle foreligge ansvar, må det lempes som følge av Hirths personlige økonomi og omstendighetene forøvrig.

Den ankende part har nedlagt slik påstand:

1. Sveinung Hirth frifinnes.

2. Sveinung Hirth tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten med tillegg av 12 % rente p a fra forfall til betaling skjer.

Ankemotparten, Jean-Pierre Hermier, har i det vesentlige anført:

Hirth er anvarlig etter alminnelige erstatningsrettslige regler. Han har gjort seg skyldig i skadegjørende handling som har påført Hermier tap.

Hirth har fremprovosert konkurs i de franske selskapene i hensikt å overta verdiene i selskapene til en lavere pris enn going concern for senere å selge det med fortjeneste uten at Hermier skulle få del i fortjenesten. Istedenfor å aksjonere og slå selskapene konkurs, skulle Hirth ha medvirket til å få det avtalte salget gjennomført og heller tvistet etterpå om hvem som var berettiget til salgssummen. Egen vinning har vært motivet. Dette er eneste fornuftige forklaring på det Hirth gjorde. Det er Hirth som privatperson som har handlet og er ansvarlig. Det er årsakssammenheng mellom hans handlinger og det tap Hermier er påført. Hirth startet søksmålene i Frankrike og er ansvarlig for de katastrofale følger. Hermier hadde forhandlet frem avtale om salg av slottet for FF 100 millioner. Det var inngått avtale mellom hotellselskapet Concorde og eiendomsselskapet SCI om leie av hotellet på de betingelser kjøperen Kalouf hadde stilt for kjøpet. Concorde skulle betale FF 24 millioner ved overtagelsen og FF 1 million pr år i 10 år. Salget villet gitt overskudd. Hermier ble urettmessig fratatt kontroll og mulighet for å fullføre salget. Han ble politianmeldt og urettmessig varetektsfengslet. Anmeldelsen ble senere henlagt.

Det er ikke grunnlag for lemping av erstatningsansvaret.

Hermier har nedlagt slik påstand:

Prinsipalt:

1. Sveinung Hirth dømmes til å betale til Jean-Pierre Hermier erstatning etter rettens skjønn begrenset oppad til kr 23 millioner.

2. Sveinung Hirth dømmes til å betale til Jean-Pierre Hermier renter med 12 % p a av erstatningsbeløpet fra forkynnelsestidspunktet.

3. Sveinung Hirth dømmes til å betale sakens omkostninger for lagmannsretten til Jean-Pierre Hermier.

Subsidiært:

1. Ringerike herredsretts dom av 30 mai 1995 stadfestes.

2. Sveinung Hirth dømmes til å betale saksomkostninger for lagmannsretten til Jean-Pierre Hermier.

Lagmannsretten har - i motsetning til herredsretten - kommet til at Hirth ikke er erstatningsansvarlig overfor Hermier.

Hermier gjør Hirth personlig ansvarlig på grunnlag av alminnelig erstatningsrett.

De spesielle erstatningsregler i aksjeloven §15-1 er ikke gjort gjeldende. Etter bestemmelsen plikter stifter, styremedlem eller administrerende direktør å erstatte skader som han under utøvelse av sin oppgave forsettlig eller uaktsomt volder selskapet, aksjeeier eller andre. Ved erstatningsvurderingen må det derfor sees bort fra det ansvar som måtte følge av at Hirth i den aktuelle periode var styreformann i holdingselskapet og under utøvelse av sin oppgave som sådan måtte ha påført selskapet eller Hermier som aksjeeier skade og formuestap.

Det gjøres gjeldende at Hirth er ansvarlig for forsettlig skadetilføyelse. Slik anvarsgrunnlaget er presisert, ligger det nært opp til ansvar for sjikanehandling påført Hermier som privatperson. Hermiers gode navn og rykte som forretningsmann i Frankrike påstås ødelagt. Han anfører at alt ble ødelagt for ham som følge av Hirths aksjon.

Den skadegjørende og uforsvarlige handling er anført å være fremprovosering av konkurs i de 2 franske selskaper i hensikt å overta verdiene til skade for Hermier. Hirth skulle isteden - hevdes det - ha bidratt til gjennomføring av salget. Eventuell uenighet om rettmessigheten av aksjeutvidelsene i de franske selskaper, og hvem som var berettiget til overskudd etter salget, kunne deretter vært løst gjennom søksmål.

Det er på det rene at hverken Hirth eller hans selskap har hatt noen vinning. Hverken han, eller den gruppe han angivelig samarbeidet med, kjøpte hotellet, og det er ikke oppnådd noen fortjeneste.

Etter det resultat lagmannsretten har kommet til, er det ikke nødvendig å ta stilling til Hirths anførsel om at krav alene kan forfølges etter aksjeloven regler og bare kan fremmes av selskapet.

Erstatningsansvar etter alminnelige erstatningsrettslige regler er betinget av at Hirth har gjort seg skyldig i erstatningsbetingende forhold og at det er årsakssammenheng mellom den eller de skadegjørende handlinger og det påståtte tap. Det er snakk om kumulative vilkår knyttet til at det må være handlet uforsvarlig og at handlingen må ha ført til skade og formuestap. Skadelidte har bevisbyrden for at lovens vilkår er oppfylt.

Lagmannsretten vi først si noe om det som skjedde før salgsforhandlingene. Dernest vil retten se på om forhandlingene var kommet så langt som til at salg kunne vært gjennomført og om det har oppstått erstatningsrelevant tap. Hendelsesforløpet må sees i sammenheng, og Hermiers eget forhold vil være av betydning.

Foranledningen til de aktuelle hendelser, som utspant seg høsten 1991 og rundt årsskiftet 1991/92, var utvidelse av kapitalen i de to franske selskapene gjennomført av Hermier. Resutatet av kapitalutvidelsene var at Hermier ble majoritetseier i selskapene.

De største verdiene lå i eiendomsselskapet SCI hvor det norske holdingselskapet eide alle aksjer. Aksjekapitalen var opprinnelig pålydende FF 10 000. På generalforsamling 25 september 1990, arrangert av Hermier alene uten lovlig innkalling, ble kapitalen utvidet til FF 4 millioner ved at Hermier tegnet nye 39 900 aksjer. Holdingselskapets eierandel ble derved redusert til 0,25 %.

I driftsselskapet SA ble det gjennomført kapitalutvidelse fra FF 250 000 til 6 millioner. Hermier tegnet alle aksjer.

Resultatet av kapitalutvidelsene var en dramatisk utvanning av holdingselskapets eierandeler, og det var berettiget å søke andelene tilbake gjennom søksmål i Frankrike. Søksmålene førte også frem, og generalforsamlingsbeslutningene ble opphevet. Det kan ikke bygges noe erstatningsansvar på dette. Hirth har således ikke gjort seg skyldig i erstatningsbetingende forhold. Disposisjonene medfører ikke noe personlig ansvar for Hirth.

Hirth er heller ikke skyldig i å ha fremprovosert konkurs. De 2 franske selskapene kom i økonomiske vanskeligheter i 1991. Ingen finansinstitusjon ville fullfinansiere prosjektet medmindre eierne skjøt inn mer kapital. Aksjonærene, herunder hovedaksjonæren Hermier med 92% eierandel i holdingselskapet, hadde ikke midler. Vanskelighetene førte til at selskapene i Frankrike ble satt under administrasjon - "redressement judiciare". Dette var ikke forårsaket av Hirth, og han har ikke noe personlig ansvar for følgene av at selskapene kom under administrasjon, herunder det senere salg av hotellet. Det er således ikke godtgjort at Hirth har handlet i skadehensikt eller ut fra andre ikkebeskyttelsesverdige motiver som det kan bygges ansvar på.

Lagmannsretten vil forøvrig bemerke:

Det tap som gjøres gjeldende, består i påstått økonomiske formuestap ved at eiendomsselskapet i Frankrike gikk glipp av salg av hotelleiendommen til gunstig pris. Det er som majoritetsaksjonær i holdingselskapet i Norge Hermier i såfall led tap ved ikke å få del i fortjenesten ved salget.

Det er ikke godtgjort noe tap. Det er ikke ført bevis for at at det var kommet så langt som til bindende avtale eller at hotellet kunne vært solgt til annen pris enn det som ble oppnådd. Det er heller ikke godtgjort at et eventuelt salg til den forhandlede pris, ville gitt eiendomsselskapet noen nettoverdi etter at gjeld var oppgjort.

Hirth blir etter dette å frifinne. Hans anke har således ført frem, mens motanken er tapt fullstendig.

Ankemotparten tilpliktes derfor å betale Hirths saksomkostninger for lagmannsretten i henhold til tvistemålsloven §180 annet ledd, jf §172 første ledd, idet unntaksregelen i §172 annet ledd er vurdert og ikke funnet anvendelig.

Det er krevet omkostninger for lagmannsretten med kr 234 478 hvorav salær er oppgitt til kr 208 400. Utgifter utgjør kr 12 125 i ankegebyr og kr 13 953 for utarbeidelse av utdrag, tilsammen kr 26 078. Det er ikke gitt noen nærmere redegjørelse for prosessfullmektigens arbeid og omfanget av saksforberedelsen.

Hermier har protestert mot salærets størrelse og anført at det klart overstiger det som er nødvendig for å få saken betryggende utført.

Omkostninger for få saken betryggende utført, fastsettes etter tvistemålsloven §176 første ledd til kr 106 078, hvorav salær utgjør kr 80 000. Ankeforhandlingene varte i 3 dager med tillegg av et kort fremmøte i forbindelse med sykemelding. Det har vært vanlig saksforberedelse og ankesaken fremstår ikke som spesielt omfattende eller vanskelig.

Sveinung Hirth var selvprosederende i herredsretten og har krevet godtgjørelse for utgifter og eget arbeid med tilsammen kr 72 500. Det er ikke dokumentert tapt arbeidsinntekt eller gjort nærmere rede for hvordan godtgjørelsen for eget arbeid er beregnet.

Godtgjørelse for arbeid i egen sak dekkes bare under særlige omstendigheter, jf Rt-1987-1563. Det er ikke godtgjort at det foreligger særlige omstendigheter som kan gi grunnlag for å tilkjenne godtgjørelse for eget arbeid i herredsrettssaken.

Utgifter for herredsretten tilkjennes med kr 7 500. Beløpet tillegges 12% forsinkelsesrente fra 2 uker fra forkynnelse for saksøkeren av byrettens dom til betaling skjer.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Sveinung Hirth frifinnes.

2. Jean-Pierre Hermier tilpliktes å betale til Sveinung Hirth saksomkostninger for lagmannsretten med 106 078 - etthundreogsekstusenogsyttiåtte - kroner som forfaller til betaling 2 - to - uker etter forkynnelse av dommen.

3. Jean-Pierre Hermier tilpliktes å betale til Sveinung Hirth saksomkostninger for herredsretten med 7 500 - syvtusenfemhundre - kroner med tillegg av 12% rente p a fra 2 november 1995 til betaling skjer.