Hopp til innhold

LB-1996-652

Fra Rettspraksis


Instans: Borgarting lagmannsrett - Kjennelse
Dato: 1996-04-24
Publisert: LB-1996-00652
Stikkord: Sivilprosess
Sammendrag:
Saksgang: Oslo byrett Nr. 95-07404 A/55 - Borgarting lagmannsrett LB-1996-00652 K.
Parter: Kjærende part: Lerdalstoppen borettslag AL (Prosessfullmektig: Advokat Claus Arvesen, Asker). Kjæremotpart: Block Watne AS (Prosessfullmektig: Advokat Niels R Kjær, Oslo).
Forfatter: Lagdommer Johannes Smit, formann. Lagdommer Mary-Ann Hedlund. Lagdommer Øystein Hermansen
Lovhenvisninger: Domstolloven (1915) §158, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §349, §386, §403


Saken gjelder kjæremål over byrettens omkostningsavgjørelse.

Lerdalstoppen borettslag AL reiste ved stevning 28 september 1995 til Oslo byrett sak mot Block Watne AS, med krav om erstatning.

Tilsvar fra Block Watne innkom ikke innen fristen, som byretten hadde satt til 9 november 1995. I prosesskrift av 24 november begjærte Block Watne oppreisning for oversittelsen av tilsvarsfristen, samtidig med at tilsvar med påstand om frifinnelse ble avgitt.

Oslo byrett avsa 17 januar 1996 kjennelse, med slik slutning:

1. Oppreisningsbegjæringen tas til følge.

2. Block Watne AS betaler saksomkostninger med 5.000,- - femtusen - kroner til Lerdalstopppen borettslag AL innen 2 - to - uker etter at kjennelsen er forkynt.

Sakens nærmere enkeltheter framgår av byrettens kjennelse.

Lerdalstoppen borettslag har i rett tid påkjært byrettens omkostningsavgjørelse til lagmannsretten. Borettslaget har lagt ned denne påstand:

1. Prinsipalt:

Byrettens kjennelse pkt. 2 oppheves.

Subsidiært:

Block Watne AS tilpliktes å betale Lerdalstoppen borettslag AL saksomkostninger med kr 28.000,- - tjueåttetusen 0/100 -.

2. Block Watne AS tilpliktes å betale saksomkostninger etter lagmannsrettens skjønn.

Block Watne har lagt ned slik påstand:

1. Prinsipalt:

Byrettens kjennelse pkt. 2 stadfestes.

Subsidiært:

Byrettens kjennelse pkt. 2 stadfestes.

2. Lerdalstoppen borettslag AL tilpliktes å betale saksomkostninger etter lagmannsrettens skjønn.

Den kjærende part, Lerdalstoppen borettslag, har i det vesentlige gjort gjeldende:

Omkostningsavgjørelsen må oppheves på grunn av feil rettsanvendelse og manglende kjennelsesgrunner.

Den omstendighet at det ikke framgår hvilken omkostningsbestemmelse byretten har anvendt, må i seg selv føre til opphevelse.

Når det gjelder rettsanvendelsen, gjøres gjeldende at byretten må antas feilaktig å ha avgjort omkostningsspørsmålet etter tvistemålsloven §349. Riktig hjemmel skal være domstolloven §158 annet ledd. Borettslaget skal da i utgangspunktet tilkjennes saksomkostninger.

Omkostningene skal imidlertid være begrenset til meromkostninger ved forhandling om begjæringen m.v. Premissene tyder på at byretten har sett bort fra denne begrensning. Omkostningsoppgaven som borettslagets prosessfullmektig innleverte byretten var ment for det tilfelle at det ble avsagt uteblivelsesdom, og er således ikke relevant når det ble gitt oppreisning. Meromkostninger som følge av oppreisningsbegjæringen har ikke - "bortsett fra tidstapet" - påløpt for borettslaget. Subsidiært - dersom det er korrekt at det skal tilkjennes omkostninger for sakens realitet - gjøres gjeldende at byrettens skjønnsutøvelse er vilkårlig. Omkostningskravet er redusert fra kr 28.000 til kr 5.000, uten varsel og uten at det har vært noen bevisføring. Arbeidet har vært nødvendig for å få en forsvarlig opplysning av saken. Når avkortningen som her er vesentlig, stilles skjerpet krav til begrunnelse. Etter omstendighetene må omkostninger tilkjennes i samsvar med omkostningsoppgaven.

Kjæremotparten, Block Watne AS, har i det vesentlige gjort gjeldende:

Borettslagets prinsipale påstand om opphevelse aksepteres, idet det er domstolloven §158 som skulle vært anvendt for avgjørelse av omkostningsspørsmålet.

Kjærende parts anførsler må forstås slik at det ikke kreves omkostninger i tilknytning til oppreisningsbehandlingen for byretten.

I tilnytning til borettslagets subsidiære anførsel bestrides at byrettens avgjørelse er vilkårlig. Et omkostningskrav på kr 28.000 er urimelig høyt.

Lagmannsretten bemerker:

Begge parter har lagt ned sammenfallende prinsipal påstand om opphevelse av punkt 2 i byrettens kjennelse, og påstanden tas til følge.

Som begge parter har vist til, er det domstolloven §158 annet ledd som regulerer omkostningsspørsmålet der det gis oppreisning. Byretten har ikke vist til bestemmelsen, og det er uklart hvilken bestemmelse byretten har vurdert omkostningsspørsmålet i forhold til. Det framgår for øvrig at byretten har tilkjent omkostninger som gjelder hovedsaken for byretten, noe det ikke er hjemmel for ut over den ramme som er trukket opp i domstolloven §158 annet ledd.

Ingen av partene har krevet at omkostningsspørsmålet hjemvises til ny behandling i byretten. Lagmannsretten finner heller ikke av eget tiltak grunn til å bestemme det etter tvistemålsloven §403 annet ledd, jf §386 annet ledd. Det vises til at kjæremålserklæringen må forstås slik at borettslaget ikke krever omkostninger i anledning behandlingen av oppreisningsbegjæringen for byretten. Begge parter har krevet seg tilkjent omkostninger for lagmannsretten. For kjæremålsbehandlingen gjelder tvistemålsloven §180, jf Rt-1990-1164 og Rt-1993-53. I og med at kjæremotparten ikke kan ses å ha forårsaket den feil som byretten begikk, og i tilsvaret tiltrådte borettslagets prinsipale påstand om opphevelse av byrettens avgjørelse, kan Block Watne ikke sies å ha tapt saken fullstendig, jf Rt-1987-1550. Tvistemålsloven §172, jf §180 annet ledd er da ikke anvendelig. Etter omstendighetene finner lagmannsretten at hver part må bære sine omkostninger for lagmannsretten.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Byrettens kjennelse slutningen punkt 2, oppheves.

2. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke.