LB-1997-2883
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-04-17 |
| Publisert: | LB-1997-02883 |
| Stikkord: | Sedelighet |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr. 97-02642 M/24 - Borgarting lagmannsrett LB-1997-02883 M/03 |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Kjerstin A. Kvande) mot A (Forsvarer: Advokat Kaj Wigum) |
| Forfatter: | Lagmann Berit Fosheim. Byrettsdommer Knut Skedsmo. 3 meddomere. Dissens: Ekstraordinær lagdommer Arne Langeland.1 meddommer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §193, §12, §52, §54, Skadeserstatningsloven (1969) §3-5, Straffeprosessloven (1981) §35 |
Tiltalte A er født xx.xx.1971. Han har bopel i X - -, - - - - Y. Han jobber som sementvarefabrikkarbeider og oppgir en årlig inntekt til ca kr 200 000,-. Han er forlovet/ samboende og har to barn. Han oppgir å ha boliggjeld med 1, 6 mill kroner.
Ved tiltalebeslutning av 2 januar 1997, utferdiget av statsadvokatene i Oslo, ble A satt under tiltale etter:
Straffeloven §193 første ledd 1. straffalternativ for å ha hatt utuktig omgang med noen som var bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen.
Grunnlag er følgende forhold: Mandag 6. mars 1995 om morgenen på "Kronprins Harald" på overfart fra Kiel til Oslo, førte han penis inn i skjeden på B. B, som er lam fra hoftene og ned, lå og sov.
Oslo byrett avsa 27 august 1997 dom med slik domsslutning:
I. A, født xx.xx.1971, dømmes for overtredelse av straffeloven §193 første ledd, 1. str.alt, jr §12 nr 2, til fengsel i 60 - seksti - dager. Fullbyrdelsen av 30 - tretti - dager utsettes etter reglene i straffeloven §52 - §54 med en prøvetid på 2 - to - år.
II. A dømmes til å betale B kr 20000,- - tyvetusen - i erstatning for ikkeøkonomisk skade (oppreisning).
Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
A har i rett tid anket prinsipalt over saksbehandlingen, subsidiært feil ved bevisvurderingen under skyldspørsmålet.
Ved beslutning av 21 oktober 1997 henviste Borgarting lagmannsrett anken over bevisvurderingen under skyldspørsmålet til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus 15-16 april 1998. Tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt 10 vitner. Dokumentasjon fremgår av rettsboken.
Aktor har lagt ned slik påstand:
1. A f. - - .06.71 dømmes for overtredelse av straffeloven §193 første ledd, 1: straffalternativ, jf. straffeloven §12 nr 2 til en straff av fengsel i 90 - nitti - dager, hvorav 45 dager betinget med en prøvetid på 2 - to - år, jf. straffeloven §52 flg.
2. A dømmes til å betale B kr 30 000,- - tredvetusen - i erstatning for ikke økonomisk skade (oppreisning).
3. Saksomkostninger påstås ikke.
Forsvarer har lagt ned slik påstand:
A frifinnes.
Lagmannsretten bemerker:
Etter bevisførselen legges følgende saksforhold til grunn:
Fornærmede, B reiste på weekendtur med tre venninner til Kiel på fergen "MS Kronprins Harald" 4 - 6 mars 1995. Tiltalte, A hadde vært på langtransport med sin far og reiste på fergen fra Kiel 5 mars.
A og B kjente hverandre ikke fra før, men kom i kontakt med hverandre på skipets dansebar ved 22.00 - 23.00 om kvelden 5 mars. Der var også hennes venninner og noen gutter fra Drammen. I dansebaren pratet og danset ungdommene. Da det stengte i dansebaren, flyttet selskapet over i pianobaren. Der satt de ved småbord og pratet uten at det oppsto klare parforhold. Hele kvelden ble det drukket en del øl.
B er funksjonshemmet ved at hun er lam fra livet og ned og hun er avhengig av rullestol. Hun pratet en del med A i løpet av kvelden. Han var svært interessert i hennes funksjonshemning og blant annet spurte han henne om hvordan hun kunne ha sex når hun var lam. B reagerte ikke spesielt på dette, da hun hadde opplevet slike spørsmål ofte før når hun var ute.
I løpet av kvelden og natten hadde A drukket 8 - 10 halvlitere pils. Han mener selv han ble beruset, men ikke full og sier han husker godt hva som skjedde hele tiden. B hadde drukket to elefantøl og 2-3 halvlitere pils. Hun sluttet å drikke da de var i pianobaren fordi hun ble dårlig og måtte kaste opp. Dette har sammenheng med at hun også bruker medikamenter mot smerter.
Da det stengte i pianobaren, fortsatte en del av selskapet på nachspiel i en lugar som tilhørte noen av guttene fra Drammen. Til stede var A, B og hennes venninner C og D samt noen av guttene fra Drammen. I lugaren satt A mellom fornærmede og D og holdt tidvis rundt dem begge med armene. Etter en stund gikk B og C for å legge seg. De kom forbi en annen lugar som ble disponert av to av guttene fra Drammen, E og F. I stedet for å gå til sin egen lugar, gikk de inn og la seg der. E lå i den ene overkøyen, C la seg i samme underkøyen som F og B la seg i den andre underkøyen alene. De la seg alle til å sove.
Noe senere, mellom ca kl 0600 og 0730 kom A inn i denne lugaren. Han åpnet døren med et nøkkelkort han hadde funnet i den lugaren nachspielet fant sted. A gjennomførte da samleie med B i den køyen hun lå i, og han forlot lugaren etter kort tid. Tiltalte og fornærmede har gitt forskjellige forklaringer om hva som skjedde:
Tiltalte har forklart at han gikk til lugaren fordi han lurte på om det fortsatt foregikk festing der. Da han så at det var mørkt, var han på vei ut igjen. I lyset fra døråpningen så han at B snudde seg og var våken. Han gikk da og satte seg på køyekanten hennes. De hvisket litt sammen og etterhvert la han seg i køyen. De kysset og befølte hverandre og gjennomførte et samleie. Etter tiltaltes oppfatning skjedde dette frivillig fra Bs side.
Fornærmede har forklart at hun sovnet raskt etter at hun la seg i køyen. Hun våknet av smerter i magen og kjente at det lå en person bak henne som foretok samleiebevegelser. Smertene var slike som hun kjenner ved samleie og hun oppdaget også at personen hadde ført penis inn i hennes vagina. Hun skrek en eller to ganger og prøvde å komme seg løs. Personen holdt da rundt henne og fortsatte samleiet. Deretter gikk han. Hun visste ikke hvem det var, men da han gikk ut, så hun i lyset fra døråpningen at det var tiltalte. Hun var så sjokkert at hun ikke påkalte hjelp fra noen av de andre i lugaren. Deretter sovnet hun igjen.
Når det gjelder det etterfølgende legger lagmannsretten videre til grunn:
Da det nærmet seg ankomst Oslo, kom A tilbake til denne lugaren og spurte hvordan det gikk med B. Hun svarte ham ikke og etterhvert forlot han lugaren. Deretter dro alle i land og hver til sitt.
Lagmannsretten finner ikke grunn til å tvile på at fornærmede opplevet situasjonen slik hun har beskrevet den. Hennes opplevelse av saken bestyrkes av det som skjedde senere og hennes reaksjoner. Det er ingen grunn til at hun skulle anmelde forholdet hvis hun ikke opplevde det slik at hun var utsatt for et overgrep.
B fortalte ingen på båten om hva som hadde skjedd. Den første tiden hjemme sa hun heller ikke noe til noen om hendelsen. Hun mistet imidlertid konsentrasjonen på skolen og satt mye og gråt. Etter en ukes tid betrodde hun seg til klasseforstanderen som hjalp henne med å komme i kontakt med hjelpeapparatet, blant annet voldtektsmottaket ved Ullevål sykehus. Hun har senere hatt store problemer med angst, søvnløshet og manglende konsentrasjon. I et halvt års tid utviklet hun også alkoholproblemer for å døyve angsten. Hun har gått til jevnlig behandling, men er fortsatt ikke kvitt plagene sine. Hun er også forsinket i skolegangen.
I forbindelse med oppfølgingen fortalte B at hun var blitt voldtatt to ganger før, i 1991 og i 1993. Ved disse anledningene hadde hun ikke søkt hjelp eller anmeldt forholdene fordi hun hadde skyldfølelse og ville fortrenge det hele.
Hun hadde først tenkt at hun ikke ville anmelde dette forholdet, men hjelpeapparatet oppfordret henne til å gjøre det og anmeldelse ble inngitt 5 april 1995. Etter at både politiet og statsadvokaten hadde henlagt saken, besluttet Riksadvokaten at tiltale skulle tas ut og det ble gjort 2 januar 1997.
Når det gjelder skyldspørsmålet viser lagmannsretten til at det er helt på det rene at det fant sted et samleie. Både tiltalte og fornærmede har bekreftet dette. Det legges også til grunn at fornærmede ikke uttrykkelig samtykket i dette. Det legges videre til grunn at ingen av de tre vitnene som befant seg i samme lugar oppfattet hva som skjedde, de lå alle og sov. Skyldspørsmålet må derfor vurderes i lys av tiltaltes og fornærmedes egne forklaringer og en helhetlig vurdering av omstendighetene rundt.
Når det gjelder spørsmålet om hvordan tiltalte har oppfattet situasjonen og om det finnes tilstrekkelig bevist at han har utvist forsett, har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall:
Flertallet, lagmann Fosheim, byrettsdommer Skedsmo og 3 medommere har kommet til at det hefter slik tvil i saken at de strenge krav som stilles til bevisbyrden ikke er oppfylt. Det springende punkt er hvorvidt tiltalte var klar over eller måtte være klar over at fornærmede sov og derfor ikke var i stand til å samtykke i samleie og likevel gjennomførte dette.
Flertallet finner at det ikke kan utelukkes at tiltalte misforsto situasjonen da han kom inn i lugaren der fornærmede lå. Det er en mulighet for at han forsto det slik at hun ikke hadde noe i mot at han kom opp i sengen til henne for eksempel ved at hun har snudd seg og mumlet i halvsøvne. I lys av den kontakt de hadde hatt tidligere, der praten delvis hadde dreiet seg om sex, kunne han tro at hun ikke var uvillig. I denne forbindelse bemerkes at det har vært noe sprikende forklaringer når det gjelder fornærmedes holdning overfor tiltalte i løpet av kvelden og natten. Fornærmede har forklart at hun var avvisende. Tiltalte opplevet at de hadde god kontakt. Vitnene for øvrig forklarer seg forskjellig. Flertallet finner at det ikke er et så entydig bilde av hvordan kontakten mellom dem utviklet seg at det kan være avgjørende for vurderingen.
Etter flertallets syn skaper det også usikkerhet at ingen av de andre i lugaren hørte at fornærmede skrek slik hun har forklart. Det er mulig deres egne forklaringer om at de sov tungt medfører riktighet, men forholdet bidrar til å skape noe usikkerhet om hendelsesforløpet. Det samme gjelder det forhold at fornærmede ikke påkalte hjelp og at hun la seg til å sove igjen.
At tiltalte oppfattet situasjonen slik, kan bestyrkes ved at han oppsøkte henne igjen - stadig med tre andre tilstede i lugaren - da det nærmet seg ankomst for å høre hvordan det sto til med henne. En slik adferd harmonerer etter flertallets syn dårlig med at han opplevet å ha foretatt et overgrep. Flertallet har også merket seg at han ikke gjorde noe forsøk på å benekte at han hadde hatt samleie med fornærmede da etterforskning ble iverksatt. I lys av at ingen andre enn fornærmede visste at han hadde vært i lugaren, tyder det på at han selv ikke mente han hadde gjort noe straffbart.
Alt i alt finner flertallet at det hefter slik usikkerhet knyttet opp til hendelsesforløpet og tiltaltes oppfatning av dette at han må frifinnes på grunn av at den subjektive del av skyldspørsmålet ikke finnes tilstrekkelig bevist ved at det er rimelig tvil om det er utvist forsett.
Selv om tiltalte var beruset, er saken vurdert som han var edru.
Mindretallet ekstraordinær lagdommer Langeland og 1 meddommer finner det bevist utover rimelig tvil at tiltalte har forholdt seg som beskrevet i tiltalebeslutningen og at det skjedde forsettlig.
Mindretallet finner fornærmedes forklaring troverdig. Hun har på grunn av sin funksjonshemning ikke glede av et vanlig samleie og det har formodningen mot seg at hun frivillig hadde hatt det med tiltalte. Hun hadde også opplevet tiltalte som påtrengende og følte at hun hadde avvist ham i løpet av kvelden og natten.
Etter mindretallets syn er det forståelig at de andre tre i lugaren ikke våknet da fornærmede skrek opp. De hadde alle drukket alkohol og sov tungt. Mindretallet har også forståelse for at hendelsen opplevdes så sjokkartet for fornærmede at hun ikke maktet å påkalle de andres hjelp. Det legges derfor ikke vekt på disse forholdene i vurderingen av skyldspørsmålet.
Mindretallet har et inntrykk av at tiltalte var opptatt av å komme sammen med ei jente i løpet av natten. Han hadde problemer i sitt eget samboerforhold. Han viste også interesse for fornærmedes venninne D og foreslo flere ganger at de to skulle gå til en lugar, noe hun avslo. Det festes ikke lit til at han låste seg inn i lugaren etter at lyset var slukket fordi han ville feste videre. Det var da mørkt og stille i lugaren. Etter mindretallets syn utnyttet han den situasjon at fornærmede sov for å få sex.
Etter dette blir tiltalte å frifinne jf straffeprosessloven §35 første ledd.
Spørsmål om oppreisning. Fornærmede har krevet oppreisning med kr 30000.- i medhold av skadeserstatningsloven §3-5 første ledd bokstav b.
Lagmannsretten bemerker at oppreisning kan tilstås selv om det er avsagt dom for frifinnelse. Det stilles imidlertid strengere krav til beviset for de handlinger som danner grunnlaget for et slikt oppreisningskrav enn vanlig sannsynlighetsovervekt. Det stilles ikke like strenge krav som for å konstatere straffeskyld, men en klar sannsynlighetsovervekt. Det vises til Rt-1996-864. Sannsynlighetsovervekten må knytte seg til såvel de subjektive som objektive forhold ved handlingen.
Flertallet, det samme som ovenfor, bemerker at tiltalte blir frifunnet fordi det ikke anses tilstrekkelig bevist at han handlet med forsett. Etter flertallets syn kan det heller ikke konstateres en så klar sannsynlighetsovervekt for forsett eller grov uaktsomhet at vilkårene for oppreisning er til stede. Det vises til argumentasjonen under skyldspørsmålet.
Mindretallet finner at vilkårene for oppreisning er til stede og peker på at selv om tiltalte blir frifunnet foreligger det i alle fall grov uaktsomhet fra tiltaltes side og en slik sannsynlighetsovervekt som må kreves.
I samsvar med flertallets syn blir oppreisning ikke tilkjent.
Dommen er avsagt under slik dissens som fremgår ovenfor.
Domsslutning
1. A født - - juni 1971 frifinnes for krav om straff. 2. A frifinnes for krav om oppreisning.