LB-1997-2928

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Kjennelse
Dato:	1998-03-27
Publisert:	LB-1997-02928
Stikkord:	Tvangsfullbyrdelse, Midlertidig forføyning, Verneting
Sammendrag:
Saksgang:	Drammen namsrett Nr. 97-00801 D - Borgarting lagmannsrett LB-1997-02928 K/04
Parter:	Kjærende part: SkanTermo AS (Prosessfullmektig: Advokat Lars E. Hermansen) Kjæremotpart: Transamerica Trailer Leasing AS (Prosessfullmektig: Advokatfullmektig Andreas Stang Lund)
Forfatter:	1. Lagdommer Wilhelm Omsted 2. Lagdommer Lars Jorkjend 3. Lagdommer Vibecke Groth
Lovhenvisninger:	Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §15-2, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992), Tvistemålsloven (1915) §174, §180, §21, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §262, §1-8, §13-2, §15-3, Luganoloven (1993), Luganoloven (1993), Luganoloven (1993)

Drammen namsrett avsa 9 mai 1997 kjennelse med slik slutning:

1. Følgende trailere settes ut av besittelsen til Skantermo AS og stilles til disposisjon for Transamerica Trailer Leasing AS:

Trailer nr. 111047/reg.nr. KJ 6689

Trailer nr. 111048/reg.nr. KJ 6688

Trailer nr. 111049/reg.nr. KJ 6690

Trailer nr. 121932/reg.nr. TB 4195

Trailer nr. 122008/reg.nr. TC 4524

Trailer nr. 122009/reg.nr. TC 4548

2. I saksomkostninger betaler Skantermo AS til Transamerica Trailer Ltd. 3.010 - tretusenogti kroner innen 2 - to - uker etter forkynnelse av denne kjennelse.

Kjennelsen ble avsagt uten at begjæringen var forelagt for saksøkte. Etter at det deretter var avholdt to rettsmøter, avsa namsretten ny kjennelse med slik slutning:

1. Drammen namsretts kjennelse av 9. mai 1997 i sak nr. 80197D punkt 1 stadfestes.

2. Skan Termo AS plikter innen 2 - to - uker å erstatte Transamerica Trailer Leasing AS dets saksomkostninger med 26.925 - tjuesekstusennihundreogtjuefem - kroner.

SkanTermo AS har i rett påkjært denne kjennelsen til Borgarting lagmannsrett.

De 6 trailerne eies av Transamerica Trailer Leasing A/S (heretter også Transamerica), som er et dansk selskap. Trailerne har vært leiet (leaset) av SkanTermo AS, som er et transportselskap med forretningadresse i Drammen. SkanTermo har ikke betalt leie for trailerne for månedene januar, februar og mars 1997.

SkanTermo har også leiet to andre trailere som eies av Transamerica og som omtales som UHB-trailerne. Transamerica leide disse ut til Schmitz Cargobull (heretter også Schmitz) som videreleide dem til SkanTermo. 13. desember 1996 inngikk Transamerica avtale med firmaet Roadfeeders AS om leie av UHB-trailerne. I tiden før dette, hadde SkanTermo fremleiet disse trailerne til Roadfeeders.

Saksforholdet er nærmere beskrevet i namsrettens kjennelse av 4. september 1997, særlig sidene 3 og 4, og lagmannsretten viser til denne.

Ved rettens brev av 10 februar 1998 fikk den kjærende part frist til 3 mars 1998 for bemerkninger. Bemerkninger er ikke innkommet, men lagmannsretten finner at den har tilstrekkelig grunnlag til å avgjøre saken.

Den kjærende part, SkanTermo AS, har i hovedsak anført:

Namsretten skulle avvist Transamericas begjæring om midlertidig forføyning.

Partene har i hovedavtalen mellom dem avtalt verneting i Gråsten i Danmark, og etter Luganokonvensjonen art. 17 er Transamerica bundet av dette valg. Vernetingsavtalen er ikke inngått til fordel for Transamerica alene. Transamerica har reist sak mot SkanTermo om hovedkravet ved retten i Gråsten. Hovedsaken og begjæringen om midlertidig forføyning bør behandles ved samme domstol. Luganokonvensjonen kapitel III åpner for at at avgjørelser avsagt i en konvensjonsstat kan tvangsfullbyrdes i en annen.

Med hensyn til realiteten hevdes det at det er skjedd en urettmessig dobbeltsuksesjon av de to UHB-trailerne og at Transamerica har påført SkanTermo et tap. SkanTermo hadde derfor rett til å tilbakeholde betalingen av leieterminer for de 6 andre trailerne til kompensasjon for det erstatningskrav selskapet mener å ha overfor Transamerica. Hensikten med å holde tilbake betalingen var også å fremtvinge at UHB-trailerne ble stilt til SkanTermos disposisjon.

Namsretten har tatt feil når den antar at leieforholdet vedrørende UHB-trailerne løp fra dag til dag. Dette ville være uholdbart i forhold til SkanTermos viktige kunder, og avtalene mellom Transamerica og SkanTermo har andre opphørsregler. Transamerica har dessuten uttalt seg motstridende om spørsmålet.

Namsretten tar også feil når den legger til grunn at saken ikke dreier seg om ytelse mot ytelse. Transamerica var kontraktsrettslig forpliktet til å stille UHB-trailerne til disposisjon for SkanTermo og fakturerte verken Schmitz eller Roadfeeders for disse i januar og februar 1997. Ettersom disse trailerne var en del av et større avtalekompleks, har SkanTermo rett til å holde tilbake ytelsene knyttet til andre deler av komplekset.

Det foreligger ikke sikringsgrunn, idet SkanTermos fortsatte bruk av trailerne ikke vil utgjøre en vesentlig skade eller ulempe for Transamerica. Det er ikke dokumentert at de er leid ut påny, og risikoen for nevneverdig slitasje eller skade er liten.

Den skaden SkanTermo blir påført står i åpenbart misforhold til den skade Transamerica ville bli påført ved SkanTermos fortsatte bruk av trailerne. Transamerica er et stort internasjonalt konsern som disponerer tusenvis av trailere. SkanTermos virksomhet er helt avhengig av den fortsatte bruk av disse trailerne.

Den kjærende part har nedlagt slik påstand:

1. Kjennelsene avsagt av Drammen namsrett av 9. mai 1997 og 4. september 1997 mellom partene oppheves.

2. Følgende trailere settes ut av besittelsen til Transamerica Trailer Leasing AS og stilles til disposisjon for SkanTermo AS:

Trailer nr. 111047/reg.nr. KJ 6689

Trailer nr. 111048/reg.nr. KJ 6688

Trailer nr. 111049/reg.nr. KJ 6690

Trailer nr. 121932/reg.nr. TB 4195

Trailer nr. 122008/reg.nr. TC 4524

Trailer nr. 122009/reg.nr. TC 4548

Subsidiært:

Trailer nr. 111047/reg.nr. KJ 6689

Trailer nr. 111048/reg.nr. KJ 6688

Trailer nr. 111049/reg.nr. KJ 6690

3. Saken avvises.

4. Subsidiært:

Transamerica stiller innen 14 dager sikkerhet for kr 500000,-.

5. SkanTermo AS tilkjennes saksomkostninger for namsretten og lagmannsretten.

Etter påstandens punkt 2 legger lagmannsretten til grunn at trailerne er utlevert Transamerica, overensstemmende med namsrettens kjennelse.

Kjæremotparten, Transamerica Trailer Leasing AS, har tatt til motmæle og i hovedsak anført:

Lagmannsretten må vurdere om kjæremålet er rettidig fremsatt. Kjærende parts daværende prosessfullmektig skal ha vedtatt forkynnelse av namsrettens kjennelse 8 september 1997, 3 dager senere enn kjæremotpartens prosessfullmektig. Kjæremålet er innkommet til Drammen byrett 24. september 1997. Det har formodningen mot seg at posten bruker mer enn én dag fra Oslo til Drammen.

Drammen namsrett er rett verneting etter tvangsfullbyrdelsesloven §1-8 og tvistemålsloven §21. Tvangsfullbyrdelsesloven §15-3 omfatter bare saksanlegg ved norske domstoler. Danske myndigheter har ikke adgang til å utøve tvangsmakt på norsk territorium. Luganokonvensjonens artikkel 24 bestemmer at konvensjonens vernetingsregler ikke gjelder for sak om midlertidig forføyning. Partenes vernetingsavtale er inngått til fordel for bare den ene part, og etter konvensjonens artikkel 17 (4) kommer artikkel 17 (1) om enekompetanse ikke til anvendelse.

Namsretten har korrekt lagt til grunn at SkanTermo ikke har noe erstatningskrav mot Transamerica knyttet til UHB-trailerne og at det ikke under noen omstendighet foreligger konneksitet.

Det foreligger ikke noe kontraktsforhold mellom Transamerica og SkanTermo vedrørende UHB-trailerne. De var utleid til Scmitz. Den Master Agreement som foreligger i saken, gjelder de 6 andre trailerne. Det bestrides at det er noe prinsipp om springende regress i norsk rett, men spørsmålet er uten betydning idet slik regress i tilfelle bare kunne vært aktuelt om Transamerica hadde misligholdt avtalen med sin kontraktspart, Schmitz. Det er ikke hevdet at det er tilfellet.

Det foreligger ikke dobbeltsuksesjon av UHB-trailerne, idet Transamerica inngikk bindende leieforhold med Roadfeeders først etter at Schmitz hadde sagt opp sin avtale med Transamerica.

Det er Transamerica uvedkommende om SkanTermo ikke har sikret seg tilstrekkelig grunnlag for å levere ytelser til angivelig viktige kunder. Transamerica har ikke vært kjent med SkanTermos kundeforpliktelser.

Med hensyn til skringsgrunn og forholdsmessighet hevdes det at det er en reell risiko for at Transamerica ikke vil lykkes i å inndrive sitt tilgodehavende hos SkanTermo og det vises namsrettens vurdering av disse spørsmål.

Kjæremotparten har nedlagt slik påstand:

1. Prinsipalt: Kjæremålet avvises

2. Subsidiert: Kjennelse avsagt av Drammen namsrett 4. september 1997 stadfestes.

3. I begge tilfeller: Transamerica Trailer Leasing AS tilkjennes sakosomkostninger i anledning kjæremålet.

Lagmannsretten finner at kjæremålet må fremmes og delvis tas til følge.

Namsrettens kjennelse ble sendt til forkynnelse for partenes prosessfullmektiger den 4 september 1997. SkanTermos daværende prosessfullmektig vedtok forkynnelse 8 september og opplyste samtidig at utskrift av kjennelsen kom til hans kontor den 6 september, som var en lørdag, men at han tidligst kunne se utskriften den 8. Lagmannsretten legger disse opplysningene til grunn. Kjæremålserklæringen er datert 20 september, som også var en lørdag. Den er stemplet som innkommet ved namsretten onsdag 24 september 1997. Poststemplet er delvis uleselig, datoen er enten 20 eller 23 september 1997. Prosessfullmektigen har opplyst at han postla kjæremålet den 20., og lagmannsretten legger også dette til grunn. En forsendelsestid fra lørdag til påfølgende onsdag er ikke vanlig, men heller ikke usannsynlig. Kjæremålet må etter dette anses rettidig.

Lagmannsretten finner at Drammen namsrett var rett verneting for begjæringen om midlertidig forføyning. Lagmannsretten tar ikke stilling til om Luganokonvensjonens art 24 også gjelder der det er avtalt bindende verneting, idet den finner at vernetingsavtalen mellom partene ikke kan forstås slik at Transamerica har bundet seg til Gråsten byret som ufravikelig verneting. Avtalen - Master Leasing Agreement av 3 desember 1991 §14 - lyder:

Enhver retssag, som udspringer af denne leasingaftale, kan efter Transamericas valg anlægges ved Gråsten Byret, uanset om sagsgenstandens værdi overstiger landsretsgrænsen.

Dette må forstås slik at Transamerica kan velge andre verneting, noe denne sak viser at det kan være behov for i selskapets virksomhet. Retten til å anlegge saken ved Drammen namsrett i dette tilfelle følger, slik lagmannsretten ser det, direkte av avtalen og ikke av Luganokonvensjonen artikkel 17 (4) som regulerer når partene er bundet av avtalen. At SkanTermo har hjemting i Drammen, er ikke bestridt, og etter tvangsfullbyrdelsesloven §15-3 er begjæringen da med rette fremmet for Drammen namsrett, idet "annen domstol" i paragrafens annet ledd bare gjelder norske domstoler, jf. Falkanger m.fl.: Tvangsfullbyrdelsesloven med kommnetarer (1992) side 853.

Med hensyn til kjæremålets realitet, finner lagmannsretten at det ikke foreligger sikringsgrunn.

SkanTermo unnlot å betale avtalt leie for de 6 trailerne for månedene januar, februar, mars og april 1997. Transamerica har gjort gjeldende at for alle trailernes vedkommende utgjorde dette mislighold av leasingavtalen, og hva angår tre av dem var dessuten avtalen utløpt. Ved mislighold gir avtalen Transamerica rett til å kreve trailerne tilbakelevert og et krav på at leaseren betaler forfalte, ubetalte leasingytelser, omkostninger og erstatning.

Transamericas hovedkrav i saken er kravet om tilbakelevering av disse 6 trailere.

Begjæringen om midlertidig forføyning er fremsatt under henvisning til både bokstav a og bokstav b i tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 første ledd. Lagmannsretten antar at det ikke i medhold av bokstav a kan besluttes midlertidig forføyning som foregriper fullbyrdelsen av hovedkravet, jf. Falkanger m.fl: s. 845 og Rt-1969-1402 hva angår den tidligere tvangsfullbyrdelseslovs §262 nr. 1. Idet utlevering av trailerne er Transamericas hovedkrav, kan det således ikke besluttes utlevering av dem som midlertidig forføyning etter tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 første ledd bokstav a.

Derimot er det ikke en slik begrensing i adgangen til å anvende tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 første ledd bokstav b, jf. Rt-1994-291. Etter bestemmelsen kan midlertidig forføyning kreves når det er nødvendig å få en midlertidig ordning i et omtvistet rettsforhold for å avverge en vesentlig skade eller ulempe eller for å hindre voldsomheter som saksøktes atferd gir grunn til å frykte for. Det siste alternativ er ikke aktuelt i denne saken.

Vilkåret at midlertidig ordning skal være nødvendig, er etter lagmannsrettens syn ikke oppfylt i de tilfelle der saksøkeren har andre like hensiktsmessige forføyninger til rådighet, jf. Falkanger m.fl. side 848.

I Master Lease Agreement mellom partene heter det i §9 blant annet:Såfremt leaser misligholder de ham påhvilende forpligtelser, herunder betaler leasingydelse eller andre ydelser senere end 14 dage efter forfaldsdag, eller såfremt leaser standser sine betalinger, erklæres konkurs, træder i likvidation, indleder forhandling om anden gældsordning eller afgår ved døden, er Transamerica berettiget til uden varsel at ophæve leasingaftalen og tilbagekræve genstandene for leasers regning.

Lagmannsretten finner at Transamerica kunne kreve de 6 trailerne utlevert i medhold av tvangsfullbyrdelsesloven kapitel 13, idet denne avtaleklausul er tvangsgrunnlag etter lovens §13-2 annet ledd bokstav a. Lagmannsretten kan ikke se at SkanTermo har noen tilbakholdsrett i disse 6 trailerne for et eventuelt erstatningskrav som knytter seg til forholdene omkring UHBtrailerne. Avtaleforholdene omkring UHB-trailerne ligger annerledes an enn hva angår de 6 utleverte trailerne. Lagmannsretten viser for så vidt til namsrettens kjennelse. Sammenhengen mellom de to leieforholdene synes i første rekke å være at Transamerica er eier av alle trailerne. Dette er ikke en sammenheng som gir SkanTermo noen tilbakeholdsrett i leieobjektene i det ene forholdet for krav som måtte springe ut av det andre forholdet.

For ordens skyld bemerker lagmannsretten at det ikke er anført noe som tilsier at det angivelige erstatningskravet gyldig er bragt i motregning med Transamericas krav på leie for de 6 utleverte trailerne.

Lagmannsretten finner etter dette at begjæringen om midlertidig forføyning ikke kan tas til følge, idet Transamerica har andre forføyninger til rådighet.

SkanTermo har nedlagt påstand om at trailerne settes ut av Transamericas besittelse og stilles til disposisjon for SkanTermo. Etter lagmannsrettens oppfatning er ikke dette noe som følger uten videre av at vilkårene for å utlevere dem til Transamerica som midlertidig forføyning ikke foreligger, og som det fremgår tilsier det underliggende forhold at et slikt krav ikke tas tilfølge.

Kjæremålet har delvis ført frem, og saken må anses dels vunnet, dels tapt. Saksomkostningsspørsmålet reguleres av tvistemålsloven §180 annet ledd, jf. §174. At vilkårene for midlertidig forføyning ikke er funnet å foreligge, kunne isolert tilsi at Transamerica burde pålegges å betale SkanTermos saksomkostninger for namsretten, men slik lagmannsretten har bedømt partenes øvrige rettigheter, bør partene bære hver sine omkostninger.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning :

1. Namsrettens kjennelse oppheves.

2. Transamerica Trailer Leasing AS' begjæring om midlertidig forføyning tas ikke til følge.

3. Saksomkostninger tilkjennes ikke.