LB-1997-3140
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-05-28 |
| Publisert: | LB-1997-03140 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Asker og Bærum herredsrett Nr. 97-1111 M/02 - Borgarting lagmannsrett LB-1997-03140 M/02. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Inger Wiig) mot A (Forsvarer: Advokat Geir Knutsen). |
| Forfatter: | Lagdommer Vincent Galtung, formann. Lagdommer Sveinung Koslung. Justitiarius Bjørn Vesterdal |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §227, §232, Straffeprosessloven (1981) §344 |
Asker og Bærum herredsrett avsa 11 august 1997 dom med slik domsslutning:
1. A født - - juli 1953 dømmes for overtredelse av straffeloven §227 1. straffalternativ til en straff av fengsel i 30 - tredve - dager som gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år. I tillegg idømmes han en ubetinget bot til statskassen på kr 3000 - kronertretusen.
2. Saksomkostninger idømmes ikke.
Det nærmere saksforhold og domfeltes personlige forhold framgår av herredsrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor. A har opplyst at han ikke lengre mottar sosialstøtte, idet han forsørger seg og familien med inntekter fra en dagligvarebutikk som han driver.
Påtalemyndigheten anket over straffutmålingen. A erklærte aksessorisk motanke som gjaldt skyldspørsmålet. Ved lagmannsrettens beslutning 17 november 1997 ble påtalemyndighetens anke henvist til ankeforhandling, mens As anke ble nektet fremmet.
Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus 26 mai 1998. A avga forklaring, og det ble avhørt to vitner. Dokumentasjonen framgår av rettsboka.
Aktor har anført at trusselen må anses framsatt under særdeles skjerpende omstendigheter, slik at straffeloven §227 2. straffalternativ får anvendelse. Uansett burde straffen av almenpreventive grunner vært fastsatt til ubetinget fengsel, idet trusselen ble framsatt overfor en ansatt ved et offentlig kontor som har en utsatt og belastende arbeidssituasjon, bl a Rt-1987-654. Hun nedla påstand om at A dømmes for overtredelse av straffeloven §227 2., jf 1. straffalternativ, til en straff av fengsel i 18 dager. Forsvareren har vist til at trusselen ble framsatt i en noe opphetet situasjon der A med god grunn følte seg frustrert, og anført at forholdet ikke kan henføres under §227 2. straffalternativ. Trusler overfor ansatte ved folkeregistre kan ikke anses som et så stort problem at det tilsier ubetinget fengselsstraff. Han nedla påstand om at anken forkastes.
Lagmannsretten bemerker:
Retten legger til grunn at A møtte opp ved Bærum folkeregister etter å ha mottatt beskjed om at folkeregisteret ønsket nærmere opplysninger i forbindelse med at A hadde levert flyttemelding fra Oslo til Bærum. Bakgrunnen for at As flyttemelding til Bærum ikke kunne registeres var at A etter et lengre opphold i Pakistan var registrert som utvandret og at det ikke forelå ny oppholdstillatelse. Trusselen ble framsatt inne på registersjef Bs kontor. B ønsket blant annet nærmere opplysninger omkring As tidligere leieforhold i Bærum, mens A ikke ønsket å gi noen opplysninger om vedkommende utleier. Etter at A hadde bedt henne ligge unna hans sak, oppsto et munnhuggeri som endte med at A brått reiste seg fra stolen og kom rundt skrivebordet mot B idet han uttalte at hvis hun fortsatte slik, kom hun til å dø.
Lagmannsretten er enig med herredsretten i at særdeles skjerpende omstendigheter ikke foreligger. Trusselen var av verbal karakter, og var foranlediget av den opphetede diskusjon som etter hvert oppsto. Selv om As handlemåte på ingen måte kan aksepteres, foreligger etter lagmannsrettens vurdering her ikke en "uprovosert" handling, slik begrepet må forstås i §232 3. punktum. Det kan heller ikke ses å foreligge andre forhold som tilsier at straffskjerpelse etter §227 2. straffalternativ, jf §232 3. punktum, får anvendelse.
I straffskjerpende retning må legges vekt på at trusselen ble framsatt overfor en offentlig ansatt under utøvelsen av hennes tjeneste, og uten at dennes opptreden kan kritiseres. Etter rettspraksis skal det normalt reageres med ubetinget fengsel overfor alvorlige trusler mot ansatte ved blant annet sosial- og trygdekontorer, idet disse i stigende grad er utsatt for trusler fra klienter. Lagmannsretten er imidlertid enig med herredsretten i at almenpreventive hensyn ikke i samme grad gjør seg gjeldende når det er tale om trusler overfor ansatte ved folkeregistre der den direkte kontakten med publikum generelt antas å være mindre omfattende og tilfeller av truende atferd mer sporadiske. I formildende retning legger lagmannsretten i likhet med herredsretten noe vekt på at språkproblemer og kulturforskjeller kan ha medvirket til As frustrasjon og ubeherskede oppførsel.
Med henvisning til bestemmelsen i straffeprossloven §344 finner lagmannsretten at det ikke er grunn til til å endre den straffen herredsretten har fastsatt. Anken blir derfor å forkaste. Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Anken forkastes.