LB-1997-949
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-10-02 |
| Publisert: | LB-1997-00949 |
| Stikkord: | Narkotikainnførsel |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr. 96-07750 M/63 - Borgarting lagmannsrett LB-1997-00949 M/02. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet Statsadvokat Siri Frigaard mot A (Forsvarer: Adv. Karen Forbrigd). |
| Forfatter: | Nils Erik Lie, Rettens formann, Anne Lise Rønneberg, Jan Hein Eriksen + 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §35, §36, Straffeprosessloven (1981) §436, §437 |
Dom:
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Oslo den 27 september 1996, er A satt under tiltale ved Oslo byrett til fellelse etter:
Straffeloven §162, første og tredje ledd, jfr. femte ledd for ulovlig å ha innført stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika og overtredelsen gjelder et meget betydelig kvantum, eller medvirket hertil.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Tirsdag 13. februar 1996 innførte han fra Tyskland til Norge til sammen ca 4,9 kg heroin. Stoffet ble transportert skjult i drivstofftanken på tyskregistrert personbil H-KL - - -, om bord på M/S "Stena Saga" fra Fredrikshavn til Oslo. Tiltalen er tatt ut etter ordre fra riksadvokaten.
I sak mot tiltalte og hans medtiltalte B avsa Oslo byrett dom den 3 mars 1997 med slik domsslutning:
A):
1. B født xx.xx.1976 frifinnes for overtredelse av straffeloven §162, første og tredje ledd jfr. femte ledd. Han dømmes for overtredelse av §162, første og fjerde ledd til en straff av fengsel i 1 -ett- år og 10 -ti- måneder. Til fradrag i straffen kommer 384 -trehundreogåttifire- dager utholdt varetekt.
2. I medhold av straffeloven §35 annet ledd inndras hos B en mobiltelefon Ericsson m/pinkort til telfnr - - -. I medhold av straffeloven §35 annet ledd jfr §36 inndras en personbil Fiat Tipo 1,9 TD, kjennetegn H-KL- - - - .
3. B idømmes saksomkostninger med kr 3.000 -tretusen-.
B):
1. A født xx.xx.1963 dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første og tredje ledd jfr femte ledd til en straff av fengsel i 14 -fjorten- år. Til fradrag i straffen kommer 383 -trehundreogåttitre- dager utholdt varetekt.
2. I medhold av straffeloven §35 annet ledd inndras hos A en mobiltelefon Ericsson GH 337.
3. A idømmes saksomkostninger med kr 9.000 -nitusen-.
Om det nærmere saksforhold og tiltaltes personlige forhold, vises til byrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
A påanket dommen i sin helhet på stedet.
Ved Borgarting lagmannsretts beslutning av 24 mars 1997 ble anken henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus, den 29 september til 2 oktober 1997. Det ble avhørt 9 vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Lagretten er overensstemmende med tiltalebeslutningen forelagt ett hovedspørsmål og ett tilleggsspørsmål, som begge er besvart med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn.
Tiltalte blir å dømme for overtredelse av straffeloven §162, første og tredje ledd, jf femte ledd.
Statsadvokaten har lagt ned påstand om en straff av fengsel i 14 år og inndragning av mobiltelefon Ericsson GH 337. Saksomkostninger er påstått med kr 20.000,-.
Forsvareren har bedt tiltalte ansett på mildeste måte.
I forbindelse med straffutmålingen legger lagmannsretten følgende saksforhold til grunn:
Tiltalte har hatt kontakt med en internasjonal organisasjon som har innført heroin fra Europa til Norge. Etter de opplysninger som er fremkommet under hovedforhandlingen har hovedmennene hatt tilhold i Teplize i Tsjekkia. Organisasjonen har også hatt medlemmer i Hannover i Tyskland.
Det heroinparti nærværende sak gjelder, ble innført til Norge i den personbil som er nevnt i tiltalebeslutningen, og som ved anledningen ble ført av B. Heroinen ble plassert i drivstofftanken ved et besøk med bilen i Teplice, mens B var engasjert til å utføre transporten av en person ved navn C i Hannover. Etter å ha kjørt bilen til Frederikshavn i Danmark, reiste B med fergen til Oslo. Han kom med en ferge som gikk et døgn senere enn han hadde avtalt med C. Ved ankomst til Oslo ble stoffet avdekket ved tollkontrollen, og B sa seg villig til å samarbeide med politiet for om mulig å avdekke bakmennene. Stoffet ble tatt ut av drivstofftanken. B trodde opprinnelig at transporten gjaldt penger, og ble ved byrettsdommen som er nevnt foran, dømt for uaktsom narkotikaforbrytelse etter straffeloven §162 fjerde ledd.
Lagmannsretten legger videre til grunn at tiltalte og en bekjent av ham ved navn D var kontaktet av bakmennene i Teplice, og skulle ta imot stoffet ved ankomst her. Kontakt med B ble opprettet via mobiltelefon etter at denne hadde tatt inn på hotell i Oslo under oppsyn av politiet. Forsinkelsen hadde medført at det ikke var aktuelt å ta imot stoffet på ankomstdagen. Den følgende dag tok bakmennene i Europa kontakt med E i Sandefjord for å få bistand av ham med å ta stoffet ut av drivstofftanken. B kjørte til Sandefjord under oppsyn av politiet. Da E ikke ville medvirke returnerte B til Oslo. Han fikk her direkte kontakt med D og tiltalte. De to kjørte nå en bil som var leiet av tiltaltes bror. Tiltalte hadde også for kortere tid leiet en leilighet i - - - på Grønland i Oslo. De to bilene ble kjørt ned i garasjen til denne leiligheten. B ble låst inne i leiligheten, mens tiltalte og D kjørte de to bilene til et sted i nærheten av tiltaltes families bopel i - - -veien 85, hvor de påbegynte arbeidet med å åpne drivstofftanken for å fjerne stoffet fra denne. Politiet, som hele dagen hadde fulgt den bil B ankom i, aksjonerte mens dette arbeidet pågikk. Tiltalte ble pågrepet, mens D kom seg unna. Han ble pågrepet i Sveits noen måneder senere, og er utlevert til Norge.
Ved straffutmålingen må det legges vesentlig vekt på at saken gjelder befatning med en betydelig mengde av et så farlig narkotikum som heroin er. Stoffet hadde en høy renhetsgrad, på 51 %. Spredningsfaren er meget stor. At stoffet faktisk ble tatt ut av drivstofftanken av politiet før tiltalte og D forsøkte å få hånd om det, kan det i denne forbindelse ikke legges noen vekt på.
Det må videre legges vekt på at opplegget i forbindelse med innførselen bærer et profesjonelt preg, med en uvitende kurer, og med utstrakt bruk av mobiltelefoner for å opprettholde kontakten med bakmennene i Tyskland og Tsjekkia, og med kureren. Hvem som har vært hovedmannen i Norge, lar seg etter bevisførselen vanskelig fastslå, i det D, som ennå ikke har fått sin sak avgjort, har nektet å forklare seg. Det må i ethvert fall legges til grunn at tiltalte har hatt en sentral rolle i det etablerte mottaksapparat i Norge.
Allmennpreventive grunner innebærer etter dette at det er nødvendig med en streng reaksjon.
Tiltalte er tidligere straffet i Norge for grovt tyveri og i Sverige for forberedelse til grovt tyveri. Det kan ikke sees at disse forstraffene kan tillegges noen vekt ved straffutmålingen i den foreliggende sak.
I formildende retning vites intet særskilt å bemerke.
Lagmannsretten er etter dette enig med byretten i at straffen passende kan settes til fengsel i 14 år, overensstemmende med statsadvokatens påstand. Det vises i denne forbindelse til Høyesteretts dom i Rt-1995-238, som nærværende sak har vesentlige likhetstrekk med, og hvor straffen ble fastsatt til fengsel i 14 år for en tiltalt i en tilnærmet tilsvarende situasjon.
Statsadvokatens påstand om inndragning av en mobiltelefon tas til følge, jf straffeloven §35 annet ledd.
Tiltalte dømmes videre i medhold av strpl §436 og §437 til å erstatte staten saksomkostninger med kr 20 000,-, også dette overensstemmende med statsadvokatens påstand.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1963, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og tredje ledd, jf femte ledd til en straff av fengsel i 14 -fjorten- år. I straffen fragår 597 -femhundreognittisyv- dager for varetektsfengsel.
2. I medhold av straffeloven §35 annet ledd inndras hos A en Ericsson GH 337 mobiltelefon.
3. A betaler saksomkostninger til staten med 20.000 -tyvetusen- kroner.
Dommen ble lest opp i nærvær av domfelte med tolk, forsvareren og aktor.
Domfelte fikk opplysning om fristen og fremgangsmåten for anke.
Domfelte erklærte at han påanket dommen. Forsvareren vil innsende støtteskriv til anken innen fristen og herunder redegjøre for ankegrunnene.
Domfelte fikk et eksemplar av Rettledning for domfelte.