LB-1998-1016
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-09-25 |
| Publisert: | LB-1998-01016 |
| Stikkord: | Narkotika, Heroin |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr. 97-07468 M/01 - Borgarting lagmannsrett LB-1998-01016 M/01. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Kst statsadvokat Olav Helge Thue) mot A (Forsvarer: Advokat Kjell Myrland). |
| Forfatter: | Lagdommer Øystein Hermansen, formann. Lagdommer Trygve Schiøll. Lagdommer Agnar A Nilsen jr |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §52, §54, §62, §63, Fengselsloven (1958) §12, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Oslo byrett avsa den 20 januar 1998 dom med slik domsslutning:
1. A, født xx.xx.1948, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd og legemiddelloven §31 annet ledd, jf. §24 første ledd, sammenholdt med straffeloven §62 og §63, annet ledd, til en straff av fengsel i 6 - seks - måneder. Fullbyrdingen av 3 - tre - måneder av straffen utsettes med en prøvetid på 2 - to - år, jfr. straffeloven §52 - §54. I fengselsstraffen fragår 2 - to - dager for utholdt varetektsfengsel.
2. Domfelte dømmes til å betale i saksomkostninger til det offentlige kr 1000,- - kronerettusen - innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
Påtalemyndigheten har anket over straffutmålingen. Lagmannsretten henviste anken til ankeforhandling ved beslutning av 2 april 1998.
Ankeforhandling ble avholdt i Oslo tinghus den 25 september 1998. Tiltalte møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Ett vitne ble avhørt. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Påtalemyndigheten har lagt ned slik påstand:
I byrettens dom gjøres den endring at fengselsstraffen settes til 8 måneder, og at fengselsstraffen i sin helhet gjøres ubetinget.
Forsvareren la ned slik påstand:
1. Anken forkastes.
2. Tiltalte anses på mildeste måte.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens dom.
Lagmannsretten er kommet til at påtalemyndighetens anke delvis må tas til følge, og bemerker:
A ble i byretten domfelt for oppbevaring av henholdsvis 9,555 gram heroin og 0,886 gram heroin samt periodemessig bruk av samme stoff. Det er oppbevaringen av partiet på 9,555 gram som er det dominerende ved straffutmålingen. Dette kvantum ble anskaffet av domfeltes ektefelle dagen før politiet beslagla stoffet. Domfelte hadde imidlertid vært med på å betale for deler av dette kvantum. Etter det opplyste hadde også domfelte og ektefellen begynt å bruke av partiet.
Etter Høyesteretts praksis må befatning med et såvidt stort parti heroin straffes strengt, jf bl.a. dommene i Rt-1995-818 og Rt-1996-1064. Et så stort kvantum heroin har en potensiell spredningsfare, selv om besitteren er misbruker selv. Det aktuelle partiet hadde en styrkegrad på 21% heroinbase, noe som er markert under normalnivået. Dette må få en viss betydning ved straffutmålingen, jf Rt-1995-238 og Rt-1995-871. Det må også tillegges noe vekt at A har pekt ut leverandøren av stoffet for politiet, selv om hun etter det opplyste ikke har medvirket nevneverdig ut over dette til oppklaring av saken mot leverandøren.
Forsvareren har vist til byrettens bemerkning om at domfelte har spilt en sekundær rolle ved anskaffelsen av dette heroinpartiet. Kort tid før politiet kom inn i leiligheten som domfelte og ektefellen bodde i, fikk domfelte overlevert heroinet fra ektefellen, og hun anslo mengden til 8-10 gram. På bakgrunn av det som ellers er opplyst om domfeltes befatning med stoffet, jf bemerkningene ovenfor, finner lagmannsretten at det ikke kan legges særlig vekt på at det var ektemannen som rent faktisk anskaffet stoffet.
Lagmannsretten viser ellers til at A er domfelt én gang tidligere for overtredelse av straffeloven §162 første ledd og legemiddelloven. Dommen er imidlertid nærmere 7 år gammel. Hun har dessuten en bot fra 1994 for overtredelse av legemiddelloven. Disse forhold tillegges nå ikke vesentlig vekt ved straffutmålingen.
Saken er nå ca 2 år gammel, og det er ikke opplyst at A er under etterforskning for nye straffbare forhold. Siden 19 mai i år har hun hatt opphold på X ved Haugesund, hvor hun er under behandling for sitt narkotikaproblem. Vitnet fra X opplyste at domfelte hadde fulgt programmet som var lagt opp for henne så langt, og at man var svært fornøyd med hennes utvikling. Det ble videre opplyst at stedet er godkjent for soning etter fengselsloven §12.
Sett hen til de allmennpreventive hensyn som gjør seg gjeldende og den strenge rettspraksis som det er på området, finner lagmannsretten at fengselsstraffen i sin helhet må gjøres ubetinget. Straffen fastsettes passende til fengsel i 7 måneder. Lagmannsretten vil imidlertid henstille til fullbyrdingsmyndighetene å vurdere soning etter §12 i fengselsloven.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
I byrettens dom gjøres den endring at fengselsstraffen settes til fengsel i 7 - syv - måneder. Straffen gjøres i sin helhet ubetinget.