LB-1998-1192
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-05-31 |
| Publisert: | LB-1998-01192 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 95-09646 A/55 - Borgarting lagmannsrett LB-1998-01192 A/01. |
| Parter: | Ankende part: Harald Berge (Prosessfullmektig: Advokat Per A Martinsen). Motpart: Raha Automaatiyhdistys (Prosessfullmektig: Advokat Arne Ringnes). |
| Forfatter: | Lagdommer Johannes Smit, formann. Lagdommer Kjersti Graver. Lagdommer Eirik Akerlie. 2 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Patentloven (1967) §2, §52, Tvistemålsloven (1915) §180, §13, §64 |
Saken gjelder gyldigheten av meddelt patent.
Harald Berge inngav 17 oktober 1985 søknad om patent på en spilleautomat. Patentsøknaden ble gjort allment tilgjengelig 21 april 1987 og besluttet utlagt 19 mars 1990. Det kom ingen innsigelser og patent ble meddelt 27 juni 1990. Patentet har norsk patentnummer NO 163 657. Ifølge patentskriftet dreier det seg om en spilleautomat, en såkalt knipsekasse, som er utstyrt med en innebygd regneenhet hvis hovedfunksjon er å sørge for variasjon i gevinstutbetalingene for derved å gjøre spillet mer attraktivt. Regneenheten overvåker automatens inntekts- og utbetalingsstatistikk og kompenserer for avvik ved å endre på størrelsene på utbetalingene. Regneenheten viser aktuelle gevinster på variable «display-enheter».
Patentkravet er formulert slik:
«Spilleautomat for myntpåslipp, av den type som omfatter en flerhet av utbetalingsluker (1) som er anordnet i et myntpanel (1b), idet brukeren knipser inn en mynt i panelet (1b) for å treffe en av utbetalingslukene (1), idet et påtreff av en vilkårlig utbetalingsluke (1) med en mynt utløser en utbetalingsmekanisme (9) som utporsjonerer et visst antall av mynter som er lagret i automaten (1a) for utbetaling av en gevinst, mens et bom på de nevnte utbetalingsluker bringer den brukte mynt til en myntbank (8), karakterisert ved at spilleautomaten omfatter i kombinasjon:
a) organer (4, 6) for overvåkning av den totale verdi av utbetalte gevinster,
b) organer (4, 21) for innstilling av langtids- gjennomsnittsfortjeneste (A),
c) organer (4, 22) for innstilling av langtids- gjennomsnittsutbetalingsgevinst (B),
d) organer (4, 23) for innstilling av en spesiell gevinst (C) som er større enn den gjennomsnittlige langtidsgevinst (B).»
Raha Automaatiyhdistys, heretter hovedsakelig kalt Raha, er en finsk forening som bl a produserer og selger knipsekasser. Røde Kors Automatene, som er en del av Norges Røde Kors, kjøper og opererer Rahas automater i Norge.
Harald Berge tok 14 juli 1993 ut stevning for Oslo byrett mot Røde Kors Automatene med påstand om at Røde Kors Automatenes spilleautomat EL-5 gjorde inngrep i Berges patent nr 163 657. Raha, som hadde solgt de aktuelle spilleautomatene til Røde Kors Automatene, erklærte hjelpeintervensjon til støtte for saksøkte i inngrepssaken. I dom 26 august 1994 kom Oslo byrett til at automaten EL-5 representerte et inngrep i Harald Berges patent og Røde Kors Automatene ble dømt til å betale Harald Berge 700 000 kroner i erstatning. Dommen ble påanket til Borgarting lagmannsrett.
16 desember 1995 reiste Raha ugyldighetssøksmål for Oslo byrett mot Harald Berge. I stevningen ble det gjort gjeldende at Berges patent NO 163 657 var ugyldig bl a på grunn av manglende nyhets- og oppfinnelseshøyde, jf patentloven §2, jf §52 nr 1. Patentstyret ble varslet om ugyldighetssøksmålet i særskilt brev fra Rahas prosessfullmektig, advokat Arne Ringnes, jf patentloven §64. Harald Berge tok til motmæle. I og med søksmålet om gyldigheten av Harald Berges patent, ble ankebehandlingen av inngrepssaken mellom Harald Berge og Røde Kors Automatene stilt i bero.
18 november 1997 avsa Oslo byrett dom i saken om patentets gyldighet med slik domsslutning:
1. Norsk patent nr 163 657 Harald Berge kjennes ugyldig.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Byretten kom til at Harald Berges patent ikke skilte seg vesentlig fra hva som tidligere var kjent fra Simperpatentet GB 1 454 046 (tilsvarende norsk patent 139 757) med prioritet fra 29 januar 1974 og Rahas spilleautomat RAY 4 000. Byretten kom på denne bakgrunn til at patentet ikke skulle ha vært meddelt, jf patentloven §2, og patentet ble kjent ugyldig, jf patentloven §52 første ledd nr 1.
Harald Berge har rettidig påanket byrettens dom. Anken gjelder byrettens bevisbedømmelse og rettsanvendelse. Raha har tatt til motmæle.
Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus 4 til 6 mai 1999. Harald Berge avga partsforklaring. Det ble ført tre vitner og for øvrig foretatt slik dokumentasjon som rettsboka viser.
Den ankende part, Harald Berge, har i hovedtrekk gjort gjeldende:
Det er ikke grunnlag for å kjenne Berges patent ugyldig. Patentstyret var kjent med andre relevante patenterte oppfinnelser på søknadstidspunktet. Berges oppfinnelse ble vurdert opp mot seks mothold. Selv om det kan finnes igjen trekk fra flere av disse i Berges oppfinnelse, representerte likevel Berges oppfinnelse noe nytt i og med at han var alene om å introdusere en jackpotgevinst. I tillegg til at dette representerte noe nytt, var oppfinnelsen vesentlig for utviklingen av knipsekasser. Berges oppfinnelse skilte seg også fra motholdene ved at hans oppfinnelse gjaldt knipsekasse, mens motholdene i det vesentlige gjaldt «enarmede banditter» eller «fruktmaskiner». Kravet i patentloven §2 om oppfinnelseshøyde var således oppfylt.
Berges søknad ble undergitt en grundig behandling i Patentstyret. Det forhold at det var en del korrespondanse mellom Patentstyret og Berges patentfullmektig i forbindelse med søknadsbehandlingen, var ikke ekstraordinært. Ved førstegangssøknader - som i dette tilfellet - er det helt vanlig med et større antall tilskrivelser under søknadsbehandlingen.
Retten skal utvise varsomhet med å overprøve Patentstyrets skjønn, jf Rt-1975-603. Det må også legges vekt på at behandlende medlem i Patentstyret, ingeniør Øyvind Smedseng, var en erfaren saksbehandler. Det var heller ikke Smedseng alene som vurderte søknaden. Smedsengs forslag til meddelelse av patentet ble forelagt seksjonssjefen. Det har ikke kommet til nye opplysninger eller forhold etter at Patentstyret traff sitt vedtak, som nå tilsier at vedtaket skal kjennes ugyldig.
Raha har ikke sannsynliggjort at dens spilleautomat RAY 4 000 var gjort allment tilgjengelig forut for innleveringen av Berges patentsøknad. Det er sannsynlig at Raha som stor aktør på spilleautomatområdet ville framsatt innsigelser mot Berges patent dersom foreningen mente at RAY 4 000 foregrep patentet. Innsigelser ble imidlertid ikke framsatt. Det bestrides at RAY 4 000 inneholdt de samme komponenter og funksjoner som Berges oppfinnelse. RAY 4 000 manglet på det tidspunkt Berge søkte patent det trekk som er beskrevet i bokstav d i patentkrav 1 som «organer for innstilling av en spesiell gevinst som er større enn den gjennomsnittlige langtidsgevinst». Rett nok framgår det av Rahas brev 5 februar 1985 til den tyske importøren Th. Bergmann & Co at man vurderte å lage en spilleautomat med lignende funksjon. Det er imidlertid ikke holdepunkter for at de spilleautomater som ble levert til Th. Bergman & Co senere på våren, inneholdt slike funksjoner. Under en hver omstendighet skilte den funksjon som er beskrevet i brevet 5 februar 1985 seg fra Berges oppfinnelse, idet den spilleautomaten som Raha beskrev ikke inneholdt noe om utbetaling av penger. Beskrivelsen viser også at den spesielle gevinst utgjorde faste verdier. Dette til forskjell fra Berges oppfinnelse, som ville gi en spesiell gevinst/jackpot utviklet av resultatene tidligere i spillet. Det foreligger heller ingen brosjyre eller annet reklamemateriell som viser at Raha hadde produsert en slik spilleautomat på det tidspunkt Berge søkte patent.
Selv om retten skulle legge til grunn at Raha hadde utviklet og produsert en modell som utførte alle fire trekk i Berges oppfinnelse, ble likevel ikke Berges oppfinnelse/patent foregrepet idet Rahas spilleautomater - som var utplassert i Finland i 1985 - ikke virket som de skulle. Det er ikke sannsynliggjort at den feil som forelå på spilleautomatene - og som er beskrevet i Rahas notat 13 august 1985 - ble utbedret før Berge innleverte sin patentsøknad 17 oktober 1985.
Det er heller ikke grunnlag for å kjenne Patentstyrets vedtak ugyldig etter patentloven §52 første ledd nr 3, jf patentloven §13. Behandlende medlem i Patentstyret, Øyvind Smedseng, var klar over de endringer som ble gjort i patentsøknaden, og han vurderte det slik at disse ikke var i strid med patentloven §13 og dagjeldende patentforskrift §19. Også i forhold til vurderingen av om endringene i patentsøknaden har tilstrekkelig grunnlag i de opprinnelige basisdokumentene, er det grunn for domstolene til å vise varsomhet med å overprøve Patentstyrets skjønn, jf Rt-1975-603.
Sammenholder man basisdokumentene med patentkravet slik det ble meddelt, finner man at det er grunnlag for samtlige av kravene i det meddelte patent i basisdokumentene. At man ved en feil har fått inn henvisningstall i kravene som relaterer seg til en tegning som ikke er gjort til en del av patentdokumentene, må være uten betydning. Feilen medfører ikke at det kan reises tvil om hvordan patentkravene er å forstå.
Harald Berge har lagt ned slik påstand:
1. Harald Berge frifinnes.
2. Harald Berge tilkjennes saksomkostninger for byretten og lagmannsretten.
Ankemotparten, Raha Automaatiyhdistys, har i hovedtrekk gjort gjeldende.
Raha aksepterer i saken her den forståelse av Berges patent som Berge gjorde gjeldende i inngrepssaken, og som Oslo byrett sluttet seg til i dom 26 august 1994.
Berges patent tilfredsstiller ikke kravene i patentloven §2, idet Simperpatentet GB 1 454 046 (tilsvarende norsk patent 139 757) med prioritet fra 29 januar 1974 og Rahas spilleautomat RAY 4 000 hver for seg foregriper Berges patent. Simperpatentet og Rahas spilleautomat RAY 4 000 innebar at Berges oppfinnelse ikke var ny og derved heller ikke oppfylte patentlovens krav om oppfinnelseshøyde.
Når det gjelder manglende oppfinnelseshøyde, vises det til at det i forbindelse med Patentstyret behandling av Berges patentsøknad ble motholdt seks patentpublikasjoner vedrørende spilleautomater. Berges oppfinnelse ligger svært nær fem av disse motholdte publikasjonene og er direkte foregrepet av Simperpatentet. Ifølge Simperpatentet var formålet å sikre styring og kontroll med korttidsgjennomsnittsutbetalingsgevinsten, slik at størrelsen på korttidsutbetalingene kan kontrolleres i forhold til størrelsen på gjennomsnittlig langtidsgevinst. Sammenholder man Simperpatentet med Berges patent, ser man at det britiske patentet inneholder trekk a), trekk b) og trekk c) i krav 1 i Berges patent. For så vidt gjelder trekk d) i Berges patent, beskriver Simperpatentet også en teknikk hvor den gjennomsnittlige korttidsutbetalingsgevinst kan gjøres både mindre og større og ytterligere større enn den forhåndsinnstilte langtidsutbetalingsgevinst. Det britiske patentet omtaler ikke en spesiell gevinst som er større enn langtidsgjennomsnittsutbetalingsgevinst, slik det gjøres i Berges patent. Når spilleautomaten kan innrettes slik at gjennomsnittlig kortidsutbetalingsgevinst kan være større enn langtidsgjennomsnittsutbetalingsgevinst, så må imidlertid også enkeltgevinster være større enn gjennomsnittlig langtidsgevinst. Trekk d) i krav 1 i Berges patent er derved også dekket av Simperpatentet. Berges patent var således foregrepet ved Simperpatentet og er ugyldig av den grunn.
Det er ikke grunn for domstolene til å vise tilbakeholdenhet ved prøvingen av Patentstyrets vedtak, selv om styret vurderte Berges patentsøknad opp mot Simperpatentet og fant at Berges oppfinnelse ikke var foregrepet. Saken her skiller seg fra Rt-1975-603 (Swingball-dommen) ved at den saken gjaldt gyldigheten av avslag på patentsøknad der søknaden var undergitt en langt grundigere behandling enn Berges søknad. I Swingball-dommen var vedtak først truffet i første avdeling, deretter i annen avdeling. Høyesteretts uttalelse i Swingball-dommen må ses i sammenheng med den særskilte kyndighet som medlemmene av 2 avdeling har.
Det er også grunnlag for å kjenne Berges patent ugyldig på grunn av manglende nyhet i forhold til Rahas elektroniske automater som var på markedet før 17 oktober 1985. Raha hadde allerede i 1982 produsert en spilleautomat som dekket de tre første trekkene i Berges patentkrav 1. I februar/mars 1985 produserte og leverte Raha elektroniske automater til selskapet Th. Bergmann & Co i Tyskland, som i tillegg til de tre nevnte trekkene også inneholdt et lotteri, dvs trekk d) i krav 1 Berges patent. Det forhold at gevinst i lotteriet ikke førte til utbetaling av penger, men f eks verdikuponger o l, må være uten betydning. Under enhver omstendighet ble spilleautomater som utbetalte penger fra lotteriet utplassert i Finland i 1985. Utplasseringen foregrep Berges patent. Den feil som disse spilleautomatene hadde, innebar at automatene kunne bli tømt ved spilling. Dette må være uten betydning i forhold til nyhetskravet, idet en hver fagmann måtte forstå at spilleautomaten skulle inneholde et organ som førte kontroll med utbetalingenes størrelse. Uansett ble feilen rettet slik at spilleautomatene virket etter sitt formål fra juli/august 1985.
Subsidiært gjøres det gjeldende at patentvedtaket må kjennes ugyldig etter patentloven §52 første ledd nr 3, jf patentloven §13 og dagjeldende patentforskrift §19, idet patentsøknaden ble endret slik at det ble gitt patent på noe som ikke framgikk av søknaden da den ble inngitt. I patentkonsulentens skriv til Patentstyret 23 oktober 1987 beskrives for første gang de ulike organer og trekkene a), b), c) og d) i krav 1 i Berges patent. Dette representerte noe nytt i forhold til basisdokumentene. Basisdokumentene er så generelt formulert at man ikke ut fra disse kan finne - eller utlede - de organer og trekk som senere ble beskrevet i det meddelte patentet.
Raha Automaatiyhdistys har lagt ned slik påstand:
1. Punkt 1 i Oslo byretts dom av 18 november 1997 i sak 95-09646 A/55, stadfestes.
2. Raha Automaatiyhdistys tilkjennes saksomkostninger for byrett og lagmannsrett.
Lagmannsretten bemerker:
Etter patentloven §52 første ledd nr 1 kan et patent kjennes ugyldig ved dom dersom det er meddelt til tross for at vilkårene i bl a §2 ikke er oppfylt. Patentloven §2 fastsetter at patent bare kan meddeles «på oppfinnelser som er nye i forhold til hva som var kjent før patentsøknadens inngivelsesdag, og som dessuten skiller seg vesentlig fra dette». Bestemmelsen innebærer et krav til nyhet og krav til oppfinnelseshøyde.
Berges oppfinnelse er en kombinasjonsoppfinnelse, i den forstand at oppfinnelsen er sammensatt av trekk som hver for seg er kjent fra tidligere. Vilkårene for patentbeskyttelse kan - til tross for at trekkene hver for seg er kjent fra tidligere - likevel være oppfylt dersom trekkene kombineres på en måte som gir en særskilt teknisk effekt.
Lagmannsretten har oppfattet partene slik at de er enige om at Berges patent - slik det ble meddelt fra Patentstyret - gjelder spilleautomater med kontrollorganer som er egnet til å styre størrelsene - eller forholdene - A, B og C (trekk b), c) og d)) og til å holde løpende oversikt over de utbetalte premier (trekk a)), slik dette kommer til uttrykk i krav 1 i Berges patent.
På bakgrunn av den dokumentasjon som er framlagt, finner lagmannsretten det sannsynliggjort at Raha allerede fra 1982 hadde en spilleautomat - kalt E-Pajazzo - på markedet som dekket de tre første trekkene i krav 1 i Berges patent (trekkene a), b) og c)) som er gjengitt under redegjørelsen for saksforholdet ovenfor. Lagmannsretten viser her til de tekniske opplysninger som er framlagt i saken om spilleautomaten E-Pajazzo fra desember 1982, hvor det framgår at spilleautomaten inneholdt kontrollorgan for utbetalinger - som svarer til trekk a) i krav 1 i Berges patent - samt organ for innstilling av langtids gjennomsnittsfortjeneste og langtids gjennomsnittsutbetalingsgevinst - som svarer til trekk b) og c) i krav 1 i Berges patent.
Rahas spilleautomat E-Pajazzo hadde imidlertid ikke trekk d) i krav 1 i Berges patent, dvs organ for innstilling av en spesiell gevinst som er større enn den gjennomsnittlige langtidsgevinst. Spilleautomaten E-Pajazzo kan således ikke anses å ha foregrepet Berges oppfinnelse. Derimot finner lagmannsretten det sannsynliggjort at en spilleautomat som også dekket det fjerde trekket (trekk d)) - i tillegg til de tre første trekkene - i krav 1 i Berges patent, var utviklet av Raha i hvert fall sommeren 1985. Det framgår av brev 5 februar 1985 fra Raha til det tyske selskapet Th. Bergmann & Co at Raha hadde utviklet en spilleautomat som også inneholdt en lotterigevinst. En spilleautomat med samme trekk - som var ment for det finske markedet - beskrives nærmere av Raha i et internt notat 5 juni 1985. I notatet heter det bl a (i svensk oversettelse):
«"Fyllande Bonus-pelaren» som är den nuvärande spelidén för den elektroniska pajatson kommer att ersättas i produktionen inom den närmaste framtiden. Det väsentliga för den nya spelidén är att storleken av huvudvisten lottas ut skilt efter varje träff. Lottningen sker genom att använda bonus-pelarens vinstljus på samma sätt som i A rulettens lottningshjul.
Den egentliga lottningshändelsen pågår under 4-5 sekunder. Om man får flera huvudvinstträffar efter varandra, pågår lottningen på motsvarande sätt flera gånger efter varandra. De möjliga huvudvinsterna är på 10, 11, 12, 13, 14 och 15 mk. Sannolikheten för de olika vinsterna är inte lika stor, men små 10 och 11mk vinster lottas ut mera än 14 och 15 mk vinster. Orsaken för en sådan betoning är närmast den, att vinstprosenten skulle annars bli för hög och de övriga vinsterna för låga. Nu behöver man inte justera vinsterna för de andra porterna.»
Etter lagmannsretten oppfatning faller den lotterigevinst som her beskrives - og den tekniske løsning som den forutsetter - inn under trekk d) i krav 1 i Berges patent. Spilleautomaten - som ble kalt RAY 4 000 - dekket således alle fire trekk i krav 1 i Berges patent.
Etter patentloven §2 annet ledd anses «alt som er blitt allment tilgjengelig» som kjent. Spørsmålet er derfor om den spilleautomaten som Raha hadde utviklet og de tekniske løsninger som denne representerte, kan anses allment tilgjengelig før Berge søkte om patent på sin oppfinnelse 17 oktober 1985.
Det framgår av framlagt intern liste utarbeidet av Raha 14 august 1985 at det ble levert til sammen 77 automater til 17 forskjellige steder i Finland. Denne listen sammenholdt med et framlagt internt notat 13 august 1985 utarbeidet av Raha hvor det omtales en feil ved automatene, indikerer klart at spilleautomatene ble utplassert på ulike spillesteder ettersommeren 1985. Framlagte regnskapslister fra flere av stedene hvor spilleautomatene var utplassert, viser at automatene var i bruk i august/september 1985. Det er videre på det rene at det på spilleautomatene var påsatt en beskrivelse av hvordan lotterigevinsten fungerte. I og med utplasseringen av Rahas spilleautomater sommeren/ettersommeren 1985, kan den tekniske løsning som Berges oppfinnelse innebar, ikke anses ny i forhold til «hva som var kjent», jf patentloven §2 første ledd. Den tekniske løsning må etter lagmannsrettens mening anses gjort «allment tilgjengelig», jf §2 annet ledd, i og med utplasseringen av disse spilleautomatene.
Det er på det rene at RAY 4 000 hadde en feil som gjorde at spilleautomatene kunne spilles tomme for penger. Berge har gjort gjeldende at denne feilen innebar at utplasseringen av spilleautomatene ikke var nyhetshindrende. Lagmannsretten finner ikke å kunne tillegge feilen slik virkning. Det framgår av Rahas interne notat 13 august 1985 at Raha var klar over feilen. I notatet ble det også redegjort for hvordan feilen skulle utbedres. Lagmannsretten finner det usannsynlig at Raha ikke umiddelbart sørget for at feilen ble utbedret. De framlagte regnskapslistene fra spillesteder hvor automatene var utplassert viser også at det kom spilleinntekter inn i august/september 1985. Det er i hvert fall klar sannsynlighetsovervekt for at feilen ble utbedret i god tid før Berge innleverte sin patentsøknad 17 oktober 1985. Under enhver omstendighet ville den som kjente til spilleautomattypen E-Pajazzo og som så RAY 4 000 med den påsatte beskrivelsen forstå prinsippet for RAY 4 000 uten selv å spille på den.
Lagmannsretten er etter dette kommet til at Rahas spilleautomat RAY 4 000 foregrep Berges oppfinnelse, slik at nyhetskravet i patentloven §2 for meddelelse av patent ikke var oppfylt. Berges patent NO 163 657 må etter dette kjennes ugyldig, jf patentloven §52 første ledd nr 1. Forholdet til RAY 4 000 ble ikke vurdert av Patentstyret forut for eller i forbindelse med meddelelsen av patentet. De hensyn som taler for at domstolene bør vise tilbakeholdenhet med å overprøve Patentstyrets skjønn, jf Rt-1975-603, gjør seg således ikke gjeldende i et tilfelle som dette.
Retten trenger etter dette ikke ta stilling til om det er grunnlag for å kjenne patentet ugyldig fordi det var foregrepet ved det såkalte Simperpatentet eller fordi det ble gitt patent på noe som ikke framgikk av Berges patentsøknad da den ble inngitt. Lagmannsretten vil likevel nevne at Harald Berges patent ikke synes å skille seg vesentlig fra Simperpatentet, og er i det alt vesentlig enig i den sammenligning og vurdering byretten har gjort av de to patenter.
Anken har ikke ført fram og Harald Berge må erstatte Rahas saksomkostninger for lagmannsretten i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Advokat Arne Ringnes har på vegne av Raha krevd erstattet saksomkostninger for lagmannsretten med 184 035 kroner. Av dette utgjør 140 000 kroner salær, 35 250 kroner utgifter til sakkyndig vitne mens 8 785 kroner er reise- og oppholdsutgifter. Den annen part har ikke reist innvendinger mot kravets størrelse. Lagmannsretten fastsetter erstatningen for utgifter til sakkyndig vitne og reise- og oppholdsutgiftene i samsvar med kravet. Når det gjelder advokat Ringnes' salærkrav, finner lagmannsretten at kravet overstiger det som var nødvendig for å få saken forsvarlig behandlet. Rett nok har saken reist spørsmål av dels vanskelig teknisk karakter som må ha medført betydelig arbeid for prosessfullmektigen. Saken har imidlertid stått i samme stilling for lagmannsretten som for byretten. Advokat Ringnes har inngitt anketilsvar til retten. Ut over dette er det bare inngitt prosesskrift vedrørende prosessuelle forhold. Utarbeidelsen av prosesskriftene kan bare ha medført begrenset arbeid. Ankeforhandlingen pågikk i 2 1/2 dag. Lagmannsretten finner etter dette at advokat Ringnes' salær bør settes til 100 000 kroner, som anses nødvendig for å få saken betryggende utført.
Når det gjelder saksomkostningene for byretten, er lagmannsretten enig i byrettens avgjørelse. Byrettens domsslutning punkt 2 stadfestes.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Byrettens dom stadfestes.
2. Harald Berge betaler til Raha Automaatiyhdistys 144.035 - etthundreogførtifiretusenogtrettifem - kroner i saksomkostninger for lagmannsretten innen 2 - to - uker etter dommens forkynnelse.