LB-1998-1525
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-04-26 |
| Publisert: | LB-1998-01525 |
| Stikkord: | Vold mot politiet |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Fredrikstad byrett Nr. 97-01433 M - Borgarting lagmannsrett LB-1998-01525 M/01. Anke til Høyesterett fokastet, HR-1999-00078A. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Kst. statsadvokat Kim Roger Sundet) mot A (Forsvarer: Advokat Harald Otterstad). |
| Forfatter: | Lagdommer Øystein Hermansen, formann. Lagdommer Trygve Schiøll. Ekstraordinær lagdommer Oscar Nørgaard |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §127, §228, Løsgjengerloven (1900) §17, §52, §54, §62, §63, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Domfelte A er født xx.xx.1980, og har adresse - - -veien 7 C, X, hvor han bor sammen med sine foreldre. Han er ugift og uten forsørgelsesbyrde. A er skoleelev på Y videregående skole hvor han tar grunnkurs i mekaniske fag. Han har ingen inntekt eller formue.
Fredrikstad byrett avsa den 27 februar 1998 dom med slik domsslutning:
A, født xx.xx.80 dømmes for overtredelse av straffeloven §127 første ledd, 1. straffalternativ, §228 første ledd, legemiddelloven §31 annet og fjerde ledd jf §24 første ledd og drukkenskapsloven §17 til en straff av fengsel i 90 - nitti - dager som en felles dom med Fredrikstad forhørsretts dom av 5. juni 1996, jf straffeloven §54 nr 3.
Til fradrag i straffen kommer 3 - tre - dager for utholdt varetekt.
A frifinnes for tiltalens post IV.
Straffeloven §62 og §63 annet ledd er anvendt.
A anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjaldt både bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet med hensyn til de fleste postene i tiltalen, samt straffutmålingen. Ved lagmannsrettens beslutning av 13 mai 1998 ble anken over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet nektet fremmet, mens anken over straffutmålingen ble henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble avholdt i Fredrikstad 23 april 1999. Tiltalte møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Det ble avhørt 3 vitner, hvorav ett pr telefon. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Forsvareren nedla slik påstand:
A anses på mildeste måte.
Aktor nedla slik påstand:
1. Anken forkastes.
2. Saksomkostninger påstås ikke.
Lagmannsretten bemerker:
A ble ved byrettens dom domfelt for vold mot politiet og legemsfornærmelse ved samme anledning. Politiet skulle pågripe en kamerat av domfelte, og A forsøkte å hindre dette ved å sparke en politibetjent i baken. Dette medførte at også A ble pågrepet. Han satte seg imidlertid kraftig til motverge ved å sparke, bite og skalle politibetjentene. En betjent ble bitt i tommelen, armen og benet. Armen hovnet opp og måtte behandles på sykehus. En annen betjent ble bitt i leggen.
Saken gjelder videre to tilfeller av uprovosert vold. En person ble slått med knyttet neve i ansiktet. Dette førte til at fornærmede fikk mindre kutt, som ble sydd på legevakten. Det andre tilfellet gjelder skalling av en person i døra på en restaurant i Fredrikstad. A var ved dette tilfellet sterkt beruset, og han er også dømt for overtredelse av drukkenskapsloven §17.
Saken gjelder endelig besittelse og bruk av hasj.
A har utøvet vold ved tre anledninger, hvorav én av anledningene gjelder vold mot politiet. Dette tilsier normalt at det må reageres med en ubetinget fengselsstraff. A er dessuten dømt for legemsfornærmelse tidligere, ved Fredrikstad byretts dom av 25 mars 1996. Det ble da reagert med betinget fengselsstraff. Han fikk en ny betinget fengselsstraff ved Fredrikstad forhørsretts dom av 5 juni 1996 (i strafferegisteret feilaktig datert 31 mai). I denne dommen - som gjaldt et grovt tyveri - ble straffen fastsatt til 30 dagers betinget fengsel, som en fellesstraff med den tidligere nevnte voldsdom. De forhold A nå dømmes for, er begått i prøvetiden etter forhørsrettens dom, og lagmannsretten er enig med byretten i at det nå avsies en fellesdom med nevnte dom.
Forsvareren har anført at det foreligger særlige forhold som tilsier at det bør reageres med samfunnstjeneste i stedet for en ubetinget fengselsstraff. Blant annet er pekt på at det er mye som taler for at A har et element av organisk hjerneskade (muligens ADHD), som kan ha vært en årsak til As voldelige adferd. Videre er vist til at A nå har kommet i en positiv og stabil livssituasjon. Han har skiftet vennekrets og greier seg bra på skolen. Alkoholbruken har han redusert. Domfelte tar sikte på å fullføre grunnkurs i videregående skole nå i vår, og å begynne på videregående kurs I til høsten. Soning av fengselsstraff vil kunne ødelegge denne positive utvikling.
Lagmannsretten bemerker at allmennpreventive hensyn tilsier at det må reageres strengt mot uprovosert vold og vold mot politiet.
A har gjennom en rekke år har vært vel kjent med at han har lav aggresjonsterskel. Til tross for dette har han oppsøkt situasjoner hvor det erfaringsmessig lett oppstår voldsepisoder. Han har også i stor utstrekning brukt rusmidler, i det vesentlige alkohol, noe som ytterligere har senket terskelen for bruk av vold. Ved minst én av de tre voldsepisodene var domfelte beruset. Lagmannsretten finner etter omstendighetene at muligheten for at domfelte har ADHD ikke kan være avgjørende for valg av reaksjonsform.
Lagmannsretten er kommet til at det må reageres med ubetinget fengselsstraff overfor A. Det forhold at han nå ser ut til å ha kommet i et bedre miljø, at han ser ut til bedre å mestre sitt sinne, og at han greier skolesituasjonen bra, kan etter omstendighetene ikke være tilstrekkelig grunn for å gi dom på samfunnstjeneste. Lagmannsretten er imidlertid kommet til at A bør gis den sjansen som en deldom innebærer. Byrettens dom på 90 dager fengsel finnes passende, men 60 dager gjøres betinget med en prøvetid på to år etter reglene i straffeloven §52 flg. Etter dette blir 30 dager av fengselsstraffen å sone, likevel slik at 3 dager for utholdt varetekt kommer til fradrag i den ubetingede del av straffen. Ved at den ubetingede del gjøres så kort, går lagmannsretten ut fra at det er mulig å tilpasse soning til skolegangen.
Straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd er gitt anvendelse.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
I byrettens dom gjøres den endring at 60 - seksti - dager av fengselsstraffen gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år etter reglene i straffeloven §52 - §54. I den ubetingede del på 30 - tretti - dager fengsel kommer 3 - tre - dager til fradrag for utholdt varetekt.