LB-1998-1618
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-01-13 |
| Publisert: | LB-1998-01618 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Asker og Bærum forhørsrett Nr. 97-2085 F - Borgarting lagmannsrett LB-1998-01618 M/03. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Marit Bakkevig) mot A (Forsvarer: Advokat Benedict de Vibe). |
| Forfatter: | Lagdommer Lars-Jonas Nygard, formann. Ekstraordinær lagdommer Finn Backer. Herredsrettsdommer Arne Vesterås. 4 meddommere. Mindretall: Lagdommer Nygard, en meddommer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §28a, §339, §35, §37d, §52, §63, Straffeprosessloven (1981) §436 |
A er født xx.xx.1975, nå bosatt - - -stien 29, X, arbeidsledig, oppebærer sosialstønad, formue 0, samboer uten forsørgerplikter, ikke tidligere straffet.
Ved tiltalebeslutning av 15 mai 1997 utferdiget av statsadvokatene i Trondheim ble A satt under tiltale ved Trondheim byrett til fellelse etter:
I. Straffelovens §162, første og annet ledd, jfr. femte ledd, for ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det ved avgjørelsen herav særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
I perioden fra torsdag 8. februar 1996 til søndag 11. februar 1996 i Oslo, på strekningen Oslo - Trondheim og i Trondheim/Stjørdal, oppbevarte han tilsammen 1004,71 gram hasjisj.
II. Straffelovens §339 nr. 2, for å ha overtrådt noen forskrift som er gitt av offentlig myndighet i henhold til lov og under trussel om straff, jfr. politivedtekter for Bærum kommune §7 første ledd, første setning, hvoretter det er forbudt å skyte med gevær, pistol, flobbert eller annet skytevåpen, med bue, sprettert o.l. på eller ut over offentlig sted.
Grunnlag er følgende forhold:
Fredag 10. november 1995 ca kl 0100 på parkeringsplassen ved Henie Onstad Kunstsenter i Bærum, satt han i en personbil og skjøt med luftvåpen mot tomflasker som var plassert i området rundt bilen.
Saken ble 17 oktober 1997 oversendt Asker og Bærum forhørsrett med anmodning om rettslig avhør og mulig pådømmelse. Forhørsretten avsa 9 mars 1998 dom med slik domsslutning:
A, født xx.xx.1975, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første og annet ledd jf femte ledd, straffeloven §339 nr 3, sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 8 - åtte - måneder, hvorav 120 - etthundreogtjue - dager i medhold av straffeloven §52 flg. gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år.
Til fradrag i den ubetingede del av straffen går 5 - fem - dager for utholdt varetekt.
A må tåle inndragning av en gassdrevet luftpistol.
A har i rett tid anket over straffutmålingen. Ved lagmannsrettens beslutning av 27 mai 1998 ble anken henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus, Rosenkrantz gate 9, 11 januar 1999. Som aktor møtte statsadvokat Marit Bakkevig. Tiltalte møtte sammen med sin forsvarer Benedict de Vibe og ga forklaring. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Påtalemyndigheten nedla slik påstand:
1. Anken forkastes.
2. Saksomkostninger ilegges etter rettens skjønn.
Forsvareren nedla slik påstand:
Tiltalte anses på mildeste måte.
Lagmannsretten legger ved straffutmålingen til grunn at tiltalte den 7 februar 1996 leide en personbil. Hans egen bil sto til reparasjon. Utgiftene til billeie og depositum, ca kr 3500, ble dekket med midler han lånte av sin venn B. Selv hadde han ikke tilstrekkelige midler. De to pleide å røke hasjisj sammen. De hadde ingen yrkesmessige forpliktelser og besluttet å bruke leiebilen til en tur nordover, til Trondheim, muligens lenger. Tiltalte møtte B i Oslo torsdag 8 februar om kvelden. B hadde da med seg en pakke, som han opplyste inneholdt hasjisj. Mengden ble ikke oppgitt, og tiltalte spurte ikke, men forlangte at pakken, som var på størrelse med en murstein, ble skjult i en eske B hadde til oppbevaring for tiltalte. Han var selv med på å anbringe pakken i esken og kjente da vekten, men gjorde seg ikke bevisst opp noen mening om mengden. Han har imidlertid i sin forklaring for lagmannsretten medgitt at han tenkte seg muligheten av at pakken kunne inneholde så meget som ett kilo. A og B forlot Oslo ca kl 2230, kjørte E-6 og ankom Trondheim ved 6-7-tiden fredag 9 februar 1996. De parkerte og sov noen timer i bilen, hvoretter de skilte lag. B gikk en tur i byen. Hva tiltalte foretok seg er ikke opplyst. Da de traff hverandre igjen senere samme dag var B beruset. Han var blitt kjent med noen musikere som tilbød nattelosji. Her tilbragte de natten mellom fredag og lørdag. Lørdag formiddag dro de to til Stjørdal og besøkte en venn av tiltalte. De etterlot esken med pakken hos vennen i Stjørdal og dro tilbake til Trondheim. Lørdag kveld traff de noen andre mennesker. Tiltalte fikk inntrykk av at disse tilhørte stoffmiljøet. Natten ble tilbragt samme sted. Søndag ettermiddag dro de tilbake til Stjørdal og hentet esken før de om kvelden kjørte til en adresse B hadde fått oppgitt. Esken med stoffpakken hadde de med i bilen. Da de kom frem til bestemmelsesstedet ble bilen kringsatt av politi og de to ble pågrepet. Stoffet ble beslaglagt. De ble begge satt i varetekt og avhørt. Innholdet i pakken er veiet og vekten fastslått til 1004,7 gram.
B og tiltalte ble løslatt 14 februar 1996 kl 1915 og dro da tilbake til Oslo med leiebilen. For sin befatning med stoffet er B ved Oslo byretts dom av 26 juni 1996 idømt 10 måneders fengsel. Dommen er sonet.
Tiltalebeslutningen omfatter også overtredelse av straffeloven §339 nr 2. Lagmannsretten legger til grunn at tiltalte på dette punkt har forholdt seg som beskrevet i tiltalebeslutningen.
Hovedforhandling i straffesaken mot tiltalte var berammet til september 1997. Kort tid før rettsmøtet samtykket tiltalte i forhørsrettspådømmelse. Forsvareren kunne imidlertid først møte i mars 1998.
Tiltalte, som har vært elev ved - - - videregående skole - elektronikklinjen - i ca 2 1/2 år, er nå arbeidsledig, men opplyser at han tar opplæring i sveising. Fra høsten 1996 arbeidet han en tid som låsmontør og overtok senere bedriften, som han drev til januar 1998. Da måtte han gi opp driften, men fikk fra 23 februar 1998 arbeid i en ny bedrift innen låsmontering. Her sluttet han i april 1998 - etter det han opplyser fordi han ikke fikk utbetalt lønn - og har nå bare sosialstønad med botillegg. Tiltalte opplyser at han lever i samboerforhold, har brutt med stoffmiljøet og selv har sluttet å bruke stoff.
Det er fremlagt personundersøkelse datert 24 mars 1997, ajourført 9 desember 1998. Tiltalte er funnet egnet for og samtykker i samfunnstjeneste.
I reaksjonsspørsmålet har retten delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet, ekstraordinær lagdommer Finn Backer og tilkalt dommer Arne Vesterås med 3 av meddommerne finner at tiltalte bør idømmes samfunnstjeneste. Han er nå ute av stoffmiljøet og har sluttet å bruke stoff, lever i samboerforhold og utdanner seg med sikte på nytt yrke. Han er tidligere ustraffet, og er ikke siktet for noe nytt forhold i de snart 3 år som er gått siden det forhold denne saken gjelder. I den utstrekning han trengte det, er han rehabilitert. Saken er blitt gammel uten at tiltalte kan lastes for det. Tiltaltes befatning med stoffet må anses relativt begrenset. Han hadde regnet med at B ville ta med et mindre kvantum hasjisj til bruk for seg selv og tiltalte. Da B kom med det større kvantum like før de skulle starte på turen, er det ut fra tiltaltes forutsetninger forståelig at han fant det vanskelig å motsette seg at partiet ble tatt med. Han hadde ikke noe profittmotiv eller noen annen egeninteresse i dette. Selv om stoffmengden i seg selv innebærer stor spredningsfare, finner flertallet med støtte i bla Rt-1990-970 at samfunnstjeneste må kunne anvendes, og dette vil være mest i samsvar med de individualpreventive hensyn. Tjenestens varighet bør settes til 180 timer med gjennomførings- og tilsynstid 6 måneder, subsidiært 6 måneders fengsel. Det er da tatt hensyn til utholdt varetekt. For tiltalebeslutningens post II gis straffeloven §63 annet ledd anvendelse. I den subsidiære fengselsstraff kommer til fradrag fem dager for utholdt varetekt.
Mindretallet, rettens formann og en meddommer finner under en viss tvil at det etter rettspraksis ut fra almenpreventive hensyn må nyttes ubetinget fengselsstraff for en så betydelig stoffmengde og stemmer for deldom som fastsatt av forhørsretten, dog med den endring at den ubetingede del av straffen nedsettes til 90 dager. Mindretallet legger under anvendelse av strafferettslig bevisbyrde til grunn at tiltalte var fullt på det rene med at stoffet eller en del av det skulle selges under turen; de hadde ved starten meget begrenset kontantbeholdning. Hans transportmedvirkning var nødvendig for gjennomføring av salget; B hadde ikke førerkort. Forholdet er ansett som grov narkotikaforbrytelse. Tiltalte er ressurssterk, han har opplyst at han ikke lenger røker hasjisj og at han har lagt om sin livsførsel, men dette er etter mindretallets mening en noe svakere form for rehabilitering enn det som etter rettsspraksis har vært forutsatt ved bruk av samfunnstjeneste. Han er fortsatt arbeidsledig. Samfunnstjeneste vil derfor ikke innebære noen vesentlig frihetsinnskrenkning. Mindretallets nedsettelse av den ubetingede del av fengselsstraffen er utelukkende grunnet i den sene saksbehandling - forholdet er nå tre år gammelt.
Lagmannsretten finner enstemmig at inndragningskravet må tas til følge, jf straffeloven §35 jf §37d. Tiltalte har her ikke reist innsigelser.
Anken har ført frem, og saksomkostninger ilegges derfor ikke, jf strpl §436 annet ledd.
Dommen er avsagt under dissens, jf ovenfor.
Domsslutning:
I forhørsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til 180 - etthundreogåtti - timer samfunnstjeneste, jf straffeloven §28a. Gjennomføringstiden, tilsynstiden og den subsidiære fengselsstraff settes til 6 -seks - måneder. Til fradrag ved eventuell soning av den subsidiære fengselsstraff kommer 5 -fem - dager for utholdt varetekt.