LB-1998-1922
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-01-20 |
| Publisert: | LB-1998-01922 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr. 98-04024 M/25 - Borgarting lagmannsrett LB-1998-01922 M/03. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Kst statsadvokat Berit Sagfossen) mot A (Forsvarer: Advokat Tore Langås). |
| Forfatter: | Lagdommer Egil F Jensen, formann. Lagdommer Eystein F Husebye. Ekstraordinær lagdommer Finn Backer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §227, §228, §229, §232, §257, §258, Straffeprosessloven (1981) §344, §162, §263, §391a, §62, §63, Veitrafikkloven (1965) §15, §24, §31, §437 |
Oslo byrett avsa dom den 19 mai 1998 med slik domsslutning:
A, født xx.xx.1974, dømmes for overtredelse av straffeloven §229 1. straffalternativ, jfr. §232, straffeloven §227 første ledd, straffeloven §228 første ledd, straffeloven §258, jfr. §257, straffeloven §257, straffeloven §162 første ledd, jfr. femte ledd, straffeloven §391a) første og annet ledd, vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §15 første ledd og vegtrafikkloven §31, jfr. §24 første ledd, 1. punktum til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder.
Til fradrag i soningen fragår 58 - femtiåtte - dager utholdt varetekt.
A, dømmes videre til - under namstvang å betale erstatning innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse til:
- Gjensidige Forsikring med kr 27.875,- kronertjuesjutusenåttehundreogsyttifem 00/100.
- B, ... 33, X, med kr 2 350,- kronertotusentrehundreogfemti 00/100.
- ... Matsenter, ...veien 37, Y, med kr 106 093,- kroneretthundreogsekstusenognittitre 00/100.
- Røde Kors Automatene, ...vei 3, Z, med kr 26.972,-.
Straffeloven §62, §63 annet ledd og §263 er iakttatt.
Om det nærmere saksforhold vises det til byrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
Siktede har erklært anke over straffutmålingen.
Ved lagmannsrettens beslutning av 26 juni 1998 ble anken henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus 18 januar 1999. Siktede møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Forsvareren har i det vesentlige gjort gjeldende:
Byrettens dom er for streng. Siktedes deltakelse i de straffbare handlinger har et nokså tilfeldig preg. Stort sett er siktede blitt tatt med av kamerater, som har spilt hovedrollen under utførelsen av handlingene. Vinningsforbrytelsene er, iallfall fra siktedes side, ikke utført på noen profesjonell måte. Ved den voldsutøvelsen som har forekommet i et par tilfelle, har siktedes opptreden verken vært aktiv eller bevisst. Siktede ønsker å komme ut av det kriminelle miljø, men har vanskeligheter med å få dette til, da han ikke har noe sted å bo, bortsett fra hos venner og bekjente fra miljøet. Han har mistet kontakten med familien og har ikke noen gode venner. Siktede savner således et trygt og godt miljø. Det er ikke påvist at siktede har gjort seg skyldig i noen ny straffbar handling etter de handlinger som han nå er dømt for.
Det er lagt ned slik påstand:
1. Siktede dømmes på en mildere måte.
2. Varetektsfradraget settes til 60 dager.
Påtalemyndigheten har i det vesentlige gjort gjeldende:
Den påankede dom gjelder en rekke straffbare handlinger, inklusive to tilfelle av ganske grov voldsutøvelse. Påtalemyndigheten slutter seg til byrettens karakteristikk av siktedes forhold. Handlingene er begått i løpet av litt over ett år, fra 8 mars 1997 til 22 april 1998. I løpet av dette tidsrom ble siktede pågrepet syv ganger og varetektsfengslet to ganger, henholdvis 23 og 28 dager (varetektsfradraget er likevel 60 dager, da siktede måtte tilbringe natten i arresten i forbindelse med noen av pågripelsene). Pågripelsene og varetektsfengslingen fikk ham imidlertid ikke til å avstå fra videre straffbar virksomhet. Også i forbindelse med behandlingen av de to tidligere straffesaker mot siktede i 1995 og 1996 ble det anført at han ville bryte med det kriminelle miljø. Det er nå utferdiget tiltalebeslutning mot siktede for et nytt straffbart forhold fra tiden etter den påankede dom.
Det er lagt ned slik påstand
1. I byrettens dom gjøres den endring at varetektsfradraget settes til 60 - seksti - dager.
2. Anken forkastes.
3. A tilpliktes å betale sakens omkostninger utmålt etter rettens skjønn.
Lagmannsretten skal bemerke:
A er født i 1974 i Vietnam, og kom til Norge som flyktning i 1983. Han er vokst opp i Æ med foreldre og to yngre søstre. Etter vanlig grunnskole gikk han 1 1/2 år på videregående skole, det første året med handelsfag og så 1/2 år på handels- og kontorlinjen. Han har hatt endel småjobber, men opplyser at han for tiden er arbeidssøkende. Han lever av sosialtrygd, som utbetales med kr 3.700 pr måned. Han har endel gjeld. A har ikke fast bopel, men bor hos venner og bekjente. Han er norsk statsborger, ugift og uten forsørgelsesbyrde.
Ved Hedmarken forhørsretts dom av 9 november 1995 ble A for flere grove tyverier og annen vinningskriminalitet samt en overtredelse av vegtrafikkloven dømt til en straff av fengsel i 6 måneder, hvorav 90 dager ble gjort betinget. Ved Asker og Bærum forhørsretts dom av 5 mars 1996 ble han for seks grove tyverier og et forsøk på bilbrukstyveri dømt til en straff av fengsel i 7 måneder. Straffen var en fellesstraff med den betingede del av den tidligere idømte straff, og inkluderte resttid på 30 dager etter prøveløslatelse.
A er nå dømt for en legemsbeskadigelse med særlig farlig redskap, en legemsfornærmelse, to tilfelle av trusler, fem grove tyverier, ett tyveri, to naskerier, kjøp og oppbevaring av fem tabletter ecstasy, to tilfelle av kjøring med avskiltet bil og to tilfelle av kjøring uten førerkort. Som nevnt av påtalemyndigheten, er handlingene begått i løpet av litt over ett år i 1997-98.
Lagmannsretten vil særlig peke på de to tilfelle av voldsanvendelse og trusler.
I det ene tilfellet hadde siktede sammen med en kamerat brutt seg inn i et forretningssenter, der de ble overrasket av en vaktmann. Det kom til kamp med vaktmannen, som ble slått gjentatte ganger med knyttet hånd og med et brekkjern på kroppen og i ansiktet, slik at han ble påført hjernerystelse, brudd på nesebenet samt flere sår og bloduttredelser. Videre ble han sparket. Både siktede og kameraten var utstyrt med brekkjern, men lagmannsretten forstår byrettens dom slik at det bare var kameraten som slo med brekkjernet, og at siktedes ansvar her er et medvirkeransvar. Han deltok imidlertid i den øvrige voldsanvendelsen.
I det andre tilfellet hadde siktede sammen med to kamerater tatt seg inn i flaskerommet i en dagligvareforretning, der de ble overrasket av en av de ansatte. Siktede dyttet flere ganger til den ansatte. Han knuste deretter to flasker og holdt dem i tuten opp mot ansiktet til vedkommende. En annen ansatt som kom til, ble også truet med flaskene.
Voldsepisodene sett i sammenheng med siktedes relativt omfattende virksomhet med grove tyverier - den siste slags kriminalitet går igjen også i de to tidligere dommene mot ham - tegner et bilde av en lovbryter som ikke bare er plagsom for samfunnet, men som kan være farlig når han føler seg presset opp i et hjørne. Lagmannsretten kan ikke se at det er dekning for siktedes anførsel om at han bare er blitt med på de grove tyveriene på en nokså tilfeldig måte, og at han egentlig ønsker å komme ut av det kriminelle miljø. Det er ikke opplyst at han har gjort noe for å få dette til, og tidligere anførsler i samme retning i forbindelse med sakene i 1995 og 1996 har ikke gitt resultat. Når det gjelder den nye tiltalebeslutningen mot siktede, foreligger det ikke erkjennelse, og lagmannsretten kan ikke bygge på at siktede har begått noen ny straffbar handling etter byrettens dom. På den annen side er det ikke noen spesielle tegn på rehabilitering.
Lagmannsretten er for øvrig i det vesentlige enig i byrettens straffutmålingspremisser.
Under hensyn til flertallssynspunktene i avgjørelsen i Rt-1997-1976 og straffeprosessloven §344 er lagmannsretten kommet til at anken må forkastes.
Partene er enige i at det riktige varetektsfradraget er 60 dager, og lagmannsretten legger dette til grunn. Byrettens dom endres tilsvarende.
Saksomkostninger ilegges ikke, jf straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. I byrettens dom gjøres den endring at varetektsfradraget settes til 60 - seksti - dager.
2. Anken forkastes.
3. Saksomkostninger tilkjennes ikke.