LB-1998-2133
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-02-05 |
| Publisert: | LB-1998-02133 |
| Stikkord: | Militærnekting |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr. 97-5744 A/52 - Borgarting lagmannsrett LB-1998-02133 A/01. |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Kjell-Ove Engeseth). Motpart: Staten v/Justisdepartementet (Prosessfullmektig: Advokat Jan Mathys Truyen). |
| Forfatter: | Lagdommer Johannes Smit, formann. Lagdommer Hans Kristian Bjerke. Lagdommer Agnar A Nilsen jr |
| Lovhenvisninger: | Militærnekterloven (1965) §1 |
Saken gjelder spørsmålet om fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner etter lov av 19 mars 1965 nr 3 §1.
Utskrivningsvesenet mottok 18 januar 1989 "spørjeblankett for klassifisering" i utfylt stand fra A, født xx.xx.1970. Av blanketten fremgår at A ønsket å avtjene førstegangstjenesten i sjøforsvaret, nærmere bestemt marinen. Han fikk deretter innkalling til førstegangstjeneste fra januar 1991 ved Varangerbataljonen. I udatert brev, mottatt ved bataljonen 23 november 1990, søkte han om utsettelse med førstegangstjenesten. Som begrunnelse ble anført at han for tiden var elev ved X videregående skole og at han hadde planer om å ta 3-4 års høyere utdanning. Bataljonen innvilget utsettelse til juli 1991. I brev av 17 april 1991 gjorde A bataljonen kjent med at han var innkalt til førstegangstjeneste ved Heistadmoen fra 23 juli samme år. I brevet opplyses at han nå gjennomfører tredje år på linje for handel og kontorfag og at han hadde søkt om opptak ved Østfold distriktshøyskole for studium i informatikk. På denne bakgrunn søkte han om ett års utsettelse med militærtjeneste. Bataljonen avslo søknaden ved brev av 10 mai 1991, men denne må senere være innvilget, idet A den 5 mai 1992 sendte ny søknad om utsettelse med sikte på å gjennomføre en 2-årig utdannelse ved Østfold distriktshøyskole, påbegynt høsten 1991. I søknaden er for øvrig opplyst at A tok sikte på å fortsette sin utdannelse etter de to årene ved distriktshøyskolen, og at det derfor ville være ønskelig med ytterligere utsettelse til han var ferdig med sine studier. Søknaden ble innvilget.
I mai 1994 søkte A på nytt utsettelse idet han viste til at han sommeren samme år ville være ferdig med tre års utdannelse, hvorav to år informatikk og ett år bedriftsøkonomi. Han opplyste videre at han regnet med å komme inn ved Høgskolesenteret i Rogaland, der han hadde søkt opptak for studium i økonomi og administrasjon. Ved brev av 11 mai 1994 fra Vernepliktsforvaltning Sørlandet fikk A meddelelse om at søknaden var innvilget og at han måtte regne med ny innkalling med fremmøte i august 1995. Det ble samtidig gitt uttrykk for at ytterligere utsettelse ikke ville bli innvilget. I brev av 13 juni 1995 til Vernepliktsforvaltning Sørlandet meddelte A at han var tatt opp til annet studieår ved avdeling for økonomi, kultur og samfunnsfag ved Høgskolen i Stavanger. Han søkte på dette grunnlag om ett års utsettelse. I brev av 19 juni 1995 fra Vernepliktsforvaltningen ble A underrettet om at også denne søknaden var innvilget. Vernepliktsforvaltning Sørlandet mottok 15 mai 1996 ny søknad fra A om utsettelse med fremmøte til førstegangstjeneste. Av søknaden fremgår at A av personlige årsaker i det forløpne år ikke hadde klart å fullføre de studier som var planlagt, og at han derfor gjerne ville ha utsettelse i ytterligere ett år for å ta igjen det forsømte. Han viste til at han tok sikte på å studere ved Universitetet i Oslo, nærmere bestemt "det Naturvitenskapelige Fakultet". Denne søknaden ble avslått ved brev av 15 mai 1996 fra Vernepliktsforvaltning Sørlandet, idet innkalling med fremmøte 14 august 1996 ved brigaden i Nord-Norge ble opprettholdt.
I brev av 26 juni 1996 til Vernepliktsforvaltning Sørlandet søkte A om fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner. Han utdypet sin begrunnelse i politiforklaring avgitt 28 august 1996. Ved Justisdepartementets vedtak av 15 november 1996 ble søknaden avslått. As søknad om omgjøring ble ikke tatt til følge, og ved stevning av 11 juni 1997 reiste staten v/Justisdepartementet sak med påstand om at vilkårene for å frita A for militærtjeneste i medhold av lov av 19 mars 1965 nr 3 ikke var til stede. Oslo byrett avsa den 31 mars 1998 dom med slik domsslutning:
Vilkårene for å frita A, f xx.xx.1970, for militærtjeneste i medhold av lov av 19. mars 1965 er ikke til stede.
A har i rett tid påanket dommen og har for lagmannsretten nedlagt slik endelig påstand:
1. Vilkårene etter lov av 19 mars 1965 nr 3, §1 for å frita A født xx.xx.1970 for militærtjeneste er til stede.
Staten v/Justisdepartementet har tatt til motmæle og har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
Oslo byretts dom av 31 mars 1998 stadfestes.
Det nærmere saksforhold og partenes anførsler fremgår av byrettens dom, der for øvrig As søknad om fritak for militærtjeneste og politiforklaringen er gjengitt i sin helhet, samt det som sies i det følgende.
Ankeforhandling ble avholdt den 19 januar 1999 i Oslo. Begge parter var representert ved sine prosessfullmektiger. Den ankende part møtte og avga forklaring. Videre møtte to vitner, begge nye for lagmannsretten, og avga forklaring. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Den ankende part hevder at byretten har tatt feil såvel i bevisvurderingen som rettsanvendelsen og at det videre hefter feil ved byrettens saksbehandling idet domsgrunnene på et vesentlig punkt er uklare, og har for øvrig ved sin prosessfullmektig, advokat Kjell-Ove Engeseth, i det vesentlige anført:
Byrettens henvisning til at en hensiktsmessighetsvurdering skulle ligge til grunn for As standspunkt, er uklar, idet det ikke fremgår hva byretten legger i dette begrep.
A har gjennomgått en modningsprosess som er miskjent i byrettens bevisvurdering. As oppfatning slik den er i dag, er avgjørende for bedømmelsen. Overbevisningen er bygget opp over tid som resultat av en langvarig prosess. Hans holdning til militærtjeneste for eget vedkommende har vært grunnleggende konsekvent, men hans oppfatning har blitt feilvurdert fordi han tidligere, overfor politiet og i byretten, uttrykte seg mindre taktisk. Han har imidlertid i dag nådd frem til en overbevisning som både hva innhold og fasthet angår tilfredsstiller lovens krav. A har imidlertid konsekvent hevdet sine oppfatninger uten å velge minste motstands vei. De reservasjoner han har gitt uttrykk for, rokker ikke ved dette. Det må således slås fast at byretten har lagt en for streng norm til grunn for sin avgjørelse.
Det er vist til Rt-1969-1287 og Rt-1984-1444.
Ankemotparten hevder at byrettens dom er riktig og har for øvrig ved sin prosessfullmektig, advokat Jan Truyen, i det vesentlige anført:
Konflikten mellom flertallets rett til å binde den enkelte, slik dette er nedfelt i den grunnlovfestede plikt til å utføre militærtjeneste, og enkeltmenneskets rett til å handle i samsvar med sin overbevisning, er søkt løst ved loven av 19 mars 1965 nr 3. Etter rettspraksis er utgangspunktet ved tolkningen av loven at den militære tjenesteplikt er en byrde som påhviler alle ut fra det likhetsprinsipp som den tvungne verneplikt bygger på. Det stilles strenge krav til den overbevisning som skal kunne lede til at den enkelte blir fritatt for militærtjeneste. Overbevisningen må enten være basert på religiøse, moralske, politiske eller andre motiver. Den må bygge på et klart pasifistisk grunnlag. Det pasifistiske standspunkt må være absolutt og reservasjonsløst, og overbevisningen må ha en slik styrke og fasthet at det å bruke våpen mot andre mennesker vil innebære en samvittighetskonflikt for den vernepliktige så alvorlig at hensynet til denne konflikt må gå foran også i den situasjon da verneplikten for alle andre blir en realitet. En generell vantrivsel i det militære eller at tjenesten ikke passer den enkeltes livsform er ikke tilstrekkelig for at lovens vilkår kan anses tilfredsstilt. Loven tar bare sikte på å beskytte de holdninger som er av fundamental betydning for den vernepliktige. Situasjonsbestemt nekting kan ikke aksepteres.
Etter statens syn tilfredsstilte ikke As overbevisning frem til ankeforhandlingen verken kravene til innhold eller styrke. Slik han har forklart seg for lagmannsretten, synes overbevisningen imidlertid nå innholdsmessig å ligge nær opp til de krav som stilles, selv om det kan stilles spørsmål ved den oppfatning han har gitt uttrykk for for så vidt angår andres standpunkt til militærnekting. Hva overbevisningens innhold angår, erkjennes at man står overfor et tvilstilfelle. Staten er imidlertid fortsatt av den oppfatning at As overbevisning under enhver omstendighet ikke har den fasthet og styrke som loven krever. Det vises således til at han seks ganger har søkt om utsettelse, og at han først søkte om fritak da den siste søknaden om utsettelse ikke ble imøtekommet. Det er holdepunkter for å anta at det foreligger et innslag av vikarierende motiver for hans søknad om fritak.
Det er vist til Rt-1979-1545 og Rt-1996-509.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten og tiltrer den beskrivelse byretten har gitt av de krav som må stilles til overbevisningens innhold og styrke for at vilkårene for fritak kan anses oppfylt, slik disse er nedfelt i rettspraksis. Denne beskrivelse faller for øvrig sammen med den som fremgår av statens anførsler, gjengitt i det foranstående.
Når det gjelder overbevisningens innhold, står saken i en noe annen stilling nå enn ved byrettens behandling. A har i sin forklaring for lagmannsretten gitt uttrykk for at det etter hans oppfatning også er galt at andre griper til våpen. Dette innebærer en modifikasjon av standpunkter han tidligere har inntatt, og etter lagmannsrettens oppfatning kan det legges til grunn at han nå målbærer en overbevisning som innholdsmessig oppfyller lovens krav. Både ut fra hans egen forklaring og de forklaringer som hans kamerater har avgitt som vitner, kan det imidlertid reises spørsmål om hans standpunkter er uttrykk for en samvittighetskonflikt av alvorlig karakter. Det er holdepunkter for å oppfatte hans standpunkter slik at de mer er resultater av hans overveielser og syn på hva som er de mest hensiktsmessige løsninger av konflikter mellom stater og etniske grupper enn uttrykk for en samvittighetskonflikt. Det kan således med rette stilles spørsmål ved alvoret og dybden i hans overbevisning.
Uansett er lagmannsretten kommet til at As overbevisning ikke har den styrke og fasthet som loven krever og kan for så vidt tiltre byrettens begrunnelse. Det vises til at han over meget lang tid søkte om utsettelser og først tilkjennega sin overbevisning på et så sent tidspunkt at dette var tvingende nødvendig for å unngå fremmøte til militærtjeneste. Under ankeforhandlingen kom frem at han ga noe villedende opplysninger til vernepliktsmyndighetene i forbindelse med gjennomføringen av studieopphold i Stavanger. Når det gjelder utførelse av sivil tjenesteplikt har A gitt uttrykk for synspunkter, som kan gi inntrykk av at også bekvemmelighetshensyn kan ha spilt inn når han endelig søkte fritak for militærtjeneste.
Etter en samlet vurdering er lagmannsretten kommet til at A ikke har en alvorlig overbevisning med slik fasthet og styrke at lovens vilkår for fritak er tilfredsstilt.
Etter dette blir byrettens dom å stadfeste.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
Byrettens dom stadfestes.