LB-1998-2138
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-01-12 |
| Publisert: | LB-1998-02138 |
| Stikkord: | Strafferett, Borgerlig rettskrav |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Borgarting lagmannsrett LB-1998-02138 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Politiadjutant Hilde H Strand) mot A (Forsvarer: Advokat Cathrine Aspestrand) |
| Forfatter: | Førstelagmann Nils Erik Lie. Ekstraord. lagdommer Jørgen Wilberg. Byfogd Anne Vinje. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §229, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §434, §192, §195, §228, §232 |
Tiltalte A er født xx.xx.1970. Hun er prosjektleder og bosatt i Xveien 11, 0680 Oslo.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av Oslo statsadvokatembeter den 13 august 1997 er A satt under tiltale ved Oslo byrett til fellelse etter:
Straffeloven §229, 1. straffalternativ jfr. §232 For ved kniv eller annet særlig farlig redskap å ha skadet en annen på legeme eller helbred.
Grunnlag er følgende forhold:
Søndag 17. mars 1996 ca kl 03.45 på Cafe Børsen i Nedre Vollsgt. 19 i Oslo, slo hun B i ansiktet med et ølglass slik at hun fikk seks kutt på 1 - 2,5 centimeters lengde som måtte syes. Fire av kuttene har resultert i arr.
Oslo byrett avsa dom den 20 januar 1998 med slik domsslutning:
1. A født xx.xx.70 dømmes for overtredelse av straffeloven §229 jf §232 til en straff av fengsel i 90 - nitti - dager.
2. A født xx.xx.70 dømmes til innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse å betale til B f-. 23.01.68, Ysgate 2, - - - - Oslo: a) erstatning for økonomisk tap stort kr 9.234 - - nitusentohundreogtrettifirekronerb) oppreisning med kr 5000,- - femtusenkroner-.
3. A født xx.xx.70 ilegges saksomkostninger med kr 3000,- - tretusenkroner -. ********
Domfelte har i rett tid påanket byrettens dom til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Etter opprinnelig å ha blitt nektet fremmet ble anken henvist til ankeforhandling ved lagmannsrettens beslutning av 2 juli 1998.
Ankeforhandling er holdt i Oslo 12 januar 1999. Tiltalte har møtt og avgitt forklaring. 7 vitner, hvorav 2 nye for lagmannsretten, har gitt forklaring, og det har vært foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.
Aktor har nedlagt slik påstand:
A, født xx.xx.70, dømmes i henhold til tiltalebeslutningen til en straff av fengsel i 120 dager.
Samtidig bes avsagt dom på erstatning til fornærmede B med kr 9 234,- og oppreisning begrenset oppad til kr 100 000,- som blir å betale med en frist på 14 dager.
Saksomkostninger påstås etter rettens skjønn.
Forsvareren har påstått tiltalte frifunnet for straffekravet og erstatnings- og oppreisningskravet, subsidiært ansett på mildeste måte.
Etter bevisførselen legger retten følgende saksforhold til grunn:
Tiltalte og hennes daværende samboer C, var på Cafe Børsen i Oslo natt til søndag 17 mars 1996. Etter en tids opphold på stedet oppsto diskusjon og bruk av ukvemsord mellom tiltalte og samboeren, som da oppholdt seg på dansegulvet, og fornærmede B og hennes venninne D, som oppholdt seg ved et bord som vendte ut mot dansegulvet. Retten legger til grunn at alle fire hadde drukket en del. Diskusjonen endte med at tiltalte helte resten av sitt ølglass i hodet på fornærmede. Fornærmede tok igjen ved å kaste innholdet av sitt ølglass i ansiktet på tiltalte. Tiltalte og samboeren forlot da det sted hvor de to andre befant seg. Det er uenighet om hva som skjedde videre. Tiltalte har forklart at noen - som må ha vært fornærmede - hoppet på henne bakfra og dro henne ned på gulvet etter håret. Hun mistet balansen og falt. Hun hadde fortsatt ølglasset i hånden og må ved et uhell ha slått fornærmede i ansiktet med ølglasset under fallet. Fornærmede har på sin side forklart at hun etter at de to kastet øl på hverandre ble sittende på stedet. Mens hun satt, fikk hun et slag i hodet av et ølglass. Det var tiltalte som slo.
Ved det slag fornærmede fikk av ølglasset ble hun påført slike skader som er nærmere beskrevet i tiltalebeslutningen. Det er opplyst at hun måtte sy 17 sting på grunn av skadene.
Samboeren C har forklart at han gikk noe foran tiltalte da de forlot stedet. Han så at tiltalte ble rykket bakover, men ikke hva som skjedde umiddelbart etterpå. Da han snudde seg, var tiltalte allerede tilgriset av blod. E og F har begge forklart at de så at tiltalte ble dratt i håret og falt bakover. F, som er nytt vitne for lagmannsretten, har også forklart at tiltalte hadde et glass i hånden, at hun viftet med armene når hun falt, og at glasset traff fornærmede i ansiktet. Vitnet G ble umiddelbart forut for slaget oppmerksom på at det skjedde noe på stedet. Han så siste del av slaget og at et glass ble knust i ansiktet på en ung kvinne ved slaget. Han karakteriserer slaget nærmest som et overhåndsslag. Til politiet har han tidligere forklart at han vanskelig kunne tro at dette var et uhell. Fornærmedes venninne D var vitne til at de to kastet øl på hverandre, men så ikke slaget med ølglasset.
Det bemerkes at vitnet E er venninne av tiltalte. F kjente ikke tiltalte da episoden fant sted, men er senere blitt venninne med henne. Det bemerkes videre at samtlige har forklart at det ved anledningen var relativt mørkt, støyende og mange mennesker på stedet.
Det fremgår av gjengivelsen av de sentrale punkter i de forklaringer som er avgitt at det faktiske hendelsesforløp vanskelig lar seg fastslå med sikkerhet. Lagmannsretten kan etter omstendighetene ikke se bort fra at det forholder seg slik tiltalte og flere vitner har forklart: At tiltalte har falt med ølglasset i hånden og at dette ved fallet er blitt slått i ansiktet på fornærmede ved et uhell. Det kan da ikke finnes godtgjort at tiltalte har utvist det nødvendige forsett for domfellelse etter straffeloven §229 eller §228. Hun blir etter dette å frifinne for straffekravet.
Aktor har videre nedlagt påstand om erstatning og oppreisning til fornærmede. Til dette bemerkes at det ikke er noe vilkår for pådømmelse av det borgerlige kravet at tiltalte blir dømt til straff. I denne forbindelse må domstolen også kunne bygge på at tiltalte faktisk har begått den handling hun er frifunnet for, jf Rt-1996-864 og den europeiske menneskerettighetsdomstols avgjørelse av 25 august 1993 i den såkalte Sekaninasaken, som det er vist til i den nevnte Høyesterettsavgjørelse.
Det må imidlertid stilles strengere krav til beviset for å legge et faktum til grunn enn erstatningsrettens alminnelige beviskrav om sannsynlighetsovervekt, i en sak som denne, hvor erstatningskravet er basert på at en part har gjort seg skyldig i et straffbart forhold. Det må kreves klar sannsynlighetsovervekt for at forholdet har funnet sted, jf Rt-1996-864. Saken gjaldt straffeloven §192 og §195. Den nevnte uttalelse må imidlertid få tilsvarende gyldighet i et tilfelle som det foreliggende.
Lagmannsretten har kommet til at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at tiltalte forsettlig har slått fornærmede med ølglasset, og legger i den forbindelse avgjørende vekt på forklaringen fra vitnet G og hans beskrivelse av slaget. Denne er vanskelig forenlig med at skaden er blitt tilføyet fornærmede ved et uhell. Lagmannsretten har etter dette kommet til at tiltalte plikter å betale erstatning og oppreisning til fornærmede.
Erstatningskravet er spesifisert til kr 9 234,-. Kravets omfang er ikke imøtegått av tiltalte, og lagmannsretten har heller intet å bemerke til de enkelte poster. Erstatningen fastsettes følgelig til kr 9 234,-.
Når det gjelder oppreisningskravet, jf skadeserstatningslovens §3-5, viser retten til at fornærmede har fått varige arr i ansiktet. På kort avstand er disse godt synlige. Hun har også forklart at hun fikk visse engstelser som følge av skadene. Blant annet sluttet hun å spille håndball av redsel for å slå opp skadene. Etter lagmannsrettens syn kan oppreisningen passende settes til kr 10 000,-.
Siden tiltalte er frifunnet for straffekravet, blir byrettens omkostningsavgjørelse å oppheve.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A frifinnes for straffekravet.
2. A betaler til B:
a) erstatning for økonomisk tap stort kr 9.234,- - nitusentohundreogtrettifirekroner
b) oppreisning med kr 10.000,- -titusenkroner-.
Oppfyllelsesfrist er 2 -to- uker fra forkynnelse av dommen.
3. Byrettens dom - domsslutningens pkt 3 - oppheves.