LB-1998-2365
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-09-25 |
| Publisert: | LB-1998-02365 |
| Stikkord: | Sivilprosess, Uteblivelse, Oppfriskning, Oppreisning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr. 98-4444 A/77 - Borgarting lagmannsrett LB-1998-02365 K/04 |
| Parter: | Kjærende part: Gjensidige Skadeforsikring (Prosessfullmektig: Advokat Jens Lind) Kjæremotpart: Jamal Shibli (Prosessfullmektig: Advokat Nina Wang Bredoch) |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Sverre Mitsem. 2. Lagdommer Sissel Rydman Langseth. 3. Kst. lagdommer Einar Kaspersen |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §163a, §168, §170, §183, Tvistemålsloven (1915) §298, §147, §154, §156, §176, §180, §297, §346 |
Kjæremålssaken gjelder spørsmålet om en begjæring om oppfriskning av uteblivelsesdom er avgitt i rett tid, subsidiært spørsmålet om oppreisning for fristforsømmelse.
Ved Oslo forliksråds uteblivelsesdom av 24. juni 1996 ble Jamal Shibli pålagt å betale et mindre beløp for ubetalt forsikringspremie. Dommen ble postforkynt i vanlig brev uten mottakskvittering, jf. domstolloven §163a første ledd siste punktum. Som adresse ble benyttet Thorvald Meyers gate 87, 0550 Oslo. Dette var adressen til Spareland AS, der Jamal Shibli arbeidet inntil selskapet gikk konkurs 9. mai 1996. Forsendelsen kom ikke i retur til forliksrådet. 27. februar 1998 begjærte Jamal Shibli oppfriskning av uteblivelsesdommen, og det ble samtidig begjært oppreisning for fristforsømmelse. Subsidiært ble saken begjært gjenopptatt.
Oslo forliksråd avsa 19. mars 1998 kjennelse, der "Jamal Shibli's begjæring om oppreisning/oppfriskning imøtekommes".
Kjennelsen ble påkjært til Oslo byrett av Gjensidige Skadeforsikring.
Byretten, som fant at tvistemålsloven §298 avskar kjæremål over forliksrådets kjennelse, avsa 3. juli 1998 kjennelse med slik slutning:
Kjæremål fra Gjensidige Skadeforsikring over Oslo forliksråds kjennelse i sak 96007008 avvises.
Gjensidige Skadeforsikring skal betale kr 5.200 i sakskostnader til Jamal Shibly innen 14 dager.
Byrettens kjennelse er i rett tid påkjært til Borgarting lagmannsrett av Gjensidige Skadeforsikring, og Jamal Shibli har tatt til motmæle.
Kjærende part - Gjensidige Skadeforsikring - anfører i det vesentlige:
Forliksrådet foretok en regulær forkynnelse av uteblivelsesdommen etter domstolloven §163a. Forsendelsen kom ikke i retur. Uteblivelsesdommen var dermed forkynt. Dertil sendte Creditreform en kopi av uteblivelsesdommen til Jamal Shibli 19. januar 1997. Selv om Jamal Shibli ikke skulle ha fått uteblivelsesdommen tidligere, må den under enhver omstendighet ansees forkynt senest ved brevet av 19. januar 1997, jf. domstolloven §183. Fristen for å begjære oppfriskning eller oppreisning for fristoversittelsen var dermed utløpt iallfall ved utgangen av februar 1997, jf. tvistemålsloven §346 annet ledd og domstolloven §154 første ledd. Forliksrådets avgjørelse er i strid med disse bestemmelsene, og en slik kjennelse må kunne påkjæres. Tvistemålsloven §298 kan ikke forstås slik at den er til hinder for det. Forliksrådets kjennelse må derfor oppheves og Jamal Shiblis begjæring om oppfriskning og oppreisning for fristoversittelse avvises som fremsatt for sent. Subsidiært gjøres det gjeldende som en saksbehandlingsfeil, at betydningen av Creditreforms brev av 19. januar 1997 ikke er drøftet overhodet.
Kjærende part har nedlagt slik påstand:
Prinsipal påstand:
1. Oslo forliksråds kjennelse av 19.03.98 i sak nr. 96-007008 oppheves.
2. Jamal Shiblys begjæring om oppfriskning og oppreisning for fristoversittelse av 27.02.98 avvises.
3. Jamal Shibly tilpliktes å betale sakens omkostninger til
Gjensidige
Skadeforsikring for byrett og lagmannsrett.
Subsidiær påstand:
1. Oslo forliksråds kjennelse av 19.03.98 i sak nr. 96007008 oppheves og hjemvises til ny behandling.
2. Jamal Shibly tilpliktes å betale sakens omkostninger til Gjensidige Skadeforsikring for byrett og lagmannsrett.
Kjæremotparten - Jamal Shibli - anfører i det vesentlige:
Tvistemålsloven §298 avskjærer kjæremål over forliksrådets kjennelse. Etter denne bestemmelsen kan kjæremål erklæres kun når forliksrådets avgjørelse hindrer klageren i å få sin sak for retten. Det fremgår dessuten av domstolloven §156 annet ledd at forliksrådets bevisvurderinger vedrørende oppreisningsspørsmålet ikke kan overprøves. Forliksrådets uteblivelsesdom ble sendt til forkynnelse på adressen til Spareland AS, der Jamal Shibli arbeidet inntil konkursen i mai 1996. Etter konkursen hadde han ingen tilknytning til denne adressen, og han bor i Leirfallsgaten 9. Han ble ikke kjent med dommen før ved Creditreforms brev av 12. februar 1998 til Advokatfirmaet Rødner.
Kjæremotparten har nedlagt slik påstand:
1. Oslo byretts kjennelse stadfestes.
2. Jamal Shibli tilkjennes sakens omkostninger for lagmannsretten med kr 5500, med tillegg av 12 % rente p.a. fra 14 - fjorten - dager etter forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse til betaling skjer.
Lagmannsretten bemerker:
Jamal Shibli har 27. februar 1998 krevd forliksrådets uteblivelsesdom av 24. juni 1996 oppfrisket. Begjæringen kan forstås som en erkjennelse av at fristen for å begjære slik oppfriskning, én måned fra dommens forkynnelse, var oversittet. Det ble samtidig begjært oppreisning for fristforsømmelsen.
Jamal Shibli har fremhevet at forliksrådet benyttet gal adresse ved sin postforkynnelse av uteblivelsesdommen, og at han ble kjent med dommen først ved Creditreforms brev til prosessfullmektigen av 12. februar 1998. Anførselen om at det heftet feil ved forkynnelsen kan, selv om dette ikke er kommet klart til uttrykk, forstås slik at uteblivelsesdommen bestrides å være lovlig forkynt, og at oppfriskningsbegjæringen dermed var rettidig. I så fall ville oppreisningsbegjæringen måtte betraktes som subsidiær.
Det foreligger således en viss uklarhet i saken, idet spørsmålene knyttet til henholdsvis oppfrisknings- og oppreisningsinstituttet er blandet noe sammen av partene. Denne uklarheten synes også å ha satt sitt preg på behandlingen i forliksrådet og byretten. Lagmannsretten viser til at byretten oppfattet kjæremålssaken slik at den gjaldt "oppfriskning der det kunne stilles spørsmål om stevning og dom var kommet fram til innklaga gjennom postforkynning", jf. side 7 tredje avsnitt i kjennelsen. Byretten kan således ha forstått det slik at forliksrådet mente oppfriskningsbegjæringen var rettidig. Det er mulig, men ikke sikkert, at dette er en riktig forståelse.
Spørsmålet om forliksrådet har ansett oppfriskningsbegjæringen som rettidig, eller har gitt oppreisning for en forsømmelse av å begjære oppfriskning i tide, har betydning for adgangen til kjæremål, som er beskåret ved tvistemålsloven §298.
Etter denne bestemmelsen kan en kjennelse av forliksrådet som avviser en oppfriskningsbegjæring påkjæres, men derimot ikke en beslutning om å fremme en rettidig oppreisningsbegjæring. Lagmannsretten viser til Rt-1969-1197 og Rt-1991-1040, samt Schei II side 188 og Skoghøy "Tvistemål" side 468.
Hvis en oppfriskningsbegjæring avgis for sent, slik at det eventuelt må gis oppreisning for denne fristforsømmelsen, kan imidlertid oppreisningskjennelsen påkjæres etter reglene i domstolloven. I så henseende representerer ikke tvistemålsloven §298 noen ytterligere begrensning i kjæremålsadgangen. Gjensidige Skadeforsikring har gjort gjeldende at den absolutte fristen for å begjære oppreisning i domstolloven §154 første ledd var overskredet, og dette spørsmålet kan påkjæres, jf. domstolloven §156 annet ledd.
Slik saken ligger an finner lagmannsretten å ville knytte bemerkninger både til fristen for å begjære oppfriskning og til fristen for å begjære oppreisning.
Fristen for å begjære oppfriskning er én måned fra det tidspunkt da uteblivelsesdommen ble forkynt for Jamal Shibli, jf. tvistemålsloven §346 annet ledd, jf. §297 første ledd, jf. domstolloven §147.
Etter domstolloven §163a kan forliksrådet foreta forkynnelser i vanlig brev uten mottakskvittering. Denne fremgangsmåten ble benyttet ved forkynnelsen av uteblivelsesdommen overfor Jamal Shibli. Etter domstolloven §168 kan forkynnelser foregå på vedkommendes "bopel eller stadige arbeidssted". For en forretningsdrivende med fast forretningssted, kan forkynnelser også foregå på forretningsstedet, hvis saken reiser seg av forretningen, jf. domstolloven §170. §168 og §170 må antas å få anvendelse også der forkynnelser skjer pr. post.
Hvis en postforkynnelse er skjedd til en gal adresse, foreligger det i utgangspunktet ingen lovlig forkynnelse. Det løper dermed heller ikke noen rettsmiddelfrister. Hvis imidlertid sendingen, feilen til tross, er kommet frem til rette vedkommende, vil forkynnelsen allikevel være lovlig; hvorvidt dette forankres i domstolloven §183, eller i en analogisk anvendelse av §168 annet punktum, er en smaksak.
Det må imidlertid under enhver omstendighet kreves at skriftet er kommet frem som følge av forsøket på forkynnelse, og ikke på annen og mer tilfeldig måte, jf. Rt-1988-353. Den omstendighet at Creditreform senere sendte en kopi av uteblivelsesdommen til Jamal Shibli, er således uten betydning for forkynnelsesspørsmålet.
I dette tilfellet må det legges til grunn at den adressen forliksrådet benyttet, og som var angitt også i forliksklagen, ikke var Jamal Shiblis privatadresse. Den var derimot adressen til Spareland AS, der Jamal Shibli arbeidet inntil selskapet gikk konkurs. Konkursen inntraff allerede før forliksklagen ble uttatt. Det er anført, og ikke bestridt, at hans arbeidsforhold opphørte ved konkursen.
Forkynnelsen var dermed ikke lovlig, idet lagmannsretten heller ikke har holdepunkter for å anta at forliksrådets forsendelse allikevel kom frem til Jamal Shibli.
Konsekvensen av at forkynnelsen ikke var lovlig vil være, slik det er redegjort for ovenfor, at oppfriskningsbegjæringen må betraktes som rettidig.
Siden fristen for å begjære oppfriskning ikke er overskredet, er det unødvendig å ta standpunkt til oppreisningsspørsmålet, herunder til om den absolutte fristen for å begjære oppreisning var overholdt, jf. domstolloven §154 første ledd. Lagmannsretten vil allikevel peke på at Creditreforms oversendelse av uteblivelsesdommen til Jamal Shibli i januar 1997 antagelig ville måtte tillegges avgjørende vekt i denne forbindelse, slik at en oppreisningsbegjæring ikke kunne fremsettes mer enn ett år etterpå.
Byrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste, inklusive saksomkostningsavgjørelsen, som lagmannsretten er enig i.
Kjæremålet har ikke ført frem. Gjensidige Skadeforsikring bør betale saksomkostninger for lagmannsretten etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Det er krevet saksomkostninger med kr 5500, som antas i sin helhet å være prosessfullmektigens salær.
Lagmannsretten bemerker at det er inngitt et kort kjæremålstilsvar, i all hovedsak knyttet til spørsmålet om adgangen til å påkjære forliksrådets kjennelse, et spørsmål som også var omstridt for byretten. Lagmannsretten anser kr 1.500 for å være tilstrekkelig etter tvistemålsloven §176 første ledd 1. punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Byrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Gjensidige Skadeforsikring 1.500 - ettusenfemhundre - kroner til Jamal Shibli innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse, med tillegg av 12 % årlig rente fra dette tidspunktet og inntil betaling skjer.