LB-1998-2435
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-02-19 |
| Publisert: | LB-1998-02435 |
| Stikkord: | Narkotika |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo forhørsrett - Borgarting lagmannsrett LB-1998-02435 M/03. Anket til Høyesterett, se HR-1999-00066A. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Kristian Nicolaisen) mot A (Forsvarer: Advokat Knut Ivar Paalsrud). |
| Forfatter: | Lagdommer Karin Stang, formann, Kst. lagmann Erik Melander, Ekstraordinær lagdommer Arne Langeland |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §52 |
A er født xx.xx.1970. Hun bor i - - -veien 28, X. Hun er gift, men har ingen forsørgelsesbyrde. Hun er uten arbeid og mottar kr 1800 i sosialstønad hver annen uke. Hun er tidligere domfelt en gang for narkotikaforbrytelser ved Oslo forhørsretts dom av 24 mai 1994, til en straff av betinget fengsel i 30 dager.
Ved siktelse av 26 mars 1998 utferdiget av statsadvokatene i Oslo ble hun siktet for overtredelse av straffeloven §162 første ledd, jf femte ledd. Grunnlaget er i siktelsen angitt slik:
Lørdag 15. november 1997 ca kl. 20.30 i Trondheimsveien i Oslo, oppbevarte hun 9,795 gram heroin og 19 tabletter Rohypnol inneholdende det narkotiske virkestoffet flunitracepam.
Etter at siktede hadde avgitt en uforbeholden tilståelse, avsa Oslo forhørsrett 18 mai 1998 dom med slik domsslutning:
A født xx.xx.1970 dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd jfr femte ledd til en straff av fengsel i 7 -sju- måneder, som gjøres betinget med en prøvetid på 2 -to- år etter reglene i straffeloven §52 flg. på følgende vilkår: (1) At hun gjennomfører behandling for sitt rusmiddelmisbruk ved Egeborgklinikken i Danmark, og at hun deretter gjennomgår videre behandling og ettervern i Norge i den utstrekning dette finnes nødvendig av tilsynsfører.
Hun skal stå under tilsyn av Kriminalomsorg i Frihet i hele prøvetiden.
Til fradrag ved eventuell soning kommer 3 -tre- dager for utholdt varetekt.
Oslo statsadvokatembeter har i rett tid anket dommen vedrørende straffutmålingen. Borgarting lagmannsrett har ved beslutning av 14 august 1998 henvist anken til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus 19 februar 1999. Siktede møtte og avga forklaring. Det ble avhørt et vitne. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Påtalemyndigheten nedla slik påstand:
Det gjøres slik endring i forhørsrettens dom
1. Straffen fastsettes til 9 måneder.
2. Bestemmelsen om at straffen utsettes, fjernes.
Forsvareren nedla slik påstand:
Siktede ansees på mildeste måte.
Om det nærmere saksforhold vises til forhørsrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
Aktor har pekt på at saken stiller seg annerledes enn for forhørsretten, idet siktede den gang hadde et planlagt behandlings- og rehabiliteringsopplegg. Førhørsretten var i tvil om straffen burde gjøres betinget. Siktelsen gjelder oppbevaring av en ikke ubetydelig mengde heroin, som tidligere lå helt på grensen mellom første og annet ledd i straffeloven §162. Dessuten var det spredningsfare.
I dag foreligger det intet planlagt rehabiliteringsopplegg som en soning kan være ødeleggende for. Det er derfor ikke grunnlag for å gi en betinget dom. Her foreligger i realiteten brudd på de vilkår som forhørsretten satte. Ifølge rettspraksis skal det idømmes en ubetinget straff ved oppbevaring av denne mengde heroin, jf Rt-1995-818.
Forsvareren har pekt på at kjernen i saken er om det skal idømmes en betinget eller ubetinget straff. Det er et spørsmål om de allmennpreventive- eller indivdualpreventive hensyn skal veie tyngst. De personlige hensyn må i denne sak veie tungt.
Siktede har gjennom mange år vært en tung heroinmisbruker. I 1997 begynte hun en prosess som med hjelp av B førte til at hun gjennomførte to avrusnings- og behandlingsopplegg i Danmark. Det er naivt å forvente at det ikke skal skje noen "sprekk". Hun kjemper en daglig kamp, og hun er nå kommet bort fra det heroinmiljø hun tidligere vanket i. Det er ikke tale om brudd på vilkårene i forhørsrettens dom. Forhørsrettens dom ble anket og forhørsrettens vilkår er ellers fulgt. Det ble ikke oppnevnt en tilsynsfører.
Siktede er ikke lenger en tung heroinmisbruker, men har vist styrke til å holde seg hjemme siden en "sprekk" sist sommer. B har bekreftet at hun kan fortsette å bo hos ham så lenge hun oppfører seg slik hun har gjort frem til nå. Forholdene ligger fremdeles til rette for å gi en betinget dom eller samfunnstjeneste, og dette ligger også innenfor de rammer som rettspraksis har trukket opp, jf de fremlagte dommer.
Lagmannsretten er kommet til at straffen må gjøres ubetinget, men at det i dette tilfellet er tilstrekkelig med en straff på fengsel i 6 måneder, og bemerker:
Siktede har forklart for lagmannsretten at hun har misbrukt narkotika de siste 15 år. Det fremgår av forhørsrettens domspremisser at både hun og mannen var tungt belastede heroinmisbrukere. Der forklarte hun at de ca 10 gram heroin var til eget og mannens bruk og at kvantumet ville dekke 2 dagers forbruk. Hun forklarte seg om oppholdene på Egeborg i Danmark, og at hun var "clean" etter begge oppholdene. Det var imidlertid kostbart å fortsette behandlingene på Egeborg og derfor søkte hun å finne et behandlingstilbud i Norge. Hun fikk tilbud på Akuttetaten i juli 1998 og dro også rett dit etter siste opphold på Egeborg. Men etter 3 til 4 dager orket hun ikke lenger å fortsette behandlingsopplegget og ble hentet av sin mann. Hun var hos ham i Y noen dager og misbrukte i perioden narkotiske stoffer. Deretter reiste hun til B, og har siden bodd hos ham. Hun har deretter ikke hatt kontakt med narkotikamiljøet, men får beroligende medikamenter av legen. For tiden har hun ikke noe konkret behandlingstilbud, men hun oppgir at sosialkontoret har lovet henne plass på Akuttetaten dersom hun søker på nytt. Hun har ikke søkt i påvente av utfallet av ankesaken.
Lagmannsretten finner at det i dette tilfelle ikke er grunnlag for en betinget reaksjon eller samfunnstjeneste. Det fremgår av rettspraksis for narkotikaovertredelser av denne størrelse at en betinget reaksjon eller samfunnstjeneste bare er aktuellt når spesielle forhold tilsier det. Slike forhold foreligger ikke her. Siktede er ikke i et behandlingsopplegg eller i en sikker rehabiliteringssituasjon. Hun har ifølge sin egen forklaring hatt flere "sprekker", og selv om hun ved egen og Bs hjelp har klart å holde seg borte fra miljøet, fulgte hun ikke vilkåret om behandling og ettervern i Norge etter behandlingen i Danmark.
Lagmannsretten er imidlertid kommet til at siktede har utvist en sterk motivasjon for å komme ut av sitt rusproblem. Hun har siden 1997 forsøkt å finne behandlingsopplegg og har også gjennomført de to i Danmark. Hennes oppriktige ønske om å komme ut av stoffmiljøet har også ført til at hun flyttet fra sin ektefelle og bare har kontakt med ham ved høytider. Siktede har forklart at de ganger hun har sprukket har det vært hennes mann som har gitt henne stoff. Lagmannsretten legger dette til grunn.
Siktede har så langt forgjeves forsøkt å skaffe seg et nytt behandlingstilbud. B har for lagmannsretten bekreftet hvor vanskelig det er å få et tilbud i Norge som dekkes av det offentlige. Han har derfor bekostet de to opphold på Egeborg, men fremover er siktede avhengig av at det offentlige bærer utgiftene ved behandlingen.
Lagmannsretten har ved vurdering av straffens lengde også lagt en viss vekt på at oppbevaringen i siktelsen gjalt heroin til eget og ektefellens bruk. Reelt sett forelå det således ikke spredningsfare. På denne bakgrunn finner lagmannsretten at det er grunn til å gi en noe lavere straff enn det som ellers følger av rettspraksis for oppbevaring av ca 10 gram heroin.
Lagmannsretten er kommet til at straffen passende kan settes til 6 måneders fengsel.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I forhørsrettens dom gjøres det følgende endringer:
1. Straffen settes til fengsel i 6 - seks - måneder.
2. Bestemmelsen om at straffen utsettes etter bestemmelsene i straffeloven §52 flg, og vilkår i den forbindelse, utgår.