LB-1998-2596
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-02-26 |
| Publisert: | LB-1998-02596 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr. 98-01956 - Borgarting lagmannsrett LB-1998-02596 M/01. Anket til Høyesterett, se HR-1999-00048 A. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Pål S Berg) mot A (Forsvarer: Advokat Ole Petter Drevland). |
| Forfatter: | Lagdommer Sissel Rydman Langseth, Lagdommer Steingrim Bull, mindretall Lagmann Jan Martin Flod, formann, |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §228, §229, §232, §230, §56, §61 |
Oslo byrett avsa den 23 juni 1998 dom med slik domsslutning:
1. A, født xx.xx.1970 dømmes for forbrytelse mot straffeloven §229, 2. straffalternativ, jfr. straffeloven §232, 3 punktum sammenholdt med straffeloven §230 til en straff av fengsel i 120 - etthundreogtjue - dager. Til fradrag i straffen kommer 5 - fem - dager for utholdt varetektsfengsel.
2. A dømmes til å betale B kr 36754,- -kroner trettisekstusensjuhundreogfemtifire 00/100- innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
A har anket over bevisbedømmelsen, saksbehandlingen og lovanvendelsen under skyldspørsmålet, samt straffutmålingen. Lagmannsretten henviste anken for så vidt gjelder straffutmålingen til ankeforhandling ved beslutning av 11 september 1998.
Ankeforhandling ble avholdt i Oslo tinghus den 26 februar 1999. Siktede møtte med sin forsvarer og avga forklaring. 5 vitner ble avhørt. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Forsvareren nedla slik påstand:
Straffen nedsettes.
Aktor nedla slik påstand:
1. Anken forkastes.
2. Saksomkostninger idømmes etter rettens skjønn.
Saksforholdet og siktedes personlige forhold fremgår av byrettens dom. Siktede er student ved elkraftteknikkingeniørlinjen ved Høgskolen i Oslo, og arbeider fortsatt som dørvakt i helgene.
Lagmannsretten skal utmåle straff for en legemsbeskadigelse hvorved fornærmede brakk overkjeven, fikk hjernerystelse og brakk ankelen. Fornærmede lå på sykehus fra skadetidspunktet søndag 15 desember til fredag 20 desember 1996, da han ble utskrevet med sykemelding for 11 uker. Skaden medførte således sykdom som varte noe lenger enn angitt i tiltalebeslutningen. Fornærmede har under ankeforhandlingen forklart at han går med skinne og seks skruer i benet som følge av ankelbruddet, og at dette medfører en del plager.
Lagmannsretten er enig med byretten i at det i formildende retning må legges vekt på at det gikk lang tid fra forholdet ble begått til saken ble behandlet i byretten. Det er nå gått ytterligere åtte måneder som følge av siktedes anke til lagmannsretten, men retten finner ikke å kunne tillegge dette synderlig vekt.
I skjerpende retning må det tillegges vekt at siktede ved Oslo byretts dom av 24 august 1995 ble dømt for overtredelse av straffeloven §228 første ledd til en bot på 3.000 kroner, subsidiært 6 dager fengsel. Straffeloven §230 er anvendelig i den foreliggende sak, idet den idømte bot synes å ha vært betalt da det nye forholdet ble begått, jf straffeloven §61.
Almenpreventive hensyn tilsier en streng reaksjon ved legemsskader generelt, og spesielt ved skader påført av en dørvakt i tjeneste.
Lagmannsretten er enig med byretten i at straffeloven §56 nr 1 b) ikke blir å anvende i saken, og slutter seg til byrettens begrunnelse på dette punkt.
Lagmannsrettens dommere har imidlertid ulike syn med hensyn til om straffeloven §232 tredje punktum skal anvendes på forholdet.
Lagmann Flod er enig i byrettens standpunkt og begrunnelse vedrørende dette spørsmål. Dertil kommer at i den helhetsvurdering som skal foretas i forhold til straffeloven §232 tredje punktum, vil bl a den omstendighet at siktede var dørvakt og at siktede var klar over at fornærmede var beruset, ha vekt. Straffen som byretten har fastsatt finnes passende hensett til sakens alvorlige karakter.
Lagdommer Bull mener at siktedes slag mot fornærmede ikke kan sies å være uprovosert, idet siktedes oppgave ikke kunne anses avsluttet ved at han fikk fornærmede til å slippe taket i tøyet hans. For å få slutt på fornærmedes plagsomme opptreden var det nødvendig å gjøre noe mer. Ved totalvurderingen av om straffeloven §232 bør anvendes, må det også legges vekt på at siktede stod overfor en vanskelig situasjon som han bare unntaksvis ble stilt overfor. Langvarig plagsomme gjester skulle vanligvis tas hånd om av to vakter. Da den påtalte handling fant sted, måtte han ta seg av fornærmede alene, og han behandlet først fornærmede på en korrekt måte. Selv om hans kraftige slag framstår som et klart overtramp, bør de ovennevnte momenter tilsi at straffeloven §232 ut fra en totalvurdering ikke bør komme til anvendelse. Mindretallet stemmer etter dette for en straff av fengsel i 75 dager.
Lagdommer Langseth er enig med lagdommer Bull i at slaget etter omstendighetene ikke kan anses uprovosert. Oppregningen i straffeloven §232 tredje punktum av momenter som kan tillegges vekt ved avgjørelsen av om særdeles skjerpende omstendigheter foreligger, er imidlertid ikke uttømmende, og en helhetsbedømmelse av forholdet tilsier at bestemmelsen anvendes. Den straff byretten har fastsatt, er muligens noe for streng, men misforholdet er ikke tilstrekkelig stort til at straffutmålingen bør endres.
I overensstemmelse med flertallets syn blir anken etter dette å forkaste.
Aktor har nedlagt påstand om saksomkostninger til det offentlige. Selv om anken ikke har ført frem, finner lagmannsretten enstemmig at siktede bør fritas for å betale saksomkostninger. Det vises til at han er student med liten inntekt og forsørgelsesbyrde, og til at han er dømt til å betale fornærmede erstatning og oppreisning.
Dommen er avsagt under slik dissens som fremgår av det ovenstående.
Slutning:
1. Anken forkastes.
2. Saksomkostninger idømmes ikke.