LB-1998-2630
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-03-26 |
| Publisert: | LB-1998-02630 |
| Stikkord: | Narkotika |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr. 98-6374 M/61 - Borgarting lagmannsrett LB-1998-02630 M/03. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Kst. statsadvokat Bjørn Rudjord) mot A (Forsvarer: Advokat Morten Furuholmen). |
| Forfatter: | Lagdommer Egil F. Jensen - formann, lagdommer Eystein F. Husebye, herredsrettsdommer Rolf Ytrehus, 4 lagrettemedlemmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §34, §317, §62 |
Tiltalte A er født xx.xx.1951 i Ungarn. Han har oppholdt seg en rekke år i Norge, han er norsk statsborger, og hans bopel er - - - 2b, 0- - - Oslo. Av yrke er han mekaniker. For tiden er han uten fast arbeid, og han mottar sosialstønad til livsopphold og bolig.
Ved tiltalebeslutning av 23 juni 1998 utferdiget av Oslo statsadvokatembeter ble han satt under tiltale ved Oslo byrett til fellelse etter:
I Straffeloven §162 annet ledd, jfr. første og femte ledd for ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter, eller medvirkning til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til disse: a) Lørdag 21. mars 1998 ca kl. 1810 i garasjeanlegget i - - - 2 b samt i sin venstre bukselomme, mens han var på samme sted, oppbevarte han til sammen 202.12 gram heroin, eller en del av dette kvantum narkotika. b) I tiden opp mot lørdag 21. mars 1998 kl. 1810 i Norge, solgte han narkotika i et slikt omfang at forbrytelsen er grov. .........
Oslo byrett avsa 28 august 1998 dom med slik domsslutning:
1. A, født xx.xx.51 dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, jf. første og femte ledd, straffeloven §162 første ledd, jf. femte ledd og straffeloven §317 første ledd, jf. straffeloven §62, til en straff av fengsel i 5 -fem- år.
Han tilkommer 161 - etthundreogsekstien- dager fradrag for utholdt varetekt.
2. Han dømmes til å tåle inndragning av 30.000 -trettitusen- kroner, jf. straffeloven §34.
Tiltalte har i rett tid anket dommen. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for begge de refererte tiltaleposter. Borgarting lagmannsrett har ved sin beslutning av 16 september 1998 henvist anken til ankebehandling.
Ankeforhandling ble holdt i Oslo Tinghus 23, 24 og 26 mars 1999. Tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt 8 vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Lagretten ble forelagt spørsmålsskrift med to hovedspørsmål og ett tilleggsspørsmål, som alle ble besvart med ja. Retten la lagrettens kjennelse til grunn.
Tiltalte blir således å dømme for ett tilfelle av grov narkotikaforbrytelse og ett tilfelle av simpel narkotikaforbrytelse.
Aktor nedla slik påstand:
1. A, født xx.xx.1951, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet jf første jf femte ledd og straffeloven §162 første jf femte ledd sammenholdt med det forhold som er rettskraftig avgjort ved Oslo byretts dom av 28.8.98 samt straffeloven §62, til en straff av fengsel i 5-femår.
Han tilkommer fradrag for 245 - tohundreogførtifem - dager utholdt varetekt.
2. A dømmes til å tåle inndragning av kroner 30.000 - trettitusen - med hjemmel i straffeloven §34.
Forsvarer nedla slik påstand:
Tiltalte anses på mildeste måte.
Lagmannsretten bemerker:
Lørdag 21 mars 1998 ble tiltalte pågrepet av polititjenestemenn ved Oslo politidistrikt, narkotikaseksjonen, i en fellesgarasje i - - - 2b, der han har sin bil parkert. Ved pågripelsen var han i besittelse av en pakke som inneholdt 19,92 gram heroin med styrkegrad 25%. Pakken hadde han umiddelbart tidligere hentet i et hjørne av garasjen der det lå flere tilsvarende pakker som, medregnet pakken på 19,92 gram, tilsammen inneholdt 202,12 gram heroin. Pakkene lå gjemt blant løse steiner, rørbiter og skrot av forskjellig slag i et område med sterkt fallende takhøyde, som ikke brukes til parkeringsformål.
På bakgrunn av tips hadde politiet noen dager tidligere funnet fram til narkotikapakkene i garasjen og opprettet en spaningspost på stedet. Noe av interesse skjedde ikke før tiltalte kom og tok med seg en pakke. Ved pågripelsen opplyste han ifølge de polititjenestemenn som foretok pågripelsen at han hadde 10-20 gram heroin i den pakken han bar med seg, og at det fantes flere pakker i garasjehjørnet som var blitt lagt der av en jugoslav, samt at han tidligere hadde solgt en tilsvarende pakke som den han ble pågrepet med. Senere har tiltalte oppgitt at jugoslaven heter B til fornavn. I senere politiforklaringer og også under ankeforhandlingen har han oppgitt at han var klar over at den pakken han bar med seg inneholdt narkotika i pulverform, men uten at han hadde positiv kunnskap om at det var heroin. For retten har han også fremholdt at han i utgangspunktet var helt ukjent med narkotikaen som var gjemt i garasjen, og at hans befatning med stoffet har vært begrenset til å hente en pakke etter anmodning fra B noen dager før pågripelsen.
Lagmannsretten finner ikke å kunne feste lit til tiltaltes forklaring om hvordan nevnte B skal ha etablert gjemmestedet for narkotikapakkene og senere brukt tiltalte som en nærmest uvitende medhjelper. Lagmannsretten vil ikke utelukke at andre personer kan ha hatt en viss befatning med heroinpakkene, men finner det helt usannsynlig og utenfor rimelig, forstandig tvil at det har opptrådt en slik person som tiltalte hevder. En rekke omstendigheter taler etter rettens vurdering mot et slikt hendelsesforløp. Retten peker blant annet på at narkotikaen ble oppbevart i en bygning der tiltalte har sin bolig og sin bil, at ingen andre personer av interesse ble observert mens politiets spaning pågikk, at det etter omstendighetene fremstår som lite sannsynlig at en person som B ville trekke tiltalte inn i saken etter tilfeldig å ha møtt ham i garasjeanlegget, og at tiltalte ikke har kunnet gi nærmere opplysninger egnet til å føre til identifikasjon av B til tross for at tiltalte har gitt uttrykk for ønske om å bistå politiet i så måte. Lagmannsretten viser også til innholdet i forklaringene til polititjenestemennene som foretok pågripelsen. De opplysninger som tiltalte ga den gang indikerer at han hadde mer inngående kjennskap til heroinpakkene enn det han har erkjent senere. Og retten kan ikke se at det er noe holdepunkt for å anta at ikke polititjenestemennene har gjengitt tiltaltes opplysninger på en korrekt måte. Den ene nedtegnet samme kveld de aktuelle utsagn i en anmeldelse/rapport.
Lagmannsretten finner etter dette at tiltalte har spilt en sentral rolle ved etableringen av skjulestedet for de aktuelle narkotikapakker i - - - 2b. Retten legger således til grunn at tiltalte var klar over hva slags stoff og kvantum det gjaldt. Han må følgelig svare for oppbevaring av hele partiet på 202,12 gram heroin, og retten har ikke grunnlag for å anta at han bare har opptrådt som medvirker. Videre må han svare for salg av ytterligere om lag 5 gram heroin ved en tidligere anledning, basert på en antatt salgssum kr 30.000. I tillegg dømmes han for heleri av to CD-skiftere og to bilstereoapparater, jf Oslo byretts dom av 28 august 1998.
Oppbevaring av 202 gram heroin veier tyngst ved straffutmålingen. Tiltalte er imidlertid også funnet skyldig i salg av et ikke helt ubetydelig kvantum heroin. At styrkegraden utgjorde 24-25%, med andre ord noe under gjennomsnittet, tillegges begrenset vekt, jf Rt-1998-4, samt Rt-1995-238 og Rt-1995-870. I skjerpende retning vektlegges at tiltalte tidligere er domfelt for narkotikalovbrudd. Selv om den tidligere narkotikadom ligger over 18 år tilbake i tid, må den etter rettens skjønn i hvert fall tas i betraktning når det så vel den gang som nå er tale om overtredelse av straffeloven §162 annet ledd. I formildende retning vites intet spesielt å bemerke.
Som byretten er lagmannsretten kommet til at straffen passende kan settes til fengsel i 5 år. Lagmannsretten finner en viss støtte i dommene i Rt-1996-703 og Rt-1995-1453. Den siste dommen, der straffen ble satt til fengsel i 5 år og 6 måneder, er av spesiell interesse selv om det i den saken var tale om salg av 110 gram heroin og oppbevaring av 174 gram. Vedkommende var imidlertid tidligere ustraffet.
Lagretten har svart bekreftende på spørsmålet om salg av narkotika for inntil kr 30.000. Et noe høyere beløp er beslaglagt, og retten legger til grunn at tiltalte har oppnådd en brutto salgsgevinst i denne størrelsesorden. Retten finner etter dette at kr 30.000 bør inndras i medhold av straffeloven §34 i samsvar med påtalemyndighetens påstand.
Tiltalte ble løslatt noen tid etter byrettsbehandlingen. Han tilkommer samlet varetektsfradrag med 245 dager.
Saksomkostninger er ikke påstått.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. A, født xx.xx.1951, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd jf første ledd og straffeloven §162 første ledd og det forhold som er rettskraftig avgjort ved Oslo byretts dom av 28 august 1998, alt sammenhold med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 5 - fem - år.
Til fradrag i straffen går 245 - tohundreogførtifem - dager for utholdt varetekt.
2. I medhold av straffeloven §34 inndras hos A 30.000 - trettitusen - kroner.